Hopp til innhold

 

Hei onsdag kveld, og hei påskeferie på ekte (også for de som har hatt normale arbeidsdager disse tre første dagene av uken) ♥

I dag er det hele to uker siden jeg avsluttet det som har kjentes ut som et uendelig langt løp mot PhD. Et løp der jeg svært mange ganger (jeg har ikke tall) var sikker på at nå, nå slutter jeg. Faktisk tror jeg det at jeg har blogget mens jeg holdt på, og vært så veldig tydelig på at jeg er doktorgradsstipendiat og jeg skal bli doktor i kjernefysikk, har gjort at jeg ikke kunne slutte. Jeg mener, hva skulle jeg sagt da, liksom? Det ville vært å miste ansikt så til de grader at jeg blir nesten uvel bare av å tenke på det...

Men nok om det: Dagen etter disputasen fikk jeg en festlig beskjed på Apple-klokken min:

Som den data-nerden jeg er (nerd på å samle og studere data, altså 😉 ) så satte jeg i gang en "workout" på klokken før jeg begynte hele showet (prøveforelesningen og selve disputasen). Poenget med dette var at da måler klokken ting som feks puls mye oftere enn det den gjør når jeg bare har den i vanlig modus.

Det ble, som dere kan se, en ny personlig rekord i treningsminutter 😛 Men det var jo ikke antall minutter jeg holdt på som var det jeg var mest interessert i, men heller hvordan pulsen min var. Den var, som dere kan se under her, generelt ganske høy...

Den første toppen, som er betydelig lavere enn de som kommer senere, er fra da jeg holdt prøveforelesningen. Da følte jeg meg egentlig ganske bra når jeg først kom i gang. Så er det pausen, der vi spiste lunsj, og så kommer tidspunktet der jeg blir kalt opp på scenen for å presentere arbeidet mitt (video nederst i innlegget). Videre ser man at jeg hadde relativt høy puls gjennom hele resten disputas-seansen.

Syns det er litt morsomt å se hvordan 29. mars (disputasdagen) skiller seg ut fra dagene før og etter 😉

 


Min "store greie" frem mot dispuatsen var at jeg ville streame (deler av) den, mens Anders har planer om å ha på seg et pulsbelte, og vise pulsen live på skjermen mens han holder på. Jeg håper skikkelig han gjennomfører det prosjektet, når det blir hans tur om ca et år 😀 Tror kanskje jeg var såpass cocky for en god stund siden, at jeg mente jeg skulle streame hele disputasen, men det turte jeg altså ikke. Jeg holdt dog det at jeg streamet presentasjonene mine, slik at det var mulig for alle å følge med på hva det er jeg faktisk har burkt tid (og penger) på de siste årene, og dette håper jeg det blir maneg flere som velger å gjøre: det er jo så enkelt! Bare å feste mobilen til et stativ (som vi fikk kjøpt til 30 NOK på ebay) og trykke "go live" på Facebook. Easy peasy ♥

Under er altså videoen der jeg legger fram hovedresultatene fra doktorgraden min: "Aspects of the Thorium Fuel Cycle". Jeg starter etter ca 4 minutter og 30 sekunder.

 

God mandag alle ♥

Jeg driver og prøver å "lande" etter alt som skjedde forrige uke, og må innrømme at jeg fremdeles har vanskelig for å fatte at jeg faktisk har klart å gjennomføre dette... Heldigvis så fikk jeg akkurat tilsendt skjemaene som komiteen fylte ut etter både prøveforelesningen og disputasen, der de har krysset av i "Pass"-boksen, og signert. I disse skjemaene står det også at jeg gjorde det veldig bra - jeg kan nesten ikke tro det, men det var altså ikke slik at jeg bare kom meg gjennom disputasen med et nødsskrik, men jeg "fought well" som de blant annet har skrevet. Spesielt fornøyd er jeg med det de har skrevet om prøveforelesningen, der de blant annet har skrevet at den var "Excellent. The canditate covered everything that was expected - and a little more".

Nå er jeg faktisk doktor, på ordentlig. Jeg må bare si det til meg selv noen ganger i tiden som kommer for at det skal synke helt inn, tror jeg 😉


Når det gjelder tiden fremover så får jeg jo stadig spørsmål om hva jeg skal gjøre nå som jeg (endelig!) er ferdig med doktorgaden. Det jeg kan si sikkert er at det blir ikke mer kjernefysikkforskning som hovedaktivitet nå - det er et tilbakelagt kapittel. Nå om dagen jobber jeg (midlertidig) i ledelsen for det nyopprettede senteret for fremragende utdanning (her på UiO) som heter så mye som Centre for Computing in Science Education, der vi jobber med å få inn programmering som en naturlig, integrert del i de matematisk-naturvitenskapelige fagene på UiO - dette skal vi bli verdensledende på ♥

Noen avprogrammene jeg har jobbet med i det siste som jeg endelig kunne lukke (nei, jeg er på ingen måte god til å programmere, men jeg har lært the hard way hvor utrolig viktig det er å mestre)

Jeg kommer til å fortelle mer om dette etterhvert, og også når jeg vet mer hva fremtiden bringer - akkurat nå så er ting altså midlertidig. Ellers er jeg fremdeles kjernefysiker i hjertet - ingen må tro noe annet, og det er på ingen måte slutt på kjernefysikk som tema her på bloggen; jeg bare kommer også til å lære meg andre ting, og det kommer selvsagt til å påvirke hva jeg bligger om. Jeg blir altså på UiO akkurat nå, men ikke lenger i kjernefysikkgruppen, som jeg har STORTRIVDES i i mange år nå. Heldigvis så er det ikke langt fra kontoret jeg nå sitter i i 4. etasje, ned til syklotronlabben, så når neste eksperiment på aktinider (og fisjon og sånn, som jeg har jobbet masse med på doktorgraden) skjer, så kommer jeg nok til å være med...;)


Under her er forrsten prøveforelesningen som jeg filmet på Facebook Live på disputasdagen, om hvordan grunnstoff som er tyngre enn jern dannes. Enjoy ♥

 

1

 

I går fikk jeg prøveforelesingstema, og selv om det ikke er nøyaktig det jeg ville valgt hvis jeg fikk velge selv så er jeg veldig fornøyd! Onsdag den 29. Mars (13 dager fra i dag), klokken 10:15, i Helga Engs hus Auditorium 1 skal jeg nemlig gi en forelesning med tittelen

Cosmic fission: the synthesis of the heavy elements and the role of fission 

Eller, som jeg oversetter temaet:

How are elements, and in particular heavy elements created, and what role does fission play in this?

Prøveforelesning er ikke en ”generalprøve” for selve disputasen (som er samme dag, kl 13:15, samme sted), men heller som en slags ”siste test” som du må bestå før du før lov til å forsvare avhandlingen din. Temaet/tittelen for prøveforelesningne blir bestemt av komiteen, og du får ikke vite hva det er før 14 dager før du skal disputere. Det er meningen at teamet for denne testen skal være litt knyttet opp mot det som er ditt ekspertfelt, men det skal IKKE være det samme du har jobbet med i doktorgradsarbeidet.

Det temaet jeg har fått er et veldig godt eksempel på et sånt tema: Selv har jeg aldri jobbet med såkalt nuklosyntese (dannelse av grunnstoffer ute i verdensrommet), men det er MASSE kjernefysikk i de forskjellige prosessene der de forskjellige grunnstoffene dannes, og denne forelesningen skal jo også ha et hovedfokus på hvilken rolle fisjon (det samme som skjer i reaktorer) spiller i disse prosessene.

Enn så lenge så kan jeg en del basics om hvordan grunnstoffer dannes, men jeg vet særdeles lite om fisjonens rolle oppi det hele, så det er det jeg må gjøre mitt beste for å sette meg inn i. Heldigvis sendte snille Ann-Cecilie meg en PRL-artikkel om temaet i går, så da har jeg et utgangspunkt for detektivarbeidet. Jeg lærte også at en slags key phrase er fission recycling, så da er det lettere å gjøre litteratursøk. Jeg har altså masse å lære meg, men jeg kan nok til å klare å stille relevante spørsmål - jeg tror det kan bli ganske bra (jeg har allerede funnet frem nydelige bilder av supernovaer, kolliderende nøytronstjerner, og melkevien...)


Når jeg er ferdig med denne forelesningen klokken 11 kommer komiteen til å bestemme om jeg har bestått eller ikke, og hvis jeg består så får jeg altså lov til å forsvare avhandlingen to timer senere 😉 (Eller, som de pleier å si the trial lecture was found satisfactory - jeg har aldri hørt noe annet enn satisfactory, så her er det kanskje rom for litt entusiasme-forbedring?)

Prøveforelesningen er også åpen for alle, forresten ♥

I dag kom avhandlingen fra trykken forresten, og jeg er ikke redd for å si at jeg er veldig stolt (og nesten litt skjelven)! Har dessuten også vært og ordnet neglene, som jeg satser på skal holde seg fine til disputasen. Dermed er avhandlingen i boks, disputasskoene i boks, disputasnegler er i boks, sted for feiring er i boks, disputaskjolen er i boks (den må jeg prøve å få vist frem), og disputasforedraget er nesten i boks.

 

Hei fine, solfylte fredag ♥

Det har vært litt stille her i det siste, og jeg ska ikke love at jeg kommer til å være superaktiv fremover mot den 29. mars, heller. Grunnen til det er selvsagt at 29. mars er dagen jeg disputerer, og skal forsvare doktorgraden min. Og nå er det virkelig virkelig! Det virker kanskje som om jeg har sagt det flere ganger, og det er vel på en måte sant, men allikevel ikke helt; det var nemlig først på onsdag at jeg fikk den offisielle godkjenningen fra øverste hold her på Fakultetet (ja, doktorgradsdisputas er visst ganske seriøse greier), og da fikk jeg samtidig tilsendt rapporten som komiteen har skrevet om arbeidet mitt. Den gode gode beskjeden er selvsagt at nå er alt helt offisielt, og det er lite som kan stoppe meg, og så må jeg jo innrømme at det var veldig hyggelig å lese alle de pene ordene som sto i rapporten. Siden det er fredag og jeg er glad og det bare er 8 dager til Anders kommer igjen og solen skinner, så deler jeg et avsnitt - nemlig hva de skriver under The candidate’s perspective on the research area and his/her ability to view own research in a greater context:

It is obvious right from the start that the candidate feels very engaged in the topic, in particular with regard to its relevance to society. Thus, the thesis has an unusually broad perspective; even though the candidate has carried out experimental research at a basic level, far removed from ordinary phenomena, she remains very aware of the relevance of that work to one of the gravest challenges
facing modern society, namely the development of a safe, economical, and sustainable method of energy production.

Despite the broad perspective of the thesis, the candidate manages very well to present the work in a coherent way and explain the links between the individual parts, i.e., between basic nuclear physics,
reactor model simulations, and the public discussion about nuclear energy production.

Ja, jeg er stolt! Og dette med å skrive en "bredere" avhandling er noe jeg virkelig hadde lyst til å få til, så det føles ekstra godt når disse menneskene, som ikke kjenner meg, eller har snakket med meg på forhånd, ser hva jeg vil med teksten - for da må det jo bety at teksten kommuniserer det jeg ønsket at den skulle gjøre ♥

Nå har jeg akkurat fått rettet opp i de tingene som komiteen ønsket at jeg skulle se på, og avhandlingen er levert til trykken her på Universitetet - det er jo forsåvidt også en god nyhet 😉  Neste punkt på listen blir å svare komiteen (de vil jo ha en tilbakemelding på hva jeg har gjort med kommentarene deres), og å sette skikkelig i gang med foredraget jeg skal holde på disputasen. Dette begynner det å haste med... Hvorfor det haster når det er to og en halv uke igjen til selve dagen? Jo, fordi førstkommende onsdag får jeg oppgitt tittel til prøveforelesningen min, som er en 45 minutters forlesning jeg må gi på morgenen den dagen jeg skal disputere. Denne må være godkjent før jeg får lov til å forsvare avhandlingen, og jeg får altså ikke et lite hint en gang om hva jeg skal snakke om før onsdag. Dermed bør jeg være ferdig med aboslutt alt annet før onsdag!

Disputasen er forresten en offentlig tilstelning, så det er fritt frem for den som vil å komme. Jeg har laget en event på Facebook HER.

(...og disputasskoene er selvsagt klare)

 

I skrivende stund sitter jeg på West End danseskole, og venter på Alexandra mens hun er på ballettrening. Det er litt stress om dagen, siden jeg har vært noe naiv (eller hva jeg skal kalle det), og ikke helt fått med meg at jeg har ca maks 2 dager igjen og få fikset opp i diverse greier i avhandlingen, før den skal til trykken. Og den MÅ i trykken så den er klar til disputasen, og så vidt jeg vet så MÅ den trykkes på Reprosentralen på Universitetet. Ikke at jeg ikke egentlig har fått beskjed om når alle disse tingene måtte være klare, for jeg fikk jo skjemaene tilsendt for flere uker siden – men jeg la mest merke til hva jeg skulle fylle ut, og at jeg måtte velge et bilde (derav avstemmingen jeg kjørte her på bloggen 😉 ), men la altså ikke så godt merke til når disse tingene skulle sendes inn.

Vel vel, skjemaene er sendt inn, og det med bilde… Det ble nummer *trommveirvel*

8!

Tror ikke de får tid til å ”klage” på dette, så da er det det det blir =) Jeg så en ferdig trykket avhandling her forrige dagen, forresten, og la merke til at det blant annet er bilde av forfatteren/kandidaten på baksiden av avhandlingen. Gleder meg til ballettkaffekoppselfie-Sunniva skal ”pryde” baksiden av Aspects of the Thorium Fuel Cycle! (Haha…)


Ellers så har jeg vært litt flink og omsider fått implementert alle korrigeringer i den siste, ikke-ferdigskrevne artikkelen i dag. Eneste grunnen til at jeg ikke har sendt den er at jeg stort sett har vært uten skikkelig nettilgang i dag – eller jeg har vært i møter eller andre settinger der det ikke akkurat er veldig passende og sette seg ned og sende av gårde mails 😉

I dag har Anders vært borte i 4 uker – det er ganske lenge, og jeg savner ham veldig. Heldigvis er det nå en god del kortere til han kommer hjem enn siden han dro, og sånne perspektiver hjelper alltid, syns jeg.

I morgen setter jeg nesen mot et døgn i Trondheim, der jeg skal være med på PhD-party. Jeg skal holde foredrag for nærmere 100 kvinnelige Siv.Ing-studenter, og prøve vise dem litt hvorfor de burde vurdere å ta en doktorgrad. Ja, så det er det jeg egentlig sitter her og jobber med, i garderoben på danseskolen.

Gleder meg til foredrag og bobler og middag ute sammen med alle studinene, og diverse professorer og stipendiater fra NTNU i morgen kveld!

Er tilbake i Oslo torsdag litt etter lunsj, og da blir det rett og slett bare å gønne på og sitte utover til jeg er ferdig med alle korrigeringer i avhandlingen. Sånn er det bare =) Heldigvis har jeg smarte og fine Vibeke – selveste Mattedama – som partner in crime, og jeg satser på en produktiv kveld med henne (hun har jo alltid ca en million jern i ilden, og det passer meg utmerket – jeg hadde ikke kommet meg gjennom en jul der det stort sett bare var jobbing jobbing jobbing som gjaldt, hvis det ikke hadde vært for henne!)

Såeh, litt stress er det altså. Men stress er nødvendigvis ikke noe å være redd for; og man må jo kunne preseter under stress også 😉

Koz og klemz

 

 

1

 

God kveld, alle ♥ Ja, det går mye i doktorgrad om dagen, men jeg håper (og tror) det egentlig er forståelig: I dag ble jeg sittende og lese på UiO sine sider om selve disputasen (forsvaringen av avhandlingen - "eksamen", på en måte ), og da kom jeg over hvem det er som eeeegentlig skal lede denne seansen. Jeg har aldri vært på en disputas der dette har skjedd, det er derfor jeg har trykk på "egentlig".

Lederen av disputasen, dekanen - eller den han/hun har utpekt som sin stedfortreder - bærer dekankappen ved disputasen.

Dette står litt gjemt under avsnittet om Antrekk - haha, men det står nå der uansett, så here goes:

Kjære Morten Dæhlen, dekan på MatNat i mitt ♥, vil du være så snill å lede min disputas? Jeg vil i såfall bli skikkelig glad! (Og jeg lover du får være med på middagsfest etterpå - det kommer til å bli superhyggelig, for alle som skal dit, både veiledere, kolleger, familie, og venner er best!)

 


Dett var dett for i kveld. I morgen skal jeg SKYPE med veilder-Jon om noen av kommentarene fra komiteen, og så skal jeg møte veileder-Sunniva for å diskutere noen av de andre kommentarene. Målet er også å sende ut siste versjon av utkast på en av artiklene mine 🙂

Nå er det "Call the Midwife" (min nye favorittserie, som jeg dessverre er igjennom om bare et par episoder) på Netflix her, så er det natten i Roseslottet ♥♥♥

3

 

Hei fredag!

I dag er det nøyaktig en måned siden jeg leverte avhandlingen min, og det har vært deilig å ikke tenke så veldig mye på det arbeidet på en stund. Altså, annet enn at jeg har tenkt en del over at jeg faktisk har levert... Men nå kan jeg nesten ikke la det "ligge" lenger - jeg kan for det første ikke la meg selv glemme hva det er jeg har skrevet om, og for det andre er det en del artikler som jeg refererer til som jeg bør lese om igjen, og dessuten så må jeg lese igjennom mine egne artikler, NØYE.

Min foreløpige leseliste (jeg orker ikke lage den FOR lang, for da blir jeg bare demotivert - det kommer nok til å være mer jeg skal pløye meg igjennom etterhvert som ukene går nå), ser slik ut, i litt tilfeldig rekkefølge:

  1. Validity of the generalized Brink-Axel hypothesis in neptunium-238
  2. Experimental level densities of atomic nuclei
  3. Analysis of possible systematic errors in the Oslo method
  4. Extraction of level density and γ strength function from primary γ spectra
  5. The first generation of γ-rays from hot nuclei
  6. Nuclear Data for Reactor Physics: Cross sections and level densities in the actinide region
  7. Minimization of actinide waste by multi-recycling of thoriated fuels in the EPR reactor 
  8. MURE: MCNP Utility for Reactor Evolution. Description of the methods, first applications and results

Noen av disse artiklene er rett of slett bare oppfriskning av kunnskap, mens andre må jeg jobbe en del med... Det jeg skal starte med nå, as we speak, altså, er å komme meg igjennom de tre øverste artiklene på listen. Nummer 1 og 3 er veldig vikitge, og disse må jeg forstå skikkelig, mens nummer 2 er en litt koselig oversiktsartikkel som er skrevet for "alle" - lurer på om jeg rett og slett skal ta nummer 2 aller først, som en slags hyggelig oppvarming 😉


I går var jeg i Kirkenes, og besøkte Kirkenes VGS. Der snakket jeg om kjernefysikk og forskning og sånn, og kom (som jeg nå pleier)  inn på dette med at jeg syns det er superviktig at jenter kan sørge for seg selv. Jeg lurer på om kanskje noen trodde at jeg mener å kalle jenter for golddiggere med denne kronikken (det var i alle fall mitt inntrykk fra en del kommentarer på FB etter publisering av teksten), men det er ikke det jeg egentlig prøver å si. Jeg tror nemlig at de færreste av de jentene som tenker at de trenger en mann for å kunne skaffe seg et all right hjem, og bil, osv er golddiggere; jeg tror egentlig en del kanskje bare er litt naive, og rett og slett ikke ser for seg muligheten til at man som jente selvsagt kan fikse disse tingene helt selv. Så jeg mener i alle fall ikke å kjefte, men oppfordre til å løfte blikket litt og få litt tro på seg selv og hva man faktisk kan få til her i livet - både med og uten partner, og det håper jeg i alle fall blir tydelig når jeg snakker direkte til elevene ♥

Det var forresten ikke bare jeg som snakket til elevene i går, men også Samuel Massie - og jeg må innrømme at det var faktisk skikkelig skummelt å holde foredrag etter ham; for det første var han veldig flink og entusiastisk der han sto og snakket, og i tillegg hadde han en spennende historie (hallo, liksom; han har seilt med Berserk, hva har jeg gjort sammenliknet med det?!?). Heldigvis møtte jeg tilfeldigvis noen elever som hadde vært og hørt på meg etter at jeg var ferdig (en i byen og en på flyplassen) som begge sa at de hadde likt foredraget mitt, så da får jeg bare krysse fingrene for at det ble bra...

Instamoments fra Kirkenes i går:

 

1

 

I  går var jeg en tur i Trondheim, og snakket for 250 jenter som går i 3. klasse på VGS, og har realfag - om kjernefysikk og forskning og sånn; om motgang og motivasjon, gode og dårlige karakterer, hvordan hverdagen til en forsker er, osv. Superstas! Jeg føler meg virkelig priviligert som får lov til å reise rundt å delta på denne typen arrangementer. Håper bare jeg inspirerte noen til å velge realfag videre, nå etter videregående, og til å innse at det er helt normalt (og sunt?!) at det er en del motgang, og dager/perioder der man rett og slett føler seg dum ♥

Men! Det var ikke egentlig det jeg skulle snakke om; saken er nemlig den at da jeg satt på Gardermoen i går tidlig, og drakk en kaffe og forberedte meg for dagens foredrag tikket det inn en mail på mobilen:

Nå er altså komiteen som skal bedømme avhandlingen min godkjent og oppnevnt av fakultetet. Dette er jo liksom det første håndfaste beviset jeg har fått på at jeg faktisk har levert, og nå er det en prosess i gang som skal slutte med at jeg kan kalle meg Sunniva Rose, PhD (nei, jeg kommer nok ikke til å sette det på dørskiltet mitt). Som tittelen på innlegget sier så ble alt med en gang mye mer virkelig. Det skjer faktisk!

Det har vært et lite håp om at jeg skulle disputere den 29. mars, men (blant annet) siden komiteen ikke har vært fomelt oppnevnt før nå så ser det ut til at disputasen blir rett over påske. Dette får jeg bare komme tilbake til når jeg vet mer - jeg har i alle fall INGEN planer om å holde disputasdatoen hemmelig 😉

Jeg måtte bare dele det med dere, for for meg så er dette stort.

 

 

 

Hei onsdag!

Jeg lovet dere jo noen utdrag fra doktorgradsavhandlingen. Det første jeg postet var rett og slett sammendraget, og nå syns jeg det er naturlig å gi dere (deler av) introduksjonskapittelet:

Hvis du fulgte med i norske medier i årene fra 2005-2008, var det nærmest umulig å ikke få med seg at det var veldig mye snakk om thorium, thorium-brenselssyklusen, og "thoriumreaktorer". Thorium ble lovpriset som den "nye kjernekraften"; noe som var helt annerledes, og mye bedre enn den "gamle" uran-baserte kjernekraften. Det ble også hevdet at thorium kunne bli Norges nye olje, siden en av verdens største thorium-reserver ligger i Norge.

Men det det er ingenting som heter "gratis lunch". Thorium er ikke noe gude-gitt, sendt fra over, ei heller er det fienden. Hele kjernekraftdebatten er dessverre ofte veldig polarisert.

Thorioum er et grunnstoff som, under de rette forutsetninger, kan bli omdannet til den utmerkede fissile kjernen uran-233. På grunn av de kjernefysiske egenskapene til denne uran-isotopen, kan thorium-basert kjernekraft være bedre enn tradisjonelle uran-baserte brensel. Dog er det ikke noe som er totalt annerledes fra uran(/plutonium)-brenselssyklusen. Thorium-brenselssyklusen er et spesialtilfelle av den mer generelle brenselssyklusen, og den kan ha noen veldig positive sider ved seg:

  • under rette forutsetninger vil reaktorer med thorium-basert brensel produsere betydelig mindre mengder med langlivet radioaktivt avfall
  • det er mere thorium i jordskorpen enn uran
  • så å si null plutonium produseres fra thorium-baserte brensel - noe som er bra for public opinion
  • det er mulighet for breeding, eller nesten-breeding, i et termisk nøytron-spektrum
  • det er vanskeligere å lage våpen fra thorium enn uran eller plutonium, siden det fissile uran-233 vil være forgiftet av uran-232, som resulterer i gamma-stråling emd veldig høy energi

To av de største utfordringene i vår tid er energisikkerhet og klimaendringer. Vi trenger nok rimelig og sikker energi, og vi trenger å produsere denne energien uten å øke CO2-utslippene. Thorium som brensel i kjernekraftverk kan være en (viktig) bit i løsningen på disse utfordringene.

Denne PhD-avhandlingen ser på enkelte aspekter ved thorium-brenselssyklusen, og thorium som brensel - fra helt grunnleggende kjernestrukturaspekter, til full-skale reaktor-simuleringer. Avfallsproduksjonen fra thorium/uran-brensel ble studert ved hjelp av Monte Carlo-simuleringer, med forsjellige anrikningsgrader av uran - thorium ble blandet med høyanriket uran, og deretter multi-resirkulert for å både minimere avfalssproduksjonen og for å spare på uran-ressursene. Videre har et eksperiment på uran-233 som ble utført på Oslo syklotronlaboratorium blitt analysert for å både trekke ut nivåtettheten og styrkefunksjonen til uran-234, og for å studere prompt fisjons-gammastråling fra fisjon av uran-234. Nivåtettheten og styrkefunksjonen er viktige input-parametre for å beregne sannsynligheten for nøytron-innfangning på uran-233, og de prompte fisjons-gammastrålene er viktige for å forstå hvordan gammastråling varmer opp en reaktor som er fylt med thorium.


I går kveld fikk jeg pakke fra Mester Grønn på døren. Inne i pakken lå det en nydelig bukett med 15 røde, slanke roser, med verdens fineste kort♥ Anders var i luften, et sted over Atlanterhavet akkurat da, men plutselig var han tilstedet i leilighten sammen med meg allikevel - ja, de var selvsagt fra han, og gjett én gang om jeg klarte å lære være å strigråte da jeg leste kortet... Nå er det i alle fall roser både ved sengen og på stuebordet, og det liker jeg!

 

God kveld her fra Roseslottet! Nå har Alexandra akkurat lagt seg, og jeg har nettopp satt meg ned her med MACen, og åpnet opp "Thesis_Final_SJR"-dokumentet mitt for første gang på en uke (aka. doktorgradsavhandlingen). Selv om selve oppgaven er ferdigskrevet (i alle fall sånn inntil videre), så er det noe igjen å gjøre før disputasen: av de tre artiklene som utgjør selve det vitenskapelige arbeidet, så er den ene et utkast - denne må gjøres helt ferdig, og sendes til journalen (Physical Review C.), så må jeg lage disputasforedraget der jeg presentere selve arbeidet, og dessuten har jeg en artikkel til som ikke er publisert, men "bare" sendt inn til journalen - hvis jeg får tilbakemeldinger på denne (review-rapporter; det er dette som er peer review) må jeg jo ordne med det; og man vet virkelig aldri hva reviewere kan finne på å foreslå/klage på...

Jeg merker jeg har et litt sånn ambivalent forhold til denne avhandlingen; på den ene siden er jeg veldig stolt over arbeidet, men jeg klarer ikke å falle til ro med det før jeg vet om det blir godkjent eller ikke, og dessuten så er jeg lei, og har egentlig mest lyst til å bare la det ligge (men det er ikke akkurat så kjempesmart, for da blir det ingen doktorgrad, og det ville være som å faktisk stoppe med den ene foten på målstreken). Uansett så har jeg tenkt å dele enkelte avsnitt fra den, som jeg oversetter til norsk, med dere. Hva passer vel bedre enn å bare starte med sammendraget, da? Altså, hva får du når du kondenserer 45 sider og 3 artikler ned til en liten, halv side?

...

 

Thorium-brenselssyklusen er et spesialtilfelle av den mer generelle uran-(/plutonium-)brenselssyklusen. I denne PhD-avhandlingen blir enkelte sider av thorium-brenselssyklusen, og thorium som brensel - fra helt grunnleggende kjernestrukturaspekter, til fullskala reaktorsimuleringer, studert.

Avfallsproduksjonen fra thorium/uran-brensel har blitt utforsket ved hjelp av Monte Carlo-simuleringer; med forskjellige anrikninger av uran - vi har blandet thorium med høyanriket uran, og deretter multi-resirkulert det for å minimere avfalssproduksjonen, og dessuten spare på uran-ressursene. Dette er også en måte å nøytralisere våpenmateriale som allerde eksisterer i verden; ved å "brenne" det i sivile kjernekraftverk.

I tillegg har det blitt gjort et eksperiment på Oslo syklotronlaboratorium på 233U, og dette har blitt analysert slik at vi har funnet nivåtettheten og styrkefunskjonen til 234U, og vi har studert prompt fisjons-γ-stråling fra den eksiterte 234U (den kjernen som fisjonerer i thorium-brensel). Nivåtettheten og styrkefunksjonen er viktige ingredienser når man skal beregne sannsynligheten for nøytroninnfangning på  233U (den fissile kjernen i thorium-brensel), og den prompte fisjons-γ-strålingen er viktig for å forstå oppvarmingen som skjer nettopp på grunn av γ-stråling i neste generasjons kjernekraftverk - uansett om de er fylt med thorium eller uran/plutonium.