1

 

Nå som Anders er borte er plutselig planlegging enda viktigere enn vanlig. Heldigvis har Alexandra blitt så stor nå (hun fylte jo 7 for bare noen uker siden) at hun feks går hjem alene - noe som gjør hverdagen enklere for meg, siden jeg slipper den stressende følelsen man får når man står på jobb, er midt i en spennende og viktig samtale, ser på klokken, og bare shiiit, jeg skulle ha dratt for 5 minutter siden for å være sikker på å rekke frem til AKS før det stenger...! Men planlegging må uansett til, og det er jo ikke som om jeg har mindre å gjøre nå som disputasen nærmer seg (jeg har laget et eget event for den HER). Denne uken skal og må jeg:

♥ intervjues til Titan (uio.no) 

♥ sende fra meg artikkel 2 til medforfattere (jeg bare MÅ få det ut nå - dette har tatt så lang tid at det begynner å bli latterlig...) 

♥ i et spennende møte hos Google 

♥ rette opp kommentarene fra komiteen i avhandlingen

♥ ordne med logo for det nye senteret for fremragende utdanning som vi har fått - Centre for Computing in Science Education (CCSE)

♥ til Trondheim og holde foredrag på PhD-party; det blir utrolig hyggelig, og jeg bare håper så inderlig at jeg får flere av jentene som kommer dit til å tenke at det kunne vært veldig kult å velge å ta en PhD!

♥ møte en jente som hørte meg holde foredrag da jeg var i Mo i Rana - hun har vinterferie fra skolen, og kommer på besøk til meg på Blindern, og det blir så kos

♥ skrive ferdig tekst for Tidsskrift for den Norske Legeforening

♥ skrive ferdig utkast til en annen tekst jeg skal skrive

♥ lage utkast for PhD/disputas-foredraget mitt

♥  søke jobb

♥ sende inn skjemaer og bilde til Instituttet (jeg kommer til å gå for en av selfiene - jeg bare MÅ)

♥ dra på forelesninger og fortelle studentene at de burde søke om sommerjobb på Fysisk Institutt (de kan være med å jobbe med forskning!)

Jeg tror egentlig dette er mer enn nok for hele uken, for i tillegg så kommer jo alle ting som tar tid, som mail, telefoner, osv osv...jobb, liksom.

// bilde fra KK om flinke piker - jeg vil gjerne være flink pike/dame/menneske


Forresten, det er lov å si man er stolt, sant? Vel, jeg sier det: Jeg er stolt over ting jeg har blitt bedt om å gjøre (og trooor jeg har gjennomført bra), som liksom ikke er innenfor kjernekompetansen min - altså fysikk generelt og kjernefysikk spesielt. Jeg er for eksempel stolt over å ha blitt bedt som å skrive for Sykepleien, holde tale under årsmiddagen til NHO, holde foredrag for CISCO sitt arrangement "Women of Impact" om halvannen uke; og nå er det altså Tidsskrift for den Norske Legeforeningen. Jeg elsker å få lov til å ha en stemme, gjennom foredrag og tekster - det føles veldig meningsfylt og gøy! Selv om disse tingene selvsagt tar en god del tid, og jeg kanskje må bli flinkere til å begrense meg litt innimellom...heldigvis er de to siste ukene før disputas holdt hellige, og etter disputasen er det påske, så jeg får litt hviletid før det er nye prosjekter som står for tur.

Uansett, planlegging og lister er alfa omega. God, ny uke, alle!

 

 

2

God romjul alle fine ❤
Nå er det en måned siden forrige innlegg (#dårligsamvittighet), og forklaringen er nå som før: jeg er i PhD-innspurtsboblen, og her er det så å si kun jeg som eksisterer (og de få andre tingene jeg faktisk MÅ gjøre, som feks feire jul med Alexandra).
Nå er det veeelidg kort tid til denne avhandlingen skal leveres, og med tre dager helt fri (lille julaften, julaften og første juledag) er stresset ikke akkurat mindre enn det var. Heldigvis var jeg på Blindern og møtte veileder-Sunniva i går, så nå er den siste artikkelen min endelig i ganske god shape igjen. Det vil si, god nok til at den er en sammenhengende all right tekst som kan gå inn i avhandlingen.
Jeg er også heldig som har Vibeke (aka. Mattedama) som sitter og leser elektromagnetisme, så vi er ganske så dream team om dagen - såååå mye bedre å sitte sammen med noen når du må jobbe dagen lang mens alle andre har fri og koser seg.
Men over til tittelen: Til jul fikk jeg en flaske rosa Veuve Clicquot, og den skal ikke drikkes i romjulen, eller på nyttåraften - den skal spares til den dagen jeg har levert! Og det nærmer seg, dere, selv om jeg ikke egentlig tror helt på det selv ennå. Dette er virkelig et tilfelle av "så nær, men, akk, så fjernt"... Gleder meg til akkurat den flasken skal poppes! Når den er tom skal den få gå inn i "samlingen" av tomme Champagne-flasker, sammen med den jeg drakk den dagen jeg overtok leiligheten, og den jeg drakk den dagen jeg flyttet inn - det blir fint 🙂
Vel, nå er det nesten kvelden her i Rose-slottet; jeg har pusset tenner og krøpet under dynen, og nå skal jeg bare jobbe meg raskt gjennom utkastet til konklusjonen på avhandlingen, og så må jeg se på en tale jeg skal holde nå rett over nyttår.
God natt, vi snakkes snart igjen ❤

God søndag alle fine lesere ♡
Da har jeg litt ekstra tid til å gi en lite statusoppdatering igjen; i skrivende stund sitter jeg på et hotellrom i Paris, og har "fri" frem til i morgen tidlig. ("Fri" betyr at jeg er her alene, og at jeg ikke har noen direkte avtaler før i morgen, men jeg har jo hele tiden to artikler og en avhandling som skal skrives ferdig over meg.) Denne uken (som strengt tatt begynner i morgen, selv om jeg på en måte føler den begynner i dag, siden jeg er på jobbreise nå) skal jeg nemlig delta på mitt siste eksperiment mens jeg fremdeles er doktorgradsstipendiat. Vi skal gjøre et eksperiment på plutonium-239, og studere hvordan det oppfører seg når det fisjonerer *spent*.
Det er flere (gode ?) grunner til at jeg drar til Paris denne uken: For det første så er det et spennende eksperiment, som dessuten passer veldig fint inn sammen med den siste artikkelen jeg har jobbet så mye på i det siste (den handler også blant annet om plutonium-239 som fisjonerer), for det andre så skal mange av de viktigste medforfatterne på denne artikkelen også være der denne uken så dette er en kjempeanledning til å få diskutert resultatene våre ansikt til ansikt - som er ca 1000 ganger bedre enn over mail. Denne uken blir også den siste gangen jeg får mulighet til å treffe veileder-Jon før jeg leverer fra meg avhandlingen, og her gjelder også det med at det er mye mer effektivt å snakke ansikt til ansikt enn mail/telefon/skype.
Deilig med litt tid til å bare slappe av å lese på flyet i dag - liker faktisk Sophie Elise sin bok veldig godt, og får bare mer og mer sansen for den dama!

Bor rett ved Luxembourg denne gangen; da er det enkelt å komme seg ut til labben, siden det bare er å ta ett tog (RER B) fra denne stsjonen og ut til Orsay (der labben er). Det tar ca 40 minutter med tog, men det er ingen bytter, og da liker jeg faktisk ganske godt å sitte stille og tenke, eller lese.

Speil over sengen. Mange!

Måtte ut å rusle en bitteliten tur, og skimtet plitselig Notre Dame ♡

Har vært ute og fanget snacks til hotellrommet ???

I dag er det den 27. november (vet det er mange som er opptatt av at det er 1. søndag i advent i dag, og det ville nok jeg ha vært om jeg var hjemme og ikke i innspurten på doktorgaden og, men her jeg er nå så er det ingenting som minner om noe annet enn at jeg er på et hotellrom - det kunne være når som helst på året akkurat her inne), og det betyr at hvis jeg ikke skal jobbe med doktorgrad i romjulen så er det bare 26 dager igjen.
Omg. OMG. O.M.G!
Det som gjenstår for meg å gjøre er å skrive ferdig to artikler, og å skrive avhandlingen som skal binde de tre artiklene sammen, og gi bakgrunnsinformasjon om det vi/jeg har gjort. Innrømmer lett at avhandlingen er ganske langt unna å være ferdig... Og sånn som ting ligger an akkurat nå så tror jeg at jeg kommer til å ha én artikkel som er ferdig og sendt inn til journalen der den skal publiseres (den som skal diksuteres og skrives ferdig denne uken), og én som er nesten ferdig (såkalt "to be submitted to PRC"). I tillegg har jeg én artikkel fra før (om thoriumbrensel i en lettvanssreaktor, og hvilke fordeler det kan gi).
Det er jeg som er hovedforfatter på alle disse tre artiklene, så så lenge ingen mener at kvaliteten på arbeidet ikke er god nok, så burde dette holde. Det ER så skummelt å tenke på at nå begynner det virkelig å nærme seg - på EKTE! Jeg har jobbet mot dette målet så lenge nå, og nå kan jeg snart lukte det...!

-------------------------------------------------------
"Rakettforsker og rosablogger" <-- denne dukket opp i Facebook-feeden min her om dagen, forresten, og det måtte jo bli mitt nye profilbilde ? Aner ikke om Laila Shakira er inspirert av meg, eller om det bare er en tilfeldighet - uansett så syns jeg den passer meg ganske bra, og jeg fikk meg en god latter midt oppi stive skudlre, vonde armer og tårer.

Last night Anders and I did something we've never done before: we attended a banquet in Oslo City Hall, to celebrate the laureates of this year's Kavli Prize! 
There were several firsts, yesterday, for example:
  • first time I've heard the prime minister speak live
  • first time in the City Hall (and it was really awesome - so much better than it may look like from the outside!)
  • first time Anders wore a tuxedo (definitely not the last!)
I got my dress just a couple of weeks ago, from Tina Ritzi, in Kirkeveien - the best place for ball gowns in Oslo, really <3

The Kavli Prize is a partnership between The norwegian Academy of Science and Letters, The Kavli Foundation (United States), and The Norwegian Ministry of Education and Research.
The prize recognizes scientists in three research areas: astrophyics, nanoscience, and neuroscience, and each of the three prizes consists of $1 million U.S.
Read more about the prize, and the winners this year HERE .
Highlights of the evening:
  • Anders in a tuxedo
  • the Prime Minister's speech - especially the part where she talked about the end of the movie "Interstellar"; she asked Kip Thorne (who was one of the laureates, and also was the scientific advisor on "Interstellar") to explain what goes on at the end of the movie, when they fall into a black hole, and instead of being torn apart by gravitational forces, there are a lot of bookshelves...
  • the food (in particular the starter and the dessert) and the wine <3
  • being in City Hall; it's really beautiful there, and for some reason I was not expecting that
  • the entertainment 
  • the entertainment had a highlight in itself also; when suddenly Darth Wader appeared, playing the theme from Star Wars on the carillon of the towers 😀

And now we have to look very serious... -Anders

2

I dag skal jeg være med på programmet "Hallo P3", i spalten "De smarteste vi kjenner" (på P3)!
Opplegget i denne spalten er at programleder finner spørsmål fra diverse forum på internett som ikke har fått de svarene de kanskje fortjener, og så er det "de smarte" som får lov til å svare på disse. Den andre som er "smart" sammen med meg i dag er Karina Hougen, som er lege, og visstnok har vært med i denne spalten mange ganger før (første gang for meg 🙂 ). Vi snakker om tre ting i dag:
  1. Bly og strålebeskyttelse. Jeg avslører et stoff som beskytter 5 ganger bedre mot gamma- og røntgenstråling enn bly, og jeg forteller om gull er bra å bruke mot gammastråling, eller ikke.
  2. Kolonisering av månen. Vil det ha none effekt på jorden, og hvordan kan den brukes som mellomlandingsplass?
  3. Å donere kroppen sin til vitenskapen. Hva kan man gjøre for å bidra, og hvordan går man frem?
Spalten går på luften ca klokken 18 <3

I just needed a real break - a vacation - and I got it <3
I've been completely "off" from everything (physics and e-mail and blogging) during July, and it's been wonderful! But now it's time to start again; this is the last semester on my PhD (*troublebreathing*), and Alexandra starts school - so there's a lot going on in the Rose family this fall. Yesterday was Alexandra's first day at AKS (Aktivitetsskolen, which is where she'll be after school, before we're back from work), and Anders and I had our first day back again at the University. 

It wasn't the most productive day, but I made a long list with to dos, and I tried something new; namely programming support via Snapchat 😀 Anders was of course my guy, and he got it right, so that I can plot experimental results and theory at the same time (it looks like theory and experiment more or less agrees, and that's COOL.)

had to start by showing him the code that wasn't working exactly like I wanted it to

and of course an output; with 9 correct numbers, and 1 that wasn't even supposed to be there

I didn't understand what Anders meant, so I just had to guess...this wasn't right 😛
but then 😀 (Anders: is it working now? Me: well, what did you think the "9! ding ding ding" meant??? ;))
When I was on my way to leave the office yesterday, I felt quite good; I patted my back, and thought I was a good PhD student. Then, on my way down the stairs in the Physics building, I realised that what I've spent all day on, Anders could've done in 10 minutes, and then I just felt really bad :/ Today has been better, but I think I realise that this semester will probably not be my best ever...
It will be hard.
That's life, and here I tell you the truth.
Just really looking forward to the day I can write the blogposts "The article is submitted to the journal", "Another article is submitted", "Almost done with my thesis writing", "DONE" - you know, something like these 😉
Then I'm going shopping! (Yes, all of these blogposts deserve shopping, and I know what to buy when the next article is submitted to the journal.)
--------------------------------------------------------------
Hope you all had, or are having, a great summer vacation! And I hope you'll follow my phd struggles blogging here this fall 😉

1

Finally home from work...! 
It's always a little crazy when we're doing experiments - meaning this "workday" started at my office yesterday before lunch, then I went to Vestby VGS to give a talk to the students  there, and check out all their science projects (thank you so much for inviting me, I had a great time), and then it was straight back to the University and our lab, and finally the "workday" ended a two hours ago. 
When I got to the lab last night (a little bit before eleven) I learned that the "beam out of range"-alarm had stopped working, which means that the only way of actually knowing that the experiment is doing what it's supposed to be doing, is by watching the instruments continuously... I was still allowed to sleep, though, as long as I sat an alarm for every other hour, and then checked on the experiment. Luckily, the cyclotron was behaving like a saint, so I could actually get that sleep for two hours at a time.
Everything for science, I guess 😉
(no alarm for me this night...I actually missed that super annoying loud ringing)

We're measuring stuff on a piece of wolfram this time (bombarding it with deuterons, which is one proton and one neutron - heavy hydrogen nuclei, actually), trying to learn more about how the elements are created, and so far the experiment seems to be a success (everything is working and the data we get look clean and all; but we won't really know for sure before the data are analysed, of course 😉 )
Now I'm going to take a quick shower, and then crawl into bed, to rest for an hour or two, before I'll pack our bags since we're going to a wedding in Førde this weekend, then I have some writing to be done (deadline tomorrow), and then I need to get Alexandra in kindergarten and then we're leaving <3

7

Hver morgen, når klokken er seks, våkner vi at at radioen skrur seg på, og det er selvsagt P2 som gjelder hjemme hos oss - jeg digger P2 (#voksenpoeng)! 
Jeg er nesten alltid superfornøyd og imponert over kvaliteten på det som denne radiokanalen serverer mellom klokken 6 og 9, men i dag ble jeg småskuffet og litt irritert; det var nemlig en merkelig sak som handlet om at forskere publiserer "for lite" på norsk*. 
For å utdype denne Twitter-meldingen litt, og forklare hvorfor det ikke er et valg å publisere  for eksempel fysikk på norsk:
I akademia så er det publisering som gjelder: Publish or perish. Forskningen vår skal (selvsagt) være på et topp internasjonalt nivå! Vi må publisere, og vi må få artiklene våre fagfellevurdert. Forskningen vi driver med på instituttet vårt er også svært spisset, og vi er noen få i Norge som driver med det vi gjør**. Så en norsk journal der jeg feks kan publisere kjernefysikk fins ikke, og den hverken bør eller kan lages (den ville automatisk ha blitt på et MYE lavere nivå enn enhver internasjonalt anerkjent tidsskrift, og størsteparten av det eventuelle publikummet for denne journalen ville måtte jobbe med å lage/drifte denne).
Videre kunne ikke fagfellevurdering fungere fordi det ikke er nok fagfeller i Norge som kunne vurdert en artikkel skrevet på norsk. Hvis det er noen som faktisk har kompetanse til å forstå det som står i artikkelen så er de antageligvis medforfattere på den aktuelle artikkelen, hvis ikke vil det være noen som ikke kan fagfeltet, eller de kan fagfeltet, men ikke norsk... 
Til sist så ville vi ikke kunne samarbeide med de vi samarbeider med - internasjonaliseringen forsvinner (de kan ikke være med oss, og vi kan ikke være med dem); vi gjør mange eksperimenter på andre kjernefysiklabber rundt omkring i verden - feks i USA, Sør-Afrika, Frankrike, og Japan. Disse eksperimentene resulteter i artikler, som vi samarbeider om å skrive. Det blir fryktelig vanskelig å skrive disse sammen med forskere som ikke snakker norsk - hvis vi er tre norske og 15 fra diverse land rundt omkring i verden (de andre forskerne må jo tross alt kunne forstå teksten de er medforfattere på, ellers ville det vi drev med vært mildt sagt grovt uetisk), og av samme grunn så kunne ikke vi være med på artikler skrevet på fransk, tysk, eller japansk (vi kunne vært med på den engelske/amerikanske, da, men det er kanskje ikke helt rettferdig hvis vi skal få masse ut av samarbeid med dem, men de skal ikke få noe ut av samarbied med oss - eller kanskje vi bare skal forvente at de lærer seg norsk?)
Publish or perish gjelder overalt i akademia, så det må kunne være ganske sannsynlig at samarbeid resulterer i artikler, ellers forsvinner mye av insentivene for å bruke tid på dette.
Vi bør vel kanskje ikke skrote internasjonalt samarbeid, fagfellevurdering og nivå, bare for å få artikler på norsk...
At dette i det hele tatt er en diskusjon (slik den ble lagt frem på radioen i dag tidlig) er bare rart og feil. Vi publiserer SELVSAGT ikke på norsk, for det er hverken mulig eller ønskelig. Forskningen er internasjonal, og da må den også deles med internasjonale forskere på et språk som er internasjonalt forståelig. (Vi kan godt være litt triste over at norsk ikke er et internasjonalt språk, men sånn er det nå en gang, da...)
For meg så viste denne diskusjonen noe som kunne minne om en manglende innsikt i mye av forskningen som foregår på univeristetene - hvis man tror at veldig mange av oss bare kunne ha publisert på norsk istedetfor på engelsk, så er du i mine øyne omtrent ikke meningsberettiget.
Grunnen til at forskningen vi gjør er utilgjengelig for folk generelt er ærlig talt ikke at den er publisert på engelsk. Vitenskapelige artikler er ikke formidling.  Jeg tør faktisk påstå at forstår du faget, så forstår du engelsken. 
Her er noen eksempler på artikler jeg er medforfatter på: 
Experimentally constrained (p, γ)89Y and (n, γ)89Y reaction rates relevant to the p-process nucleosynthesis (12 forfattere som ikke forstår norsk - som ikke kunne ha vært med, og som i prinsippet gjør at artikkelen ikke kunne ha eksistert)

Study of the 238U(d,p) surrogate reaction via the simultaneous measurement ofgamma-decay and fission probabilities (5 norske forfattere - vi kunne ikke ha vært med på denne hvis den ble skrevet på hovedforfatteren sitt morsmål, men heldigvis publiserer de på engelsk også i Frankrike)
Experimental level densities of atomic nuclei (16 forfattere som ikke forstår norsk - som ikke kunne ha bidratt til det endelige resultatet). Denne er jo til og med nesten populær i sin fremstilling. Abstractet lyder:

It is almost 80 years since Hans Bethe described the level density as a non-interacting gas of protons and neutrons. In all these years, experimental data were interpreted within this picture of a fermionic gas. However, the renewed interest of measuring level density using various techniques calls for a revision of this description. In particular, the wealth of nuclear level densities measured with the Oslo method favors the constant-temperature level density over the Fermi-gas picture. From the basis of experimental data, we demonstrate that nuclei exhibit a constant-temperature level density behavior for all mass regions and at least up to the neutron threshold.

La meg være litt grei, og gjøre en rask oversettelse av dette abstractet:

Det er nesten 80 år siden Hans Bethe beskrev nivåtettheten som en ikke-vekselvirkende gass av protoner og nøytroner. Siden da har alle eksperimentelle data blitt tolket i dette bildet av en fermion-gass. Dog har den fornyede interessen for å måle nivåtettheten ved å bruke forskjellige teknikker gjort at denne beskrivelsen må revurderes. Spesielt så favoriserer det vellet av nivåtettheter målt med Oslometoden konstant temperatur-nivåtettheten fremfor fermigass-bildet. Med bakgrunn i eksperimentelle data de
monstrerer vi her at kjerner viser en konstant temperatur-nivåtetthetsoppførsel i alle masseregioner, og i alle fall opp til nøytron-bindingsenergien.

Jeg brenner for formidling, og jeg skulle gjerne hørt en diskusjon som handlet om hvordan forskningen skal gjøres tilgjengelig for andre enn forskerne, men det problemet med formidling er ikke at vi publiserer på engelsk.
Hadde det vært en diskusjon om formidling; at det formidles for lite på norsk, og nå må vi gjøre noe for å belønne formidling på norsk, så er jeg også helt for diskusjonen. Men det var altså snakk om publisering, og da blir det hele mer eller mindre tragikomisk.
--------------------------------------------------
*Det er klart, dersom spørsmålet er om forskning som handler om spesifikke norske forhold, og hovedsakelig er av interesse for nordmenn, så er det jo ganske merkelig å publisere på engelsk (vi er alle, eller i alle fall de aller fleste av oss, selvsagt bedre i vårt eget morsmål, enn i engelsk, og dermed vil antageligvis også det vi skriver få en litt høyere språklig kvalitet på eget morsmål), men slik det ble lagt frem så handlet det generelt om at forskere publiserer på engelsk.
**For å illustrere: Anders driver også med PhD i fysikk, og selv om vi da har ekstremt mye av den samme bakgrunnen, og snakker veldig mye sammen og forklarer for hverandre, så er det jeg kan si om hans forsknng ca dette: han programmerer masse også holder han på med noe molekyler, blant annet silikat. Å lese en artikkel i hans fagfelt vil være ekstremt krevende for meg - om ikke umulig...

...that's why we are still doing science! 
If we knew (or thought we knew) everything, we would've stopped - and I'm pretty sure the government wouldn't have used any money on universities or anything.
For example: where does uranium come from? 
We don't know!
I work with uranium (uranium-233 and -234 in particular), and we know it exist here on Earth, but how was it created in the first place? Actually there are MANY elements we don't know how got here - like silver and gold. But we know they exist, and we get better and better models and theories for how it happened <3 (One theory is that the heaviest elements here on Earth are created when two neutron stars collide - really cool and amazing!)
I work mostly with understanding everything about what goes on with my precious uranium in a fuel that's based on thorium (thorium is turned into uranium in a nuclear reactor; therefore I care about the uranium, even though the overall topic of my research is sort of thorium fuels), not really how it was created out there in Space, but the cool thing is that a deeper understanding of the uranium nucleus may also let us know a little bit more about how uranium has been created. 
The bigger picture is how thorium fuels behave, and how uranium is created - which my work will give no real answer to; but hopefully my PhD will eventually give us one more tiny mini piece in the total, gigantic science puzzle. You, know - baby steps. No giant leaps here 😉
Today I've been reading about gamma radiation and stuff for several hours, before I went to a great talk about nuclear astrophysics (by one of my PhD colleagues - Jørgen), before I went back to my office to punch numbers into a table, and look for a specific plotting program I haven't worked on for a couple of weeks (I eventually found it, so tomorrow will be plotting day), and suddenly it's almost 7'clock.
I realised I actually think of gamma radiation a little bit like sweat. Since when you heat a nucleus, it gets rid of that extra energy by sending off gamma rays - the nucleus sweats 😀 And we study the nucleus by studying its sweat; it's a little bit like we're trying to figure out how it was heated by looking carefully at the sweat. And eventually this may tell us more about the Universe...
--------------------------------------------------
PS: I'm glad I spend more time wondering about how uranium and other heavy elements were created, than when it became "acceptable" for women not to wear a bra - like some bloggers do. Guess we're different...

So it turned out I was looking at the wrong output from my Talys nuclear reactions simulations , of what happens when a uranium-233 nucleus is being bombarded with neutrons with all kinds of energies. (Talys is a program for simulating lots of types of nuclear reactions; it's free, online, and everyone can check it out here, if they want to 🙂 ). When you run a simulation (or 60, like I have) you get a folder with lots of different files, and silly me was looking at the wrong file... "Of course": the file I needed to plot wasn't the "totalxs.tot", but the "rp092234.tot". If I'd read the manual more closely this would have been clear, but it's more than 500 pages. Still on my to do list to read it, though.

This a typical research story (at least in my world) - and, oh, how I hate it!

Yes, it does feel sort of good when you realise why things aren't working, but it's not like I've solved a great problem, I just happened to be an idiot, looking at the wrong output file (and, of course, it's nice to not be an idiot, but the solving this is'n taking me big leaps forward - I'm just not an idiot right now).
I guess I just have to repeat to myself: Never give up.

no matter how you feel, get up, dress up, show up, and never give up!