Hopp til innhold

10 fakta om kjernefysiske våpen

God fredag fineste lesere!

Markus er ute på fredagspils med jobben, Alexandra har lagt seg, og jeg sitter hjemme og koser meg med et glass rødvin (håper ikke jeg er den eneste som syns det er mye mer gøy å rydde med et glass vin i hånden):)
Er det dette som på bloggerspråket kalles *LYKKE*...?







Altså, jeg kom på at det er alt for lenge siden jeg har hatt 10 fakta, så hva passer vel bedre på en fredags kveld enn noen fakta om atomvåpen, aka. kjernefysiske våpen?
  1. Atombomben har vært brukt to ganger: Hiroshima og Nagasaki, under annen verdenskrig
  2.  Kjernefysiske våpen har den tvilsomme æren av å være den mest kjente typen masseødeleggelsesvåpen. Det fins også kjemiske og biologiske masseødeleggelsesvåpen, men jeg tror ingenting skremmer fler mer enn "atomkrig"...
  3. En atombombe frigir kjernekraften, men i motsetning til et kjernekraftverk hvor man holder på i kanskje tre år med samme klumpen kommer all energien på én gang ( målet er å få flest mulig atomkjerner til å fisjonere ), i en ukontrollert kjedereaksjon :/
  4. Man får en annen sammensetning av fisjonsprodukter enn man får i et kjernekraftverk - det blir derfor veldig feil å sammenlikne utslipp ifbm kjernekraftulykker med atomvåpen (type "Fukushima slapp ut X ganger mer av Y enn Hiroshimabomben" - dette sier ikke så veldig mye annet for folk flest enn at man tenker at Fukusima er X ganger værre enn Hiroshimabomben  - noe som selvsagt ikke er tilfellet!)
  5. Man trenger så å si rent fissilt materiale (uran-235 eller plutonium-239) for å lage et kjernefysisk våpen. I denne sammenheng snakkes det om anriket uran, men saken er den at man anriker for kjernebrensel óg, forskjellen er at her anrikes det til minimum 90% uran-235 - gjerne mer
  6. For å få til en eksplosjon trenger man en viss mengde av det fissile materiale - kritisk masse (over 50 kg for uranbasert våpen og mellom 10 og 20 kg for plutoniumsbasert våpen)
  7. Radioaktiviteten som frigjøres i en slik eksplosjon tar få liv (under 1% av de som døde i Japan døde som følge av ioniserende stråling); hvis man er nærme nok til å få en dødelig dose er du stort sett drept av selve eksplosjonen eller varmestrålingen (som jo forsåvidt også er stråling, men jeg tror ikke det er stråling i dette området av det elektromagnetiske spekteret folk tenker på når de snakker om atombomber og stråling...hva vet jeg?)
  8. Det fins to typer: fisjonsbomber (både Hiroshima- og Nagasaki-bombene var fisjonsvåpen) og fusjonsbomber (har aldri vært brukt, bare testet).
  9. Hydrogenbomber/fusjonsbomber likner bittelitt på det som foregår i solen eller i supernovaeksplosjoner, og man kan faktisk lære noe (eller ihvertfall få ideer) om hva som skjer i universet ved å studere denne typen eksplosjon...
  10. Det kraftigste våpenet som noensinne er testet var Tsar Bomba på hele 50 Mton; altså sprengkraft tilsvarende 50 millioner tonn TNT :S
PS: Jeg syns de er sykt flinke på The Voice, altså... xD

3 kommentarer til “10 fakta om kjernefysiske våpen

  1. Sunniva

    <3<3<3
    Det var liksom noe med den veltede barnekrakken og det fettete bordet som gjorde at jeg bare måtte ta bildene:P Heldigvis ble det litt bedre etterpå, slik at jeg kunne sette meg ned i sofaen og se på TeVe uten å bli deprimert av å se ut i stuen...;)

    Svar
  2. vifteovn

    Uheldigvis er kritisk masse for Uran-235 endå litt mindre enn 50 kg. Viss ein inkludere ein reflektor, som kan vera smart, så er tommelfingerregelen for kritisk masse omtrent 25 kg HEU, men ned mot 10 kg er også vanlig.

    Det er ikkje noko krav at HEU må vera opprika til over 90 %, eg trur Little Boy var opprika til omtrent 80 %.

    For plutonium er kritisk masse omtrent 5 - 6 kg, men viss du er veldig flink til å laga kjernevåpen kan du sleppa unna med bare 2 - 3 kg.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *