Hopp til innhold

Dum dag…:/

Hei <3

Håper dere har en bedre dag enn meg - dette er bare virkelig ikke min dag 🙁 Siden et bilde sier mer enn 1000 ord forteller jeg herved med 5000 ord hvor kjip denne dagen har vært. In writing kan jeg nevne at jeg har vært på nippet til å gråte flere ganger, og følt meg totalt demotivert for å fortsette med doktograden (jeg håper og tror at dette er en forbigående  følelse, og at det vil bli betydelig bedre etter veiledermøte med alle tre veiledere i morgen - jeg vil jo absolutt egentlig fortsette, liksom).

Det mest positive i dag er at jeg endelig har fått begynt å lese Thomas Willigs kjempespennende rapport/masteroppgave om Iran, atomvåpen og eventuelle forskningsreaktorer der nede; "Feasibility and benefits of converting the Iranian heavy water research reactor IR-40 to a more proliferation-resistant reactor" 🙂

Morgendagen blir forhåpentligvis bedre, med nevnte veiledermøte og planlegging av høstens Ung Forsk!
PS: er det bare meg som syns det er ekstremt frekt/lite hyggelig når folk kommentere maten din som feks "æsj, spiser du det?!", "ser ut som oppkast" etc. (jeg spiste bringebær og cottage cheese)?

- Sunniva



12 kommentarer til “Dum dag…:/

  1. Maiken Flowers Johnsen

    Håper dette går over, for jeg heier på deg!
    Likte spesielt foredraget ditt på "Jenter for realfag", og jeg synes det var så inspirerende at du aldri hadde følt deg så dum som du gjorde på universitetet, men at du likevel nå er doktogradsstipendiat i kjernefysikk! Det er virkelig beundringsverdig, altså 🙂 Du er et forbilde!

    Svar
  2. Anonym

    Angående cottage cheese: Bare tenk på at du mest sannsynlig er sunnere enn de som ikke spiser det 😉 Cottage cheese FTW 🙂

    Svar
  3. Sunniva

    Tusen takk for kjempehyggelig kommentar!
    Føles litt bedre i dag, men det er jo fortsatt mange timer igjen av dagen for dette å snu...:P Neida, det skal vel ikke bare være a walk in the park å få seg en doktorgrad heller, og alle har vel dager da "alt" er kjipt.

    Uansett, på dager som i går hjelper det faktisk enormt å vite at det er noen der ute som heier på deg 🙂

    Svar
  4. Sunniva

    Det gjør jeg 🙂
    Dessuten er jeg ikke redd for å svare når jeg får kommentarer om at det ser ut som om jeg spiser oppkast..."Jaså, syns du det var en hyggelig ting å si om maten min, nå som alle dere andre skal ut å spise, mens jeg er nødt til å være igjen her på labben og passe på? Jeg lærer ihvertfall ikke datteren min å si sånne ting, for jeg syns det er uhøflig, gjør du?" 😉

    Svar
  5. Anonym

    Vil bare si at ut ifra det jeg har sett og opplevd så er det helt standard for doktorgradsstudenter å ha skikkelige kjipe perioder. Har sagt til prospektive studenter at de bør være klar over at de vil ha dager hvor en kassadamejobb på RIMI virker langt å foretrekke en en stipendiatjobb.

    --hilsen en som klarte å komme seg ut på andre siden

    Svar
  6. Prinsesse Lola

    Heisann, for å komme med en skikkelig usaklig kommentar til noen som studerer realfag...Har du tenkt på at det nettopp har vært fullmåne? (=da er folk ofte veldig emosjonelle). På toppen av det hele var det en venuspassasje i natt - og det er 250 år til neste gang! Jeg har selv hatt en ganske kjipern dag, vært veldig demotivert, og jeg syns mange rundt meg i dag har vært noe ...emosjonelle... Uvanlig emosjonelle... Så tja, hvem vet, kanskje er det noe i luften?:) Håper dagen din tar seg opp etterhvert...

    Svar
  7. Sunniva

    Ja, jeg hører det er ganske så normalt...:P Det gjør det ikke så mye mindre kjipt de dagene/periodene ting er vanskelig (men selvsagt hjelper det bittelitt å vite at andre har det eller har hatt det på samme måten).

    Håper jeg skal komme meg ut på "den andre siden" en dag selv - det foreløpig ca to år til, så det er nok av tid til både veldig gode og veldig dårlige perioder 😉

    Svar
  8. Anonym

    Enig! Ta en prat med veilederne dine, så blir det forhåpentligvis bedre etterhvert. Og til høsten blir det fast stipendiat-kaffe på tirsdager, det hjelper også! Man må ha noen i samme situasjon å dele oppturer og nedturer med. Jeg gleder meg til høsten, og håper at dagen din bedrer seg etterhvert.
    Kozzz og klemmz haha.
    Charlotte

    Svar
  9. vifteovn

    Eg trur ikkje det er så rart å mista lysten ein gang i blant i løpet av ein fireårsperiode. Det er vel heller normalen!

    Du kan jo trøysta deg med at du inspirere veldig mange framtidige unge forskarar / rosa realfagstudentar. Du får nok has på U-233 og MURE til slutt.

    Kjekt at du lese masteroppgåva mi, eg har anbefalt oppgåva di til studentane mine ved UMB 😉

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *