Hopp til innhold

Forfatter: Sunniva

1

Publisert 1 kommentar til Tur/retur Horten – igjen

Nå har jeg nettopp kommet hjem, etter ennå en tur til Horten; HSN og Campus Bakkenteigen/Vestfold. Jeg har holdt foredrag, og ledet debatt - og selv om jeg sikkert har et forbedringspotensiale når det kommer til debattledelse, så er jeg veldig fornøyd med dagen.

 

 

Da jeg kom hjem var Alexandra fremdeles våken, og for én gangs skyld ble jeg glad for at hun ikke sovnet så raskt som hun burde ♥ Nå har jeg plassert meg ned i den gule stolen, med et glass vin (som Anders stakk i hånden min i det jeg var ferdig inne hos Alexandra), og forberedelser for Nytt på Nytt. Jeg er så spent! (Og fryktelig usikker på hva jeg burde ha på meg.)

Håper dere nyter kvelden  ♥ ♥ ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Hurra for selen

Da har jeg samlet sammen 34 protoner, og klatret helt opp til selen i det periodiske system! Eller, sagt med litt andre ord; hvis det å samle ett proton er det samme som å bli ett år eldre, så ble jeg 34 år gammel i går. Hurra for selen 😉

Kjernefysikeren i meg er selvsagt ikke bare interessert i hvor mange protoner som er i selen, men også nøytroner - og det viser seg at det fins seks forrskjellige, stabile isotoper, og det er selen-74, 76, 77, 78, 80 og 82. Atomkjerner som har partall nøytroner og partall protoner er forresten mye mer sannsynlig at er stabile, som du kanskje ser fra eksempelet her: Alle selen-isotoper har jo 34 protoner, altså partall, og videre er det 5 stabile isotoper med partall antall nøytroner (74, 76, 78, 80, 82), og bare én isotop med oddetall antall nøytroner - atomkjernen liker å være i par, faktisk ♥

Selen lages når både uran og plutonium fisjonerer, og da er det en av de letteste fisjonsproduktene (de stoffene uran eller plutonium, eller noe annet som fisjonerer, blir til når den har delt seg i to). Selen-79 er en av få fisjonsprodukter med lang halvertingstid (generelt så er ikke fiosjonsproduktene noe sånn særlig å bry seg om når det kommer til lagring av brukt brensel, nettopp fordi så å si alle har kort halveringstid, men selen-79 er altså en 7  stoffer som dannes i fisjon som har lang halveringstid). Ca 327 000 år tar det før halvparten av selen-79 er borte (og har blitt til stabilt brom). Det er jo ganske lenge, men ikke sammenliknet med stabile stoffer, for de har jo faktisk uendelig lang halveringstid 🙂

Selen ble forresten oppdaget av den samme svensken (Jöns Jacob Berzelius) som oppdaget thorium (tenk før i tiden, da det så å si bare var å riste litt på naturen, så datt det ut nye grunnstoiffer... ok, ikke heeelt sånn, da, men sammenliknet med i dag, så var det ca sånn det var).

Selen-dagen min ble feiret med overraskelseslunsj som ble til overraskelses-champagne som ble til drinker som ble til middag - en helt superfantastisk lørdag med godt drikke, god mat, og gode venner, som starte klokken 13 den 6. januar, og ga seg ca kl 3 den 7. januar. Så selv om Anders startet feiringen dagen før dagen, ble det altså flere timer med feiring også på selve dagen.

Jeg tok ikke mange bilder denne dagen, for jeg hadde det alt for gøy til å i det hele tatt tenke på telefonen. Faktisk så hadde jeg 15% batteri igjen da jeg våknet på søndagen, og da hadde jeg ikke hatt telefonene til lading siden klokken 12 dagen før - det skjer virkelig aldri! Ett bildebevis fins det dog, og det er dette forholdsvis blurry, men veldig koselig bildet som ble tatt med Charlotte sin telefon ♥

 

PS: Jeg kan anbefale periodesystemet.no  hvis du vil mer om akkurat ditt favorittgrunnstoff (feks selen 😉 ). Det er litt ekstra gøy at det i stor grad er Svein Stølen, som nå er rektor på UiO som står bak denne nettsiden 🙂

6

Publisert 6 kommentarer til Lang dag

12 timer fra jeg gikk ut døren i dag tidlig, til jeg lukket den bak meg igjen nå for en liten stund siden. 12 timersdager, når det faktisk ikke innebærer noe slækk, er, vel, det er vel lov å si at det er litt slitsomt, er det ikke?  For å være ærlig så har jeg aller mest lyst til å gå inn på Nelly.com og nettshoppe akkurat nå - det er liksom dét nivået hjernen min er på.

I dag har jeg vært i Horten, og jobbet med et arrangement jeg skal være med på på Høyskolen i Sørøst-Norge neste uke. Jeg skal blant annet holde et kort "inspirasjonsforedrag", der jeg skal fortelle om min vei gjennom studiet, inkludert både oppturer, nedturer, og til slutt doktorgrad- Selvsagt krydret med dårlige karakterer, gode karakterer, hvorfor jeg mener realfag og teknologi er ekstremt viktig (og vi som driver med dette skal være stolte av det - enten vi studerer master i fysikk, eller skal bli ingeniør, eller underviser og inspirerer elever på videregående, eller vi driver med forskning og utvikling!), og noen historier om hvorfor mangfold er viktig (på ekte, ikke bare som et fint ord i festtaler). Foredraget føler jeg meg veldig trygg på at skal gå greit, men i tillegg skal jeg gjøre noe jeg har betydelig mindre erfaring med (det har jeg ikke gjort så mange ganger før, så det får jeg sikkert til! -fritt etter heltinne Pippi ♥); jeg skal nemlig lede en debatt...

Hovedtemaet/spørsmålet for debatten er

hvordan markedsfører vi teknologifagene (for potensielle studenter)?

- er det bra nok, liksom, og tar alle elever et skikkelig, informert valg når de "velger vekk" realfag og teknologi? (Det åpenbare, og enkle svaret er selvsagt nei...!)

I panelet sitter:

  • Turid Kristensen (Utdannings- og forskningskomiteen Stortinget)
  • Rune Hogsnes (Fylkesordfører)
  • Are Karlsen (Ordfører)
  • Vivil Hunding (NHO)
  • Øyvind Andreassen (Kongsberg Norspace)
  • Petter Åsen (Rektor på Høyskolen i Sørøst-Norge)
  • Elin Ringdal (student)

Er det noen som har noen (gode) tips til meg? Eller forslag til hva jeg burde spørre panelet om (enten alle, eller rettet mot enkelte paneldelatgere)? Rop det ut - jeg blir kjempeglad for innspill!

Som dere ser av det nydelige bildet så har jeg plassert meg ned i den gule, fine skrivestolen (ikledd joggebukse, med kaffekoppen på bordet). Anders er ikke hjemme, selvsagt, fordi han har mye han skal lære seg om hvordan krystaller dannes og vokser denne måneden 😛 Tror han skal dra fra Blindern snart, da (#phdlife), og det blir fint når han kommer hjem ♥

Forresten, når jeg snakker om Anders: Han har skrevet en tekst om selvkjørende biler i det obligatoriske kurset man må ta i etikk når man tar doktorgrad; om det i det hele tatt kan forvsares etisk å ikke ha/få selvkjørende biler. Teksten er skrevet på engelsk, men jeg lurer på om jeg skal oversette den og dele den her på bloggen, hvis det er interesse for det?

 

PS: Fikk mail fra Nytt på Nytt-redaksjonen tidligere i dag, så da fikk jeg heldigvis bekreftet at det ikke var tull eller innbilning at de ville ha meg som gjest neste uke.  Det begynte jeg nemlig (nesten) å tro, men det er det altså ikke, så da bare gleder jeg meg masse.

 

1

Publisert 1 kommentar til Hverdagen 2018

Da er hverdagen virkelig i gang igjen! Skolen her i Oslo startet jo i går, så vi var på mange måter i gang da, men litt sånn feriefølelse var det allikevel. I dag har det gått i ett, og jeg har brukt mye av dagen på å forberede en introduksjonsworkshop om programmering. Jeg (vi) jobber med å finne de virkelig gode argumentene for hvorfor programmering hører hjemme i feks fysikk (ikke bare på Universitetet - her er det ingen som er uenig i at programmering hører hjemme, men også i videregående), og jeg har hatt flere, lange diskusjoner i dag (noen også med en viss frustrasjon - jeg er ikke så kjempegald i å føle at jeg ikke skjønner ting 😛 )

Vi kommer dit, men en utfording er å gjøre noe som man får til selv, og kjenner mestring i (jeg blir aldri så sint, oppgitt og rett frem lei meg som når jeg skal jobbe med datamaskinen og jeg ikke får til å gjøre det jeg vil), og samtidig komme fortest mulig dit at man får gjort noe som faktisk er nyttig... De beste eksemplene (så langt) krever litt mer enn at du kan få et program til å skrive ut "Hello world" eller legge sammen to tall.

Det som i alle fall er helt sikkert er at når man skal gjøre noe mange ganger blir datamaskinene et kraftig verktøy!

Jeg kom hjem fra jobb for ca en time siden, men Anders har en PhD å fullføre, så han er på Blindern fremdeles. Han driver visst og lærer som om krystallvekst sammen med Henrik; jeg var innom og sa ha det før jeg dro, og de var i full gang med å dekke mange tavler med lure(?) tanker 🙂

Nå har jeg akkurat har fått slengt meg ned i favorittkroken min, i en av de gule lenestolene - tror jeg skal sette meg med litt skriving nå...det er jo tross alt en av forsettene mine for dette året.

2

Publisert 2 kommentarer til Godt nytt år!

Jeg sitter her hjemme og tenker tilbake på året som har gått. 2017 var året med de største oppturene, og det året jeg har vært lenger nede (i alle fall totalt sett) enn jeg har vært på lenge.

Dette innlegget begynte jeg på for flere dager siden, og jeg hadde egentlig tenkt å dele både disse oppturene OG nedturene, men tidligere i dag fant jeg ut at det gidder jeg ikke! Ikke fordi man skal late som om livet alltid bare er en dans på roser, men jeg tror ikke det blir noe bedre av å fokusere nå på det som har vært av negativitet - derfor strøk jeg ut store deler av dette innlegget, og sitter igjen med det som handler om de største oppturene, pluss fokus fremover ♥

Denne dukket jo opp i Facebook-minnene mine fra i fjor: nyttårsforsettene for 2017:

Når jeg tenker gjennom 2017 så har jeg gjennomført det meste:

♥ Det ble and fire ganger i løpet av året som gikk, selv om vi akkurat gikk glipp av kvartal nummer tre, og det derfor ble to ganger i kvartal fire. Dette forsettet videreføres til 2018.

♥ Doktorgraden leverte jeg 17. januar, og disputasen var 29. mars. Definitivt gjennomført forsett, som på ingen måte skal videreføres. Dog vil jeg skrive den boken jeg har gått med i magen (eller hodet heller, kanskje?) de siste årene nå 🙂

♥ "Gamle Oslo"-safarien ble det dessverre ikke noe av i 2017. Jeg tror det er ok å "skylde" litt på Joachim, for jeg tror ikke han fikk lest seg opp på hvilke steder vi skulle besøke (utgangspunktete var en bok han fikk til jul i 2016). Heldigvis har vi ikke vært noe mindre sammen med Joachim og Lise av den grunn, og jeg er overbevist om at vi kommer til å være mye sammen i 2018 og - og at vi dette året får dratt safari.

♥ 1. juli ble jeg offisielt ansatt som nestleder for Centre for Computing in Science Education; som er så mye som et Senter for fremragende utdanning ved UiO. Siden jeg ennå ikke har fått sparken så har jeg altså jobb - på mange måter min "første" jobb.

♥ Jeg er ikke helt fornøyd med det jeg har levert av skriving, og det håper jeg å få mer til i det kommende året.

Det skjedde også noen veldig bra ting som ikke sto på planene da vi gikk inn i 2017: Anders og jeg kjøpte oss vårt første hjem sammen, der vi har hatt vår første, skikkelig julepyntede stue, med vårt første juleselskap - første av mange, håper jeg ♥ Etter en del om og men fikk vi også solgt min gamle leilighet sånn helt på tampen av året, slik at vi slipper å ha den børen på skuldrene i det nye året. Jeg har holdt mange foredrag i 2017, og det har heldigvis ikke vært noen merkbar nedgang der, ennå jeg måtte takke nei til en del forespørsel sånn rundt disputastider. Jeg krysser fingrene for at 2018 skal bli minst like bra på denne fronten, og jeg håper også å få snakke mer om utdanning, programmering og teknologi ♥

I 2017 fikk jeg være med å lage utkastet til kjerneelementene, som liksom er grunnlaget når Kunnskapsløftet skal fornyes, og jeg er stolt over at vi satte Teknologi, med programmering, som en av fire hovedelementer man skal lære om i naturfag. Nå håper jeg bare inderlig at programmering blir med videre når Utanningsdirektoratet har jobbet videre med det vi leverte fra oss (hvem vet, egentlig?). Hvorfor jeg er så opptatt av programmering? Vel, nå sitter jeg med en ekkel følelse om at hvis dette ikke kommer inn i skolen nå så er det på en måte "for sent", og vi er på full fart mot et samfunn der barn faktisk ikke får like muligheter til å skaffe seg kunnskap; altså, forledres bakgrunn og utdannelsesnivå vil få veldig mye mer å si den det har i dag... Tror nesten jeg må skrive mer om det i et eget innlegg, hvis det er interesse for det?

 

Selv om jeg ikke skulle fokusere på det som har vært (av negativitet) så er det allikevel én ting jeg vil si: Jeg er lei meg for alle de som har kontaktet meg og egentlig har trengt oppmuntring, som jeg ikke har svart! Jeg har bare ikke hatt overskudd til å trøste andre, når jeg har strevd med å ikke bare trekke dynen over hodet å bli der.

Så må jeg se fremover, og dette er planer jeg har for det året som så vidt har startet:

  • skrive boken ferdig (jeg har gjort så mye arbeid nå som jeg bare må sette meg ned og rydde opp i - én time per dag, kanskje?)
  • ta tak i Athenas-profilen min, for jeg har mye mer å snakke om enn "kjernefysikk og forskning og sånn" 😉
  • trene en gang i uken (det er lenge siden jeg har hatt noen skikkelige treningsrutiner nå, så dette er faktisk bra hvis jeg får til 🙂 )
  • skrive én artikkel (har planer, altså, ikke bare random artikkel, men detaljer får jeg dele litt senere - kan si så mye som om at den handler om tre av de tingene som ligger mitt hjerte nær: fysikk, blogging, og programmering ♥)
  • skrive 10 kronikker (jeg har allerede en liste med 10 overskrifter, så dette SKAL jeg få til)
  • to prosjekter med andre fine folk, som jeg ikke har lyst til å dele helt ennå - for jeg er ikke klar for det, og dessuten er det såpass usikkert om begge blir noe av, og jeg har ikke lyst til å selge skinnet før bjørnen osv

 

I tillegg til TO DO-listen over, så har jeg et nyttårsforsett som er å gå søndagstur til Grünerløkka og spise amerikanske pannekaker som familieaktivitet - dette gjorde vi på lørdag, og det var så koselig. Mer av sånt i året som kommer 🙂

Det første(?), morsomme jeg skal være med på i dette året fikk jeg vite tidligere i dag, da jeg ble oppringt av NRK: Nytt på nytt vil ha meg som gjest, allerede neste uke. OMG! Et program jeg har kost meg sååå mye med selv, i mange år... Det er bare og sette seg ned og lese nyheter - kanskje jeg må bytte guilty pleasure-lese @bloggergossip på Jodel hver morgen med Aftenposten og VG istedetfor? Eller rett og slett lytte 100% til P2, som vi jo tross alt har på hver morgen? Uansett så gleder jeg meg veldig til dette.

2018 blir bra!

 

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Nissefysikk på P1 i dag!

I dag skal jeg være gjest på Norgesglasset på P1, der jeg skal snakke om denne artikkelen, som Anders og jeg skrev sammen for ganske nøyaktig 3 år siden. Det var faktisk rett før vi ble sammen, og hvem vet, kanskje var det at vi skrev den artikkelen sammen som gjorde det store utslaget...;) Jeg skal møte opp på Marienlyst ca klokken 13, så da er det vel ikke så lenge etter det at jeg skal på luften 🙂

Er Rudolf laget av karbon? En fysisk analyse av julenissen og reinsdyrene på julaften.

Vi har studert julenissens 31 travleste timer i året ved hjelp av tall fra verdens beste kilde: Google. Ved å anta at julenissen kun besøker kristne barn og at alle hjem er som en perfekt norsk familie kommer vi frem til at julenissen ikke må kjøre raskere enn lyset og at de relativistiske effektene kun endrer tiden med noen få minutter. Selv om dette ikke bryter fysikkens lover må julenissen ha en enorm hastighet. Med luftmotstanden dette medfører ser vi at reinsdyrene opplever enorme temperaturer liknende det som skjer i supernovaer og kan konkluderer med at Rudolf ikke er laget av vanlig karbon. Med dette anbefaler vi LHC og CERN om å lete etter nye elementærpartikler.

Dagen i dag går derfor til å forberede meg til radio (jeg har ingen planer om gjentagelse av forrige besøk på Abels Tårn :P), få oversikt over, og pakke inn, gaver, og skaffe det som mangler - som vi må ha klart til i ettermiddag da vi skal til mamma og pappa for juletrepynting, grøtspising, og utveksling av gaver med min side av familien ♥ Spisebordet her hjemme er i skrivende stund et eneste (deilig) kaos av paljettkjoler (jeg tror det er noen små jenter som kommer til å bli glade), bøker, lego, godteri (jeg har i år fått laget brente mandler, marsipan, fudge med peanøtter, og paranøtter trukket i supermørk sjokolade med Maldonsalt på), og noe annet...;). Før jeg tar juleferie så skal jeg også en liten tur innom kontoret, for der ligger det en lapp med en siste, kort ToDo-liste som jeg må få unna før jeg kan senke skuldrene og nyte litt ferie.

Hvis vi ikke "snakkes" mer før Julaften vil jeg passe på nå å ønske akkurat deg som er her og leser nå en Gooood Jul ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Vi kan ikke være SÅ j***ig arrogante

Hei dere ♥ Jeg må først starte dette innlegget med å innrømme at jeg tidligere har hatt et ganske "elitistisk" syn på skole og utdanning; hvis jeg skal sette det veldig på spissen, litt sånn vi må passe på de flinkeste, drit i "taperne" (dette er altså satt VELDIG på spissen, og jeg mener i alle fall ikke det på noen måte lenger!). Men, altså, sånn var det kansje litt før, og det har altså forandret seg på veien - spesielt gjennom at jeg var med i Ludvigsen-utvalget (som skulle se på hva Fremtidens skole skal handle om), og nå nettopp gjennom at jeg har vært med å lage utkast til Kjerneelementene i naturfaget.

Da jeg var med i Ludvigsen-utvalget modnet jeg veldig i synet mitt på skole og utdanning, og jeg fikk for første gang virkelig utfordret det "elitistiske" skolesynet. En ting jeg sitter igjen med er det at i et land som Norge, der vi feks ikke har religion til felles, så har vi en viktig felles identitet i det at alle (omtrent) har vært igjennom den samme skolen. Det er kanskje det eneste vi alle har til felles, og det tror jeg faktisk er ganske viktig for oss 🙂

I arbeidet med kjerneelementene nå i høst har jeg blitt utfordret (og utfordret andre 😉 ) på spørsmål som hva er poenget med faget, hvorfor trenger alle 60000 barn (som altså utgjør ett barnekull) å lære akkurat dette - er dette noe man trenger for å fungere godt i samfunnet, ta gode valg for seg selv og samfunnet/verden, for at alle skal ha like muligheter senere i livet? Ja, sosial bakgrunn/foreldres utdannelsesnivå har dessverre mye å si, også i Norge, men jeg syns i alle fall at skolen skal gjøre alt den kan for at bakgrunnen din skal ha minimalt å si for hvilke muligheter du får i livet, selv om det er vanskelig å få til - hvis vi ikke jobber for det så har vi jo bare gitt opp :/

Så til overskriften - "vi" skal ikke være arrogante: Poenget mitt er at alle de 60000 barna som blir puttet inn i 1. klasse hvert år, skal gå 10 år i obligatorisk skole, og da må det jo være en god grunn til at de skal lære det de skal, eller hva? Skolen bør jo liksom ikke bare være konstruert for å rangere mennesker... Det MÅ altså være et poeng med det vi skal lære på skolen! Hva VI (Akademia, feks) syns er vakkert og viktig, er egentlig ganske irrelevant - alle skal ikke lære noe (sett inn et eller annet tema) bare fordi det er dét vi jobber med.

Når jeg hører folk (og det gjør jeg) som i fullt alvor argumenterer for at vi skal lære noe på skolen fordi det er vakkert og vanskelig og dessuten så er det jo så stor mestring når man får til noe som er veldig vanskelig, OG vi vet at dette kanskje er noe som mange sliter med å lære, og dermed får et stempel på seg som idioter (fordi de ikke fikk til noe som de sukulle lære bare fordi "det er så fint" ), da kjenner jeg faktisk på at det vrenger seg inni meg. Jeg elsker akademia og all kunnskapen jeg får lov til å svømme rundt i her oppe på Blindern, men VI får faktisk ikke være så utrolig arrogante at vi (indirekte er med på å) definere(r) folk som idioter og tapere i samfunnet fordi de ikke får til noe VI syns er veldig fint og viktig, og som kanskje er supernyttig HVIS du feks skal studere fysikk eller matematikk (eller andre fag - jeg bare bruker fysikk og matematikk fordi det er de fagene jeg personlig kjenner best til)...:/ For det er jo faktisk sånn at det er en del ting som er VELDIG viktig for en fysiker å kunne, men som strengt tatt ikke er viktig å kunne for kanskje hvem som helst ellers (det betyr selvsagt ikke at ikke andre enn fysikere kan ha glede av det, men det burde kanskje ikke være det som definerer deg som vellykket som menneske eller ikke 😉 ).

Kort oppsummert: Det må være en grunn hvis du sier at dette skal faktisk absolutt alle lære!

#dagensrant sånn opp mot jul - mulig det er julestresset som gjør at lunta er kortere enn vanlig 😉

3

Publisert 3 kommentarer til Formelfredag: Pund og Newton

Hei 15. desember, og fineste Formelfredag!

Jeg tenkte å følge opp litt i fra gårsdagens innlegg, der jeg fortalte om hvordan surr med standardenhet for kraft blandet med britisk standard for kraft gjorde at NASA mistet en satelitt til 125 millioner dollar. I saken fra blogginnlegget i går så skulle det nemlig egentlig vært brukt Newton, men istdetefor regnet noen av ingeniørene med Pund, eller Poundforce, og da gikk det altså ikke så bra. Ukens formel er dermed definisjonene, og dermed forskjellene på disse to enhetene for kraft.

Alle har vel en idé om hva en kraft er, eller hva? Når du dytter på noe så bruker du en kraft. Og standardenheten  (eller målet, kan vi kanskje også si) er Newton (N), og den defineres som den kraften som trengs for å få noe som veier 1 kg til å aksellere med 1\(m/s^2\) (farten skal øke med 1 m/s hvert sekund). Det er det som står øverst i bildet med de to formlene: 1N betyr en Newton, det som ser ut som et er lik-tegn, men som har tre streker istedetfor to, betyr er definert som, og på den andre siden av dette definert som-tegnet står det nettopp 1 kg ganget med (1) \(m/s^2\).

Generelt så kan vi si at kraft er vekt (egentlig masse) ganget med aksellerasjon, som er det som detter ut av den øverste formelen. Det er også det som detter ut av den andre formelen: Der er Poundforce (lbf) definert, og det er altså en vekt ganget med en aksellerasjon det óg, bare at nå er vekten i poundmass, og aksellerasjonen er ikke lenger 1\(m/s^2\), men g (tyngdeaksellerasjonen); som er 9.81 \(m/s^2\).

Hvis du putter inn tallene for 1 lb i kg, og tyngdeaksellerasjonen i den andre formelen får du ut at 1 poundforce er (ca) lik 4.45 Newton. Det betyr at i eksempelet fra i går med satelitten, så var det sånn at da man beregnet hvilken kraft den skulle bli bremset med, så var den beregnede kraften faktisk mindre enn en fjerdedel (1/4.45) av det den egentlig trengte. Dermed ble det skikkelig kræsj, i både overført og direkte betydning :/

Vel vel, sånn er det med den saken... Her hjemme har Alexandra omsider sovnet, etter at hun for første gang insisterte på å lese en bok på mer enn 20 sider for meg - som hun leste feilfritt (*stolt mor*), og jeg har tent masse levende lys og glasset er fylt med vin. Det er fint og fredelig, og i morgen skal vi sette opp juletre, som Alexandra har vært ute og hugget. I tillegg skal jeg på fotosjuut (starter dagen tidlig med det) for et intervju med Livslystmagasinet, der jeg har blitt intervjuet av fantastiske Rebekka Nøkling, ooog vi (Alexandra, Anders, Lise, Joachim, meg) skal lage diverse julegodterier. Det blir fint ♥

Håper dere nyter denne førjulsfredagskvelden!

Publisert Legg igjen en kommentar til Mitt surr med enheter kostet i alle fall ikke 125 millioner dollar…

Hei alle fine, håper førjulstiden behandler dere pent! Her hjemme er vi veldig fornøyde, for ENDELIG er leiligheten vår solgt (det tok "bare" to og en halv måned), og da slipper vi å ha det hengende over oss i julen, og når vi starter det nye året. Dessuten kan vi ENDELIG få et skikkelig spisebord igjen, istdetfor det dumme, lille, kvadratiske bordet vi har brukt frem til nå. #happytimes

Men det er ikke leilighetssalg det skal handle om nå (jeg måtte bare nevne det), saken er den at det der med å surre med enheter (joule og elektronvolt, feks 😛 ) er faktisk mye vanligere enn man kanskje tror. Ofte skjer det sånn at ingen merker noe, ikke heller du selv, eller det skjer i ”all offentlighet” og man blir fryktelig flau (som min Abels Tårn-flause). Det handler altså ikke om at man ”burde vite bedre”. Selvsagt hadde det vært deilig å aldri gjøre (grunnleggende) feil, men la den som aldri har gjort dét kaste den første sten...;)

Jeg går ikke rundt og er lei meg lenger, altså, men da jeg var mest nede, sånn for ca en uke siden, minte Anders meg på at virkelig alle gjør feil, og noens feil får større konsekvenser enn andres. Hvis dere googler feks "unit mistake", eller noe i den duren, så får man opp mange treff på "disasters" som har skjedd på grunn av surr med enheter. Klassikeren er jo da noen blandet sammen enheter for kraft, og brukte pund istedetfor Newton, noe som endte med at NASA kræsjet en satelitt til 125 millioner dollar. Min feil kostet bare en liten (midlertidig, og sikkert egentlig sunn) knekk på stoltheten 😉

 

Jeg forteller ikke dette for å peke og le av NASA, men for å understreke nettopp det at det at ALLE gjør sånne helt teite feil innimellom. Så er det selvsagt alltid om og gjøre å lære av de feilene man gjør, da - og dét prøver jeg på også! Neste fredag (den 22.) skal jeg intervjues på Norgesglasset på P1, om en artikkel Anders og jeg skrev for tre år siden, om hvor vidt Julenissen fins, eller ikke (eller egentlig om han må bryte noen fysiske lover for å kunne nå frem til alle barna på julaften). Jeg kan love dere at jeg sitter og går veldig nøye igjennom alle utregningene vi gjorde i denne artikkelen, der vi blant annet regner på hvor mye energi Julenissen trenger for å komme seg rundt på den tiden han har.

 

 

Forresten, tusen takk til alle gode kommentarer jeg fikk på mitt forrige innlegg. Som det har blitt påpekt: Å feile er faktisk menneskelig. Takk ♥♥♥