Hopp til innhold

7

Hei dere - Formelfredag igjen, og denne gangen er det noe jeg må klare opp i...og det handler om energi, og ting jeg sa da jeg var med i Abels Tårn for halvannen uke siden.

La meg først starte med å forklare hvordan ting henger sammen:

Joule (J) er den såkalte SI-enheten for energi (standardmålet for energi, liksom 🙂 ). 1 Joule er definert som den energien som overføres når en kraft på 1 Newton dytter på en ting 1 meter - så 1 Joule er det samme som 1 Newton ganget med 1 meter (1J = 1Nm).

Watt (W) er SI-enheten for effekt; det vil si hvor fort, eller effektivt, energi overføres - eller sagt på en annen måte: energi delt på tid (når du tenker at noe er effektivt så skjer det på kort tid, ikke sant - altså så deler du på hvor kort/lang tid noe tar 🙂 ). 1 Watt = 1 Joule/1 sekund.

elektronvolt (eV) er også et mål på energi, og denne enheten bruker man ofte når man snakker om energien til stråling - feks gamma-stråling. 1 eV er en veldig veldig liten enhet; nemlig 1.6×10−19 J (0.00000000000000000016 J). Dermed blir det 1/1.6×10−19 = 6.242×1018 eV i 1 Joule.


Så til hvorfor jeg sier at dette er en oppklaring:

Det jeg sa på radio (og TV, forsåvidt) var at 60 Watt er ca 1020 (100000000000000000000) Joule per sekund, og selv om Torkild prøvde å spørre meg om jeg sa feil så oppdaget jeg ikke selv hva jeg sa. Torkild hadde rett, og det jeg sa var selvsagt HELT FEIL. Det som er riktig, og som jeg egentlig skulle si var at 60 Watt er det samme som 60 Joule/sekund, og når 1 Joule er 6.242×1018  eV, så blir dette 3.75×1020 eV/sekund. Da Torkild forsøkte å korrigere meg så klarte jeg å påstå at 1 Watt IKKE er 1 Joule per sekund, for jeg hadde gått helt over i elektronvoltene mine 🙁

Jeg har hatt lyst til å slette det forrige blogginnlegget mitt, som handlet om at jeg var med på Abels Tårn, men innså at det ikke hjelper noe særlig, siden dette ligger på NRK sine nettsider uansett. Det funker jo ikke å stikke hodet i sanden og late som om ting ikke skjedde.

Anders prøvde å trøste meg med at det er ganske vanlig å surre med enheter - det er ikke dette som forteller hva du kan eller hvor flink du er, men jeg har følt meg helt utrolig dum etter at jeg ble gjort klar over hva jeg sa (ja, det er en tåre på haken, der) :/ Det hjelper heller ikke med sarkastiske kommentarer på Abels Tårn Facebook-siden, fra diverse lyttere.


Så, en liten (førjuls)bønn her fra meg: Ikke omtal oss som stiller opp på feks Abels Tårn som om vi er fullstendig idioter, selv om vi sier noe som er rett frem feil!

Vi stiller opp fordi vi syns det er gøy og viktig å dele forskning og kunnskap, men uten å egentlig "få" noe særlig tilbake for det (å bruke tid på formidling er ikke spesielt hard valuta i akademia-sammenheng - det er hovedsakelig publisering i internasjonale, spesialiserte forskningsjournaler som teller), så forberedelse til denne typen ting skjer som regel på fritiden. Jeg elsker jo faktisk å gjøre sånt, men det er ingen god følelse å si feil, og sarkastiske kommentarer som "en kjernefysiker burde vel vite dette" er ikke spesielt hyggelig. Ja, en kjernefysiker burde vite dette, og en kjernefysiker (meg) vet selvfølgelig også dette, men på direkten kan feil skje. Dette er menneskelig, og normalt, og flaut!

Her ser dere en screen shot fra notatene som jeg egentlig skulle ha med meg (ja, i rosa, haha). Det er selvsagt ikke noe "bevis" for dere, for dette kan jo ha fikset i ettertid, men det er "bevis" for meg selv; jeg slurvet på direkten, og vet egentlig hva jeg snakker om... Håper dere ikke mister helt tiltro til ting jeg sier, selv om jeg (som alle) surrer, slurver, og tar feil (innimellom 😉 )

På fredag var jeg i panelet på Abels tårn igjen (riktignok alt for lenge siden sist - håper jeg får lov til å være med igjen om ikke lenge ♥), og det som var ekstra gøy nå er at radioprogrammet Abels tårn også filmes. Som NRK selv presenterer det:

Forum for geniale spørsmål, og ganske gode svar. Hver uke tar forskerne for seg nye spørsmål fra seerne om absolutt alt. Du spør, Abels tårn svarer.

Jeg er med i åpningen, avkjøles pils raskere med salt i vannet (som er det screen shoten over her viser), hvorfor leker jenter og gutter med forskjellig ting, og kan man bruke radioaktivt kjølevann om igjen. Ikke at jeg mener det bare er interessant å høre på meg, for det mener jeg VIRKELIG ikke - kjempeinteressant å høre på både Pia og Per, men hvis noen lurer på akkurat hva jeg er med på så har jeg altså gitt fra meg den informasjonen 😉

HER kan du se (evt bare høre - det er jo fremdeles laget for å skulle lyttes til) hele programmet. Forøvrig anbefaler jeg virkelig å komme innom Realfagsbiblioteket, der det spilles inn, på fredager; da er det gratis vafler og kaffe, pluss at det selvsagt er en helt egen stemning å være med på dette live ♥

 

Hei dere ♥

Da jeg skrev om ukens formel på fredag, og brukte denne til å regne ut hvor lang tid det tar å falle 40 meter fant jeg ut at det tar ca 2.8 sekunder (2.86 hvis vi ikke skal jukse noe særlig 😉 ). Det jeg glemte å ta med i konklusjonen, på en måte var jo hvilken fart man har etter disse 2.8 sekundene - som var det vi regnet ut i forrige Formelfredag. Da fant vi jo at når du faller 40 meter så treffer du bakken med 100 km/t, og nå på fredag fant vi ut at det altså tar 2.8 sekunder. Ganske heftig, altså - syns jeg: Fra 0 til 100 på under 3 sekunder!

Jeg var oppom den gamle leiligheten på fredag, og da fant jeg en gave liggende rett utenfor døren (oops, har visst ikke fått oppdatert ny adresse til alle - heller ikke teknisk ukeblad vet at Anders og jeg Ikke bor i Brochmanns gate lenger). Da jeg kom hjem pakket jeg opp og fantd den nye boken til Marta Breen og Jenny Jordahl: "Jeg trodde klitoris var en selskapsdans - og 300 andre sitater fra kvinner". Yeay! Jeg digger både Marta og Jenny, så det var superstor stas ♥

Og utrolig ekstrastas når jeg kjenner noen av de som er sitert der også 🙂

Noen favoritter så langt:

Stygge jenter må være ekstra flinke, og pene jenter har ikke lov til å si noe dumt - de må være ekstra flinke de også. (Anne Grosvold)

Å føde et barn er som å ta underleppen og strekke den over hodet. (Carol Burnett)

40 prosent kvinner i regjering er "kvinneregjering", mens 40 prosent menn blant studenter i høyere utdanning betyr at kvinnene har tatt helt over. (Harriet Bjerrum Nielsen)

Det motsatte av synd er ikke dyd, men kjærlighet. (Sonia Løchen)

Det burde være forbudt å ikke ha sex før ekteskapet. (Kim Friele)

Man er ikke guttejente bare fordi man liker å klatre i trær, man er en jente som liker å klatre i trær. (Jenny Skavland)

Jeg har jo litt lyst til å bare dele alle de 300 sitatene her, men det ville jo kanskje blitt litt dumt...;) Tror nok heller jeg må sette denne opp sammen på "Den magiske virkeligheten" som en anbefaling under juletreet i år - enten til deg selv eller noen andre ♥ Ha en fin søndagskveld, da, dere!

Hei Formelfredag nummer 9! Endelig har jeg kommet dit at den aller mest naturlige likningen var en av bevegelseslikningene, og jeg ser ingen grunn til å vente lenger nå, så da tar vi på oss likningsøynene og setter i gang:

- oppskrift -

 

- hva det betyr - 

For en stund tilbake handlet ukens formel om den søte klassikeren, strekning, fart og tid, som alle har lært en eller annen gang på skolen. Den ser jo slik ut: s = vt, så hvorfor da enda en formel for strekning, fart og tid - som er det også denne Formelfredagen handler om...?

Vel, som dere ser så er det ikke bare s og v og t i denne formelen, men også a. Så den enkle formelen (s = vt) kan du bruke for å finne ut hvor langt du kommer når farten din er den samme hele tiden, mens denne formelen kan du bruke for å finne ut hvor langt du kommer etter en viss tid når farten din forandrer seg – altså at du akselerer. MEN: vikitg, viktig, viktig! I denne formelen så kan ikke akselereasjonen forandre seg, den må altså være konstant.

s = strekning (i meter), 1/2 er en halv, \(v_0\)  = farten du starter med (i m/s), 0 her betyr nettopp det - rett før du begynner å aksellere (dette er en veldig vanlig måte å markere at man snakker om noe som skjer akkurat i det man begynner å måle, feks), t = tid (i sekunder), a = akselerasjon (i \(m/s^2\)), og \( t^2 \) er tid (i sekunder) ganget med tid (i sekunder).

 

 

- fremgangsmåte -

Sånn som formelen står nå så regner man jo ut hvor langt man kommer hvis man har en eller annen startfart, og så akselerer du i en eller annen tid, men den kan jo selvsagt løses på alle mulige andre måter også 🙂 Jeg vil gjerne bruke den nå til å følge opp forrige ukes Formelfredag, der det var snakk om å falle ned 40 meter. Da kan vi nemlig bruke denne formelen til å finne ut hvor lang tid det tar før man treffer bakken. Hvis man står i 14. etasje, 40 meter over bakken, og faller så blir det slik:

  • s = 40 m
  • \(v_0\) = 0 m/s (før du faller så er farten din null, i fallretningen)
  • t er den vi ikke vet noe om
  • a = 9.81 \(m/s^2\) - akselerasjohnen når man er i fritt fall er altså rett og slett tyngdeakselerasjonen, som man også kaller for g 🙂

Siden startfarten (\(v_0\)) er null så blir det litt enklere å løse likningen, for da blir det første leddet, \(v_0 \cdot t\), bare null - for når noe ganges med null så blir det null. Sånn er dét, liksom 😉 Så da blir det seende slik ut \( s = 1/2at^2 \) (løsningen for 2.gradslikning bør kanskje være neste ukes formel, for den trenger man jo hvis man skal løse denne med tid, og farten til å begynne med ikke er null...?). Så setter man inn tallene, og da blir det sånn:

\( 40 m = 1/2 \cdot 9.81 m/s^2 \cdot t^2 \), og når tall som kan ganges sammen ganges sammen blir det \( 40 m =4.905 m/s^2 \cdot t^2\). Nå har vi en liten, søt likning der vi kan finne først \(t^2\), og så t:

\((40 m)/(4.905 m/s^2) =t^2 \)

Så er det kvadratroten på begge sider av er lik-tegnet, og da står man igjen med t, som jo er akkurat det man vil - siden \(t^2\) ikke gir så mye mening sånn i hverdagen, men t, altså tid, gir ganske mye mening 😀

\(t = \sqrt {40/4.905}\) = 2.86 sekunder.

Så: Hvis man slipper ned noe (eller er så utrolig uheldig at man faller ned selv) fra 14 etasje (40 meter over bakken), så tar det litt under 3 sekunder før det treffer bakken. Det er mulig jeg er litt rar, men jeg elsker å regne på sånne ting: hva blir farten, hvor lang tid tar det, hva slags energi er det snakk om, osv 😀

 

Ellers håper jeg alle nyter fredagsroen! Selv så savner jeg Anders veldig, men jeg har fått meg et glass (nei, jeg bare tuller; jeg har fått 2.5 glass, snart 3) vin, og nå er det heldigvis ikke lenge til han kommer hjem igjen - og da skal han i alle fall ikke reise mer til USA før det ståe 2018 i kalenderen ♥

 


PS: Dette er en sånn formel der man kan se ganske lett, egentlig, selv at det blir riktig når du setter inn de forskjellige enhetene - i alle fall når man har treningen på det 🙂

PPS: Svaret på forrige ukes spørsål til dere, fine lesere, kommer i et eget innlegg – og da kan det jo hende at det kommer en liten ny utfordring til dere, med denne formelen.

 

2

I dag, på denne utrolig sure og grå novemberdagen har jeg lyst til å komme med et tips: Boken "Den magiske virkeligheten" som er skrevet av biologen Richard Dawkins ♥ (Ja, han som blant annet har skrevet "The selfish gene" 🙂 )

Jeg fikk mitt eksemplar da jeg holdt tale på humanistisk konfirmasjon nå i vår, og så har jeg egentlig ikke sett noe på den før nå når jeg står midt oppi flytting, og plutselig går igjennom alle bøkene. Det var ikke et øyeblikk for tidlig: Denne boken er helt fantastisk, både innhold, måten den er skrevet på, og ikke minst de nydelige illustrasjonene. Jeg tenkte først at det var en bok for ungdom og voksne, men når jeg så nærmere etter så så jeg at det er fullt mulig å lese denne også for barn. Så for et par kvelder siden begynte jeg å lese om hva er virkelig og hva er magi for Alexandra. Hun er jo snart 8 nå, og jeg tror det kanskje er en nedre aldersgrense.

Men det finnes også en annen form for magi, og den ligger i gleden over å oppdage de virkelige svarene på de store spørsmålene. Hva er ting laget av? Hvor gammelt er universet? Hvorfor ser kontinentene ut som brikker i et puslespill? Hvorfor har vi så mange slags dyr og planter? Hvem var det første mennesket? Hvorfor oppstår det tsunamier? Vitenskapen er virkelighetens magi.

Altså, er ikke dette bare helt utrolig vakkert? Jeg smelter i alle fall helt av dette, og er ikke i tvil om hvilken bok fine niese Andrea finner under treet om en kort måned ♥

Boken er skrevet på en sånn måte at man lett kan hoppe rundt i den, etter hvilket tema man syns er spennende der og da. Heldigvis! For man får virkelig lyst til å lese overalt - helst på én gang.

Vi startet feks med å lese innledningen, om hva er virkeligheten og hva er magi - hvordan vi vet hva som sant og ikke, og hvordan forskning virker. Så ble Alexandra litt ferdig med det, og så bladde vi litt, og så ville hun gjerne lese om hvorfor det skjer fæle ting. Det vi leste ga oss også en kjempefin diskusjon om det vi leste om; altså, det at det faktisk skjer like mye fælt med de som er snille, og hva vil det egentlig si å være snill...? Viktige, og spennende, temaer!

"Den magiske virkeligheten" kan anbefales fra 2/3 klasse, men den burde faktisk egentlig leses av alle ♥ Dette er virkelig et (godt 😉 ) julegavetips fra meg i år.


PS: Dette er på ingen måte et betalt eller sponset innlegg (jeg er ikke så stor og kul at jeg blir sponset 😛 ) fra Humanistisk forlag - dette er en 100% ektefølt anbefaling! Forøvrig digger jeg dette forlaget, for de har sååå mange fine bøker ♥

Klem 🙂

1

 

I dag har jeg nådd en ny milepæl - i alle fall i akademia-livet: Jeg har sendt inn min første søknad til Forskningsrådet! Ikke all verdens voldsomme greier, da; jeg søkte på PROFORSK (som er for profilering av forskning), så det var kun 5 sider som skulle skrives +++, men jeg har jo aldri gjort det før, som sagt, så det kjentes stort nok ut for meg 🙂 Jeg har søkt om 500 000,- til et prosjekt, og nå er det bare å krysse fingrene og vente...

Uansett hva som skjer så kan jeg stryke "sende søknad til Forskningsrådet" fra Bucket-listen, så får fremtiden vise om "få godkjent søknad hos Forskningarådet" kan strykes også.

Det ble jo den klassiske varianten, da: Selv om Alexandra fikk pasta med smør foran iPad, og videre så mye iPad hun bare ville i går, så ble det å sitte oppe og skrive til klokken ett (pluss mange kopper kaffe og cola), for så å stå opp klokken fem igjen i dag tidlig. I løpet av kvelden/natten ble det selvsagt alt for mange mail til samarbeidspartnere, og jeg følte meg seriøst som verdens største masekråke. I tillegg følte jeg meg ganske  dum fordi det var sånne egentlig enkle ting med budsjett som jeg ikke visste hvordan jeg skulle sette opp - dermed ble det anda mer mail.

Denne søknaden ble ikke det aller beste jeg har produsert noen gang, men det ble som det ble, og jeg fikk i alle fall oppfylt det som var av krav (tror jeg - så da er det ikke formelle feil vi ryker ut på), og i god tid før søknadsfristen gikk ut klokken 13:00 i dag var alt lastet opp og sendt inn. Hvem vet, kanskje får vi de pengene vi ønsker oss, og kan gjørde det vi har lyst til å gjøre.

Nå er den i alle fall inne i systemet, og jeg kjenner meg overraskende bra. Faktisk så bra at jeg like gjerne spontaninviterte Lise og Joachim hjem hit når for å lage litt mat sammen, drikke vin, og skravle 🙂

 

Wish me luck ♥♥♥

sommerfest mens jeg er stipendiat

en person som har mye å si for hvordan de siste 9 månedene mine på doktorgraden blir

treffer personen i velkomstdrinkkø - hyggelig det

ut av det blå har jeg personens hånd strykende opp og ned på hoften - ikke hyggelig


Nei, dette er ikke et voldsmot overgrep, eller noe, men med en så skjev maktbalanse en utrolig ubehagelig episode.

1

Denne ukens formel er en oppfølging av de siste ukene med potensiell og kinetsik energi. For det er jo sånn (det er en naturlov, faktisk) at energi hverken kan oppstå, eller forsvinne: Energien er bevart (altså, energien er konstant). Derfor kan man feks ikke lage en evighetsmaskin, fordi det "koster" energi å få noe til å bevege seg, og å holde det i bevegelse (det vil feks alltid forsvinne nooooe pga friksjon, fordi 100% friksjonsløs fins ikke), og til slutt går man tom 😀

Denne uken er det bevaring av mekanisk energi, siden det er den typen energi vi  har holdt på med de siste ukene. Ukens formel (eller oppskrift, om du vil) ser slik ut:

 

- hva det betyr -

Dette betyr at den totale energien (\(E_{tot}\)), til vann eller en bil eller du eller hva nå enn, er bevegelsesenergi (\(E_{kin}\)) pluss potensiell energi (\(E_{pot}\)). Og siden energien er bevart betyr det at potensiell energi kan gå over til å bli bevegelsesenergi (feks når vann faller nedover fjellsiden) og bevegelsesenergi kan gå over til å bli potensiell energi.

Med andre ord: \(E_ {tot} = 1/2mv^2 + mgh \)

 

- fremgangsmåte -

Hvis du står i ro i en bygning 40 meter over bakken (14. etasje), og du faller, hvor stor fart har du når du treffer bakken (ja, denne fine, mørke, kalde novemberkvelden kjører vi på med noe litt morbid)?

Når du starter (før du faller) så har du ingen bevgelsesenergi (v = 0, og da blir \(E_ {kin} \) = 0), og all energien din er potensiell energi. Hvis du veier feks 70 kg så er energien din  \( 70\cdot 9.81 \cdot 40 \) = 27468 J. Dette skriver man slik: \(E_ {tot} \) = 0 + 27468.

Hvis du faller får du større og større fart, jo lenger nedover du kommer, samtidig som den potensielle energien blir mindre og mindre sinde h blir mindre for hver cm (strengt tatt også millimeter) du faller. Men summen av disse to er hele tiden den samme, og det som skjer er at den potensielle energien du har til å begynne med går over til å bli bevegelsesenergi - altså at du får fart.

Når du treffer bakken er h = 0; det betyr at du har null potensielle energi igjen, og all energien din er bevegelsesenergi. Altså er bevegelsesenergien din like stor som den potensielle energien du hadde før du falt ut av 14. etasje. Dermed blir det seende slik ut i formelen: \(E_ {tot} \) = 27468 + 0. Siden bevegelsesenergi er \(1/2mv^2 \) finner vi farten din slik: \( 1/2mv^2\) = 27468, og så finner man v på samme måte som i dette innlegget. Farten (v) blir 28.01 m/s, som er ganske nærme 100 km/t (100.85 km/t).

Du treffer dermed bakken i 100 km/t, og sannsynligyheten er rimelig stor for at du dør momentant. (Ja, jeg har vært helt klassisk fysiker her og ikke tatt med luftmotstanden, men selv om den ikke er null så har den veldig lite å si i dette tilfellet 😉 )

 

Take home messages:

  • ikke hopp ut eller fall, du får sykt stor fart veldig fort (den tyngdekraften, den tyngdekraften, altså)
  • historien om babyen som skal ha blitt sluppet ut fra 10. etasje i det brennende Grenfell Tower (den forferdelige brannen i London i juni i år), og visstnok blitt fanget helt fint, er antageligvis ikke sann. Dette blir ganske akkurat som om å ta i mot en bowlingkule i rundt 80 km/t...
  • vekten din har faktisk ingenting å si for hvor stor fart du får når du faller (når vi skulle finne farten så måtte vi dele energien på m, som vi opprinnelig ganget med da vi skulle finne den potensielle energien, så dette blir sånn frem og tilbake er like langt...) - den er lik enten det er et sandkorn på ett gram, eller et menneske på 70 kg, eller en elefant på ett tonn (eller hva nå enn elefanter veier - finnes det en biolog i publikum? 😉 )

 

 


Ukens oppfølgingsspørsmål til de fineste bloggleserne som er (er det ikke rart med det, hvordan alle bloggere har de beste og fineste leseren? Det er selvsagt også tilfellet for meg ♥): Hvor stor fart har man når man har falt 10 meter?

Spørsmål til lesere, nummer 2: Hva er din favorittformel, evt hvilken formel vil du gjerne se i Formelfredag? ♥♥♥


Et lite PS: Dagen i dag har vært kjempefin - vi har vært på skøytebanen, laget karameller, spist sammen, og lest i en utrolig fin bok av Richard Dawkins - som rett og slett fortjener sitt eget innlegg (som kommer)! Måtte bare nevne dette, siden ting ikke var så rosenrødt i forrige innlegg 🙂

Gog fredag fine - i dag skinte solen, og selv om Alexandra visstnok hatet meg da jeg dro fra skolen i dag tidlig, og jeg gikk derfra med tårer i øynene, så, vel, er det fint når solen skinner, og alt ble faktisk bedre bare av det. Ingen tårer mer når jeg begynte å tenke på Formelfredag - helt sant, faktisk!

Selve ukens Formelfredagsinnlegg kommer i løpet av helgen, men dette innlegget er relatert, både til Formelfredag generelt, og til det innlegget som kommer i morgen eller på søndag 🙂 Forrige uke avsluttet jeg jo med å spørre:

Hvor fort må bilen (som veier 1 tonn) kjøre for at bevegelsesenergien til bilen skal være det samme som energien i en smørpakke på en halv kilo?

(Eh, ja, jeg skrev visst "senergien", og ikke "energien" - jeg tror alle skjønte hva jeg egentlig mente 😉 )

Jeg fikk inn masse svar på dette (jeg sjekker selvsagt kommentarfeltet her, snapchat, Facebook-side til bloggen, og PM), og det er jo så innmari gøy! Mange av svarene var ganske forskjellige; med andre ord så var ikke alle svar riktige - men det gjør ingenting, for det riktige (forhåpentligvis 😉 ) kommer her! Og forresten, hvis man ønsker å lære noe så er det mye bedre å prøve, og kanskje gjøre feil, enn å bare gjøre ingenting. Når du prøver så lærer du mer i seg selv, fordi du faktisk gjør noe aktivt (læring er et verb, og ikke et substantiv), pluss at du selvsagt da har "primet" hjernen din for å få fasitsvaret ♥


Ok, så til svaret på forrige ukes spørsmål til dere:

Det er naturligvis formelen for kinetisk energi som skal brukes: \(E_k = 1/2mv^2 \) . Vi vet at m = 1000 kg (1 tonn er det samme som 1000 kg), vi vet ikke hva v er, men vi vet at \(E_k \) skal være like mye som energien i en halv kilo smør - altså en vanlig, stor smørpakke.

I følge Tine så er det 3051 kJ i 100 gram smør, som er det samme som 3 051 000 J (k er det samme som 1000, akkurat som at feks km er 1000 m 😉 ). Det betyr at i 500 gram så er det \(3 051 000 \cdot 5 = 15 255 000 J\).  Når vi setter inn de tingene vi har i formelen så blir det slik: \(15 255 000 J = 1/2 \cdot 1000 kg \cdot v^2 \), og så er det "bare" å finne hva v skal være ut i fra dette.

Først vil jeg ha \(v^2 \) alene på den ene siden av likhetstegnet, og da blir det seende slik ut: \((2\cdot 15255000 kJ)/1000 kg = v^2 \), som betyr at \(v^2 \) er 30 510. Da er det bare igjen å ta kvadratroten av dette, og da blir svaret at bilen må kjøre i 174.67 m/s for å ha like stor bevegelsesenergi som den energien som er i en halv kilo smør ♥

Til slutt så er det kanskje greit å gjøre om m/s til km/t? Jeg har i alle fall fremdeles ikke spesielt god intusjon for hvor fort man beveger seg i m/s, ennå jeg har jobbet med den typen enehetr i mange år nå...jeg gjetter på at det er en del av leserne mine som er i samme båt som meg 😉 For å gjøre om til km/t er det bare å gange tallet med 3.6 (egentlig 3600/1000, siden det er 3600 sekunder i en time, og 1000 meter i en km), og da blir svaret at bilen kjører i 628.8 km/t.

Det er ganske mye energi i en halvkilo smør...


Bilde for å minne meg selv på at Alexandra i alle fall ikke hater meg alltid...

1

Da er foredraget på Kärnteknikdagarna gjennomført - Nuclear technology -facts, feelings, and thorium - et foredrag som var ganske så likt TEDxOslo-foredraget jeg holdt i 2013. Dette var selvsagt et ganske annet publikum (mye ingeniører og andre i kjernekraftindustrien), så jeg gikk derfor litt mer i detaljer på den delen som handlet om thorium 🙂 Så brukte jeg en god del av den tiden jeg hadde til rådighet til å snakke om hvordan man skal formidle et budskap; altså hvordan snakke om kjernekraft, og da spesielt stråling (det er jo stråling som er det "skumle" - den store, stygge, ulven). At en ovenfra-og-ned-holdning ikke er så bra, og at man må prøve å unngå den ekstremt polariserte debatten som gjerne er rundt kjernekraft; det blir litt sånn at folk enten er så ekstremt mot at ingenting hjelper, som igjen kan få tilhegenre til å bli så for at det ikke fins en eneste negativ ting med denne måten å produsere strøm på...begge deler er egentlig veldig dumt. Teknologi bør hverken demoniseres eller glorfiseres!

(Tirsdag tiiiidlig morgen: Midt i sminke- og hårprosess)

Jeg avsluttet foredraget med en oppfordring til de i salen, pluss tre spørsmål - som ikke egentlig var til publikum, men mer sånn generelle ting jeg undrer meg over:

Oppfordring:

Ikke la deg selv lure/presse til å lyve; vær ærlig, pinlig nøyaktig, og respekter publikums følelser.

Spørsmål:

  1. Hvorfor syns "vi" (samfunnet generelt) at det er ok at det er lavere sikkerhetskrav til andre energiindustrier? Så vidt jeg vet så er det ingen andre som har så ekstremt srenge krav til sikkerhet som kjernekraftbransjen...ikke at jeg vil ha lavere krav for kjernekraft, men det kan jo hende at det burde være like sttrengt overalt. En morsom fun fact om sikkerhet når det gjelder stråling er jo det at hvis Nationaltheateret T-banestasjohn hadde vært et kjernekraftverk hadde det måttet stengt på dagen, fordi strålenivået ville være høyere enn det som er tillatt for et kjernekraftverk...
  2. Hvorfor er det "greit" at andre energiindustrier ikke trenger å ta vare på avfallet de lager? I prisen for hver kilowattime produsert med kjernekraft så settes det av en viss prosentandel som må brukes til å ta vare på avfall (som blant annet skal brukes til å permanent grave ned det radioaktive avfallet - dersom man skulle ende med å gå for den idiotiske løsningen). Tenk hvis alle som brant hydrokarboner (olje, gass, eller kull) måtte betale for å ta vare på alt utslipp av CO2...
  3. Hvordan er det mulig å være bekymret for menneskeskapte klimaendringer (dominert av CO2-utlsipp) og ikke være for kjernekraft?

Jeg fikk forresten høre mye mer om Sveriges kjernekraftavfall av de jeg satt sammen med under middagen, og fikk med meg noen fun facts om størrelse på dette. Dét kan jeg fortelle mer om en annen dag, men nå må jeg løpe hjem til Alexandra, som skal på tae kwon doe-trening 🙂