Hopp til innhold

Kategori: forskerliv

forskerliv

2

Publisert 2 kommentarer til «Tror du jeg kan bli forsker?»

I går kjørte jeg i det fine vinterværet (ja, jeg innrømmer at det faktisk er ganske fint når det er akkurat sånn som det var i Oslo i går - strålende sol på klar himmel som glitrer i snøen, i 7 minusgrader) til Fredrikstad, og Høgskolen i Østfold for å snakke om "kjernefysikk og forskning og sånn - historien om en rosanerd". I salen i går var det en del barn, og da jeg var ferdig kom det noen ned til meg; noen ville ta en selfie (sååå koselig ♥), og noen var vel strengt tatt mer ungdom enn barn, og lurte på hva jeg tenkte om UiO vs NTNU.

Og så, bak de større barna, står en liten jente med viltert blondt hår, og pappaen hennes sier bare gå bort og spør, du. Hun kommer bort og ser opp på meg med store øyne, smiler, og sier med klar og tydelig stemme:

Tror du jeg kan bli forsker?

Og hjertet mitt smeltet ♥ Selvfølgelig kan du det! Da må du bare være kjempenysgjerrig, og stille masse spørsmål om hvorfor ting er som de, og så må du lese masse bøker, og følge godt med på skolen. Hun nikket energisk, og så fortalte hun meg at hun visste hva hva x+x blir, og da jeg spurte ja, hva blir det da, sa hun at det kommer an på hva det blir, da, men hvis det feks blir 12 så er x lik 6. *Smelt* igjen!

Hun var 7 år gammel, og min heltinne i går. Jeg håper hun blir forsker, og at jeg møter henne igjen om 20 år. Det hadde vært så fint 🙂 Og hvis noen lurer: Dette er grunnen til at jeg gjør det jeg gjør - og at jeg kan elske det, og at jeg ikke kan slutte, og at det er viktig!

Publisert Legg igjen en kommentar til Spørsmålsrunde om fysikk og realfag og studier og sånn

Hei dere ♥ Jeg driver og reiser rundt og holder foredrag på videregående om dagen, og jeg har lyst til å dele noe av det jeg snakker om med dere.

Det er jo noen ting folk alltid lurer på, som jeg prøver å svare på i foredragene mine, og jeg tenkte altså jeg skulle svare litt her på bloggen også (still gjerne flere spørsmål!). Jeg har lyst til å starte med to spørsmål nå i kveld, så får vi se hvilke andre ting dere lurer på... Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å gjennomføre en fast ukesspalte med spørsmål og svar, men siden det ikke er alt for lenge til søknadsfrist på studier og sånn, har jeg lyst til å prøve å svare litt på sånne spørsmål en stund fremover nå - og jeg prøøøøver på å gjøre det én gang i uken. Høres det ok ut? 🙂

 

Må man være smart (evt er du smart – hvordan kan jeg i det hele tatt gi et skikkelig svar på det? Seriøst, liksom ?!?)

Tja, hva vil det egentlig si å være smart? For meg virker det som om folk (elever, studenter, og andre) ofte blander sammen "smart" (er det en slags form for talent, eller?) med å være arbeidssom.

Men det er egentlig veldig gode nyheter!

For hvis det var sånn at enten så kan du det, eller så kan du det ikke, så er det jo ingen ting du kan gjøre med det selv. Men når noe handler om hva DU gjør, så betyr det at DU kan bestemme selv hvordan det skal gå. Så, nei, du må ikke være ”smart”, men du må gjøre noen smarte ting – jobbe hardt, gjøre en innsats. Er det ikke sånn med alt man skal bli litt flink til, egentlig? Altså, det er jo ikke spesielt stas å være flink til noe absolutt alle er flinke til...? Jeg er skikkelig flink til å gå, liksom - vel, det er omtrent alle andre også. Ikke akkurat noe å skryte veldig av, dét.

Og dette med arbeid og trening er jo litt rart, for når det kommer til realfag, og spesielt matematikk, så virker det som om ganske mange tenker at den kunnskapen kommer fra oven (eller noe). Samtidig så er det ingen som tror at feks Therese Johaug har blitt så god til å stå på ski helt av seg selv (og ingen tror egentlig at det er på grunn av Closterbol-salven heller) – hun har jobbet, målrettet, antatgeligvis. Ingen tror at Magnus Carlsen har fått til det han gjør i sjakk uten hardt arbeid, osv, osv.

Men av en eller annen merkelig grunn så er det litt sånn nei, altså, matte det bare kan du, eller så kan du det ikke.

 

Sånn er det altså ikke. DU kan selv velge om du skal være "smart". (Ja, det fins sikkert enkelte unntak med dyskalkuli og den slags, men det blir selvsagt en annen sak 🙂 )

når du har jobbet superhardt i veldig lang tid, og strøket mange ganger på veien, og det "logiske" ville være å slutte, men du gjør det ikke (noen ganger egentlig uvisst hvorfor), og til slutt disputerer du og blir doktor. #denfølelsen

Hvordan ikke bare gi opp?

Dette er et spørsmål jeg har fått mange ganger opp gjennom årene, fra studenter på alle nivåer, og elever i skolen. Jeg er ikke sikker på om jeg har vært så flink til å svare skikkelig når jeg får disse spørsmålene, og det er jeg lei meg for! Her vil jeg i alle fall si noe:

Noen ganger så må du bare ikke gi opp – dust svar, jeg vet, men sånn er det faktisk. Med "å bare ikke gi opp" tenker jeg på at du noen ganger rett og slett på gå på med krum nakke, selv om du egentlig ikke ser noen grunn til det: Litt som hvis du går gjennom et skikkelig snøvær og er våt og kald og hater livet ditt. Noen ganger funker det kanskje å se for seg varme, men like ofte er det bare, nettopp, å bøye nakken og gå på – gå med bestemte skritt i den retningen du skal. Det er sånn jeg har følt meg når jeg har hatt det tøffest opp igjennom. Jeg er i en snøstorm, og i snøstormen kan du ikke bare legge deg ned – du må fortsette!

Hvis du har et klart mål, eller idé om hva du skal med et fag, eller en eksamen, eller en grad, så er det jo helt supert hvis du kan bruke det som motivasjon. Men for min del har det vært mer sånn at når jeg kommer inn den dette er bare umulig, så er jeg på en måte beyond motivasjon, da er det snøstorm-bildet som må til. Og kanskje litt sånn hvis du først har kommet hit så kan du jo ikke gi opp.

I morgen skal jeg til Larvik, så da blir det tiiidlig opp, og tiiidlig i seng (når jeg er ferdig med å skrive nå så blir det kanskije noe kveldsmat, og så er det sovetid). Også "sees" vi selvsagt i morgen til Formelfredag ♥♥♥

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Formelfredag: renter, og rentesrenter

Nå har vi "bare" en leilighet igjen; gamle Roselsottet, som jeg kjøpte alene i pinsen 2014 er nå byttet med nye Roseslottet (det er alltid Roseslottet, selv med en Hafreager på eiersiden 😉 ) som er Anders og mitt sammen ♥ I dag overtok altså ny eier, og jeg håper hun blir like glad i leiligheten, og ikke minst utsikten(!), som det jeg har vært. En god, og litt vemodig dag.

Ukens formel er ganske relevant når det kommer til leiligheter og lån og sånn, nemlig renter, og ikke minst rentesrenter...! Apropos det så har vi kun betalt renter siden slutten av september nå, så det skal bli fint å kunne betale ned på lånet igjen også, slik at det faktisk blit bittelitt mindre 😛

 

oppskrift

 

hva det betyr

Dette er altså formelen for rente; her er \(K_0\) det beløpet man starter med - enten det er noe man låner, eller noe man setter i banken. Det å sette sånn 0 nedenfor en bokstav er en veldig vanlig måte å vise at dette er starten. Feks er det veldig vanlig å snakke om \(t_0\) og \(v_0\), som starttid og startfart, i fysikk 🙂 Men nok om det, og tilbake til rente-oppskriften: p er antall prosent, feks hvis man har 5% rente så er p=5, og n er antall år man får renter (hvis det er det som er bestemt: rente per år er 5%, feks - det kunne vært at det var 5% per måned, og da blir n hvor mange måneder man har hatt noe i banken, eller hvyor mange måneder man har lånt 🙂 ).

mellom \(K_n\) og parentesen står det et usynlig gangetegn, og når n står sånn høyt oppe, rette etter parentesen, betyr det at det inne i parentesen skal ganges med seg selv akkurat så mange ganger som n er. Hvis n er 1 så får man det som står, hvis n er 2 så skal det ganges med seg selv 2 ganger, og hvis n er 10 så skal det ganges med seg selv 10 ganger. Osv, osv 😉

 

fremgangsmåte

Det starter jo egentlig ganke rett frem, med renter, som bare er prosent av en sum. Prosent betyr hundredel, så 5% betyr egentlig fem hundredeler av noe (noe er det som man skal ha 5% av). Hvis det feks er 5% av 100 så blir det 100 delt på 100 (for å finne 1 hundredel), og så gange med 5 (for å finne 5 hundredeler). Dermed blir 5% av 100, 5. Hvis det er 5% rente av 100 så betyr det at man skal betale 100+5=105 🙂

Men så blir det litt mer komplisert, fordi man skal jo ikke bare betale renter på det man har lånt. Man skal faktiske betale renter på rentene også. Uten formelen over blir det som dette:

1. år: 100+(100/100)*5=105

2. år: 105+(105/100)*5=110.25

3. år: 110.25+(110.25/100)*5=...osv. Sånn kan man jo fortsette, år etter år: Finne ut av hva blir det for år tre? Jo det blir sånn - da kan jeg regne ut for år fire, og så år fem, og så seks...Men det blir jo litt slitsomt og upraktisk etterhvert. Derfor vil man bruke den fine formelen ♥ Da kan vi feks finne ut hvor mye man skylder etter 10 år, hvis man låner 100, og renten er 5% i året:

\(100 \cdot(1+5/100)^{10} = 100\cdot1.05^{10}=100\cdot1.62889=162.889 \). Det betyr at på 10 år så har den opprinnelige 100 kronene vokst til nesten 163 - det vil si at selv om det bare er 5% ekstra hvert år, så blir det over 60% ekstra totalt på 10 år...!

Så kan man jo gjøre ting enda mer komplisert, da, for det er jo sånn at hvis man har et stort lån i banken - feks 5 000 000, så betaler man jo faktisk en del ned hvert år, slik at den summen man skal betale renter på blir mindre. Dette tror jeg nesten får bli tema en annen gang, for det får være grenser for hvor mye man skal ta innover seg på en fredags kveld 😉 Nå skal jeg kose med meg et glass vin, og gratinert squash. Så skal jeg rydde ut av et par esker (kanskje), mens jeg venter på Anders som måtte tilbake på Blidern etter overtagelsen (#phdlife), men hvis han ikke kommer hjem alt for sent så vet jeg hva vi skal gjøre når han kommer hjem. Jeg har nemlig lagt en flaske Champagne i kjøleskapet - leilighetssalg fortjener liksom the real thing, syns jeg!

 

...og helt til slutt, et lite stemningsbilde - tatt litt tidligere i kveld, av Alexandra, meg, og den gigantiske bamsen som visstnok er Alexandras lillesøster, og heter Alexa ♥

2

Publisert 2 kommentarer til Avhandling, reaktorer og datamaskiner og sånt

Siden jeg gikk litt nedover memory lane i går ble det til at jeg tok fram avhandlingen min, og jeg fikk lyst til å dele et bittelite utdrag fra den - oversatt til norsk (bortsett fra kapitteloverskiften 🙂 ). Det som står i patenteser er lagt til nå, for å forklare ting som kanskje ikke er 100% tydelig for alle.

The bridge between nuclear experiments and reactor simulations

Eksperimentell reaktorfysikk (det å faktisk gjøre eksperimenter med en reaktor) er både dyrt og vanskelig å gjennomføre; fordi man trenger arbeidskraft, eksperimentelle fasiliteter (veldig dyrt!), og det faktum at dette tar tid å gjennomføre (skal du teste hvordan brenselet utvikler seg over tre år i en reaktor så tar det faktisk tre år å gjennomføre 😉 ). I tillegg er det veldig vanskelig å faktisk eksperimentelt teste hvordan en reaktor (eller brensel) oppfører seg hvis det skjer en ulykke - som er det man gjerne vil vite. En av verdens ledende fasiliteter på sikkerhetstesting av brensel ligger i Norge; Halden-reaktoren. I denne reaktoren tester de hvordan brenselet oppfører seg i ulykkesscenarier som feks tap av kjøling, men disse testene tar veldig mye tid.

Men, takket være utviklingen av datamaskiner, som har foregått de siste 40-50 årene, har det blitt sånn at reaktorfysikk baserer seg mer og mer på datasimuleringer, enn på faktiske eksperimenter.

Det verste, og mest "spektakulære" eksempelet på en feilslått sikkerhetstest var Tsjernobyl-ulykken i 1986. Her skulle de teste hvordan hovedpumpenen oppførte seg hvis reaktoren mistet tilgang på strøm. Den type test, som altså førte til denne ulykken, burde aldri gjøres i virkeligheten - men kan (og bør!)  gjøres i den virtuelle verden (datasimuleringer).

Jeg valgte å definere det arbeidet (jeg studerte hvordan en type thoriumbrensel oppfører seg etter tre år i en ganske standard reaktor - hvor mye radioaktivt avfall man får, feks) jeg gjorde på datamaskinen som numerimenter. Grunnen til det er at det man faktisk gjør er et eksperiment, bare at det skjer på datamaskinen, og ikke i en labb. Et numeriment er altså et numerisk eksperiment på en datamaskin; det kan bestå av mange simuleringer som gir data, og den videre analysen av disse - akkurat som ved et klassisk eksperiment 🙂 Så vær så god: Dette ordet funker på både norsk og engelsk, og kan brukes på akkurat samme måte som eksperiment; feks skrve jeg både om eksperimentelt oppsett (for jeg gjorde jo også eksperimenter), og numerimentelt oppsett, som forklarte hvordan jeg simulerte brenselet.

 

Ellers har jeg fått skikkelig skrivedilla nå - endelig! Det er bokskriving det går i, både i går og i dag...det kan virke som om jeg omsider (heldigvis!) er klar for et nytt, stort prosjekt, ett år etter at jeg leverte det forrige fra meg ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til En helt spesiell dato

I går dukket det opp et minne i Facebook-feeden min - et blogginnlegg med tittelen "I dag leverer jeg":

Da jeg delte det på Facebook (den 16. januar 2017) skrev jeg riktignok et *håpe* i en parentes, så helt sikker var jeg tydeligvis ikke. Det hadde jeg helt rett i, for det håpet ble knust: Det ble ingen PhD-levering den dagen. Istedefor kom jeg hjem med superbøyd nakke en eller anne gang på kvelden, tok av meg ytterklærne, krøp opp i sengen, la meg i fosterstilling (ja, helt seriøst!) og hulkegråt. Jeg blir aldri ferdig! ropte jeg til Anders - og jeg trodde faktisk på det.

Den 17. januar leverte jeg avhandlingen. Det virket altså ikke sånn dagen før, og jeg var så langt nede da jeg måtte gå hjem den 16. januar uten å ha levert. det var som verdens største nederlag, og jeg klarte ikke å forstå hvor jeg skulle finne flere mentale krefter til å ikke gi opp (16. janaur var ikke den første datoen jeg hadde satt som rimelig sikkert at den dagen, da leverer jeg, for å si den sånn)... Men jeg kom i mål, for jeg hadde en som heiet på meg, og dyttet i meg kaffe morgenen etter og dyttet meg ut døren. Faktisk kom jeg i mål ikke mange timene etter at jeg kom meg på Blindern, den 17. janar for nøyaktig ett år siden.

Det å lever doktoravhandlingen var virkelig helt surrealistisk! Å ha jobbet så lenge, og så endelig komme i mål. Nei, da, jeg var ikke i mål med doktorgraden "bare" ved å levere, men ekstremt mye er gjort når du faktisk levere avhandling - uten tvil en stor milepæl! Etter levering ble det Champagne på kontoret, sammen med Gry (snilletse Gry, som jeg delte kontor med, og som virkelig var en kjempestøtte gjennom PhD-arbeidet), Anders (♥), godeste Vibeke, og selvsagt veileder-Sunniva. Det var så fint, og den tomme Champagne-flasken står fremdeles i hyllen på kontoret der jeg sitter nå. Tror den blir et minne for livet 🙂

Og så må jeg selvsagt også gratulere lillesøster Carina med dagen; i dag er det ikke bare ett år siden jeg leverte avhandlingen, det er også 28 år siden jeg ble storesøster, så det er selvsagt med på å gjøre dagen ekstra spesiell ♥ Carina er kanskje den tøffeste jeg vet om; med to små barn, masterstudier i biologi (*stolt storesøster*), pluss pluss pluss... Om en 4-5 års tid er det kanskje Carina som drar seg opp på Blindern og leverer fra seg en doktoravhandling (da i såfall om alger). Jeg krysser fingrene, og heier, uansett.

Gratulerer med dagen, Carina, jeg er glad i deg!

♥♥♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Abels (TV-)tårn

På fredag var jeg i panelet på Abels tårn igjen (riktignok alt for lenge siden sist - håper jeg får lov til å være med igjen om ikke lenge ♥), og det som var ekstra gøy nå er at radioprogrammet Abels tårn også filmes. Som NRK selv presenterer det:

Forum for geniale spørsmål, og ganske gode svar. Hver uke tar forskerne for seg nye spørsmål fra seerne om absolutt alt. Du spør, Abels tårn svarer.

Jeg er med i åpningen, avkjøles pils raskere med salt i vannet (som er det screen shoten over her viser), hvorfor leker jenter og gutter med forskjellig ting, og kan man bruke radioaktivt kjølevann om igjen. Ikke at jeg mener det bare er interessant å høre på meg, for det mener jeg VIRKELIG ikke - kjempeinteressant å høre på både Pia og Per, men hvis noen lurer på akkurat hva jeg er med på så har jeg altså gitt fra meg den informasjonen 😉

HER kan du se (evt bare høre - det er jo fremdeles laget for å skulle lyttes til) hele programmet. Forøvrig anbefaler jeg virkelig å komme innom Realfagsbiblioteket, der det spilles inn, på fredager; da er det gratis vafler og kaffe, pluss at det selvsagt er en helt egen stemning å være med på dette live ♥

 

1

Publisert 1 kommentar til Min første søknad til Forskningsrådet *check*

 

I dag har jeg nådd en ny milepæl - i alle fall i akademia-livet: Jeg har sendt inn min første søknad til Forskningsrådet! Ikke all verdens voldsomme greier, da; jeg søkte på PROFORSK (som er for profilering av forskning), så det var kun 5 sider som skulle skrives +++, men jeg har jo aldri gjort det før, som sagt, så det kjentes stort nok ut for meg 🙂 Jeg har søkt om 500 000,- til et prosjekt, og nå er det bare å krysse fingrene og vente...

Uansett hva som skjer så kan jeg stryke "sende søknad til Forskningsrådet" fra Bucket-listen, så får fremtiden vise om "få godkjent søknad hos Forskningarådet" kan strykes også.

Det ble jo den klassiske varianten, da: Selv om Alexandra fikk pasta med smør foran iPad, og videre så mye iPad hun bare ville i går, så ble det å sitte oppe og skrive til klokken ett (pluss mange kopper kaffe og cola), for så å stå opp klokken fem igjen i dag tidlig. I løpet av kvelden/natten ble det selvsagt alt for mange mail til samarbeidspartnere, og jeg følte meg seriøst som verdens største masekråke. I tillegg følte jeg meg ganske  dum fordi det var sånne egentlig enkle ting med budsjett som jeg ikke visste hvordan jeg skulle sette opp - dermed ble det anda mer mail.

Denne søknaden ble ikke det aller beste jeg har produsert noen gang, men det ble som det ble, og jeg fikk i alle fall oppfylt det som var av krav (tror jeg - så da er det ikke formelle feil vi ryker ut på), og i god tid før søknadsfristen gikk ut klokken 13:00 i dag var alt lastet opp og sendt inn. Hvem vet, kanskje får vi de pengene vi ønsker oss, og kan gjørde det vi har lyst til å gjøre.

Nå er den i alle fall inne i systemet, og jeg kjenner meg overraskende bra. Faktisk så bra at jeg like gjerne spontaninviterte Lise og Joachim hjem hit når for å lage litt mat sammen, drikke vin, og skravle 🙂

 

Wish me luck ♥♥♥

2

Publisert 2 kommentarer til God kveld, og oppfølging om vaskemaskiner og kunstig tyngdekraft

God kveld, bloggen ♥ Dagene går i ett, og to do-listene mine blir aldri skikkelig streket ut, men jeg må jo bare innom her så ofte jeg får til allikevel - altså, jeg "må" ingenting, men jeg VIL! I skrivende stund sitter jeg i den nye, fine, okergule lenestolen vi har skaffet til stuen og blogger altså. Stolen er fra IKEA, og jeg syns den ER SÅ FIN i tillegg til at den er skikkelig god å sitte i. Men ikke bare er den god å sitte i; den er også på vei til å bli min "blogge/generelt skrive-stol" - og jeg har allerede sittet her en veldig drøy time før jeg begynte å skrive dette innlegget, der jeg har jobbet på en sak om studenter og læring, og jeg lærer så mye om det å lære, og det er veldig spennende 🙂

Men nok om det akkurat nå (nå har jeg vært i min nye jobb siden juli, og endelig begynner jeg å få den såpass "under" huden at det er noe jeg føler jeg kan dele og skrive om på en skikkelig måte her, og da vil jeg heller ta det i egne innlegg, enn her nå) - over til et spørsmål jeg stilte på en formelfredag for en stund tilbake. I slutten av innlegget om Kunstig tyngdekraft spurte jeg:

En vaskemaskin, hvor fort må den snurre for å få nøyaktig 9.81 \(\frac{m}{s^2}\) akselerasjon?

...og nå er det på tide å avsløre svaret.

Vi starter med å vite at sentripetalakselerasjonen har denne formelen er \(a = \frac{v^2}{r}\), som blir det samme som at \({v^2} = a\cdot r\).

a har vi bestemt at skal være 9.81\(\frac{m}{s^2}\) (alstå akkurat den akselerasjonen vi har mot bakken hele tiden her på jorden), og radiusen til vaskemaskintrommelen kan man enkelt måle (hvis du har tilgang til en vaskemaskin, og du har noe å måle med, feks en linjal eller tommetokk, da) - den er typisk 25 cm, eller i meter (som er det vi må bruke!) er den 0.25 m. Farten blir da rett og slett bare kvadratroten av 9.81\(\cdot \)0.25, og det er 1.56 m/s.

 

Dét er altså så raskt vaskemaskinen snurrer for at den skal lage "kunstig tyngdekraft", men det tallet sier kanskje ikke så mye...?

Heldigvis var det en leser som gikk litt lenger, og regnet ut hvor mange omdreininger per minutt denne farten (1.56 m/s) tilsvarer; nemlig ca 1 omdreining i sekundet. Konklusjonen fra dette er at det som er inne i trommelen opplever en kraft som er mye større enn 1G når den sentrifugerer, for det er ikke akkurat mye 1 omdreining per sekund når vaskemaskinen setter i gang sentrifugen! Et typisk oppfølgingsspørsmål er selvsagt hva slags akselerasajon opplever klærne i trommelen når den maskinen sentrifugerer maks (oppgi gjerne svaret i antall G)?

Nå er det kvelden her i nye Roseslottet; Anders har hatt en skikkelig lang dag på kontoret i dag (#phd), og nå tror jeg han snart er hjemme, så da er det kvelden her. Da er det bare å avslutte dagen med et Hurra for lesere som tar frem tommestokken og legger seg ned og måler radiusen på trommelen i vaskemaskinen - og regner seg frem til riktig svar 😀

 

Tidligere i dag kunne man følge live-sendingen fra Det Kungliga Vetenskapsakademien i Stocholm, da de annonserte årets Nobelprisvinner i fysikk (og det gjorde jeg, selvsagt 😀 ). Prisen gikk til Kip Thorne, Barry C. Barish, og Rainer Weiss, som oppdaget gravitasjonsbølger ♥

Eller, "oppdaget" blir kanskje ikke egentlig riktig å si...(?) De har arbeidet med dette feltet i mange år, og i fjor så de gravitasjonsbølger med et eksperiment (LIGO-eksperimentet). Det var jo Einstein som sa at gravitasjonsbølger må finnes (i 1916), og så fikk de som så spor fra gravitasjonbølger (de så gravitasjonsbølger indirekte) Nobelprisen i 1993 - men i fjor så man altså gravitasjonsbølger direkte med LIGO-eksperimentet.

 

Jeg kan jo ikke akkurat påstå at jeg er supersjokkert over at årets Noblepris gikk denne veien, da, for det at vi endelig kan se gravitasjonsbølger eksperimentelt er superkult ♥ (Og selv om strengt tatt ingen tviler på Einstein, så ble dette enda en bekreftelse på den generelle relativitetsteorien - det er aldri dumt 😉 )

Publisert Legg igjen en kommentar til Sunniva v. 3.0

I dag er den nøyaktig 6 måneder siden disputas, og endelig føler jeg meg som om jeg er sånn ca i water igjen (tror jeg). Med det mener jeg at jeg ikke føler meg tom og sliten og lei sånn ca hele tiden, og at jeg nå kan pushe på og jobbe når det trengs 🙂

Søvnbehovet det siste halvåret har jo vært helt merkelig (les: stort!); i sommer la jeg meg til den vanen å sove et par timer på ettermiddagen for å kunne være oppe og sosial på kvelden. Selv med denne ettermiddagsluren var dødstrøtt om "morgenen". Dette ekstra søvnbehovet varte mye lenger enn jeg trodde det skulle - jeg var sikker på at etter en litt lang påskeferie kom jeg til å være ship shape igjen, men det har altså tatt et halvt år. Nå er det godt å være seg selv igjen!

 

Siden jeg har hatt graden i et halvt år nå, og fått diplom av rektor, og det ikke ser ut som om noen skal komme å si haha, kødda, du har ingen PhD allikevel (mitt mareritt), så er det vel egentlig på tide at diverse profiler blir oppdatert..? Da jeg snakket på Kvinnehopp-konferansen til Forsvarets høyskole oppdaget jeg blant annet at jeg fremdeles er stipendiat på profilen hos Athenas, siden det var det jeg ble introdusert som. I samme slengen kom jeg på at på profilen her på Universitetet står det også bare at jeg har en mastergrad, pluss at det står helt feil kontorplass; folk har visst vandret rundt på leting etter meg :P. Såh, det er på tide med en aldri så liten opprydding, eller oppdatering nå - Sunniva, v. 3.0 🙂

Jeg føler meg forresten ekstremt beæret og ydmyk som får lov til å stå på samme scene som så fantastiske damer som jeg gjorde i går! Det er liksom som om jeg ikke helt kan tro det... Marte Gerhardsen (med fantastiske, røde sko), Janne Kristiansen, Manuela Ramin- Osmundsen, Thaima Samman, Tine Mollatt (skulle ønske jeg også hadde hatt på meg disputaskjolen, og ikke bare disputasskoene, for den var jo hennes design), Marie Louise Sunde, Benja Stig Fagerland, også meg, da.