Hopp til innhold

5

Nå føles det som jeg er i en sånn drøm der du prøver å løpe, men så er det helt umulig fordi du sitter fast i noe sirupsliknende. Jeg prøver å si at "Nå er jeg ferdig", men så bare går det ikke allikevel...

Oppdatert plan for mandag 16.01.17:

våkne og drikke kaffe (på sengen - som jeg alltid får av Anders)stå opp, ordne megskrive blogginnleggdra på Blindernfinne Sunniva, og få hennes kommentarer, pluss diskutere Jons kommentarer som jeg ikke har klart å løse på egen hånd♥dra hjem fra Blindern♥sove

Det jeg gruer meg mest til er å igjen måtte svare "nei" når Alexandra entusiastisk spør meg "er du ferdig med doktorgraden din nå, mamma?".

Plan for mandag 16.01.17:

våkne og drikke kaffe (på sengen - som jeg alltid får av Anders)stå opp, ordne megskrive blogginnlegg♥dra på Blindern♥finne Sunniva, og få hennes kommentarer, pluss diskutere Jons kommentarer som jeg ikke har klart å løse på egen hånd♥gå over oppgaven fra start til slutt, og sjekk fotnoter♥lese igjennom/skriv ferdig Acknowledgements (prøv å ikke glemme noen!)♥lese over outreach-kapittelet♥finne Anders, og gå og skriv ut tre eksemplarer av avhandlingen♥ta med de innbundne utskriftene, og de to skjemaene (en "søknad" om å få levere, og en erklæring på hva som har vært teoretisk pensum ila doktorgradstiden)♥finne Christine, og gi henne avhandling ganger 3 og skjema ganger 2♥gå på kontoret og ta ut Champagnen av kjøleskapet, åpne den, helle den i glass, og drikke den♥hente Alexandra på skolen♥sove

2

Hei søndag!
Tittelen på innlegget sier egentlig kort og greit hvordan ting står til:

  1. En eller annen gang denne (eller var det forrige?) uke, gikk det opp for meg at jeg har vært arbeidsledig siden 1. januar. Men i og med at jeg er ferdig med avhandling hvert øyeblikk så er det egentlig bare aller mest spennende; jeg tror jeg heller vil sette fokuset på at jeg er arbeidssøkende, og klar for nye, (og forhåpentligvis) spennende utfordringer ? (Jeg kan nevne at jeg har flere planer, og tiden med blogging er på ingen måte over - det kan forresten hende det kommer til å bli noe mer generell skriving om teknologi her inne, og programmering er et ord som vil bli nevnt igjen... ♥)
  2. De siste ukene har vært ekstremt krevende, og nå går det på siste verset. Er sliten, ja, men så har innsatsen også båret frukter. Eller er i alle fall i ferd med å bære frukter; i morgen kan bli dagen da det hele er over! ("Over" er kanskje en overdrivelse; siden man ikke er ferdig med doktorgraden bare fordi man leverer fra seg avhandlingen, og jeg kommer nok flere ganger fremover de neste månedene til å føle meg både sliten og maktesløs etterhvert som jeg kommer til å nærme meg disputasen. Det skal også sies at akkurat nå så føler jeg liksom at opponentene kommer til å si at "hva i alle dager er dette for noe makkverk?!? Her må kandidaten ta seg sammen og skrive det aller meste på nytt" ?)
  3. På grunn av alt det arbeidet som har blitt lagt ned i doktorgraden ila den siste måneden, og spesielt tiden siden nyttår, så er målstreken rett foran meg, og det er jeg sinnsykt fornøyd med!

Det som gjenstår nå er å gå igjennom kommentarer fra begge veiledere, og å skrive Acknowledgements.
Jeg har fått fire mail med kommentarer fra veileder-Jon i løpet av dagen i dag. Jeg har ikke åpnet vedleggene hans ennå, men han skrev at han generelt syns ting var bra, så satser på at det burde være mulig å komme seg igjennom nå før leggetid (som forøvirg skal være ikke sent, for jeg har planer om å komme meg tidlig opp i morgen!). Veileder-Sunniva driver med siste gjennomlesing av hele oppgaven, fra A til Å, sånn ca nå. Krysser fingrene for at det bare er småting hun tenker jeg bare mååå fikse  i morgen... (Jeg ga henne "streng" beskjed om at jeg bare ville ha kommentarer om ting jeg absolutt MÅ gjøre; generelle "kanskje du skulle skrevet litt mer om..."-kommentarer er uaktuelt.) I morgen tidlig skal jeg møte henne, og høre hennes siste dom over resultatet av de siste 6 års arbeid.

Må innrømme at jeg egentlig har kommet over i who the fuck cares-fasen, der jeg feks sitter og ser på en setning, og så syns jeg ikke den er helt topp formulert, men så innser jeg at "who the fuck cares?!" Om jeg gjør det på den ene eller den andre måte spiller ingen rolle for det endelige produktet jeg (forhåpentligvis) leverer fra meg i morgen. Som søte Karoline på Realfagsbiblioteket sier til meg "cut the cord"; altså, man kommer til et punkt der nok er nok. Man (jeg) kan helt uten problemer drive å pusse på denne avhandlingsteksten i sikkert 6 måneder til, men hvor mye bedre kommer det til å gjøre doktorgraden min, og hva kommer det til å ha å si for min fremtid? Med tanke på feks det at jeg er arbeidsledig så er nok totalen mer positiv om jeg leverer i morgen enn om flere måneder...

Ønsker ellers alle en deilig søndagskveld, og en snart god natt ♥

7

Nå er jeg sliten.
Veldig sliten.
Dagene går i ett, og tårene sitter alt for løst.
Det er egentlig masse hyggelig om dagen; jeg hadde bursdag på lørdag (den ble feiret med å skrive avhandling), og i dag har Anders og jeg vært sammen i to år (det blir feiret med å skrive avhandling).

Det blir ikke Champagne i dag, men jeg har fremdeles et lite håp om i morgen...det er uansett begrenset hvor lenge man psykisk orker å være i innspurtsfase, for det tærer på - både meg selv og de (eller den, les: Anders) rundt meg. Heldigis så er det ikke all verden igjen, og jeg må bare satste alt og si at jeg går for gull i morgen, selv om det betyr at det kanskje blir en ny skuffelse i moregn kveld.

Jeg er lei, og jeg gleder meg enormt til å bli ferdig!

Har forresten begynt å få spørsmål om når disputasen blir, og det kan jeg dessverre ikke vite med sikkerhet ennå, siden jeg ikke har levert. Tommelfingerregelen er at det er tre måneder etter at oppgaven er levert inn, men da er det slevsagt også gitt at man ikke må gjøre endringer på oppgaven - det kan jeg jo ikke vite ennå om kommer til å skje.
Jeg kommer uansett garantert ti å holde bloggen oppdatert på dette området - jeg må bare blir ferdig med den f****** avhandlingen først ?

2

God romjul alle fine ❤
Nå er det en måned siden forrige innlegg (#dårligsamvittighet), og forklaringen er nå som før: jeg er i PhD-innspurtsboblen, og her er det så å si kun jeg som eksisterer (og de få andre tingene jeg faktisk MÅ gjøre, som feks feire jul med Alexandra).
Nå er det veeelidg kort tid til denne avhandlingen skal leveres, og med tre dager helt fri (lille julaften, julaften og første juledag) er stresset ikke akkurat mindre enn det var. Heldigvis var jeg på Blindern og møtte veileder-Sunniva i går, så nå er den siste artikkelen min endelig i ganske god shape igjen. Det vil si, god nok til at den er en sammenhengende all right tekst som kan gå inn i avhandlingen.
Jeg er også heldig som har Vibeke (aka. Mattedama) som sitter og leser elektromagnetisme, så vi er ganske så dream team om dagen - såååå mye bedre å sitte sammen med noen når du må jobbe dagen lang mens alle andre har fri og koser seg.
Men over til tittelen: Til jul fikk jeg en flaske rosa Veuve Clicquot, og den skal ikke drikkes i romjulen, eller på nyttåraften - den skal spares til den dagen jeg har levert! Og det nærmer seg, dere, selv om jeg ikke egentlig tror helt på det selv ennå. Dette er virkelig et tilfelle av "så nær, men, akk, så fjernt"... Gleder meg til akkurat den flasken skal poppes! Når den er tom skal den få gå inn i "samlingen" av tomme Champagne-flasker, sammen med den jeg drakk den dagen jeg overtok leiligheten, og den jeg drakk den dagen jeg flyttet inn - det blir fint 🙂
Vel, nå er det nesten kvelden her i Rose-slottet; jeg har pusset tenner og krøpet under dynen, og nå skal jeg bare jobbe meg raskt gjennom utkastet til konklusjonen på avhandlingen, og så må jeg se på en tale jeg skal holde nå rett over nyttår.
God natt, vi snakkes snart igjen ❤

God søndag alle fine lesere ♡
Da har jeg litt ekstra tid til å gi en lite statusoppdatering igjen; i skrivende stund sitter jeg på et hotellrom i Paris, og har "fri" frem til i morgen tidlig. ("Fri" betyr at jeg er her alene, og at jeg ikke har noen direkte avtaler før i morgen, men jeg har jo hele tiden to artikler og en avhandling som skal skrives ferdig over meg.) Denne uken (som strengt tatt begynner i morgen, selv om jeg på en måte føler den begynner i dag, siden jeg er på jobbreise nå) skal jeg nemlig delta på mitt siste eksperiment mens jeg fremdeles er doktorgradsstipendiat. Vi skal gjøre et eksperiment på plutonium-239, og studere hvordan det oppfører seg når det fisjonerer *spent*.
Det er flere (gode ?) grunner til at jeg drar til Paris denne uken: For det første så er det et spennende eksperiment, som dessuten passer veldig fint inn sammen med den siste artikkelen jeg har jobbet så mye på i det siste (den handler også blant annet om plutonium-239 som fisjonerer), for det andre så skal mange av de viktigste medforfatterne på denne artikkelen også være der denne uken så dette er en kjempeanledning til å få diskutert resultatene våre ansikt til ansikt - som er ca 1000 ganger bedre enn over mail. Denne uken blir også den siste gangen jeg får mulighet til å treffe veileder-Jon før jeg leverer fra meg avhandlingen, og her gjelder også det med at det er mye mer effektivt å snakke ansikt til ansikt enn mail/telefon/skype.
Deilig med litt tid til å bare slappe av å lese på flyet i dag - liker faktisk Sophie Elise sin bok veldig godt, og får bare mer og mer sansen for den dama!

Bor rett ved Luxembourg denne gangen; da er det enkelt å komme seg ut til labben, siden det bare er å ta ett tog (RER B) fra denne stsjonen og ut til Orsay (der labben er). Det tar ca 40 minutter med tog, men det er ingen bytter, og da liker jeg faktisk ganske godt å sitte stille og tenke, eller lese.

Speil over sengen. Mange!

Måtte ut å rusle en bitteliten tur, og skimtet plitselig Notre Dame ♡

Har vært ute og fanget snacks til hotellrommet ???

I dag er det den 27. november (vet det er mange som er opptatt av at det er 1. søndag i advent i dag, og det ville nok jeg ha vært om jeg var hjemme og ikke i innspurten på doktorgaden og, men her jeg er nå så er det ingenting som minner om noe annet enn at jeg er på et hotellrom - det kunne være når som helst på året akkurat her inne), og det betyr at hvis jeg ikke skal jobbe med doktorgrad i romjulen så er det bare 26 dager igjen.
Omg. OMG. O.M.G!
Det som gjenstår for meg å gjøre er å skrive ferdig to artikler, og å skrive avhandlingen som skal binde de tre artiklene sammen, og gi bakgrunnsinformasjon om det vi/jeg har gjort. Innrømmer lett at avhandlingen er ganske langt unna å være ferdig... Og sånn som ting ligger an akkurat nå så tror jeg at jeg kommer til å ha én artikkel som er ferdig og sendt inn til journalen der den skal publiseres (den som skal diksuteres og skrives ferdig denne uken), og én som er nesten ferdig (såkalt "to be submitted to PRC"). I tillegg har jeg én artikkel fra før (om thoriumbrensel i en lettvanssreaktor, og hvilke fordeler det kan gi).
Det er jeg som er hovedforfatter på alle disse tre artiklene, så så lenge ingen mener at kvaliteten på arbeidet ikke er god nok, så burde dette holde. Det ER så skummelt å tenke på at nå begynner det virkelig å nærme seg - på EKTE! Jeg har jobbet mot dette målet så lenge nå, og nå kan jeg snart lukte det...!

-------------------------------------------------------
"Rakettforsker og rosablogger" <-- denne dukket opp i Facebook-feeden min her om dagen, forresten, og det måtte jo bli mitt nye profilbilde ? Aner ikke om Laila Shakira er inspirert av meg, eller om det bare er en tilfeldighet - uansett så syns jeg den passer meg ganske bra, og jeg fikk meg en god latter midt oppi stive skudlre, vonde armer og tårer.

God mandag, alle!

Forrige uke lovet jeg visst Facebook Live på den fredagen som var, men det fikk jeg ikke gjennomført...tror faktisk ikke jeg skal love noe mer nå før avhandlingen er i havn - det er det arbeidet som må ha alt fokus; kanskje blir det Facebook Live (hvis jeg plutsleig har 10 ekstra minutter med overskudd en dag), kanskje ikke ?
Som tittelen på dette innlegget sier: jeg føler oftere og oftere på en panikkfølelse nå om dagen, og jeg har stressende drømmer (relatert til dataanalyse eller liknende). Hele forrige uke hadde jeg dessuten en stygg hoste, som sammen med vonde armer og en nakke som var absurd stiv gjorde at jeg nesten ikke sov - noe som heller ikke akkurat er optimalt for intens jobbing.
Heldigvis har vi hatt en veldig fin helg, med overnattingstur til Tømtehytta. En skikkelig tur i skogen har faktisk gjort veldig godt, på fysisk og mentalt, så jeg føler meg i skrivende stund klar for en ny, tøff uke. Med tanke på at fredagen ble avsluttet med hjertebank, og en vond følelse av at jeg hadde gjort en grov feil i arbeidet som 2/3 av doktorgraden hviler på, så er det ikke verst at nakken er betydelig mindre stiv enn før helgen...? (Skikkelig hvile av hodet har også gjort at jeg har innsett at jeg ikke har gjort en feil, og at jeg har lært en god del - jeg har dessuten et par ekstra setninger som må inn i siste artikkel på diskusjonsdelen, og dét er det ikke noe galt med!)
Neste søndag reiser jeg til Paris, for å delta på mitt siste eksperiment som doktorgradsstipendiat (kanskje det blir siste gang jeg reiser for å være med på eksperiment punktum...jeg kommer jo sikkert til å være med når det er spennende eksperimenter her på labben i Oslo, men jeg kommer jo ikke til å ha penger til å reise til andre steder etter desember). Vi skal studere fisjon av plutonium-239, og det passer veldig godt inn sammen med den siste artikkelen jeg (vi) jobber med, som vi skal sende inn til journalen innen fredag 2. desember *iiiik*
Dette blir også siste gang jeg møter veileder-Jon innen jeg leverer avhandlingen, så det er en del ting som MÅ bli ferdige ila denne uken:
- utkast av avhandling (i alle fall introduksjon, overgangskapittelet mellom grunnleggende eksperimenter og fullskala reaktorsimuleringer, resultatdelen om fisjon, og resultatdelen om thoriumbaserte reaktorer)
- lage nye figurer til artikkel 3
- send teksten til artikkel 3 til alle medforfattere (som jeg kommer til å møte neste uke, på labben i Paris) i god tid innen helgen (!)
- få inn alle kommentarer til artikkel 2...(fordi det bare generelt begynner å haste)
- bestille fly og hotell til Paris
Så da er det bare å sette i gang. God uke til alle ♥♥♥

Hei dere ♥

Ja, som tittelen sier så er det 45 dager igjen av doktorgradsarbeidet mitt, og det er grunnen til at bloggen har gått i dvale... Ikke at jeg er syk (med mindre smertene i nakken og armene kan telle som syk, da :/ ) - hverken sånn "vanlig", eller fordi jeg var i Japan for halvannet år siden.
Jeg fikk nemlig en litt bekymret melding i går, om jeg kanskje var blitt syk - feks etter å ha vært i Japan. I den sammenhengen (stråling og Fukushima og sånn) vil jeg anbefale dette innlegget som jeg skrev i Aftenposten etter ulykken. Jeg kan også fortelle at dersom det skulle være noe skummelt med strålenivået i Japan så ville det i alle fall være problematisk her i Norge - siden vårt strålenivå er høyere enn det i Japan, selv med det ekstra de har fått fra Fukushima-ulykken. (Nei, det er ikke en gang i nærheten av et farlig strålenivå i Norge - bare sånn i tilfellet noen skulle misforstå det jeg sier ?)
Dagene mine nå går i kaffe, skriving, lesing, å lage figurer, tygge tyggegummi, litt tårer, og soving. Og sånn kommer det til å være frem til jul - mye PhD, og lite blogg (jeg lover å komme sterkere tilbake; dette er dvale, og bloggen er IKKE død!)
Selv om jeg ligger svært lavt på SoMe om dagen, så har jeg en Facebook-side, der jeg var live for en liten tid tilbake, og ga en update på arbeidet, og jeg tenker dessuten å gå LIVE igjen nå på fredag. Følg meg på Facebook --> HER
Hvis det er noe spesielt jeg burde svare på/snakke om, så legg gjerne igjen en kommentar; enten her på bloggen, eller på Facebook (eller snapchat).
Da vil jeg bare ønske alle en god kveld, og håper dere ikke glemmer meg helt nå i denne innspurtsfasen - det er ganske intenst, men jeg skal klare det ♥♥♥

1

God mandag, alle! Denne uken er allerede godt i gang; jeg har vært i et hyggelig møte på Majorstuen, jobbet med fisjonsdataene mine (jeg troooor vi begynner å ha kontroll på disse nøytronene som forpester gamma-dataene mine nå), og jeg har dikutert med veileder-Jon – som virket fornøyd med jobben 😀
Men! Grunnen til at jeg er innom akkurat nå er ikke for å snakke om nøytroner, eller fisjon, eller gammastråling (selv om det så å si alltid er en god grunn til å snakke om disse tingene 😛 ); jeg vil gjerne tipse om at denne uken er jeg invitert til museet for samtidskunst og utstillingen NORSK NATUR, og ”Salong med bar”. Der skal jeg få sitte og fortelle litt om hvorfor jeg hater ordet naturlig:

Til den første «Salong med bar» har vi invitert Sunniva Rose, ikke bare fordi hun er ekspert på sitt felt som stipendiat i kjernefysikk, men hun er også en god formidler gjennom sin rosablogg. Hun kåserer om ordet naturlig og verdioppfatninger rundt naturlig/unaturlig.
I serien «Salong med bar» inviterer vi eksperter på felt som forholder seg til ideer i utstillingen. Vi har forespurt disse om å kåsere om tema de interesserer seg for. Serienavnet viser også til en tradisjon som startet på 1600 tallet – Salongen. I en salong møttes kunstnerne, politikere, fageksperter og andre for å få innblikk i aktuelle diskusjoner.


Det blir selvsagt veldig kjedelig dersom jeg må sitte alene og snakke til meg selv, så det er kjempekos om du har lyst til å komme – enten for å nikke megetsigende, lære noe (?), eller bli provosert (hvordan kan man være ”mot” ting som er naturlig, liksom?!?). Jeg setter pris på at du kommer, uansett grunn (vel, kanskje ikke hvis det kun er for å bue og kaste tomater, men jeg tviler liksom litt på at det er der vi er…;)).
Jeg gleder meg veldig til dette foredraget/kåseriet, og må innrømme at det er bitte litt utenfor den veldig behagelige komfort-sonen jeg ofte føler jeg beveger meg i når jeg holder foredrag - men nettopp derfor er det jo så gøy å bli spurt, siden jeg presse meg litt her. En av grunnen til at jeg ble spurt om å bidra til denne utstillingen var selvsagt DETTE blogginnlegget fra april 😉

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hva betyr egentlig "naturlig"? 
Hvordan kan vi (som mennesker) gjøre noe som er "unaturlig"?
Er noen ting mer naturlige enn andre - hva betyr i så fall det?
Hvorfor er det evt så flott med "naturlig" kontra "unaturlig"?
-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Ellers er planen videre i dag å komme i gjennom litt mail, starte å skrive avsnittet om fisjon (det er jo på en måte den kjernefysiske prosessen som er grunnlaget for hele min doktorgrad, og så vidt jeg vet så er jeg den første her i Oslo som skrivr om akkurat den prosessen :D) til avhandlingen, så skal reiseregningen fra Bruges leveres (ting tar tid!), deretter er jeg nødt til å få fikset neglene mine – de er høyst unaturlige, og ser i skrivende stund ikke ut, og så skal dagen avsluttes med jobbekveld med Fabio – vi skal jobbe oss igjennom både uran og plutonium,  og forhåpentligvis begynner vi å få noe som begynner å likne på noen endelige resultater i kveld…

-------------------------------------------------------------------------------------------------------