I dag er det faktisk 70 år siden tungtvannsaksjonen i Telemark, og da passer det jo veldig fint å snakke litt om tungtvann <3
Og tungtvann er faktisk litt tyngre enn "vanlig" vann, eller lettvann som vi kaller det når vi snakker om det i reaktorer ("lettvannsreaktorer", "lettvannsmodererte reaktorer" osv 🙂 ). Et tungtvannsmolekyl består av ett oksygenatom (sånn som lettvann) og to døytroner, i stedet for to hydrogenatomer. Og et døytron er jo ca dobbelt så tungt som et hydrogenatom; så et tungtvannsmolekyl blir absolutt noen prosent tyngre enn et lettvannsmolekyl 😉
Tungtvann er veldig lurt å bruke hvis man prøver å produsere plutonium som man vil bruke for å lage en atombombe av, eller egentlig er det lurt å bruke tungtvann hvis du bare vil bruke naturlig uran til å produsere elektrisitet, men hvis du skal produsere plutonium fra uran så er det veldig lurt å bruke tungtvann (tips, liksom).
Grunnen til dette er at tungtvann "spiser" færre av de frie nøytronene enn det vanlig vann gjør, for når man har en reaktor som man fyller med uranbrensel og lettvann så absorberer faktisk vannet en del av nøytronene, og dermed blir det færre nøytroner til overs for å lage plutoniumet...:/ Men siden tungtvann er mye mye dyrere enn lettvann er det aller flest lettvannsreaktorer rundt omkring i verden i dag.
En plutoniumsbasert atombombe er forresten mer avansert enn en uranbasert bombe da, siden den kan kunne gå av for tidlig, før den kommer til skikkelig klimaks, liksom, og da blir det ikke noe ordentlig smell. Så det er jo kanskje ikke sikkert at det ville blitt noen tysk atombombe selv om de hadde hatt fri tilgang til tungtvann - men hva vet jeg om dét, liksom...?
Nå er det snart nattinatt for meg (var oppe litt over fem i dag tidlig :/ ), og det blir nok ganske tidlig i morgen óg - skal bare titte litt på en kronikk først 🙂