Hopp til innhold

Protonene vant avstemmingen om å være den kuleste kjernepartikkelen
Ok, her er resultatet vi alle har ventet på: Vinneren av forrige ukes avstemming ble PROTONER. Så protoner "vant" med 55 mot 45% av stemmene, for det er jo selvsagt ikke protoner som er kulest - hallo, liksom?! Nøytronene de gir jo bare faen, ikke sant, også bestemmer de hvor radioaktivt et stoff er, og kulest av alt: de er ansvarlige for kjedereaksjonen i <3 ATOMKRAFTVERKET <3 eller ATOMBOMBEN.

Sorry, protoner, dere vant kanskje avstemmingen, men dere er fortsatt ikke kulest!

Smask! 

2

Altså, nrk skriver at foreldre er redde for vaksinen mot livmorhalskreft, eller de er redde for eventuelle bivirkninger vaksinen kan ha. Da mååå man jo bare spørre seg om ikke foreldrene er redde for bivirkningene av livmorhalskreft...?!

Dette koker jo ned til risikovurdering - INGENTING ER UTEN RISIKO, liksom! Det gjelder om du skal ut å fly, om du skal bygge kjernekraftverk eller om du tar vaksine. For å si det sånn: Vi har INGEN GARANTIER, neste måned kan vi bli truffet av en kjempemeteor som utrydder alt liv, liksom, men risikoen er jo veldig veldig liten 😉
Jeg jobbet tidligere sammen med en som hadde jobbet med utviklingen av denne typen vaksine, og hun fortalte feks om keisersnitt hun hadde vært med på hvor man i tillegg til baby finner store svulster og hvor jævlig det var. Hun var ikke i tvil om at hun skulle vaksinere sine jenter, og siden dette var før det ble et offentlig tilbud ordnet hun dette privat - så hun som altså jobbet med livmorhalskreft og vaksine mente ihvertfall at risikoen ved å ikke vaksinere uten tvil overkjører risikoen ved å ta vaksine.
Jeg liker 12 år gamle Mathilda sin kommetar om HPV- vaksinen:
– Jeg synes det er ganske bra at jeg skal ta vaksinen, og ikke får kreft, sier hun.

3

Jeg eeelsker fagformidling, det er supergøy og kjemepvikitg å spre forskningen ut til massene, altså!!!
For å bevise det så vil jeg dele noen ting jeg har gjort i media - håper det blir myye mer 😉
Natt og Dag Liker spesielt godt bildet her, i bakgrunnen ser dere kontrollpanelet til <3 syklotronen <3 vår
Er man dummere med rosa genser? Jeg syns man skal respektere alle, uansett om de har rosa genser eller nerde-T-skjorte, alle er like mye verdt, liksom!
Forskningen min <3 Her kan dere lese litt mer om det jeg holder på med. Det er ikke helt oppdatert da, for det er fra masteren min, altså;) Hvis du heller vil se en litt mer oppdatert versjon, som er FAKTA, kan du sjekke ut denne: Forskningen min helt på ordentlig
"Ekspert" i VG 😛 Her forsøker jeg å svare på noen spørsmål under Fukushima/Japan-saken på sånn nettprat i VG 😛 Syns fortsatt det er skikkelig tragisk at den virkelige katastrofen ble helt "glemt" da avisene kunne skrve om ATOMER istedetfor 🙁
Frokost med Bernt Kjernekraft "for dummies" i Løvens hule hos SV-studentene. Var superhyggelig og moro!
På Newton 🙂 Om kjernekraft for de minste xD
Så her er et lite knippe for de som vil se...

Nå har jeg oppdatert litt "Om meg" også, så ta en titt, da vel!

Smask!

Ok, det er klart for ukens avstemming, og spørsmålet er: hva er kulest, nøytroner eller protoner? Plz svar i avstemmingen min på toppen, da, dere xD
Er det nøytrale nøytroner, whatever liksm, som er best? De bestemmer jo om atomkjernen er radioaktiv, og hva slas stråling den sender ut og sånn. Det er jo ganske tøft…
Eller er det de superhomofobe, positive protonene som er best? De bestemmer jo hva slags stoff man har, gull eller gråstein, ikke sant.
Stem stem!!!!!
 
Smask, og godt valg!

4

Mange spør meg hva en isotop egentlig er, og snill som jeg er skal jeg selvsagt gi dere oppskriften 🙂
Velg hva du vil lage, ta riktig antall protoner og bland sammen med en passe mengde nøtroner;)
Det er kun to ingredienser: <3 protoner og nøytroner <3. Hvis du ikke har nøytroner kan du lage en atomkjerne som kun består av ett proton – da har du plutselig en hydrogenkjerne. Hvis du også har et nøytron kan du lage en annen type hydrogen, som ofte kalles deuterium, og det er denne som sammen med oksygen blir til tungtvann – dere vet, som tyskerne var så innmari keene på under annen verdenskrig. Vanlig hydrogen og deuterium er begge to former for hydrogen, for begge to har bare ett proton, men siden den ene har null nøytroner og den andre har ett nøytron er de forskjellige isotoper av hydrogen 🙂
Det rosa i midten av bildet er selvsagt atomkjernen, mens de blå tingene er de negative elektronene:)
 
Nå spør du kanskje «men hva med elektroner, jeg vet det er noe elektrongreier også?!», og det er riktig, bare at elektronene ikke er inne i atomkjernen – de bare svirrer rundt og er negative, liksom – som noen skikkelig sure typer med adhd. Som kjernefysiker er jeg generelt ikke så veldig opptatt av elektronene (bortsett fra når det er snakk om betastråling), for jeg bryr meg egentlig bare om atomkjernen, hah! Litt som at det er kule folk  på skolen som det verdt å bry seg om (atomkjernen), også er det kjipe, negative folk (elektroner), men disse er det jo ikke noe poeng å ta hensyn til 😛

I naturfagstimen på skolen lærer man at atomkjernen består av protoner og nøytroner, like mange av hver. Dette husker dere kanskje? Vel, som mange andre ting man lærer på skolen så er dette FEIL!! Når man har veldig tunge atomkjerner er det ikke engang mulig å ha like mange protoner og nøytroner – da MÅ man ha flere nøytroner enn protoner ellers går det bare i stykker. Grunnen er selvsagt at protonene har pluss-ladning, så det blir som å prøve å putte masse veldig hyggelige og positive, men superhomofobe, menn tett sammen i en gruppe, hvis man ikke veier opp med masse litt sånn whatever damer så funker det ikke;)
Antall protoner bestemmer hva slags stoff man har, for eksempel hvis man tar 90 protoner får man thorium, mens hvis man tar 92 protoner får man uran. Når jeg snakker om uran-233 eller uran-235, for eksempel, så er det tallet som står bak «uran» det totale tallet på nøytroner og protoner i uran-kjernen. Så uran-235 har to nøytroner mer enn uran-233:)

Kort sagt, en isotop er en utgave av et grunnstoff, på samme måte som at hvis Marie Claire er et grunnstoff, så er Marie Claire utgave nummer 1 og Marie Claire utgave nummer 5 to forskjellige isotoper, mens Vogue feks er et annet grunnstoff – lett som en plett;)

Smask, da, dere;)

7

Jeg liker ioniserende stråling, det er fascinerende.  Ioniserende stråling kalles ofte, feilaktig, for radioaktiv stråling. Den korrekte betegnelsen er ioniserende stråling, og det betyr at det er stråling som kan slå løs elektroner fra et atom.

Strålingen kommer inn med en viss energi og slår løs elektronet, litt som når vi spiller biljard eller bowling

Det vi vanligvis tenker på som ioniserende stråling er alfa-, beta-, gamma- og røntgen-stråling (gamma- og røntgen-stråling er på en måte det samme, i hvert fall i denne sammenheng, det er «lys» med veldig høy energi). Radioaktive stoffer sender ut ioniserende stråling, så vi kan også kalle den radioaktivitet.  Det er faktisk noe som heter radioaktiv stråling også, men det er når man tar et radioaktivt stoff, for eksempel uran, og lager en stråle av dette. Så selv om dette også har med radioaktivitet å gjøre, så er det noe annet.

Alfastråling består av to protoner og to nøytroner, og i kjernefysikksammenheng regnes det som en middels stor partikkel. To protoner og to nøytroner er det samme som en heliumkjerne – så kjært barn har mange navn. Betastråling er et fritt elektron, enkelt og greit, mens gammastråling nok er det man ser for seg når man hører radioaktivitet – et slags lys med veldig høy energi.
Atomkjernen kan sende ut alfa-, beta- eller gammastråling

 

Mange mennesker er redd for ioniserende stråling. Dette er egentlig skikkelig dumt og trist, for stråling er helt naturlig, og som regel ikke farlig. Det er klart, stråling kan jo være farlig, vi dreper tross alt kreftceller med det, men det er jo bra igjen, er det ikke? 😉
Hvorfor er jeg interessert i radioaktivitet? For det første er det noe jeg må leve med i mitt profesjonelle liv. Som kjernefysiker jobber jeg jo med stoffer som radioaktive, og jeg må ta noen forholdsregler. For det andre må jeg leve med ioniserende stråling i mitt private liv, og det morsomme er at det må vi jo alle sammen, for tenk at vi er radioaktive alle som én. HELT NATURLIG! Tenk at når du sover ved siden av noen så får du en større stråledose enn hvis du velger å sove alene, eller hvis du er i en forsamling med mange mennesker får du masse ekstra stråling… Vi får også stråling fra bakken (radon-gass, spesielt jeg som bor på Tøyen), og fra verdensrommet (mer og mer jo høyere opp fra havet du kommer); tenk på det neste gang du skal ut å fly, eller klatre på Mount Everest!

Best å være nede ved havet så vi ikke får så mye stråling 😉
Radioaktivitets-tegn 
Strålehysteriet var tydelig da det sto på som verst i Japan, og jeg er overbevist om at avisene solgte masse mye mer når det skrev ATOM på forsiden med festlig radioaktivitets-tegn inne i o’en. Og det er faktisk skikkelig tragisk at mediene ønsker å lage dommedagsprofetier bare for å selge mer 🙁 Ekstra dumt er det når strålingen i Japan kun var potensielt skadelig for opprydningsarbeiderne på kraftverket, og strålenivåene i Tokyo (som det ble hylt om i media) aldri ble like høye som de er i Oslo hele tiden…(selv om dette også er litt lol)
Anyways, for at stråling skal være farlig må man få en viss dose av det – på samme måte som at litt alkohol ikke er skadelig, men en stor dose alkohol kan drepe deg.  Hva slags stråledose man får avhenger av mange ting:
  1. hva slags stråling man blir utsatt for (alfa-, beta- eller gamma-stråling)
  2. avhengig av hvilken type stråling man er blitt utsatt for; har man fått det i seg på en eller annen måte? Hvis det er alfa- eller beta-stråling er det ekstra kjipt hvis man får strålekilden inn i kroppen, men hvis den er utenfor kroppen gjør det ingen skade
  3.  hva slags kjemiske egenskaper det strålekilden har, altså hvordan det oppfører seg hvis du spiser det, for eksempel (iod søker seg for eksempel til skjoldbruskkjertelen, og kan derfor gi kreft i denne) , vil det da samle seg opp et sted i kroppen, eller vil det bare gå rett igjennom?
  4.  Sender dette stoffet ut stråling med veldig høy energi? Jo lavere energi, jo mindre skadelig

Konklusjonen er uansett at det somregel ikke er farlig, man må få massemasse stråling for at det skal skade deg. Ioniserende stråling har dessuten aldri ført til mutasjoner hos mennesker (som vi har obs
ervert), og man få en ganske god stråledose før man kan se noen som helst økning i kreftforekomst også.
Kanskje ekstra viktig: Det er forholdsvis lett å unngå å få skadelige stråledoser, de færreste av oss blir beordret inn i reaktoren på et kjernekraftverk, liksom  🙂
Jeg tror egentlig at hovedgrunnen til at radioaktivitet høres så skummelt ut er fordi man ikke kan noe om det, og fordi det er noe (potensielt skadelig) som man ikke kan se, høre, lukte eller føle.
Ha en strålende dag, da, dere 😉 

1

I dag er den store valgdagen 🙂
Jeg håper virkelig at alle som ikke allerede har stemt tar på seg samfunnsansvarshatten sin og stemmer i dag. Og husk på å beholde samfunnsansvarshatten etter valget også; lære, og forstå <3 naturvitenskap <3 er kjempeviktig!!

Disse bildene er egentlig fra 17. mai, men de viser Alexandra og meg klappende og glade foran Stortinget, så jeg syns de er en fin illustrasjon for dagen i dag!

Se, så glade Alexandra og jeg er over demokratiet:) Godt valg!

Satt på T-banen i dag tidlig, hadde fått meg min daglige kaffe latte fra stamstedet mitt (Carinas på Tøyen), og leste Morgenbladet. Og hva ser jeg? Jo på side 11, under «Samfunn Energipolitikk», står et innlegg om Norge som batteri. Dette er jo noe jeg syns er utrolig spennende og interessant, og som jeg prøver å fronte – dere vet, sånn, åh hvorfor kan ikke alle bare skjønne at vi i Norge har Europas største batteri i form av vannkraft?! 

Men, seriøst, vannkraft er jo en fantastisk energikilde, og det er to ting jeg bare må trekke fram: 1) Vannkraften er helt ren og «grønn», det er Moder Jord som har sørget for at vi kan produsere strøm bare ved å skru på en kran, og 2) Fordi det bare er å skru på denne kranen kan kraftproduksjonen reagere helt etter behovet. Når vi trenger mer strøm er det bare å skru opp kranen litt, og når vi ikke trenger så mye er det bare å skru kranen igjen.

I Norge kan vi dekke basisbehovet vårt, det vi har hele tiden, døgnet igjennom, med en annen ren energikilde - <3 kjernekraft <3 - som er «rosa» energi. Norge burde sporenstreks bygge masse kjernekraftverk (gjerne med thorium som brensel altså, men uran- eller uran/plutonium-brensel er også helt suuupert). Også skal vi selvsagt bruke vannkraften til å dekke energitoppene, dere vet, om morgenen og ettermiddagen, både hos oss selv og i Europa. Og det fantastiske er jo at vannkraftproduksjonen kan reagere etter markedet:) Og enda mer fantastisk, vannkraftproduksjonen kan reagere helt etter prisnivået – og man trenger ikke være økonom for å skjønne at det er lurt å selge noe til best mulig pris… Så dere, vi kan tjene masse penger, og spare miljøet samtidig – da er i hvert fall jeg en Happy Panda 🙂
Morgenbladet presenterer ikke akkurat denne løsningen, for de har ikke fått med seg den delen som omhandler kjernekraft, da...:P 
De burde egentlig heller høre på meg!
Her er et bilde av meg og Alexandra som ikke har noe å gjøre med Norge som batteri, men jeg syns det er et koselig bilde <3<3

Nå måååå jeg lese noen artikler (som jeg egentlig skulle ha gjort i går), så vi snakkes senere!

2

Under mine interesser står blant annet «reprosessering», men hva er egentlig det? Jo, reprosessering er et annet ord for resirkulering, men mens man vanligvis tenker på aviser når man hører «resirkulering», så tenker vi på kjempe-radioaktivt, brukt atomreaktor-brensel når vi hører «reprosessering». Altså, reprosessering er å resirkulere brukt atomreaktor-brensel🙂
Tønner med radioaktivt avfall. Det sorte og gule symbolet betyr "radidioaktivt"

    Når man reprosesserer så oppnår man to ting: 
           1)   Man bruker naturresursene mye bedre 
           2)  Man sparer miljøet for brukt brensel som måtte vært gravd ned i bakken, som heller blir gjenbrukt i atomkraftverket
Lurt, ikke sant? 😉

3

Periodesystemet er godt kjent for de fleste, selv de som liker å skryte av hvor lite naturfag de skjønte da de gikk på skolen, men i kjernefysikerns verden er det nuklidekartet som gjelder.  Dette er en total oversikt over alle kjente isotoper.
På dette bildet holder jeg opp et utsnitt hvor vi blant annet ser <3 thorium <3 , uran (de sorte flekkene er stabile isotoper), og enda tyngre og mer radioaktive grunnstoff, som for eksempel plutonium.