Hopp til innhold

Forfatter: Sunniva

Tidligere i dag kunne man følge live-sendingen fra Det Kungliga Vetenskapsakademien i Stocholm, da de annonserte årets Nobelprisvinner i fysikk (og det gjorde jeg, selvsagt 😀 ). Prisen gikk til Kip Thorne, Barry C. Barish, og Rainer Weiss, som oppdaget gravitasjonsbølger ♥

Eller, "oppdaget" blir kanskje ikke egentlig riktig å si...(?) De har arbeidet med dette feltet i mange år, og i fjor så de gravitasjonsbølger med et eksperiment (LIGO-eksperimentet). Det var jo Einstein som sa at gravitasjonsbølger må finnes (i 1916), og så fikk de som så spor fra gravitasjonbølger (de så gravitasjonsbølger indirekte) Nobelprisen i 1993 - men i fjor så man altså gravitasjonsbølger direkte med LIGO-eksperimentet.

 

Jeg kan jo ikke akkurat påstå at jeg er supersjokkert over at årets Noblepris gikk denne veien, da, for det at vi endelig kan se gravitasjonsbølger eksperimentelt er superkult ♥ (Og selv om strengt tatt ingen tviler på Einstein, så ble dette enda en bekreftelse på den generelle relativitetsteorien - det er aldri dumt 😉 )

Publisert Legg igjen en kommentar til Ukens formel: (sentripetal)akselerasjon

Denne uken er det ikke akkurat en formel, men mer kanskje en slags forklaring av noe som kanskje virker litt rart, nemlig akselerasjon. Akselerasjon er en del av blant annet Newtons andre lov. Den har enheten \(m/s^2\) som vi leser som meter per sekund i annen  - som betyr meter per sekund per sekund, egentlig. Dette kan kanskje være litt forvirrende, men det er absolutt en god grunn til at det nettopp er per sekund i annen (altså per sekund per sekund), og det skal jeg prøve å forklare nå! For å forstå hva denne enheten er kan vi begynne å tenke på hva fart egentlig er. En naturlig situasjon der fart er viktig er for eksempel på en løpebane.

Hvis du står akkurat der du startet står du 0 meter fra der du startet (d'oh 😛 ). Hvis du nå begynner å løpe med null fart flytter du ikke på deg. Du står på akkurat samme sted hele tiden. Hvis du har fart vil du forandre hvor du er. Så fart er endring av posisjon (forandring av der du er).

Enheten til fart er m/s (meter per sekund), noe som gir mening fordi det forteller deg hvor mange meter du flytter deg hvert sekund. Hvis du stod der du startet (0 meter) og etter 10 sekunder står 10 meter unna, så har du gjennomsnittlig hatt farten 1 meter per sekund. Går du med farten 1 meter per sekund vil du i løpet av 10 sekunder ha gått nettopp 10 meter. Skriver vi dette opp matematisk kan vi skrive

\(\text{Fart} = \frac{ \text{Endring i posisjon} }{ \text{Tid} } = \frac{ (10 - 0)   \ \text{meter} }{ 10 \ \text{sekunder} } = 1 \frac{ \text{meter} }{ \text{sekund} }\)

 

Så hva er da egentlig akselerasjon?

Jo, akselerasjon er egentlig ikke noe mer mystisk enn endring av fart. På samme måte som at fart sier hvor mye [enheten til posisjon] endrer seg per sekund ([meter] per sekund, eller m/s) noe om endringen av posisjon, så sier akselerasjon hvor mye [enheten til fart] endrer seg per sekund, altså [enheten til fart] / s, eller [m/s] / s. Man kan lese dette som meter per sekund (fart) per sekund. Og da slår man ofte sammen de to per sekund så det blir per sekund i annen.

Et eksempel der vi kanskje har intuisjon om akselerasjon kan være når vi sitter i bil. Hvis vi sitter i en Tesla og står i ro (farten er lik 0 meter per sekund), og har en av de dyre Tesla'ene, så oppgir de at du kan akselerere fra 0 km/t til 100 km/t (ca 28 m/s) på 2.6 sekunder. Så endringen av fart er (28 - 0) m/s, og tiden er 2.6 sekunder. Setter vi det inn i liknende formel som vi hadde over blir det

\(\text{Akselerasjon} = \frac{ \text{Endring av fart} }{ \text{Tid} } = \frac{ (28-0)\ \text{meter per sekund} }{ 2.6 \ \text{sekunder} } = \frac{28}{2.6} \frac{ \text{meter per sekund} }{ \text{sekund} } = 10.77 m/s^2 \).

 

Akselerasjon er altså endring av fart, eller for å være helt korrekt så er det endring av hastighet. Man skulle kanskje tro at dette er bare tullepirk, men det er det faktisk ikke, fordi fart er liksom bare hvor fort det går (i en eller annen retning), mens hastighet også sier noe om at man beveger seg i en spesifikk retning. Dette er jo litt viktig når man for eksempel flyr. Hvis man skal til USA holder det ikke at man flyr i 1000 km/t hvis man flyr rett syd, liksom.

Det betyr også noe når man skal se på hva som skjer hvis man kjører i sirkel. Hvis man skal kjøre i en sirkel skal man alltid være like langt vekk fra midten. Det går an å ha lik fart hele tiden, men da må man hele tiden forandre hastigheten, fordi i en sirkel går det aldri rett frem - banen bøyer seg jo hele tiden. Når hastigheten forandrer seg betyr det at det er en akselerasjon der. For sirkelbanen kalles denne sentripetalakselerasjon. Og nå kommer det jeg ikke er så veldig glad i - jeg skal nemlig bare oppgi formelen for sentripetalakselerasjon uten noe mer forklaring, eller utledning, da:

\(a=\frac{v^2}{r}\)

 

Grunnen til det er at for å komme frem til denne formelen så trenger man litt mer matte enn det alle har hatt i skolen som er obligatorisk (man trenger vektorregning).

Forklaringen på symbolene er at a selvfølgelig er akselerasjon, v er hastighet, og siden det er \(v^2\) så er det hastighet ganget med seg selv, og r er radiusen i sirkelen (avstanden fra sentrum av sirkelen til der du er). Så hvis du f. eks. kjører i en sirkel med 20 m/s (72 km/t), og denne banen har en radius på 100 meter så blir sentripetalakselerasjonen

\(\frac{(20 m/s)\cdot(20 m/s)}{100 m} = \frac{400 \frac{m^2}{s^2}}{100 m} = 4 \frac{m}{s^2}\)

 

Et triks jeg pleier å bruke er å sjekke om enheten blir riktige til slutt, og her ser vi at det blir riktig fordi vi fikk \(\frac{m}{s^2}\).

Det høres kanskje litt rart ut at man kan kjøre med en helt jevn fart rundt i sirkelen, og allikevel så har man en akselerasjon, men det er jo fordi du endrer hastigheten din til å peke i en annen retning. Det er er derfor du kjenner at du liksom blir dyttet utover når man svinger med bilen. Det er også derfor sentrifugering i vaskemaskinen virker, fordi klærne (og vannet i klærne) snurrer kjempefort rundt i sirkelbane og blir dyttet inn mot kanten. Det er da små hull som gjør at vannet sklir gjennom og ut, mens klærne blir litt tørrere hele tiden.

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Sunniva v. 3.0

I dag er den nøyaktig 6 måneder siden disputas, og endelig føler jeg meg som om jeg er sånn ca i water igjen (tror jeg). Med det mener jeg at jeg ikke føler meg tom og sliten og lei sånn ca hele tiden, og at jeg nå kan pushe på og jobbe når det trengs 🙂

Søvnbehovet det siste halvåret har jo vært helt merkelig (les: stort!); i sommer la jeg meg til den vanen å sove et par timer på ettermiddagen for å kunne være oppe og sosial på kvelden. Selv med denne ettermiddagsluren var dødstrøtt om "morgenen". Dette ekstra søvnbehovet varte mye lenger enn jeg trodde det skulle - jeg var sikker på at etter en litt lang påskeferie kom jeg til å være ship shape igjen, men det har altså tatt et halvt år. Nå er det godt å være seg selv igjen!

 

Siden jeg har hatt graden i et halvt år nå, og fått diplom av rektor, og det ikke ser ut som om noen skal komme å si haha, kødda, du har ingen PhD allikevel (mitt mareritt), så er det vel egentlig på tide at diverse profiler blir oppdatert..? Da jeg snakket på Kvinnehopp-konferansen til Forsvarets høyskole oppdaget jeg blant annet at jeg fremdeles er stipendiat på profilen hos Athenas, siden det var det jeg ble introdusert som. I samme slengen kom jeg på at på profilen her på Universitetet står det også bare at jeg har en mastergrad, pluss at det står helt feil kontorplass; folk har visst vandret rundt på leting etter meg :P. Såh, det er på tide med en aldri så liten opprydding, eller oppdatering nå - Sunniva, v. 3.0 🙂

Jeg føler meg forresten ekstremt beæret og ydmyk som får lov til å stå på samme scene som så fantastiske damer som jeg gjorde i går! Det er liksom som om jeg ikke helt kan tro det... Marte Gerhardsen (med fantastiske, røde sko), Janne Kristiansen, Manuela Ramin- Osmundsen, Thaima Samman, Tine Mollatt (skulle ønske jeg også hadde hatt på meg disputaskjolen, og ikke bare disputasskoene, for den var jo hennes design), Marie Louise Sunde, Benja Stig Fagerland, også meg, da.

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Foredagsoutfit: Forsvarets høyskole

Men Louboutinsene var ikke døde!

Eller, de var ikke borte...jeg fant dem nemlig der jeg trodde (håpet) de var - noe som overrasket meg stort, med tanke på hvor mye som bare er stappet sånn halvveis på random inn i skuffer og skap nå om dagen. Dermed ble dagens foredragsoutfit faktisk nøyaktig slik jeg så for meg i går: Den militærgrønne buksedressen fra Gina Tricot, Louboutins, og utslått hår. Og røde negler 🙂

Det ble veldig riktig ♥

1

Publisert 1 kommentar til Invited speaker

Det går unna om dagen! Det er selvsagt alt styret rundt overtagelse av ny leilighet på fredag og salg av gammel leilighet (det kommer en på privat visning i morgen...iiik), og de vanlige tingene, pluss sånne ting som at i morgen skal jeg holde foredrag på Kvinnehopp-konferansne på Forvarets Høyskole (første gang jeg har fått en mail som startet med "på vegne av kontreadmiral..." 🙂 ). Så i dag, når jeg ikke har sittet i møter som har handlet om de aller flinkeste studentene vi har på UiO, har jeg jobbet med presentasjonen min for morgendagen. Jeg føler meg utrolig heldig som får denne typen muligheter; til å møte spennende mennesker, og få lov til å fortelle "min historie" og mine perspektiver på temaer som mangfold og åpenhet. Muligheter jeg aldri hadde planer om å få som en slags konsekvens av bloggen, da jeg startet denne for litt mer enn 6 år siden (ooops, bloggen hadde bursdag denne måneden, det kom jeg på i dette øyeblikk). At jeg skulle bli en mange folk syns det er verdt å lytte til hadde jeg virkelig aldri trodd...!

Dagen i dag begynte som den pleier: Jeg er trøtt, og mens jeg strever med å åpne bare ett øye går Anders og lager kaffe til meg (♥♥♥). Når han kommer inn med kaffen må jeg jo liksom sette meg opp - med kaffen i den ene hånden og mobilen i den andre, og begge øyne sånn halvveis oppe nå. Det aller første jeg gjør med mobilen er å sjekke mail. Som regel er det ikke noe spesielt så tidlig, men i dag lå det en spennende invitasjon, som hadde kommet sent i gå kveld, etter at jeg sovnet. Jeg har blitt invitert for å holde foredrag på the Nordic Conference on Nuclear Technology i Stocholm. I mailen trekker de frem TEDx-foredraget jeg holdt i Oslo (How bad is it really? Nuclear technology - facts and feelings), og navn som Kirk Sorenssen blir nevnt sammen med meg. Igjen, noe jeg aldri hadde trodd - Sunniva Rose, invited speaker! (...og sånn går nå dagene.)

Det store spørsmålet akkurat nå er hva jeg skal ha på meg i morgen. Jeg lurer på om jeg kanskje skal gå for pudderrosa kjole, eller muligens den militærgrønne buksedrakten? Hvis jeg finner Louboutinsene mine (de er ikke borte egentlig, men muligens ryddet litt for godt vekk akkurat nå 😛 ) kommer buksedressen til å passe best, men hvis jeg ikke finner dem er rosa mer passende. Antageligvis bestemmer jeg meg ikke før i morgen tidlig - jeg klarer aldri å planlegge sånt skikkelig, for jeg må liksom kjenne på dagsformen den dagen jeg faktisk skal ha på meg antrekket. Det er selvsagt et lite mareritt når jeg skal ut og reise, og jeg har som regel med meg noe sånt som fire forskjellige muligheter til sammen (haha). Det overrasker meg ikke om jeg ender opp med noe helt annet enn de to muligheten jeg ser for meg i skrivende stund, selv om buksedress og sorte Louboutins virker overlegent akkurat nå.

(Jeg er ikke like flink til å være meg selv som de er på TV 😛 )

 

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Alternativ til fårikål

I helgen var vi sammen med Lise og Joachim; vi dro i skogen rundt ved Svartkulp og plukket sopp, og etter mange timer ute ble de med hjem til oss for mat og vin. Jeg hadde lokket med fårikål siden det er høst og fårikåltid, og både Joachim og jeg elsker fårikål (nam, og vann i munnen!).

Dessverre er den o'STORE fårikålgryten (som jeg kaller den akkurat nå, selv om jeg selvsagt også lager andre ting i den) pakket ned i en eller anen eske, som står et eller annet sted i en av de FULLstappede bodene våre nå. Dermed måtte det bli to mindre gryter for å få nok. At alle får spise seg skikkelig stappmette, samtidig som det er igjen noe rester, er helt essensielt når man har fårikål, mener jeg 😉

Først tenkte jeg da at jeg skulle lage to vanlige gryter med fårikål, men så kom jeg på at mamma hadde nevnt, sånn i forbifarten for en stund siden, at det finnes alternativer til hva man kan gjøre med fårikålkjøttet - nemlig å erstatte kålen med løk og paprika. Dette ble så vellykket at jeg bare må dele det sånn raskt på en mandag nå før vi går inn i den virkelig store fårikålmåneden:

- ingredienser -

ca 700 g fårikålkjøtt ♥ 6 røde paprika ♥ 6 gule løk ♥ 2 røde chili ♥ salt og pepper ♥ smør til steking ♥ rømme til servering

- fremgangsmåte -

skjær kjøttet i litt mindre bitter enn du normalt har i fårkålgryten (ca 3 ganger 3 ganger 3 cm) ♥ skjær hver løk i fire båter ♥ skjær opp paprika i store biter - ca 3 ganger 3 cm ♥ finhakk chiliene (du kan droppe chili hvis du ikke har lyst til at gryten skal "sparke" litt fra seg) ♥  ha en klatt smør i en gryte på god varme, og brun kjøttbitene litt ♥ skru ned varmen og ha oppi chili, salt og pepper, og paprika og løk, og fyll på med vann til det dekker over alle ingrediensene ♥ la stå og småkoke på samme måte som en gryte fårikål - altså til kjøttet så å si går i oppløsning ♥ server med en klatt rømme i

Denne retten skal selvsagt ikke erstatte klassisk fårikål, men å gjøre sånn som jeg gjorde - lage en gryte av hver, vil jeg påstå var ekstremt vellykket, og er noe jeg definitivt kommer til å gjøre igjen! Lise mente til og med at dette var en oppgradering av fårikål, så det var jo et stort kompliment...dog tenker jeg at disse to rettene kan få utfylle hverandre, heller enn å konkurrere med hverandre 🙂

Uansett: fåriløkogpaprika anbefales på det varmeste - vel bekomme!

(Bilde som på ingen måte er fra denne helgen, men en annen veldig hyggelig helg da vi også var samlet sammen 🙂 Som dere ser så øver vi oss på å poute - litt usikker på hvem som er flinkest...)

1

Publisert 1 kommentar til Ukens formel: nøytrontettheten i en reaktor

 

Ukens formel kommer på søndag, og grunnen til det er rett og slett det at den siste uken har vært fryktelig travel, med å forberede leiligheten (jada, boring, med så mye mas om dette, still true, though) - på toppen av alt måtte jeg plutselig hive meg rundt og rydde kalenderen fri på torsdag og fredag for å filme med Telia. Og det er grunnen til at jeg ikke fikk til formelfredag på fredag, og at det kommer i dag istedetfor - please forgive me (og tusen tusen takk til de fine nuktek-studentene som syntes det var helt greit å flytte forelesningen sin fra fredag 10-12 til mandag 8-10, selv om det kjennes som om vi skal møtes alt for tidlig i morgen akkurat nå 😛 ) ♥

- oppskrift -

Ok! Ukens formel gikk jeg igjennom da jeg foreleste nukleær teknologi nå på onsdag, og det er formelen for tettheten av nøytroner i en reaktor. Nøytroner er jo veldig viktige, fordi det er de som får alt til å skje i reaktoren... Formelen ser sånn ut:

- hva det betyr -

n står for nøytroner - hvor mange man har. Først, på den venstre siden av er lik-tegnet står det n(t) (som man leser som n av t), som betyr at antall nøytroner kan komme til å forandre seg når tiden går - så det er altså ikke like mange nøytroner hele tiden. På høyre siden står det \(n_0\) (som man leser som n null), som betyr så mange nøytroner man har liksom til å begynne med.

k er kritikalitetsverdien til reaktoren, som var den jeg snakket om i forrige formelfredag.

1 er tallet 1;)

t er tid, og måles i sekunder (tid måles alltid i sekunder i fysikk-formler - som jeg nevnte i s=vt-innlegget).

l er gjennomsnittlig levetid for et nøytron - som her betyr hvor lang tid tar det fra et nøytron blir "født" i en fisjon til det er spist opp - enten i en kjerne som fisjonerer igjen, eller i en eller annen annen reaksjon, i en kjerne som ikke fisjonerer

 

- fremgangsmåte -

hvis k = 1 så spiller det ingen rolle hva t eller l er, for da blir det uansett \(e^0\) som er lik 1, og \(n(t)=n_0\) - dette betyr at antall nøytroner er konstant, hele tiden lik det det var da vi begynte. Som jo er det man ønsker 🙂

Men, hvis det er en bitte liten endring, feks at k blir 1.001 istedetfor 1 - hva kan det egentlig ha å si?

Hvis \(n_0\) er 1000 og l=0.084 sekunder (det er typisk sånn det er i en godt designet standard reaktor), og vi vil se hvor mange nøytroner det er etter ett sekund blir \(n(1) = 1000\cdot e^{ (1.001-1)\cdot\big(\frac{1}{0.084}\big)} = 1012.\)

Dette betyr at hvis reaktoren har en effekt på 1 megawatt, og det da er denne lille fornadringen i kritikalitet (k), så går effekten opp til 1.012 megawatt på ett sekund, og det er helt uproblematisk og fint og flott. Det er sånn skal det være en normal, godt designet reaktor...

I Tsjernobyl var ting litt annerledes; den var jo ikke så veldig godt designet (med mindre hovedmålet ditt var å produsere våpenplutonium, og sikkerheten til de som jobbet der ikke var så kjempeviktig - da var den KJEMPEBRA designet). I Tsjernobyl-reaktoren var det nemlig sånn at l ble ganske mye mindre enn 0.084 sekunder. Der var gjennomsnittlig levetid for nøytronene nemlig 0.0001 sekunder, og da blir ting litt annerledes: da øker nemlig antall nøytroner med ca 22000 ganger på ett sekund, og effekten går fra 1 megawatt til 22000 megawatt på samme tid. Ja, du gjetter riktig; den økningen er eksplosiv :/

Nå skal jeg bare tømme (det nesten tomme) vinglasset mitt, så er det kvelden på meg her i alle fall. Siden jeg skal forelese klokken 8 i morgen så holder det ikke bare å faktisk være oppe og på plass - jeg bør liksom være uthvilt og på i tillegg...hashtag foreleserliv, liksom.

God natt ♥

 

2

Publisert 2 kommentarer til Nå er leiligheten ute for salg!

For alle som overhodet ikke er interessert i kjøp og salg av leilighet så må jeg bare unnskylde for at det er et tilbakevendende tema her om dagen! Forhåpentligvis kan de fleste kjenne seg igjen i hvor altoppslukende det er å stå oppi det å kjøpe og selge sted å bo... Nå er i alle fall endelig leiligheten ute for salg, og jo fortere vi får solgt den, desto fortere forsvinner det som tema 😉

Det å legge denne leiligheten ut for salg skjer med blandede følelser: På den ene siden er jeg så klar for å få mer plass, og å starte noe på ordentlig sammen med Anders. På den andre siden er jeg så utrolig glad i denne leiligheten, og det har vært så mange gode stunder her - jeg kommer nok alltid til å se opp på Gulosten og bli både glad og vemodig på samme tid. Jeg ønsker så inderlig at det skal komme noen som vil sette like stor pris på det denne leiligheten har, og ta godt vare på den - passe på at den er et godt hjem ♥

Noen av de tingene jeg syns er veldig bra med leiligheten er selvsagt utsikten, lyset, beliggenheten i byen (veldig sentralt, men rolig), det store, fine stuerommet, og veldig lave utgifter. Under er noen av de fine bildene som Trond Walsø har tatt, og flere bilder og alle detaljer står selvsagt i Finn-annonsen som ligger HER ♥

Visning er satt opp neste søndag (den 1. oktober) klokken 15-16, og mandag (2. oktober) klokken 17-18, men hvis du er interessert, og ingen av disse tidene passer er det bare å ta kontakt med megleren så får dere et annet tidspunkt 🙂

 

Publisert Legg igjen en kommentar til 1 uker til vi flytter, og en shout-out til Clas Ohlson

Dette blir kanskje litt kleint, men jeg kan i alle fall love at det er 100% ektefølt i den situasjonen vi står midt oppi akkurat nå; altså rydding, pakking, og ikke minst vasking - spesielt det å få vekk vanskelige flekker laget av små j***er, oi, unnskyld, jeg sa ikke det høyt?!? Små englebarn som liker å bruke vegger og tak som papir, mener jeg selvsagt 😉

Uansett; jeg har jo et sånt englebarn, som har syntes at det er spennende å teste blyanter og fargestifter på veggene, og nå på mandag som vi tok bilder til annonse måtte selvsagt disse vekk. Vi ble tipset om å gå på Clas Ohlson og spørre etter et eller annet de skulle ha som var magisk for å fjerne den typen flekker. Vi dro på Clas Ohlson, og ble pekt bort til hyllen med Stain Eraser. Så her kommer det kleine (?): Stain Eraser er fantastisk! Ja, jeg bruker nå deler av en bloggpost til å hylle en vaskesvamp - noe jeg virkelig ALDRI hadde trodd jeg kom til å gjøre.

Stain Eraser er en svamp som man bare skyller med vann, og så er man good to go, og klar for å fjerne blyant på vegger (det står den ikke skal brukes på malte overflater, men jeg har brukt den masse nå på de lyse, malte overflatene hos oss) kalkbelegg på badet, og generelt andre kjipe ting. Det koster ca 40 kroner for en 4-pack, og hver svamp er sånn at man klipper til den biten man trenger - så langt har vi brukt en og en halv svamp, og da er det mye flekker rundt omkring vi har jobbet med. Denne svampen kommer til å bli fast inventar hos oss fremover, i alle fall!

Det eneste frustrerende med Stain Eraser er at jeg ikke har noen idé om hvordan det virker...

(Nei, jeg er på ingen måte sponset av Clas Ohlson, jeg bare liker å tipse når jeg har tips å komme med ♥)

 

Og når jeg først (igjen) snakker om flytting: OMG, nå er det bare litt over 1 UKE TIL VI FLYTTER!!!! (Jeg bruker aldri mer enn ett utropstegn, bortsett fra når jeg absolutt må - sånn som nå)

Vi drar absolutt ikke langt unna der vi har tilbrakt de siste tre årene. Grunnen til at vi flytter er på ingen måte at vi ikke trives, og som dere kanskje har skjønt så er det ikke med lett hjerte at vi gjør gamle Roseslottet klart for salg. Vi flytter fordi vi trenger mer plass; blant annet har Anders og jeg aldri hatt soverom, og stuen har vært der vi har tilbrakt nettene.

Uansett, vi flytter bare rett på andre siden av elven, til Lilleborg, og vi gleder oss altså veldig. Vi bytter altså en av Oslos fineste utsikter mot ca 25 kvadratmeter mer plass, stooor balkong (og der skal vi få det så fint, det er jeg sikker på), masse lagringsplass, garasjeplass (som vi ska leie ut), vannbåren varme i alle gulv, og generelt alt som er bra med nybygg (fra 2013). Jeg er forsåvidt veldig glad i eldre bygg, men når det nå først ble nybygg så har jeg ingen problemer med å klare å sette pris på alt det positive som følger med noe nytt 😉

Her er noen av bildene fra salgsannonsen til vårt nye hjem ♥ (Bilder: Diakrit/Nordvik og Partners)

Alexandra er ikke sååå fornøyd med at hun kommer til å få litt mindre rom enn det hun har i dag, men hun ble ganske positivt innstilt da vi ble enige om å lage et skikkelig universet-temarom til henne - eller, som vi sier det nå: Hun skal bo i verdensrommet. Jeg har begynt å sjekke litt inspo på Pinterest, og tenker snart å bestille en gigantisk Melkeveien-wallsticker, som jeg planlegger å dekke hele den ene veggen på rommet hennes med. Hun kommer til å bo der hvor det er grått i dag, men jeg regner med vi maler det i en mørk farge først - Deco Blue, eller noe, for å få skikkelig verdensrom-følelse 🙂

Jeg tror vi alle sammen kommer til å få noen veldig fine år her i det som om kort tid blir nye Roseslottet ♥

2

Publisert 2 kommentarer til Svar på spørsmål om nøytroner og forrige formelfredag

Hei fine ♥

Jeg får jo masse gode spørsmål fra dere lesere, og jeg har lyst til å bli mye flinkere til å svare på disse! Noe av poenget med sosiale medier er jo nettopp at de skal være, vel, sosiale - altså at kommunikasjonen ikke bare går én vei. Nå er jeg akkurat ferdig med å forberede meg til forelesningen jeg skal holde i morgen tidlig, og jeg ser at akkurat NÅ rekker jeg å presse inn et lite svar på et spørsmål jeg fikk etter forrige formelfredag 🙂

Er det et mål å senke farten på nøytronene? Er det det man kaller å få dem inn i "thermal spectrum"?
Gir lavere fart/energi større sannsynlighet for at de treffer fissilt materiale? Relevant for alle reaktortyper?
Ja, det er et mål å senke farten til nøytronene! Når nøytronene "fødes" har de VELDIG høy energi (1000000 elektronvolt), mens vi ønsker å bremse dem ned til bare 0.025 elektronvolt. Når de har denne energien (0.025 elektronvolt) kalles de for termiske nøytroner, og det er helt riktig at når du har alle (de fleste) av nøytronene med denne energien så kalles det for et termisk spektrum  (thermal spectrum på engelsk, ja 🙂 ). Grunnen til at vi ønsker å bremse ned nøytronene er fordi sannsynligheten for at de skal få en atomkjerne til å fisjonere blir så UTROLIG mye større - faktisk kan fisjon bli 10 000 ganger mer sannsynlig! Så det er ikke det at det er mer sannsynlig at nøytronet treffer en kjerne når det har lav energi, men energien bestemmer hva slags reaksjon som mest sannsynlig skjer når den treffer en kjerne. Feks så kan nøytronet bare bli spist opp og lage avfall hvis det ikke får kjernen til å fisjonere, og dét ønsker vi jo i alle fall ikke... Nedbremsing av nøytroner er relevant for de fleste reaktortyper, men man kan også lage det som her raske reaktorer (fast reactors), og hvis du har en sånn type så vil du absolutt IKKE bremse nøytronene - disse fungerer altså på en annen måte enn de såkalte termiske reaktorene, som bremser nøytroner til et termisk spektrum.

Han som sendte spørsmålene over hadde noen flere ting han lurte på også, men siden de ikke handlet om akkurat dette med at nøytronene skal bremses ned så tar jeg de heller en annen dag - nå trenger jeg rett og slett skjønnhetssøvnen så jeg er ship shape for studentene klokken 9 i morgen 😉

Forresten: Se det nydelige bildet fotografen tok av utsikten vår i går! Han har virkelig klart å fange den stemningen vi har her vi sitter i stuen, hver eneste kveld - og det er jeg så glad for, for den er bare magisk ♥

(Foto: Trond Walsø)

Edit: Da jeg skrev innlegget i går var jeg ganske sliten, etter en lang dag, og endte opp med å skrive feil tall på energien til nøytronene i det de "fødes". Jeg hadde skrevet 200000000 elektronvolt, mens det riktige tallet er rundt 1000000 - som jeg har rettet opp i teksten nå. Ikke at det hadde noe å si for det jeg skrev ellers i denne teksten (poenget er at de har veldig høy energi, og at de skal bremses ned til lav energi), men rett skal jo liksom være rett, da 😉