Hopp til innhold

Forfatter: Sunniva

Publisert Legg igjen en kommentar til Disputas: Pulsen (videoblogg)

 

Hei onsdag kveld, og hei påskeferie på ekte (også for de som har hatt normale arbeidsdager disse tre første dagene av uken) ♥

I dag er det hele to uker siden jeg avsluttet det som har kjentes ut som et uendelig langt løp mot PhD. Et løp der jeg svært mange ganger (jeg har ikke tall) var sikker på at nå, nå slutter jeg. Faktisk tror jeg det at jeg har blogget mens jeg holdt på, og vært så veldig tydelig på at jeg er doktorgradsstipendiat og jeg skal bli doktor i kjernefysikk, har gjort at jeg ikke kunne slutte. Jeg mener, hva skulle jeg sagt da, liksom? Det ville vært å miste ansikt så til de grader at jeg blir nesten uvel bare av å tenke på det...

Men nok om det: Dagen etter disputasen fikk jeg en festlig beskjed på Apple-klokken min:

Som den data-nerden jeg er (nerd på å samle og studere data, altså 😉 ) så satte jeg i gang en "workout" på klokken før jeg begynte hele showet (prøveforelesningen og selve disputasen). Poenget med dette var at da måler klokken ting som feks puls mye oftere enn det den gjør når jeg bare har den i vanlig modus.

Det ble, som dere kan se, en ny personlig rekord i treningsminutter 😛 Men det var jo ikke antall minutter jeg holdt på som var det jeg var mest interessert i, men heller hvordan pulsen min var. Den var, som dere kan se under her, generelt ganske høy...

Den første toppen, som er betydelig lavere enn de som kommer senere, er fra da jeg holdt prøveforelesningen. Da følte jeg meg egentlig ganske bra når jeg først kom i gang. Så er det pausen, der vi spiste lunsj, og så kommer tidspunktet der jeg blir kalt opp på scenen for å presentere arbeidet mitt (video nederst i innlegget). Videre ser man at jeg hadde relativt høy puls gjennom hele resten disputas-seansen.

Syns det er litt morsomt å se hvordan 29. mars (disputasdagen) skiller seg ut fra dagene før og etter 😉

 

Min "store greie" frem mot dispuatsen var at jeg ville streame (deler av) den, mens Anders har planer om å ha på seg et pulsbelte, og vise pulsen live på skjermen mens han holder på. Jeg håper skikkelig han gjennomfører det prosjektet, når det blir hans tur om ca et år 😀 Tror kanskje jeg var såpass cocky for en god stund siden, at jeg mente jeg skulle streame hele disputasen, men det turte jeg altså ikke. Jeg holdt dog det at jeg streamet presentasjonene mine, slik at det var mulig for alle å følge med på hva det er jeg faktisk har burkt tid (og penger) på de siste årene, og dette håper jeg det blir maneg flere som velger å gjøre: det er jo så enkelt! Bare å feste mobilen til et stativ (som vi fikk kjøpt til 30 NOK på ebay) og trykke "go live" på Facebook. Easy peasy ♥

Under er altså videoen der jeg legger fram hovedresultatene fra doktorgraden min: "Aspects of the Thorium Fuel Cycle". Jeg starter etter ca 4 minutter og 30 sekunder.

4

Publisert 4 kommentarer til UiO i mitt hjerte <3

 

God, solfylt påskemandag alle ♥ Det er bare så utrolig fantastsik at solen skinner, og det begynner å kjennes litt varmt ut ute!

Nå har jeg nettopp vært en tur innom Marienlyst og Radioresepsjonen (ikke programmet, men stedet), der jeg har blitt intervjuet for programmet "Hallo P3" som er på luften mellom 17 og 19 i kveld. Temaet var realfag og teknologi, og min egen personlige, litt krunglete, reise fra drømmen om å bli ballettdanser til å ta en doktorgrad i kjernefysikk. Grunnen til at vi snakker om dette akkurat nå er selvsagt fordi det er søknadsfrist til høyere utdannelse nå på lørdag.

Jeg vet ikke om det kommer med i intervjuet eller ikke (som dere kanskje skjønner så var dette et opptak, og da kan det jo være ting som ble sagt som blir klippet bort, fordi jeg snakket for lenge, feks), men personlig så er jeg ikke så fryktelig opptatt i seg selv av at flere jenter skal velge realfag: Det jeg brenner for er at FLERE skal få kunne ta et skikkelig, informert valg om hva de skal gjøre med livet sitt. Ja, det er mange flere gutter som studerer disse fagene enn jenter, og jeg tror nok det er ekstra viktig å vise frem disse fagene for jentene, men jeg vil ikke at vi skal si oss fornøyde med rekrutteringen av guttene heller, fordi jeg tror vi fremdeles rekruttere av et smalt segment av guttene. Grunnen til at det er viktig med bred rekruttering er selvsagt at skal vi løse de utfordringene verden står ovenfor så trenger vi forskjellige mennesker med realfaglig/teknologisk kompetanse, og da mener jeg ikke bare kjønn, men også etnistitet, bakgrunn, interesser, osv.

Så over til tittelen på dagens innlegg: Universitetet i Oslo (UiO) er et fantastisk sted å være student, og å få jobbe. Stadig tar jeg meg selv i å rusle rundt på campus og tenke "at jeg kan være så priviligert å få jobbe midt i en slik kunnskapsdatabase, sammen med så utrolig mange flinke folk, som kan så sinnsykt mye - og at jeg får lov til å være med å bidra til verdens totale kunnskap på denne plassen". Det føles faktisk ganske sinnsykt å få være en del av dette systemet ♥ På lørdag er det altså søknadsfrist, og jeg kan jo ikke gjøre annet enn å veldig varmt anbefale UiO, og spesielt fysikkstudier ved UiO (som nå heter "Fysikk og Astronomi"). UiO er det eldste og beste universitetet i Norge (høyest på internasjonale rankinger 😉 ), og fysikkutdannelsen hos oss skårer veldig høyt på studentundersøkelser som feks Studiebarometeret. UiO er også best i landet (faktisk balnt de beste i verden) på å lære studentene å programmere/kode/modellere helt fra begynnelsen på de forskjellige realfagsstudiene.

Men hovedpoenget mitt er at jeg selv har trivdes utrolig godt ved UiO - så godt at jeg bare har blitt her, og jeg anbefaler en studiehverdag i hovedstaden 100%!

Klem

♥♥♥

 

1

Publisert 1 kommentar til På vei til Ålesund

 

Hei fra Gardermoen ♥

I skrivende stund er jeg på vei til Ålesund, og ville bare innom her og si hei på veien. Målet for reisen er Arbeidsmiljøkonferansen ”Morgendagen er her”, og jeg er så heldig at jeg skal få lov til å holde avsluttende foredraget til konferansen i morgen. Nå er det en måned siden sist jeg holdt foredrag, og jeg begynner liksom å kjenne at det rykker litt i foredragsmuskelen, eller foten eller et eller annet sted nå 😉

Forresten så er det vel kanskje ikke heeelt riktig å si at jeg ikke har holdt foredrag på en måned nå, siden jeg vel holdt kanskje de to viktigste foredragene i hele karrieren forrige onsdag, men det blir liksom noe litt annet. Nå gleder jeg meg til å snakke ”om kjernefysikk og forskning og sånn – historien om en rosanerd”, og få lov til å være personlig og snakke mer om hva jeg syns og ikke bare om hva jeg vitenskapelig vet (ja, jeg liker å synse også – og jeg når jeg tenker meg om så startet jeg jo faktisk disputaspresentasjonen min med å si at jeg syns det var galt at Lise Meitner ikke fikk Nobelprisen i fysikk sammen med Otto Hahn for oppdagelsen av fisjon, men jeg tror ikke det er så fryktelig radikalt å mene det, akkurat…). Og jeg gleder meg til å endelig kunne legge til sliden "siste kapittel: PhD".

Uansett, nå er det Gardermoen, et lite glass vin, og morgendagens foredrag er in the making.

En annen ting: Jeg hadde ikke akkurat trodd at det skulle bli noe særlig diskusjon ut i fra innlegget mitt i går, der jeg bare så vidt nevner at jeg skal jobbe med Centre for Computing i Science Education, og at programmering (på sikt) skal skikkelig inn i all matematisk-naturvitenskapelig utdannelse på UiO. Der tok jeg visst feil. På Facebook-siden min ble det jo faktisk en god del diskusjon rundt temaet, og som alltid når man sier et eller annet om et programmeringsspråk eller et operativsystem eller PC vs MAC så er det litt som å åpne Pandoras Eske. Selv når jeg ikke en gang sa noe om programmeringsspråk; jeg bare viste fram min personlige screenshot med de programmene jeg har jobbet med i det siste...

Ja, det er C++ jeg har jobbet med. Ikke fordi det er mitt favorittspråk (jeg kan ikke nok til å ha et favorittspråk), men fordi veldig mange programmer jeg har trengt å jobbe med er skrevet i C++ - da er det det jeg trenger å kunne, og det er også det språket det er mulig å få hjelp med fra de som er mer "senior" enn meg. Nei, C++ er ikke det studentene møter i sitt første kurs med programmering (som for veldig mange er INF1100) - der møter de Python, men senere vil svært mange av dem trenge både C++ og/eller Fortran, fordi innen vitenskap så er det veldig mange store koder som er laget i disse språkene. For meg så er feks alle reaktorsimuleringene mine gjort i C++ (programmet tilsvarer ca 30 personår med arbeid, da tar ikke jeg bare å lager mitt eget program i Python fordi jeg syns at C++ var gammeldags), eller når Lise (en av mine bestevenninner, og doktor i meteorologi) skal kjøre klimamodeller som er laget i Fortran, så er det Fortran du må jobbe med. Sånn er det bare. Men som sagt; studentene møter typisk Python aller først ♥

Ok, nå må jeg visst boarde. Vi snakkes!

Publisert Legg igjen en kommentar til Om kjernefysikk og forskning og programmering og sånn

 

God mandag alle ♥

Jeg driver og prøver å "lande" etter alt som skjedde forrige uke, og må innrømme at jeg fremdeles har vanskelig for å fatte at jeg faktisk har klart å gjennomføre dette... Heldigvis så fikk jeg akkurat tilsendt skjemaene som komiteen fylte ut etter både prøveforelesningen og disputasen, der de har krysset av i "Pass"-boksen, og signert. I disse skjemaene står det også at jeg gjorde det veldig bra - jeg kan nesten ikke tro det, men det var altså ikke slik at jeg bare kom meg gjennom disputasen med et nødsskrik, men jeg "fought well" som de blant annet har skrevet. Spesielt fornøyd er jeg med det de har skrevet om prøveforelesningen, der de blant annet har skrevet at den var "Excellent. The canditate covered everything that was expected - and a little more".

Nå er jeg faktisk doktor, på ordentlig. Jeg må bare si det til meg selv noen ganger i tiden som kommer for at det skal synke helt inn, tror jeg 😉

Når det gjelder tiden fremover så får jeg jo stadig spørsmål om hva jeg skal gjøre nå som jeg (endelig!) er ferdig med doktorgaden. Det jeg kan si sikkert er at det blir ikke mer kjernefysikkforskning som hovedaktivitet nå - det er et tilbakelagt kapittel. Nå om dagen jobber jeg (midlertidig) i ledelsen for det nyopprettede senteret for fremragende utdanning (her på UiO) som heter så mye som Centre for Computing in Science Education, der vi jobber med å få inn programmering som en naturlig, integrert del i de matematisk-naturvitenskapelige fagene på UiO - dette skal vi bli verdensledende på ♥

Noen avprogrammene jeg har jobbet med i det siste som jeg endelig kunne lukke (nei, jeg er på ingen måte god til å programmere, men jeg har lært the hard way hvor utrolig viktig det er å mestre)

Jeg kommer til å fortelle mer om dette etterhvert, og også når jeg vet mer hva fremtiden bringer - akkurat nå så er ting altså midlertidig. Ellers er jeg fremdeles kjernefysiker i hjertet - ingen må tro noe annet, og det er på ingen måte slutt på kjernefysikk som tema her på bloggen; jeg bare kommer også til å lære meg andre ting, og det kommer selvsagt til å påvirke hva jeg bligger om. Jeg blir altså på UiO akkurat nå, men ikke lenger i kjernefysikkgruppen, som jeg har STORTRIVDES i i mange år nå. Heldigvis så er det ikke langt fra kontoret jeg nå sitter i i 4. etasje, ned til syklotronlabben, så når neste eksperiment på aktinider (og fisjon og sånn, som jeg har jobbet masse med på doktorgraden) skjer, så kommer jeg nok til å være med...;)

Under her er forrsten prøveforelesningen som jeg filmet på Facebook Live på disputasdagen, om hvordan grunnstoff som er tyngre enn jern dannes. Enjoy ♥

 

14

Publisert 14 kommentarer til Sunniva Rose, PhD

Onsdag den 29. mars 2017, klokken 16:30 var det endelig over: Disputasleder, 3 opponenter, og meg selv kunne gå inn for siste gang i auditorium 1 på Helga Engs hus, og disputasleder annonserte at opponentene var fornøyd. Jeg klarte det! Jeg har klatret så langt opp på utdannelsesstigen som det er mulig å gjøre, og det er jeg sykt fornøyd med!

Det var en veldig spesiell dag, og jeg tror aldri jeg har vært så nervøs og gruet meg så voldsomt noen gang før... Heldigvis løsnet det da jeg omsider begynte presentasjonen av arbeidet mitt, men mens disputasleder leste opp det som skal sies når disputasen begynner, og hun kom til "I now call upon Sunniva Johnne Rose...", da kjentes det virkelig ut som om jeg skulle begynne å gråte. Heldigvis begynte jeg IKKE å gråte, og jeg syns selv at resten av dagen gikk bra - mye bedre enn jeg hadde turt å håpe på 🙂 Jeg filmet forresten både prøveforelesningen og disputasforedraget (men ikke selve disputasen, der opponentene spør meg ut om arbeidet, da), og de filmene tenker jeg å dele her på bloggen, bare ikke akkurat nå.

Nå ville jeg bare dele noen snapshots fra en dag jeg aldri kommer til å glemme, og si at det gikk bra, at jeg nå er Doktor Rose, at jeg er lettet, glad, men at det også på en måte ikke har sunket helt inn ennå. Så må jeg også bare si til alle de som har sendt meg meldinger og kommentarer og likes og jeg vet ikke hva: Jeg har sett alt sammen, og setter enormt stor pris på det - skal prøve å få svart alle, men har bare ikke hatt tid/ork ennå (var ikke i seng før klokken 04:45 i går morges, og så ble vi hentete for å dra på MNT-konferansen klokken 09:45, så ting har liksom gått litt slag i slag 😉 ).

(Ja, her er jeg helt gåen - kjempeglad, men utslitt, og det syns vel egentlig, også...)

Tusen takk til alle som kom og hørte på meg, som var med å feiret meg på kvelden, til alle som har ønsket meg lykke til, heiet, og, ja - bare, TAKK ♥♥♥

 

1

Publisert 1 kommentar til Prøveforelesning

 

I går fikk jeg prøveforelesingstema, og selv om det ikke er nøyaktig det jeg ville valgt hvis jeg fikk velge selv så er jeg veldig fornøyd! Onsdag den 29. Mars (13 dager fra i dag), klokken 10:15, i Helga Engs hus Auditorium 1 skal jeg nemlig gi en forelesning med tittelen

Cosmic fission: the synthesis of the heavy elements and the role of fission 

Eller, som jeg oversetter temaet:

How are elements, and in particular heavy elements created, and what role does fission play in this?

Prøveforelesning er ikke en ”generalprøve” for selve disputasen (som er samme dag, kl 13:15, samme sted), men heller som en slags ”siste test” som du må bestå før du før lov til å forsvare avhandlingen din. Temaet/tittelen for prøveforelesningne blir bestemt av komiteen, og du får ikke vite hva det er før 14 dager før du skal disputere. Det er meningen at teamet for denne testen skal være litt knyttet opp mot det som er ditt ekspertfelt, men det skal IKKE være det samme du har jobbet med i doktorgradsarbeidet.

Det temaet jeg har fått er et veldig godt eksempel på et sånt tema: Selv har jeg aldri jobbet med såkalt nuklosyntese (dannelse av grunnstoffer ute i verdensrommet), men det er MASSE kjernefysikk i de forskjellige prosessene der de forskjellige grunnstoffene dannes, og denne forelesningen skal jo også ha et hovedfokus på hvilken rolle fisjon (det samme som skjer i reaktorer) spiller i disse prosessene.

Enn så lenge så kan jeg en del basics om hvordan grunnstoffer dannes, men jeg vet særdeles lite om fisjonens rolle oppi det hele, så det er det jeg må gjøre mitt beste for å sette meg inn i. Heldigvis sendte snille Ann-Cecilie meg en PRL-artikkel om temaet i går, så da har jeg et utgangspunkt for detektivarbeidet. Jeg lærte også at en slags key phrase er fission recycling, så da er det lettere å gjøre litteratursøk. Jeg har altså masse å lære meg, men jeg kan nok til å klare å stille relevante spørsmål - jeg tror det kan bli ganske bra (jeg har allerede funnet frem nydelige bilder av supernovaer, kolliderende nøytronstjerner, og melkevien...)

Når jeg er ferdig med denne forelesningen klokken 11 kommer komiteen til å bestemme om jeg har bestått eller ikke, og hvis jeg består så får jeg altså lov til å forsvare avhandlingen to timer senere 😉 (Eller, som de pleier å si the trial lecture was found satisfactory - jeg har aldri hørt noe annet enn satisfactory, så her er det kanskje rom for litt entusiasme-forbedring?)

Prøveforelesningen er også åpen for alle, forresten ♥

I dag kom avhandlingen fra trykken forresten, og jeg er ikke redd for å si at jeg er veldig stolt (og nesten litt skjelven)! Har dessuten også vært og ordnet neglene, som jeg satser på skal holde seg fine til disputasen. Dermed er avhandlingen i boks, disputasskoene i boks, disputasnegler er i boks, sted for feiring er i boks, disputaskjolen er i boks (den må jeg prøve å få vist frem), og disputasforedraget er nesten i boks.

Publisert Legg igjen en kommentar til En god beskjed : Vol. II

 

Hei fine, solfylte fredag ♥

Det har vært litt stille her i det siste, og jeg ska ikke love at jeg kommer til å være superaktiv fremover mot den 29. mars, heller. Grunnen til det er selvsagt at 29. mars er dagen jeg disputerer, og skal forsvare doktorgraden min. Og nå er det virkelig virkelig! Det virker kanskje som om jeg har sagt det flere ganger, og det er vel på en måte sant, men allikevel ikke helt; det var nemlig først på onsdag at jeg fikk den offisielle godkjenningen fra øverste hold her på Fakultetet (ja, doktorgradsdisputas er visst ganske seriøse greier), og da fikk jeg samtidig tilsendt rapporten som komiteen har skrevet om arbeidet mitt. Den gode gode beskjeden er selvsagt at nå er alt helt offisielt, og det er lite som kan stoppe meg, og så må jeg jo innrømme at det var veldig hyggelig å lese alle de pene ordene som sto i rapporten. Siden det er fredag og jeg er glad og det bare er 8 dager til Anders kommer igjen og solen skinner, så deler jeg et avsnitt - nemlig hva de skriver under The candidate’s perspective on the research area and his/her ability to view own research in a greater context:

It is obvious right from the start that the candidate feels very engaged in the topic, in particular with regard to its relevance to society. Thus, the thesis has an unusually broad perspective; even though the candidate has carried out experimental research at a basic level, far removed from ordinary phenomena, she remains very aware of the relevance of that work to one of the gravest challenges
facing modern society, namely the development of a safe, economical, and sustainable method of energy production.

Despite the broad perspective of the thesis, the candidate manages very well to present the work in a coherent way and explain the links between the individual parts, i.e., between basic nuclear physics,
reactor model simulations, and the public discussion about nuclear energy production.

Ja, jeg er stolt! Og dette med å skrive en "bredere" avhandling er noe jeg virkelig hadde lyst til å få til, så det føles ekstra godt når disse menneskene, som ikke kjenner meg, eller har snakket med meg på forhånd, ser hva jeg vil med teksten - for da må det jo bety at teksten kommuniserer det jeg ønsket at den skulle gjøre ♥

Nå har jeg akkurat fått rettet opp i de tingene som komiteen ønsket at jeg skulle se på, og avhandlingen er levert til trykken her på Universitetet - det er jo forsåvidt også en god nyhet 😉  Neste punkt på listen blir å svare komiteen (de vil jo ha en tilbakemelding på hva jeg har gjort med kommentarene deres), og å sette skikkelig i gang med foredraget jeg skal holde på disputasen. Dette begynner det å haste med... Hvorfor det haster når det er to og en halv uke igjen til selve dagen? Jo, fordi førstkommende onsdag får jeg oppgitt tittel til prøveforelesningen min, som er en 45 minutters forlesning jeg må gi på morgenen den dagen jeg skal disputere. Denne må være godkjent før jeg får lov til å forsvare avhandlingen, og jeg får altså ikke et lite hint en gang om hva jeg skal snakke om før onsdag. Dermed bør jeg være ferdig med aboslutt alt annet før onsdag!

Disputasen er forresten en offentlig tilstelning, så det er fritt frem for den som vil å komme. Jeg har laget en event på Facebook HER.

(...og disputasskoene er selvsagt klare)

1

Publisert 1 kommentar til En veldig god beskjed

 

Forskning handler jo om å gjøre ting som andre ikke har gjort før deg; skrive ned hva og hvordan du har gjort og tenkt, sende til en journal (typ: labrapport deluxe, på speed 😉 ), og få to/tre andre (anonyme) forskere til å plukke fra hverandre det du har gjort og lete etter svakheter eller feil. Det er det som er peer review, eller fagfellevurdering. Slitsomt, og det hender det funker svært suboptimalt, men totalt sett er det ekstremt viktig - og den beste kvalitetskontrollen vi kan ha på forskningen vår.

Den 19. desember sendte jeg den siste artikkelen som jeg har med i doktorgaden min inn til journalen Physical Review C, og på fredag fikk jeg endelig svar. I mailen jeg fikk fra journalen sto det blant annet dette:

Det er noen småting som jeg må fikse på, men jeg burde klare å gjøre det ila ettermiddagen, og så sende den korrigerte artikkelen til journalen. I følge veileder-Jon så burde det være nok tid til at artikkelen blir akseptert før jeg skal disputere - dét hadde vært awesome, det!

Uansett så er jeg veldig fornøyd, da, for dette betyr jo at folk utenfra også mener at artikkelen ikke er crap, og da er sannsynligheten stor for at opponentene mine heller ikke syns det er crap. Dessuten så var det enkelte ting i artikkelen som jeg var redd for at ikke kom til å gå igjennom, men de tingene har de ikke hengt seg opp i i det hele tatt *hoppe av glede*. Så nå skal jeg ta med meg maskinen min ned til fabio, og så skal vi rette opp i de tingene reviewerne ikke likte.

Nå føler jeg meg enda litt nærmere målet om PhD ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Takk for at du fins

Alle bilder: Kai T Dragland

Da er det plutselig fredag igjen, og plutselig er atter en arbeidsuke over, som jeg ikke skjønner hvor ble av (plutselig er det under fire uker til diputas *iiik*). Og jeg sitter jo litt og klør meg i hodet (evt drar meg i håret i en slags fortvilelse) over at jeg ikke er i mål med alt det jeg burde være... Jeg var jo et døgn i Trondheim denne uken, og det gjør selvsagt sitt til at tiden går, samtidig som jeg har en god del ekstraarbeid med doktorgraden om dagen, som jeg på et vis ikke hadde tatt med i tidsberegningen.

Men, altså, onsdag til torsdag var jeg i Trondheim, og holdt foredrag om Oppturer og nedturer på vei mot PhD for nesten 100 kvinnelige Siv.Ing-studenter. Det var veldig gøy, og jeg syns alltid det er en stor ære når noen - denne gangen var det jenteprosjektet Ada - velger å spørre akkurat meg om jeg vil komme for å "inspirere". Og denne gangen var det enda bedre enn det pleier:

For det første så var det bobler, for det andre var det strykekvartett før vi staret og i pausen, for det tredje var det deilig mat og mingling på Caya etter foredragene, og for det fjerde fikk jeg den desidert fineste tilbakemeldingen jeg noensinne har fått!

Rett før jeg skulle dra hjem og legge med for kvelden kom en supersøt jente bort til meg, og så sa hun Takk for at du fins! Hun fortalte meg at hun hadde vært en av de jentene som kanskje var litt mer fordomsfulle mot "sånne som meg" som kom trippende på høye hæler, i babyrosa topp, blondt hår, og med vesken full av lipgloss. En som bare gikk og ventet på når sånne som meg skulle slutte på studiene. Men jeg hadde satt hennes egne fordommer på prøve, og det var hun takknemlig for.

Kjære deg som sa dette til meg! Hvis du leser dette, så vit at det betyr enormt mye for meg å få høre noe sånt. Jeg er også usikker på om det jeg driver med er bra, om det har noe for seg, eller om folk kanskje bare syns jeg er teit - hvem tror hun at hun er, liksom?!? Men når du velger å fortelle meg akkurat hva du syns, så VET jeg at det har noe for seg, og jeg forstår at jeg ikke bare kan gi meg nå. Jeg tar ordene dine med meg, og skal bruke dem for å minne meg selv på hvorfor jeg bruker tid på å reise, snakke, blogge, og dele. Takk <3

Jeg innrømmer glatt at jeg gikk fra Caya ekstra rak i ryggen, og la meg til å sove med et smil om munnen onsdag kveld.

//foredrag med bobler er best 😉

Jeg har fått flere kommentarer og spørsmål angående smykket mitt - noe jeg syns er veldig hyggelig. Smykket er fra Aldo, og jeg fikk det av mamma til jul for et år siden. Kjolen er en helt enkel A-formet sak fra HM, som jeg ofte styler som dette, med høye hæler og et tynt belte i livet. Jeg liker den så godt at jeg har den i lys grå og sennepsgul i tillegg til denne dueblå. Den funker ca alltid, og kan hverdagspyntes både opp og ned.

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Rask update fra balletten

 

I skrivende stund sitter jeg på West End danseskole, og venter på Alexandra mens hun er på ballettrening. Det er litt stress om dagen, siden jeg har vært noe naiv (eller hva jeg skal kalle det), og ikke helt fått med meg at jeg har ca maks 2 dager igjen og få fikset opp i diverse greier i avhandlingen, før den skal til trykken. Og den MÅ i trykken så den er klar til disputasen, og så vidt jeg vet så MÅ den trykkes på Reprosentralen på Universitetet. Ikke at jeg ikke egentlig har fått beskjed om når alle disse tingene måtte være klare, for jeg fikk jo skjemaene tilsendt for flere uker siden – men jeg la mest merke til hva jeg skulle fylle ut, og at jeg måtte velge et bilde (derav avstemmingen jeg kjørte her på bloggen 😉 ), men la altså ikke så godt merke til når disse tingene skulle sendes inn.

Vel vel, skjemaene er sendt inn, og det med bilde… Det ble nummer *trommveirvel*

8!

Tror ikke de får tid til å ”klage” på dette, så da er det det det blir =) Jeg så en ferdig trykket avhandling her forrige dagen, forresten, og la merke til at det blant annet er bilde av forfatteren/kandidaten på baksiden av avhandlingen. Gleder meg til ballettkaffekoppselfie-Sunniva skal ”pryde” baksiden av Aspects of the Thorium Fuel Cycle! (Haha…)

Ellers så har jeg vært litt flink og omsider fått implementert alle korrigeringer i den siste, ikke-ferdigskrevne artikkelen i dag. Eneste grunnen til at jeg ikke har sendt den er at jeg stort sett har vært uten skikkelig nettilgang i dag – eller jeg har vært i møter eller andre settinger der det ikke akkurat er veldig passende og sette seg ned og sende av gårde mails 😉

I dag har Anders vært borte i 4 uker – det er ganske lenge, og jeg savner ham veldig. Heldigvis er det nå en god del kortere til han kommer hjem enn siden han dro, og sånne perspektiver hjelper alltid, syns jeg.

I morgen setter jeg nesen mot et døgn i Trondheim, der jeg skal være med på PhD-party. Jeg skal holde foredrag for nærmere 100 kvinnelige Siv.Ing-studenter, og prøve vise dem litt hvorfor de burde vurdere å ta en doktorgrad. Ja, så det er det jeg egentlig sitter her og jobber med, i garderoben på danseskolen.

Gleder meg til foredrag og bobler og middag ute sammen med alle studinene, og diverse professorer og stipendiater fra NTNU i morgen kveld!

Er tilbake i Oslo torsdag litt etter lunsj, og da blir det rett og slett bare å gønne på og sitte utover til jeg er ferdig med alle korrigeringer i avhandlingen. Sånn er det bare =) Heldigvis har jeg smarte og fine Vibeke – selveste Mattedama – som partner in crime, og jeg satser på en produktiv kveld med henne (hun har jo alltid ca en million jern i ilden, og det passer meg utmerket – jeg hadde ikke kommet meg gjennom en jul der det stort sett bare var jobbing jobbing jobbing som gjaldt, hvis det ikke hadde vært for henne!)

Såeh, litt stress er det altså. Men stress er nødvendigvis ikke noe å være redd for; og man må jo kunne preseter under stress også 😉

Koz og klemz