...og nå:
- reiseregning (yeay)
- gjøre ferdig partikkelkalibrering
- to timer skriving (CSR deadline approaching)
TEDxOslo 2013 vel overstått…
Kategori: forskerliv
forskerliv
ThEC13
God kveld fra Genève, her står jeg helt på farten for å dra på konferansemiddagen, og i morgen tiiidlig går turen tilbake til Norge, Blindern, foredragsøving/forberedelse - før den store dagen plutselig er her; TEDxOslo 2013 på torsdag (jeg blir faktisk litt svett inne i håndflatene når jeg tenker sånn ordentlig på det - sånn i tilfellet noen var av den misoppfattelsen at jeg ikke blir nervøs for foredrag og sånn...da jeg skulle holde sluttappellen i rektordebatten tidligere i år skalv jeg faktisk; men det var det heldigvis ingen som så siden jeg sto bak en talerstol, og holdt meg fast i denne :P).
Det har vært to veldig intense, spennende og innholdsrike dager her i Genève - i den kule Globe-tingen på CERN!
Et lite høydepunkt for meg personlig var vel da Kirk Sorensen (ja, han med saltsmeltereaktorene/LFTR) i den første kaffepausen ser på meg og sier det er du som er Sunniva Rose?!, og videre forteller at han har hørt på foredragene mine, og oversatt bloggen min med Google Translate (litt usikker på om det er en god eller dårlig ting, egentlig).
Ellers har det vært lite halleluja-stemning, som jeg egentlig fryktet da jeg dro hit, men bare veldig mange veldig gode foredrag, som har tatt for seg forskjellige muligheter når det gjelder thorium - både med tanke på fordeler og ulemper. Har også vært veldig spennende å høre fra folk langt oppe i systemet fra både Japan, Kina, og India, snakke om deres videre vei med kjernekraft generelt - og thorium spesielt! Visste fra før at India har gjort ting med thorium, men at de allerede har en del erfaring med reprosesseringsbiten (som i mine øyne er den mest utfordrende biten) var ukjent for meg, og jeg drar hjem med en lang liste over personer å sjekke opp nærmere, og artikler jeg skal lese 😀
Nå må jeg løpe - vi snakkes senere 😉
Voices from Chernobyl
God søndags ettermiddag fra Geneve!
Da har jeg flydd Oslo-Zürich-Geneve, og endelig fått installert meg på hotellrommet, og skal slappe av litt, drikke kaffe, og snackse litt før ferden går mot Hotel President Wilson og kveldens mottakelse der. Var en del turbulens på turen, spesielt fra Zürich til Geneve, og da dette ikke akkurat er noe jeg elsker (hvordan er det egentlig mulig å svette så mye inne i hendene - merkelig greie 😛 ) føler jeg akkurat nå bare for å legge meg ned og sove - men det blir sikkert veldig bra når jeg bare kommer meg avgårde...
Det som hjalp meg litt på turen var at jeg var helt oppslukt i en bok; jeg begynte nemlig å lese en av de tre Tsjernobyl-bøkene som kom i posten på fredag: "Voices from Chernobyl" (det var den ene boken jeg opprinnelig skulle ha). Den er noen rimelig sterke historier i den boken, for å si det sånn - som forventet, da; personlige historier fra enkene etter de første brannmennene som ble sendt for å slukke brannen i reaktoren, som ikke ante hva de gikk og vasset i, og som døde en forholdsvis smertefull (tror jeg) død i løpet av de neste dagene og ukene, er selvsagt utrolig trist. Og det er jo helt tragisk hvordan de kunne vite så lite om hva de holdt på med; og dermed ikke kunne beskytte seg på riktig måte... Og det er dessverre fryktelig mye unødvendig lidelse rundt hele den ulykken!
Også veldig tydelig at "publikum" ikke skjønner mye av det som skjer, og har en god del misoppfatninger - i alle fall en del av dem (sitat: "kua di har gitt kua mi stråling"), men jeg har i alle fall ingen problemer med å skjønne at man må bli helt hinsides redd i en sånn situasjon, når du vet at noen har dødd på en "unormal" måte, og noen sier at det ikke er noe farlig i det hele tatt, og andre sier at alle i Hviterussland kommer til å dø en etter en (det kommer de jo forsåvidt til å gjøre - vi skal jo alle dø, men, altså, dere skjønner hva jeg mener).
Kanskje ikke egentlig det lureste å ta med denne boken på konferansen nå, for jeg har virkelig store problemer med å legge den fra meg...men men, jeg må jo bare gjøre det 😛
nei
Nei.
nei
NEI
Nei!
Nei?
n e i
Tre bokstaver. Et lite ord. Så vanskelig å si.
Sitter på kontoret. Tenker. Kalibrerer. Tar utskrifter. Planlegger. Føler. Titter ut av vinduet på solnedgangen. Skriver. Noterer. Stryker ut. Stresser. Samvittighet. Samler sammen. Drikker kaffe. Stirrer. Thorium. Uran. Communicating Scientific Research. Vil være flink, få det til. Avhandling. Artikler. Håper.
I morgen settes nesen mot Geneve og CERN.
Umulig oppgave…
God fredag fineste <3
Jeg liker jo ikke egentlig å være negativ, og å si at ting er umulig... Men her sitter jeg, da, og prøver alt jeg kan å skulle forklare hva som er bra med thorium, og hvorfor, på noe sånn som 4 minutter (maks). Det er om ikke umulig, så i alle fall fryktelig vanskelig :/
Har jo dette bildet hvor jeg gjør en thorium-oppsummering, men den alene forklarer jo ingenting - den bare sier at det er sånn *vri hodet*. Også har jeg selvfølgelig egentlig ikke tid til å sitte med dette nå, siden jeg liksom har i dag og i morgen til å jobbe med detektorkalibreringen med Jon, nå som han først er her og, og kan hjelpe meg. Sitter i alle fall og sorterer data nå mens jeg skriver, da (det tar litt tid, for det er ganske my data som skal sorteres, så maskinen jobber og jobber 😛 )
Tøff dag…
God kveld kjæreste nøytronstjernene mine <3
Jeg kom nettopp inn døren etter en lang, og forholdsvis tøff dag...er bare litt for mange baller i luften om dagen; også ble dagen avsluttet med møte med alle tre veiledere i dag - hvor enkelte uttrykker en bekymring (jeg burde gjøre større/raskere fremgang), riktignok på en forsiktig og hyggelig måte, men min allerede dårlige samvittighet over de områdene jeg ikke strekker til vokser, og, i det hele tatt - det føles litt tøft :/
Allikevel, jeg har ikke vært på Blindern helt til nå (selv om jeg, med to deadlines i morgen, absolutt burde); jeg har vært en liten tur hos veileder-Sunniva og spist elgburgere, sammen med veileder-Jon og en annen stipendiat på gruppen. Et lite glass vin og deilige, hjemmelagede burgere, var nok det jeg trengte nå sånn på tampen av dagen.
Det første jeg gjorde da jeg kom inn døren (etter å ha tatt av meg ytterklærne, selvsagt 😉 ), var å skrive ned de to tingene jeg MÅ gjøre i morgen - da er det nemlig deadline for å kommentere en viktig artikkel som jeg står som medforfatter på, og det er deadline for å gjøre ferdig, og laste opp, selve presentasjonen jeg skal bruke på TEDx. Så da tenkte jeg at "i morgen skal jeg ikke gjøre noe annet enn disse to tingene, for hvis det skal bli bra, trenger jeg faktisk en full arbeidsdag, og vel så det", men så kommer jeg jo selvsagt på at det er styremøte på Fysisk institutt i morgen, og der må jeg jo være, også er det foreldrekaffe/basar i barnehagen - og det kan jeg jo heller ikke prioritere vekk...
Bare for å "muntre meg selv litt opp" må jeg poste dette bildet fra Instagram fra i dag tidlig - jeg følte meg litt lettere til sinns og mer optimistisk klokken 7 i dag enn nå...:P Også blir jeg litt glad av den nye kjolen min da 😉
Hei, jeg heter Sunniva. Jeg er komplett idiot
Ok, før helgen hadde VG denne saken, hvor det bla. nevnes det at det i den nye regjeringsplattformen står at regjeringen ønsker å "opprette et FME-senter for thorium" (*klappe entusiastisk i hendene*), og i saken er Fredric Hauge sitert på følgende måte (man kan jo håpe han er feilsitert...):
Så da er det vel bare å trekke pusten dypt, og innrømme at...jeg heter Sunniva, og jeg er ganske komplett idiot.
Altså, alvorlig talt, hvordan kan noen ta denne mannen seriøst, egentlig? Jeg bare lurer, liksom...
Her går det, som tidligere nevnt, i TEDxOslo-forberedelser - hvor jeg bla. skal snakke om thorium (forhåpentligvis på en noe mer nyansert måte enn det som står over her), så blir detektorkalibrering ifbm. eksperimentet som inngår i dr.grads-prosjektet mitt: "Study of the thorium fuel cycle" - som jeg strengt tatt har viet de fem siste årene av livet mitt til.
Kos og klems, her er noen pene, rosa roser <3<3<3
Siden sist @sunnivarose
det ble den sorte kjolen for Forskerstafetten i Haugesund // på Oktoberfest på Chateau Neuf med Kine (som har fått seg hatt for anledningen) // klar for møte med Ludvigsen-utvalget, viktig å ha (rosa) orden i papirene, bak i bildet: dataanalyse // mandag morgen er concealer og kaffe like viktig 😛 // I'm possibel 🙂 // vakre høstblader
har begynt å legge merke til disse små minnesmerkene som er rundt omkring i byen nå - her var det altså Selig Blombrg som bodde... // gult er faktisk ganske kult 😉 // etter ca 9 måneder klarte jeg omsider å flytte helt ut fra lesesalen, og inn på kontoret med Hilde - og da måtte jeg jo lage dørskilt // prøver å være (bittelitt) positivt innstilt til det faktum at det er høst, og har gått til anskaffelse av en anorakk som jeg faktisk likte // forbereder foredrag om forskerlivet // skikkelig nerdehumor (nei, ikke hos vår forskningsgruppe)
"kjerneforsker Sunniva Rose" i Aftenposten Junior 😀 // #bakfasaden (?) // rosa penn er selvsagt et must i min loggbok! // Jonathan får teste og leke med Anders sin nye, vann- og øltette mobil // ja, det er høst // søndag: på vei til kontoret for å kalibrere detektorene, så ned til Snøhetta for Kathrine Aspaas sin "raushetskonferanse"
På @sunnivarose er det selvsagt flere bilder - og jeg er som regel ganske flink (?) til å oppdatere; er liksom litt enklere og greiere enn å skrive et helt innlegg her 😉
Nå er helgen i gang, men det betyr ikke at det ikke blir noe jobb (dog har jeg Alexandra denne helgen, og siden barnheagen ikke er oppe når det er helg blir det selvsagt ikke så mange muligheter til å jobbe :P); vel business & pleasure går jo veldig hånd i hånd for min del, og i går ettermiddag/kveld var veileder Jon her. Det var selvsagt mest hygge, men det ble jo noen diskusjoner om hvordan vi skal gjøre ting de neste to ukene mens han er her...naturligvis over et glass vin (eller tre) 😀
Frihet i hverdagen
På tirsdag var jeg altså og holdt et innlegg på Nasjonal Forskerskole i Farmasi, og jeg var visst den foredragsholderen som var "mest ønsket" (?) av stipendiatene - noe jeg virkleig syns er utrolig stas!
Jeg fikk den foreslåtte tittelen "Tips fra en stipendiat", og det syntes jeg egentlig var helt greit; så da tenkte jeg at jeg skulle dele mine "tips" i jobbhverdagen, mens jeg liksom pakket det inn i min egen, personlige historie 🙂
Outfiten er som alltid viktig; og jeg gikk for noe jeg har kjørt før, og visste jeg følte meg vel i - i tillegg til at jeg matchet foilene mine (ikke suuuperviktig - men det blir jo på en måte en liten prikk over i'en, da) 😉
Nesten framme på Holmenkollen Park Hotel - som ligger ganske flott til der oppe, syns jeg.
Interessen for faget startet med fascinasjonen over den kraften som holder atomkjernen sammen - billedliggjort gjennom atombombene...allikevel var det ingen plan om å fordype meg i dette fagfeltete da jeg begynte på Blindern, og aldri har jeg følt meg så dum, og vært så demotivrt som i begynnelsen av min "studiekarriere". Først da jeg fikk lov å fordype meg i kjernekraft og thorium - "anvendt fysikk" - løsnet det
Som en konsekvens av alt oppstyret rundt Fukushima-ulykken i 2011 startet jeg bloggen - som egentlig aller først var en spøk...men jeg er utrolig glad for at denne "spøken" ble til det den har blitt; et sted der jeg har en slags åpen dagbok, men også kan skrive om fag - på akkurat MIN måte 🙂 Dessuten er det å blogge en fantastisk skrivetrening - som vi så sårt trenger...så blogging kan jeg anbefale på det varmeste <3
Hverdagen som forsker består jo av mange ting (vi driver eksperimentelt, kjører datasimuleringer, foredrag, undervisning, reising - elsker å ha venner og kollegaer over hele verden), og jeg tror jeg trives ganske godt med alle aspektene. Når det gjelder bloggen så har jo den gitt meg noen muligheter, og jeg føler at jeg får kommet med budskap som kanskje ville vært vanskeligere hvis jeg ikke holdt på med denne bloggingen - feks tviler jeg litt på at Aftenposten hadde villet trykke de kronikkene jeg har skrevet, på min ganske så "rosa" måte, hvis de ikke kjente til meg gjennom bloggen og sånn 😉
Friheten er (noe av) det beste - og verste, ved å jobbe på universitetet i en "særlig fri stilling", og jeg tror den faktisk kan være litt vanskelig å takle - har i alle fall tatt meg en del år å komme til en god løsning på dette; jeg har nemlig laget en slags timeplan for en standard kontor-dag, pluss at jeg skriver lister!
<3
Så for å ha litt struktur har jeg sagt at den første timen på kontoret er "kontortid", hvor mail skal leses og besvares, reiseregninger skal fylles, etc (når man fordeler dette uteover "når som helst" kan det ende opp med å stjele enormt mye tid).
Time nummer to er "skrivetid". Det er hele tiden noe som skal skrives, og det er fint å få gjort litt hver dag - tenk hvis man klarte å skrive én side hver dag, så er det faktisk en bok på et år, en avhandling på et semester 😉
Men så er resten av dagen til "forskning" - feks nå så er det analyse, og det innebærer både faktisk analyse, men også lesing av artikler, diskusjon med andre, osv.
Dagen avsluttes selvsagt rett før leggetid, hjemme: Klokken 21-22 er det igjen "kontortid".
<3
Så var det dette med lister: Jeg lager forholdsvis detaljerte ukeplaner, hvor jeg tar med alt jeg bare mååå få gjort - fra det å levere inn noe til en deadline, til at klesvask må tas. Så er det bare å stryke ut etterhvert som arbeidet er gjort - supermotiverende 🙂
Jeg lager også en litt mer sånn milepælsliste for måneden, hvor "store ting", som foredrag eller deadlines er med, og apropos det så må jeg løpe nå, for jeg skal holde foredrag om thorium på IFE om halvannen time...vi snakkes <3<3<3
En dans på roser…?
Nå har jeg nettopp kommet tilbake på kontoret etter en tur opp på Holmenkollen Park Hotel, der jeg har holdt foredrag på Nasjonal Forskerskole i Farmasi; fortalt "min historie", og forsøkt å komme med noen tips (noe har jeg jo lært meg etter seks år som student, nesten fire år som mor, og tre år som stipendiat 😉 ).
Tenker å legge ut litt mer bilder, og noen av de tipsene jeg kom med, i morgen (litt knapp tid i dag), men det som i alle fall kan sies er at det til tider er en beintøff jobb (nei, ikke bare en dans på roser), og at friheten man har som forsker både er noe av det aller beste - og det aller "verste" 😉
