Hopp til innhold

Kategori: kjernekraft

kjernekraft

9

Publisert 9 kommentarer til En liten tur til Trondheim, og 10 myter om stråling

I går var jeg på Nettverkssamlingen i realfag i Trøndelag (nå: Det ene fylket som heter Trøndelag, det fins ikke noe Sør- og Nord-Trøndelag lenger #samfunnsfagsfakta) og hokdt tre foredrag, for 300 realfagslærere. Det som er veldig gøy med det er at hvis hver lærer har 150 elever i snitt hvert å (og gitt at jeg når igjennom til hver lærer - det gjør jeg sikkert ikke, men forhåpentligvis ganske mange av dem 🙂 ) så betyr det at jeg indirekte er med å påvirke ganske mange elever, sånn bittelitt ♥

Det ene foredraget jeg holdt het 10 myter om stråling, og jeg tenkte jeg skulle ta noen av dem her:

♥ Strålingen kommer og tar deg. "Stråling" høres litt mystisk og magisk ut, men den kommer fra et eller annet stoff, og med litt kunnskap er det ikke vanskeligere å beskytte seg mot enn alle mulige nadre stoffer man ønsker å beskytte seg mot. Det er latså ikke sånn "you can't hide".

♥ Stråling er farlig – uansett – og nedfallet fra Tsjernobyl vil gi 500 ekstra kreftdødsfall i Norge. Lave doser av stråling ser ikke ut til å være farlig, og det fins ganske mye forskning som peker mot at lave stråledoser til og med kan være bra for oss (Google "hormese" eller "hormesis"). Å "regne seg frem til" at det blir 500 ekstra kreftdødsfall i Norge pga Tsjernobyl er 100% useriøst og uetisk.

♥ Utslippet av (radioaktivt) cesium fra Tsjernobyl-ulykken tilsvarer 100 Hiroshima-bomber. Det kan godt hende at det stemmer, men det er en ganske uinteressant opplysing. Dette utsagnet prøver å få oss til å tenke at Tjsernobyl er som 100 Hiroshima-bomber, noe som selvsagt ikke stemmer. Saken er at det som dreper i en atombombe-eksplosjon er hovedsakelig selve sprengkraften og den enorme varmen som produseres, og ikke cesium. Et annet poeng er at man ikke får dannet akkurat de samme stoffene når en atombombe eksploderer som man får i brensleet i et kjernekraftverk - utsagnet kan like gjerne bety "i en atombombe blir det produsert veldig lite cesium sammenliknet med i et kjernekraftverk".

♥ Flere millioner mennesker kommer til å dø som en følge av utslippene fra Tsjernobylulykken. Nei. Under 100 døde som en direkte konsekvens av strålingen, og de aller fleste har fått forholdsvis lave stråledoser etter Tsjernobyl, og trenger ikke leve i frykt pga dette. Man tenker seg at det kanskje vil bli 6000 ekstra kreftdødsfall pga ulykken - som absolutt er 6000 for mange, men ikke i nærheten av millioner, som jeg har sett enkelte påstå.

♥ Etter Fukushima-ulykken var det farlig å være i Tokyo pga høye strålenivåer. Nei. Selv da det var på det høyeste strålenivået i Tokyo, etter Fukushima-ulykken, var det lavere strålenivåer der enn det det er i feks Oslo hele tiden. Norge flyttet ambassaden sin vekk fra Tokyo under ulykken - hvis Japan skulle hatt samme "sikkerhetsmarginer" på sin ambassade i Norge, måtte de ha flyttet ambassaden sin ut av landet.

♥ Valget mellom kull eller kjernekraft er som å velge mellom pest eller kolera. Nei, det er jo ikke det. Hvis du feks sammenlikner dødsfall per terawattime produsert energi så er kull DESIDERT verst (161 døde/TWh), mens kjernekraft kommer ut bedre enn til og med vannkraft (0.04 døde/TWh). Fra kull får man utslipp av CO2, svovel, svevestøv...dessuten er asken som produseres fra et kullkraftverk radioaktiv. Faktisk får du en høyere stråledose ved å bo i nærheten av et kullkraftverk enn det du får ved å bo i nærheten av et kjernekraftverk. Et kjernekraftverk ville blitt stengt på dagen (etterfulgt av store overskrifter i avisene) hvis det hadde utslipp av radioaktive stoffer på samme måte som kullkraftverk har hele tiden.

Grunnen til at jeg ikke tar alle 10 mytene er at noen av dem krever litt mer skriving enn det jeg har gjort på hver av disse punktene. Hvis det er interesse for at jeg skal dele resten, så er det bare å rope ut, så skal jeg se hva jeg kan få til 🙂

Under er Trondheims-turen i bilder (i alle fall dag 1: fra Oslo til Trondheim), litt sånn time for time ♥

Tidlig morgen, hjemme, i sminkeprosessen.

 

Etter sminke, klar for Trondheim.

 

Alt man trenger å ha med for et døgn i Trondheim (nei, jeg kan ikke vite hva jeg kommer til å ville ha på meg på scenen dagen etter).

 

Kl 9: På kontoret først, siden flyet ikke går før på ettermiddagen.

 

Jobber med foredrag nummer to.

 

Jobber med foredrag nummer tre.

 

Kaffe!

 

Te... Jeg prøver å variere litt, så det ikke blir så iiiinmari mange kaffekopper i løpet av en dag, og så syns jeg Pukka-teene er veldig fine - jeg blir litt glad av eskene, faktisk 🙂

 

Kl 14: Setter nesen mot Gardermoen.

 

Elsker den roen jeg får etter å ha sjekket inn, når jeg har godt med tid før flyet går, selvsagt. Setter meg ned med et glass vin, og boken til Henrik - et sånt tilfelle der vin og jobb faktisk kan være i skjønn forening 😉

 

Siste jobb på foredrag 2 på flyet. Sitat fra den siste rapporten til FNs klimapanel.

 

Kl 1930: Fremme!

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Ukens spørsmål: Fisjon eller fusjon?

Det. Er. Så. FANTASTISK. DEILIG. Å kjenne solen varme ansiktet, og  se den faktisk smelte snø og is. Himmel! Selv om Anders dro til LA i dag, som selvsagt gjør meg litt trist (hvor ble det av superselvstendige Sunniva, egentlig? Kanskje hun egenltig aldri fantes – og bare dukket opp midlertiidg, da det var absolutt nødvendig...?) så blir jeg så mye mer glad av solen og «varmen», at totalen i dag helt klart er positiv. I skrivende strund er Anders i en Dreamliner et eller annet sted over Atlanteren, og jeg sitter hjemme ved spisebordet vårt. Som nevnt i går er jeg kjempestolt av han – han er virkelig helt fantastisk dyktig (i tillegg til å være snill, kjærlig, og en super stepappa).

Men apropos solen: Jeg fikk tilsendt et bilde på mail her om dagen, med spørsmålet vil du kalle dette fisjon eller fusjon? Jeg trodde først at dette var fra en elev som ville ha meg til å gjøre leksene for seg (det skjer nemlig, og det er selvsagt helt uaktuelt), så jeg svarte rett og slett du ser vel hva som står skrevet?

Så fikk jeg svar tilbake

Jo men akkurat i dette trinnet, omdannes jo helium til helium, og to lettere grunnstoffer. Dette er jo definisjonen på fisjon?

Tenkte at dette er jo et kjempebra spørsmål, og svaret er at nei, dette er ikke fisjon – det er bare et trinn i fusjonsprosessen. Det som skjer her er at du helt riktig har to helium-kjerner, som blir til en ny heliumkjerne, men denne er tyngre - to lette kjerner har gått over til å bli en tyngre, altså. Samtidig blir det to protoner (hydrogen-1, som er det som vises her, er kun ett proton) til overs. Dette er en del av fusjonsprosessen, og ikke en egen prosess der du feks har helium som deler seg i to og blir hydrogen - da ville jeg vært enig i at det var fisjon 🙂

Totalen her er at to lettere kjerner smelter sammen (fusjonerer) til å bli én tyngre kjerne, pluss to overskuddsprotoner.

Energien som kommer her i denne reaksjonen er fra nettopp fusjonen av lett helium til tyngre helium, og ikke fra helium som splitter seg til protoner - for den reaksjonen gir på ingen måte energi. Den koster energi. Hvis man har en kjerne som er så tung som uran (eller egentlig noe som er tyngre enn jern) så kan man få energi på å fisjonere (spalte i to).

Ga dette svaret noen mening? Eller, altså, svaret er at dette er fusjon, og det er jo greit nok, men ga forklaringen noen mening...?

Uansett så håper alle har nytt denne dagen like mye som meg ♥

2

Publisert 2 kommentarer til Avhandling, reaktorer og datamaskiner og sånt

Siden jeg gikk litt nedover memory lane i går ble det til at jeg tok fram avhandlingen min, og jeg fikk lyst til å dele et bittelite utdrag fra den - oversatt til norsk (bortsett fra kapitteloverskiften 🙂 ). Det som står i patenteser er lagt til nå, for å forklare ting som kanskje ikke er 100% tydelig for alle.

The bridge between nuclear experiments and reactor simulations

Eksperimentell reaktorfysikk (det å faktisk gjøre eksperimenter med en reaktor) er både dyrt og vanskelig å gjennomføre; fordi man trenger arbeidskraft, eksperimentelle fasiliteter (veldig dyrt!), og det faktum at dette tar tid å gjennomføre (skal du teste hvordan brenselet utvikler seg over tre år i en reaktor så tar det faktisk tre år å gjennomføre 😉 ). I tillegg er det veldig vanskelig å faktisk eksperimentelt teste hvordan en reaktor (eller brensel) oppfører seg hvis det skjer en ulykke - som er det man gjerne vil vite. En av verdens ledende fasiliteter på sikkerhetstesting av brensel ligger i Norge; Halden-reaktoren. I denne reaktoren tester de hvordan brenselet oppfører seg i ulykkesscenarier som feks tap av kjøling, men disse testene tar veldig mye tid.

Men, takket være utviklingen av datamaskiner, som har foregått de siste 40-50 årene, har det blitt sånn at reaktorfysikk baserer seg mer og mer på datasimuleringer, enn på faktiske eksperimenter.

Det verste, og mest "spektakulære" eksempelet på en feilslått sikkerhetstest var Tsjernobyl-ulykken i 1986. Her skulle de teste hvordan hovedpumpenen oppførte seg hvis reaktoren mistet tilgang på strøm. Den type test, som altså førte til denne ulykken, burde aldri gjøres i virkeligheten - men kan (og bør!)  gjøres i den virtuelle verden (datasimuleringer).

Jeg valgte å definere det arbeidet (jeg studerte hvordan en type thoriumbrensel oppfører seg etter tre år i en ganske standard reaktor - hvor mye radioaktivt avfall man får, feks) jeg gjorde på datamaskinen som numerimenter. Grunnen til det er at det man faktisk gjør er et eksperiment, bare at det skjer på datamaskinen, og ikke i en labb. Et numeriment er altså et numerisk eksperiment på en datamaskin; det kan bestå av mange simuleringer som gir data, og den videre analysen av disse - akkurat som ved et klassisk eksperiment 🙂 Så vær så god: Dette ordet funker på både norsk og engelsk, og kan brukes på akkurat samme måte som eksperiment; feks skrve jeg både om eksperimentelt oppsett (for jeg gjorde jo også eksperimenter), og numerimentelt oppsett, som forklarte hvordan jeg simulerte brenselet.

 

Ellers har jeg fått skikkelig skrivedilla nå - endelig! Det er bokskriving det går i, både i går og i dag...det kan virke som om jeg omsider (heldigvis!) er klar for et nytt, stort prosjekt, ett år etter at jeg leverte det forrige fra meg ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Energi i fisjon

Hei hopp og kveld fra den okergule stolen i Roseslottet 🙂 Jeg følte liksom at jeg ikke var helt ferdig med energi og fisjon og sånn i forrige innlegg, jeg... For hva slags energi er det egentlig snakk om når en tung kjerne deler seg i to?

Her får dere en oversikt over nettopp energien som blir frigjort i fisjon ♥

Når uran-235 fisjonerer (spaltes) så kan den dele seg på mange forskjellige måter, men en typisk måte den gjør det på er at den blir truffet av et nøytron, og så blir den til rubidium-93 og cesium-141 og 2 nøytroner. Som jeg sa på søndag så er det sånn at masse kan bli til energi, og så sa jeg at når en kjerne fisjonerer så er det nettopp slik at noe av massen ("vekten") faktisk blir gjort om til energi. For å se at det stemmer så må vi vite hva alle disse tingene veier før og etter at fisjonen skjer.

Før fisjon så har vi massen til uran-235 og ett nøytron, og etter fisjon så blir det massen til rubidium-93 og cesium-141 og to nøytroner. Ett nøytron veier \(1.675 \cdot 10^{-27}\) kg og uran-235 veier \(390.173 \cdot 10^{-27}\) kg, til sammen veier de \(391.848 \cdot 10^{-27}\) kg. Rubidium-93 veier \(154.248 \cdot 10^{-27}\) kg, cesium-141 veier \(233.927 \cdot 10^{-27}\) kg, og med to nøytroner blir massen \(391.525 \cdot 10^{-27}\) kg til sammen. Vi ser det allerede nå: Det er ikke samme vekt før og etter at uranet har delt seg, og selv om forskjellen ikke er stor så er den superviktig. Forskjellen på massen før og etter \(391.848 \cdot 10^{-27}-391.525 \cdot 10^{-27}=0.323 \cdot 10^{-27}\)kg.

Nå som vi vet hvor stor masse som har blitt "borte" når uranet fisjonerte kan vi bruke Einsteins formel og regne ut hvor mye energi man får når dette skjer:

E =\(0.323 \cdot 10^{-27} \cdot 3\cdot10^8\cdot3\cdot10^8\) = \(2.907 \cdot 10^{-11} \)Joule.

Det er ikke mye energi på bare ett atom, men så er det ganske mange fler enn bare ett atom som fisjonerer hvert eneste sekund også, da 😉 Hvis man sammenlikner den energien man får fra én sånn fisjonsreaksjon så er den ca 10-50 MILLIONER ganger større enn den energien man får når man feks brenner kull!

(Dette bildet har selvsagt ingenting med saken å gjøre, men jeg syns det er et skikkelig "vakkert" bilde av Anders og meg, som minner meg om favorittårstiden og et av mine favorittsteder i hele verden ♥ Dessuten så er det bilde av noe som brenner, som altså gir VELDIG mye mindre energi enn fisjon :))

Energien som kommer fra fisjon blir brukt på at fisjonproduktene  (i dette tilfellet er det rubidium og cesium) og nøytronene fyker fra hverandre, gammastråling i fisjonsøyeblikket (som jeg jobbet med i doktograden 😀 ), antinøytrinoer, betastråling fra fisjonsproduktene (disse er som regel veldig radioaktive), og gammastråling fra fisjonsproduktene. Størstedelen av energien går til å få fisjonproduktene til å fyke fra hverandre (70-80% av den total energien).

Og sånn er det. Håper dere ble enda litt klokere på både Einsteins berømte likning, og fisjon ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Abels (TV-)tårn

På fredag var jeg i panelet på Abels tårn igjen (riktignok alt for lenge siden sist - håper jeg får lov til å være med igjen om ikke lenge ♥), og det som var ekstra gøy nå er at radioprogrammet Abels tårn også filmes. Som NRK selv presenterer det:

Forum for geniale spørsmål, og ganske gode svar. Hver uke tar forskerne for seg nye spørsmål fra seerne om absolutt alt. Du spør, Abels tårn svarer.

Jeg er med i åpningen, avkjøles pils raskere med salt i vannet (som er det screen shoten over her viser), hvorfor leker jenter og gutter med forskjellig ting, og kan man bruke radioaktivt kjølevann om igjen. Ikke at jeg mener det bare er interessant å høre på meg, for det mener jeg VIRKELIG ikke - kjempeinteressant å høre på både Pia og Per, men hvis noen lurer på akkurat hva jeg er med på så har jeg altså gitt fra meg den informasjonen 😉

HER kan du se (evt bare høre - det er jo fremdeles laget for å skulle lyttes til) hele programmet. Forøvrig anbefaler jeg virkelig å komme innom Realfagsbiblioteket, der det spilles inn, på fredager; da er det gratis vafler og kaffe, pluss at det selvsagt er en helt egen stemning å være med på dette live ♥

 

1

Publisert 1 kommentar til 3 spørsmål og 1 oppfordring

Da er foredraget på Kärnteknikdagarna gjennomført - Nuclear technology -facts, feelings, and thorium - et foredrag som var ganske så likt TEDxOslo-foredraget jeg holdt i 2013. Dette var selvsagt et ganske annet publikum (mye ingeniører og andre i kjernekraftindustrien), så jeg gikk derfor litt mer i detaljer på den delen som handlet om thorium 🙂 Så brukte jeg en god del av den tiden jeg hadde til rådighet til å snakke om hvordan man skal formidle et budskap; altså hvordan snakke om kjernekraft, og da spesielt stråling (det er jo stråling som er det "skumle" - den store, stygge, ulven). At en ovenfra-og-ned-holdning ikke er så bra, og at man må prøve å unngå den ekstremt polariserte debatten som gjerne er rundt kjernekraft; det blir litt sånn at folk enten er så ekstremt mot at ingenting hjelper, som igjen kan få tilhegenre til å bli så for at det ikke fins en eneste negativ ting med denne måten å produsere strøm på...begge deler er egentlig veldig dumt. Teknologi bør hverken demoniseres eller glorfiseres!

(Tirsdag tiiiidlig morgen: Midt i sminke- og hårprosess)

Jeg avsluttet foredraget med en oppfordring til de i salen, pluss tre spørsmål - som ikke egentlig var til publikum, men mer sånn generelle ting jeg undrer meg over:

Oppfordring:

Ikke la deg selv lure/presse til å lyve; vær ærlig, pinlig nøyaktig, og respekter publikums følelser.

Spørsmål:

  1. Hvorfor syns "vi" (samfunnet generelt) at det er ok at det er lavere sikkerhetskrav til andre energiindustrier? Så vidt jeg vet så er det ingen andre som har så ekstremt srenge krav til sikkerhet som kjernekraftbransjen...ikke at jeg vil ha lavere krav for kjernekraft, men det kan jo hende at det burde være like sttrengt overalt. En morsom fun fact om sikkerhet når det gjelder stråling er jo det at hvis Nationaltheateret T-banestasjohn hadde vært et kjernekraftverk hadde det måttet stengt på dagen, fordi strålenivået ville være høyere enn det som er tillatt for et kjernekraftverk...
  2. Hvorfor er det "greit" at andre energiindustrier ikke trenger å ta vare på avfallet de lager? I prisen for hver kilowattime produsert med kjernekraft så settes det av en viss prosentandel som må brukes til å ta vare på avfall (som blant annet skal brukes til å permanent grave ned det radioaktive avfallet - dersom man skulle ende med å gå for den idiotiske løsningen). Tenk hvis alle som brant hydrokarboner (olje, gass, eller kull) måtte betale for å ta vare på alt utslipp av CO2...
  3. Hvordan er det mulig å være bekymret for menneskeskapte klimaendringer (dominert av CO2-utlsipp) og ikke være for kjernekraft?

Jeg fikk forresten høre mye mer om Sveriges kjernekraftavfall av de jeg satt sammen med under middagen, og fikk med meg noen fun facts om størrelse på dette. Dét kan jeg fortelle mer om en annen dag, men nå må jeg løpe hjem til Alexandra, som skal på tae kwon doe-trening 🙂

1

Publisert 1 kommentar til Jeg skal snakke på Kärnteknikdagarna i Stockholm denne uken!

Som jeg nevnte for en stund tilbake så har jeg blitt invitert til å snakke på Kärnetknikdagarna i Stockholm denne uken. Denne helgen har derfor i stor grad gått med til å forberede foredrag - i tillegg til at jeg har sovet lenge, og kost meg med opptil flere kaffe på sengen. Jeg er ikke helt i mål ennå, men jeg begynner å ha slidsene klare, så da er det egentlig "bare" å bli helt trygg på det innholdet jeg skal fylle dem med.

Tirsdag morgen går turen til Gardermoen og Stockholm, slik at jeg er klar for Kärnteknikdagarna på ettermiddagen. Jeg kaller foredraget mitt denne gangen for Nuclear technology -facts, feelings, and thoirum:

Thorium is often hailed as the “new and perfect nuclear”, with no problems - something completely different from the “old, uranium based nuclear”.

This talk will explore the facts and fiction about this point of view.

Is it a good idea to demonize the current situation in the nuclear industry, in order to glorify thorium? Is this the solution to the negative feelings certain people have towards everything concerning nuclear?

In what way should we communicate nuclear power, radiation, and risk related to energy production to the public?

En liten, ikke så overraskende spoiler er vel at svaret på spørsmålet om demonisering og glorifisering er nei. Jeg skal nok utdype det litt mer enn til å bare være et enstavelsesord på tirsdag, da...;)

Det kommer til å bli som en ca ti minutters utvidet (og forbedret?) versjon av TEDxOslo-foredraget mitt fra 2013:

 

 

1

Publisert 1 kommentar til Leserspørsmål: om stråling i nærheten av kjernekraftverk

Hei fine lesere. Har helgen vært fin? Det håper jeg! Her har det stort sett gått i ærender og jobbing - Anders har tydelig gått inn i en ny fase med doktorgraden nå (den skal jo være ferdig til sommeren, og tro meg; i en sånn sammenheng så kommer sommeren fort), og jeg skal i naturfags-kjerneelementsamling i morgen. Men. Dagen i går var en sånn nydelig høstdag, som gjør at jeg et lite øyeblikk kan forstå de som påstår at de liker høsten, og selv om jeg ikke var mye ute i går gjør det meg allikevel glad når værgudene viser seg fra sin hyggeligste side 🙂

(Tenk å få være så heldig å bo der midt i alle høstfargene, ved Akerselven...jeg er så heldig ♥)

Da jeg skrev om argumenter mot kjernekraft her forrige dagen fikk jeg ganske mye respons (gøy!) - blant annet en leser som skrev på Facebook:

På 70-tallet ble det hevdet at tilfeller av kreft økte med nærhet til atomkraftverkene i USA. Det er en forskjell på fysikere og biologer her. Fysikerene regner ut sine "små" tall, men biologene ser på levende organismer. Det er en grense for organismens evne til å reparere skader. Rose, har du noen data på dette, ferske , nye?

Her kunne man selvsagt skrevet en lang avhandling - dét skal jeg ikke, men jeg vil gjerne gi et kort svar til dette. I forrige innlegg skrev jeg bare at dosen man får fra et kjernekraftverk er liten, uten å sette dette noe i perspektiv. At jeg da får spørsmål på dette syns jeg er veldig naturlig, og bra ♥

Som jeg skrev i forrige innlegg så er det snakk om en ekstra stråledose hvert år på ca 0.0001 mSv (mSv er kort for millisievert som er vanlig måleenhet for stråledose fra radioaktivitet) som kommer fra kraftverket. Denne dosen er så ekstremt liten at den kan ikke være grunnen til at noen får kreft. For sammenlikning så får du en mye større stråledose hver gang du flyr (da har du mindre atmosfære som beskytter deg mot strålingen som kommer fra verdensrommet). På en langdistanseflytur (Oslo-New York, feks) får du typisk 0.07 mSv ekstra stråledose - altså en dose som er 700 ganger større enn den du fikk fra kraftverket, på bare EN flytur EN vei. Hvis det stemte at 0.0001 mSv ekstra fra å bo i nærheten av et kraftverk kunne gi ekstra sannsynlighet for kreft, bare tenkt da på hva man ville sett hos de som flyr mye...

Eller for å sammenlikne med den dosen man får når man tar et røntgenbilde hos tannlegen (noe de aller fleste gjør i alle fall en gang i året): Et vanlig røntgenbilde av tennene gir en ekstra stråledose på 0.005 mSv - altså 50 ganger mer. Ekstradosen på 0.0001 mSv er så å si null i denne sammenhengen...:)

Til spørsmålet om det stemmer at det har vært mer kreft:

Her er man inne på dette med korrelasjon og kausalitet: feks har man sett at det i Norge har vært noe økning i kreft hos de som bor i nærheten av høyspentledninger. Det som ofte skjer når man blir presentert for et sånt faktum er at vi gjerne ser en sammenheng: det må jo være på grunn av høyspentledningen at det er mer kreft der. Problemet er bare at vi har bare sett to ting som korrelerer, ikke hva som fører til hva. Når man begynner å undersøke dette skikkelig, så viser det seg at det er ikke det å bo i nærheten av en høyspentledningen som gir kreft, men det er i snitt folk med lavere sosioøkonomisk status som bor derm - en gruppe som i snitt har noe dårligere helse enn de med høyere sosioøkonomisk status. Høyspentledningen er helt uskyldig i denne sammenhengen.

Nå vet jeg ikke om det i det hele tatt stemmer at det har vært økning av kreft i nærheten av kjernekraftverk i USA. Men hvis det er tilfelle vil jeg gjette på at det er samme type effekt man ser der: At dette er et utslag av sosioøkonomisk status, og derfor korrelerer eventuelt det å bo i nærheten av et kjernekraftverk med økning i kreft.

Jeg har altså ikke data på dette, men håper svaret allikevel er tilfredsstillende ♥

 

 

1

Publisert 1 kommentar til 8 argumenter mot kjernekraft

Hei verden ♥

I dag har jeg avsluttet undervisningen jeg har gitt i Nukleær Teknologi, og det skjedde med brask og bram og debatt 🙂 Det var utrolig gøy, og studentene var så flinke, og jeg kjente jeg ble skikkelig stolt av dem ♥ De kom dessuten opp med flere svar på vanlige innvendinger, som jeg ikke har tenkt over før, og det syns jeg var så inmari gøy å se!

De hadde fått litt forskjellige synspunkter på kjernekraft som de skulle sette seg inn i på forhånd, og i dag skulle de altså debattere seg i mellom. Jeg prøvde meg som debattleder (vi har aldri prøvd å kjøre debatt i undervinsingssammenheng før, så det får vi sikkert til – fritt etter min heltinne, Pippi Langstrømpe), og i min forberedelse til dette satte jeg sammen en liste med åtte vanlige argumenter mot kjernekraft. Disse må jeg selvsagt dele med dere her, med noen veldig korte tilsvar:

 

1 ♥ Kjernekraft er farlig

Kjernekraft er en av de aller tryggeste måtene å produsere energi på. I feks USA (som har en betydelig andel av verdens kjernekraftverk) har ingen privatpersoner noensinne blitt drept eller skadet på grunn av kjernekraft, i løpet av hele den 50 årige historien til sivil kjernekraft.

Det er tryggere å jobbe i et kjernekraftverk enn på et kontor.

2 ♥ Et kjernekraftverk kan eksplodere sånn som en atombombe

Det er fysisk umulig for reaktoren i et kjernekraftverk å eksplodere sånn som en atombombe (“atomeksplosjon”) – nei, Tsjernobyl var ikke en atomeksplosjon, det var “bare” en dampeksplosjon (som forsåvidt forteller noe om hvor heftig det at vann går over i gassform kan være…).

Atomvåpen er konstruert på en spesiell måte, og har veldig mye mer spaltbart materiale (MYE høyere anrikning) enn et kjernekraftverk, så det kan heller ikke skje ved et uhell at kjernekraftverket plutselig blir som en atombombe.

3 ♥ Kjernekraftverk slipper ut farlig(e mengder) stråling

Nei. Utslippene av stråling fra et kjernekraftverk er veldig små. Hvis man bor innenfor en 75 km radius til et kjernekraftverk vil du i gjennomsnitt få en ekstra stråledose hvert år på ca 0.0001 mSv som kommer fra kraftverket. For å sammenlikne så får den gjennomsnittlige nordmannen ca 4/4.5 mSv hvert år fra andre kilder (størstedelen er den såkalte naturlige bakgrunnsstrålingen).

4 ♥ Kjernekraft fører til (spredning av) kjernevåpen

Dette er en sånn type påstand det er vanskelig å si sikkert hva som er svaret, men et par ting er sikkert:

  1. Land som feks Nord-Korea har klart å skaffe seg atomvåpen helt uten noen som helst hjelp eller støtte – de har ikke kjernevaåpen i dag fordi de fikk hjelp til å starte en sivil kjerneindustri som så ble til en våpenindustri
  2. Kjernekraft er dessuten den beste måten å ufarliggjøre de våpnene som allerede eksisterer (hvis det er ønske om det, da, selvfølgelig); de består nemlig av helt fantastisk spaltbart material som er helt nydelig å bruke som brensel i et kjernekraftverk – og dermed gi oss den elektrisitetetn vi så gjerne vil ha

For land som har skrevet under på ikke-spredningsavtalen så er det ekstremt strengt og kontrollert, nettopp for å unngå spredning av kjernefysiske våpen.

5 ♥ Et kjernekraftverk produserer store mengder avfall

Denne er jo litt gøy å ta tak i… For det er faktisk ganske så motsatt: Kjernekraft produserer veldig SMÅ mengder avfall sammenliknet med andre energikilder.

Hvis man feks ser på alt brukt brensel som er produsert i alle kanadiske kjernekraftverk i løpet av de siste 50 årene så fyller disse 6 NHL hockey-baner (!)  En stor mengde av dette avfallet kan dessuten gjenvinnes, slik at den totale mengden avfall vil gå fra liten til bitteliten.

Dessuten, i motsetning til avfallet som produseres fra fossilt brensel, som bare slippes rett ut i luften, så blir avfallet fra kjernekraft tatt veldig godt hånd om. 

6 ♥ Kjernekraft er i ferd med å fases ut uansett

Dette er faktisk på ingen måte sant. Det er over 400 reaktorer i verden i dag, og ca 60 stykker er i ferd med å bygges.

Men hvis man ser på tallene for andelen elektrisitet som kommer fra kjernekraft så har den gått ned de siste årene. Dette er ikke fordi det blir færre kjernekraftverk, men fordi det totalt sett i verden produseres mer elektrisitet, og økningen er større for andre måter å produsere energi på enn kjernekraft (feks kull...). Så andelen går ned, men i absolutte tall er det en økning. 

 

7 ♥ Kjernekraft kan ikke gjøre noe for avhengigheten av olje

Allerede i dag driver strøm produsert fra kjernekraft både elektriske tog, t-baner og biler. Kjernekraft har også vært brukt (og brukes i dag) i store båter - atomdrevne hangarskip og ubåter (disse drives direkte av en reaktor i båte, og ikke indirekte fra strøm 🙂 ). Denne typen bruk av kjernekraft kan (og bør?) selvsagt utvides.

Så, jo, kjernekraft kan absolutt gjøre noe med avhengigheten av olje 😉

 

8 ♥ Kjernekraft er dårlig for miljøet

Kjernekraftverk har ingen utslipp av drivhusgasser direkte, altså fra når de produserer kraft. Hvis man ser på hele livsløpet til en reaktor (tar med det som slippes ut når man produserer betong, bygger reaktoren, dekommisjonering av kraftverket osv), så er utslippene av drivhusgasser ca de samme som det man får fra fornybare kilder som for eksempel vind- og solkraft.

 

(Fantastisk sitat jeg skulle ønske jeg kunne ta æren for selv, men det er nok David McKay som er mannen bak dette - sååå sant!)

1

Publisert 1 kommentar til Ukens formel: nøytrontettheten i en reaktor

 

Ukens formel kommer på søndag, og grunnen til det er rett og slett det at den siste uken har vært fryktelig travel, med å forberede leiligheten (jada, boring, med så mye mas om dette, still true, though) - på toppen av alt måtte jeg plutselig hive meg rundt og rydde kalenderen fri på torsdag og fredag for å filme med Telia. Og det er grunnen til at jeg ikke fikk til formelfredag på fredag, og at det kommer i dag istedetfor - please forgive me (og tusen tusen takk til de fine nuktek-studentene som syntes det var helt greit å flytte forelesningen sin fra fredag 10-12 til mandag 8-10, selv om det kjennes som om vi skal møtes alt for tidlig i morgen akkurat nå 😛 ) ♥

- oppskrift -

Ok! Ukens formel gikk jeg igjennom da jeg foreleste nukleær teknologi nå på onsdag, og det er formelen for tettheten av nøytroner i en reaktor. Nøytroner er jo veldig viktige, fordi det er de som får alt til å skje i reaktoren... Formelen ser sånn ut:

- hva det betyr -

n står for nøytroner - hvor mange man har. Først, på den venstre siden av er lik-tegnet står det n(t) (som man leser som n av t), som betyr at antall nøytroner kan komme til å forandre seg når tiden går - så det er altså ikke like mange nøytroner hele tiden. På høyre siden står det \(n_0\) (som man leser som n null), som betyr så mange nøytroner man har liksom til å begynne med.

k er kritikalitetsverdien til reaktoren, som var den jeg snakket om i forrige formelfredag.

1 er tallet 1;)

t er tid, og måles i sekunder (tid måles alltid i sekunder i fysikk-formler - som jeg nevnte i s=vt-innlegget).

l er gjennomsnittlig levetid for et nøytron - som her betyr hvor lang tid tar det fra et nøytron blir "født" i en fisjon til det er spist opp - enten i en kjerne som fisjonerer igjen, eller i en eller annen annen reaksjon, i en kjerne som ikke fisjonerer

 

- fremgangsmåte -

hvis k = 1 så spiller det ingen rolle hva t eller l er, for da blir det uansett \(e^0\) som er lik 1, og \(n(t)=n_0\) - dette betyr at antall nøytroner er konstant, hele tiden lik det det var da vi begynte. Som jo er det man ønsker 🙂

Men, hvis det er en bitte liten endring, feks at k blir 1.001 istedetfor 1 - hva kan det egentlig ha å si?

Hvis \(n_0\) er 1000 og l=0.084 sekunder (det er typisk sånn det er i en godt designet standard reaktor), og vi vil se hvor mange nøytroner det er etter ett sekund blir \(n(1) = 1000\cdot e^{ (1.001-1)\cdot\big(\frac{1}{0.084}\big)} = 1012.\)

Dette betyr at hvis reaktoren har en effekt på 1 megawatt, og det da er denne lille fornadringen i kritikalitet (k), så går effekten opp til 1.012 megawatt på ett sekund, og det er helt uproblematisk og fint og flott. Det er sånn skal det være en normal, godt designet reaktor...

I Tsjernobyl var ting litt annerledes; den var jo ikke så veldig godt designet (med mindre hovedmålet ditt var å produsere våpenplutonium, og sikkerheten til de som jobbet der ikke var så kjempeviktig - da var den KJEMPEBRA designet). I Tsjernobyl-reaktoren var det nemlig sånn at l ble ganske mye mindre enn 0.084 sekunder. Der var gjennomsnittlig levetid for nøytronene nemlig 0.0001 sekunder, og da blir ting litt annerledes: da øker nemlig antall nøytroner med ca 22000 ganger på ett sekund, og effekten går fra 1 megawatt til 22000 megawatt på samme tid. Ja, du gjetter riktig; den økningen er eksplosiv :/

Nå skal jeg bare tømme (det nesten tomme) vinglasset mitt, så er det kvelden på meg her i alle fall. Siden jeg skal forelese klokken 8 i morgen så holder det ikke bare å faktisk være oppe og på plass - jeg bør liksom være uthvilt og på i tillegg...hashtag foreleserliv, liksom.

God natt ♥