Jeg liker ioniserende stråling, det er fascinerende. Ioniserende stråling kalles ofte, feilaktig, for radioaktiv stråling. Den korrekte betegnelsen er
ioniserende stråling, og det betyr at det er stråling som kan slå løs elektroner fra et atom.
 |
| Strålingen kommer inn med en viss energi og slår løs elektronet, litt som når vi spiller biljard eller bowling |
Det vi vanligvis tenker på som ioniserende stråling er alfa-, beta-, gamma- og røntgen-stråling (gamma- og røntgen-stråling er på en måte det samme, i hvert fall i denne sammenheng, det er «lys» med veldig høy energi). Radioaktive stoffer sender ut ioniserende stråling, så vi kan også kalle den radioaktivitet. Det er faktisk noe som heter radioaktiv stråling også, men det er når man tar et radioaktivt stoff, for eksempel uran, og lager en stråle av dette. Så selv om dette også har med radioaktivitet å gjøre, så er det noe annet.
Alfastråling består av to protoner og to nøytroner, og i kjernefysikksammenheng regnes det som en middels stor partikkel. To protoner og to nøytroner er det samme som en heliumkjerne – så kjært barn har mange navn. Betastråling er et fritt elektron, enkelt og greit, mens gammastråling nok er det man ser for seg når man hører radioaktivitet – et slags lys med veldig høy energi.
 |
| Atomkjernen kan sende ut alfa-, beta- eller gammastråling |
Mange mennesker er redd for ioniserende stråling. Dette er egentlig skikkelig dumt og trist, for stråling er helt naturlig, og som regel ikke farlig. Det er klart, stråling kan jo være farlig, vi dreper tross alt kreftceller med det, men det er jo bra igjen, er det ikke? 😉
Hvorfor er jeg interessert i radioaktivitet? For det første er det noe jeg må leve med i mitt profesjonelle liv. Som kjernefysiker jobber jeg jo med stoffer som radioaktive, og jeg må ta noen forholdsregler. For det andre må jeg leve med ioniserende stråling i mitt private liv, og det morsomme er at det må vi jo alle sammen, for tenk at vi er radioaktive alle som én.
HELT NATURLIG! Tenk at når du sover ved siden av noen så får du en større stråledose enn hvis du velger å sove alene, eller hvis du er i en forsamling med mange mennesker får du masse ekstra stråling… Vi får også stråling fra bakken (radon-gass, spesielt jeg som bor på Tøyen), og fra verdensrommet (mer og mer jo høyere opp fra havet du kommer); tenk på det neste gang du skal ut å fly, eller klatre på Mount Everest!
 |
| Best å være nede ved havet så vi ikke får så mye stråling 😉 |
 |
| Radioaktivitets-tegn |
|
|
Strålehysteriet var tydelig da det sto på som verst i Japan, og jeg er overbevist om at avisene solgte masse mye mer når det skrev ATOM på forsiden med festlig radioaktivitets-tegn inne i o’en. Og det er faktisk skikkelig tragisk at mediene ønsker å lage dommedagsprofetier bare for å selge mer 🙁 Ekstra dumt er det når strålingen i Japan kun var potensielt skadelig for opprydningsarbeiderne på kraftverket, og strålenivåene i Tokyo (som det ble hylt om i media) aldri ble like høye som de er i Oslo hele tiden…(selv om dette også er litt lol)
Anyways, for at stråling skal være farlig må man få en viss dose av det – på samme måte som at litt alkohol ikke er skadelig, men en stor dose alkohol kan drepe deg. Hva slags stråledose man får avhenger av mange ting:
- hva slags stråling man blir utsatt for (alfa-, beta- eller gamma-stråling)
- avhengig av hvilken type stråling man er blitt utsatt for; har man fått det i seg på en eller annen måte? Hvis det er alfa- eller beta-stråling er det ekstra kjipt hvis man får strålekilden inn i kroppen, men hvis den er utenfor kroppen gjør det ingen skade
- hva slags kjemiske egenskaper det strålekilden har, altså hvordan det oppfører seg hvis du spiser det, for eksempel (iod søker seg for eksempel til skjoldbruskkjertelen, og kan derfor gi kreft i denne) , vil det da samle seg opp et sted i kroppen, eller vil det bare gå rett igjennom?
- Sender dette stoffet ut stråling med veldig høy energi? Jo lavere energi, jo mindre skadelig
Konklusjonen er uansett at det somregel ikke er farlig, man må få massemasse stråling for at det skal skade deg. Ioniserende stråling har dessuten aldri ført til mutasjoner hos mennesker (som vi har obs
ervert), og man få en ganske god stråledose før man kan se noen som helst økning i kreftforekomst også.
Kanskje ekstra viktig: Det er forholdsvis lett å unngå å få skadelige stråledoser, de færreste av oss blir beordret inn i reaktoren på et kjernekraftverk, liksom 🙂
Jeg tror egentlig at hovedgrunnen til at radioaktivitet høres så skummelt ut er fordi man ikke kan noe om det, og fordi det er noe (potensielt skadelig) som man ikke kan se, høre, lukte eller føle.
Ha en strålende dag, da, dere 😉
