Hopp til innhold

3

Altså, jeg ble tipset om et leserinnlegg i forrige ukes Teknisk Ukeblad, og det var bare helt elsk <3 Det hadde i bunn og grunn det samme hovedbudskapet som jeg hadde i den forrige kronikken min (Dødsatomer selger best), om at strålingshysteriet ifbm. Fukushimaulykken ble tatt helt vilt ut av proposjoner, og jeg må bare være så frekk og gjengi det siste avsnittet i leserinnlegget (som er skrevet av kjemiker ...) - ja, for jeg rett og slett bare elsker det!

"Var det gode grunner til å evakuere den norske ambassaden i Tokyo? Dersom japanske myndigheter skulle legge den samme risikomodellen til grunn for sine ambassadefunksjonærer i Oslo som de norske myndighetene la til grunn i Tokyo, måtte de omgående ha evakuert sin ambassade i Oslo. Problemet er at de har ikke noen steder å flytte den til. De måtte ha flyttet ambassaden sin langt ut av Norge. I Norge tilsvarer bakgrunnsstrålingen noe sånt som 4000 mikrosievert (4 millisievert) på årsbasis - eller drøyt 40 ganger mer enn de norske ambassadefunksjonærene i Tokyo mottok fra Fukushima-utslippene"

Og dette er jo faktisk helt sant. Man får liksom litt perspektiv på ting når man ser på tall <3 og fakta <3.
Kunnskap er konge 🙂
Kommer nok til å nevne også denne lille historien når jeg snakker om Fukushima på UiO-festivalen i morgen... Og apropos så så jeg plutselig navnet mitt på T-banen her forrige dagen - litt moro 😛

Ja, også var det denne ukes Teknisk Ukeblad, da, hvor jeg er ukens profil (midtsidepike, til og med)...;)

 

 

PS: ryktene sier at jeg er i Aftenposten i dag óg...det er vel ifbm med foredraget jeg skal ha i morgen 🙂

3

I dag er det mandag, og selv om jeg glemte meg bort forrige mandag (huff og huff), så er jeg ikke ferdig med oppskriftsmandag, altså, og i dag er turen kommet for oppskrift på uran-233, som kanskje er min favoritturan-isotop 😀
Du trenger:
  • thorium-232 (du kan bare plukke det rett fra naturen, for thorium eksisterer naturlig kun som thorium-232 😀 )
  • nøytroner
  • en reaktor (alle typer funker 😀 )

Du gjør:
Lag brenselspellets av thorium. Putt disse inn i reaktoren, og start denne; det vil altså si at thoriumet blir beskutt av nøytroner inne i reaktoren.
Vent, minst i en måned, helst en god stund til; jo lenger du venter, jo mer uran-233 vil dannes. Eller, inntil en viss grad, da, for man når jo et metnings- eller balansepunkt, hvor mengden uran-233 som ødelegges er like stor som den mengden som dannes;)))
Voila! Du har laget uran-233, som nå er blandet sammen med thoriumet du startet med (det er altså en viss andel av thoriumet som blir til uran-233), og noen andre stoffer...
NB NB!
Du vil med denne oppskriften også lage noe uran-232, og denne er ikke til å spøke med; den er nemlig opphavet til en 2.6 megaelektronvolts (dette er skikkelig mye, faktisk) gammastråle, som gjør at du ikke kan håndtere det brukte thorium-brenselet (og det er jo inne i dette at ditt nylagede uran-233 er) lenge før du har fått en dødelig stråledose...;)

Litt kjedelig at man absolutt må få dannet uran-232, da, når man egentlig bare har lyst på uran-233 :/

LYKKE TIL <3<3<3


2

God kveld fiiiiineste <3

Jeg vet jeg maser litt nå, men det må nok bare være forskerpetimeteret i meg som henger meg opp i denne tingen; nemlig at kronikkteksten min i Aftenposten på tirsdag ble redigert slik at (blant annet) "absorbert" ble byttet ut med "tatt opp".

Saken er jo den at som forsker så bruker man en del ord og uttrykk, liksom, og ord som i dagligtale kan høres ut som om de betyr akkurat det samme kan gi en setning forskjellige meninger på "forskerspråket". Så for "mannen i gata" betyr det sikkert veldig lite hvilket ord som ender opp i kronikken  men for meg som fagperson er det jo ikke noe gøy å vite at jeg plutselig sier noe som er "galt" (i alle fall ikke helt nøyaktig) 🙁

 

Altså, jeg er helt for at man ikke skal være "snobbete" med ord og uttrykk (som en del forskere, spesielt kanskje ved noen fakulteter, er veldig glade i å strø rundt seg 😉 ), og at man skal prøve å skrive på en god og lettlest måte (hallooo, det er meg det er snakk om, liksom?! 😉 ) Men, tilbake til tittelen: "absorbert" er altså ikke det samme som "tatt opp", når det gjelder stråling.
Det er nemlig sånn at partikler som er radioaktive, altså kilden til strålingen, kan være sånn at de blir tatt opp i kroppen (og hvis de blir det så kan jo det være litt dumt hvis de på en måte blir sittende der og sende ut stråling.) Så vil strålingen som kommer fra partiklene/kilden bli absorbert i vev eller skjelett feks, og et mer konkret eksempel er dette med radioaktivt jod  som går til skjoldbruskkjertelen, der betastrålingen vil bli absorbert. Det er altså faktisk ganske viktig å skille mellom hva det er som blir tatt opp i kroppen (en mulig strålekilde), og hva som blir absorbert (selve strålingen som kommer fra kilden).
Absorbert stråling er faktisk det som er stråledose!
Jeg sa i fra om at jeg ikke syntes det var noe kult at dette ordet var blitt byttet ut, og at det faktisk nå ble litte grann feil, men da fikk jeg høre at dette kunne diskuteres, for i følge Store Norske leksikon så er visst absorbere et synonym til oppta i seg. Er det mulig? Selv om man kan finne synonymer er det jo ikke sånn at man kan bytte ut et hvilket som helst ord med et hvilket som helst synonym og så vil setningen ende opp med akkurat samme nivå av riktighet/nøyaktighet...?! Dessuten bruker Store Norske tullebegreper som "radioaktiv stråling" også (det riktige er ioniserende stråling, med mindre de faktisk snakker om stråling som er radioaktiv, feks en uran-stråle eller nøytron-stråling), så jeg syns ikke dette akkurat er en perfekt kilde når det gjelder fagterminologi
Hvis man som forsker sier at noe absorberes så er det vel gjerne det man mener, eller hva ? 😉

Så, altså, det kan godt hende at dette er synonyme uttrykk i dagligtale, men brukt i denne fagsammenhengen så er det faktisk IKKE det.

 

 

Ja, fortsatt litt irritert...eller, kanskje mest skuffet...:/

Dere syns kanskje jeg maser litt mye om en sånn filleting, og det er ikke meningen å være teit, men det er bare det at det er utrolig viktig for meg at det jeg sier skal være riktig, og jeg brukte mye tid på å sjekke teksten for feil (og fikk andre som kan enda mer om fagfeltet til å lese igjennom og sånn). Da blir det selvsagt ekstra kjipt at noen kommer og lager feil i teksten 🙁

PS: jeg liker fortsatt Aftenposten og syns det er kjempegøy å få muligheten til å skrive sånne tekster, da, så dere skal ikke se bort fra at jeg prøver meg igjen... 😉

3

I dag er min andre kronikk på trykk i Aftenposten 😀

"Dødsatomer selger best", eller "Tabloidstråling og dødsatomer", som var originaltittelen. Den handler om strålingshysteri og Fukushima og sånn (media "glemte" fort at titusener av mennesker var døde/savnet/led etter jordskjelvet og tsuniamien, da de kunne klistre opp ATOM med radioaktivitetstegn inni O-en). 
Dagbladet i dagene etter 11. mars 2011
Også er det litt strålevern og hva strålegrenser betyr, og sånn. Og ALARA-prinsippet, som er det viktige, grunnleggende strålevernsprinsippet <3
Jeg bare setter inn et lite utdrag av kronikken her, jeg (med originale mellomtitler, og teksten i de avsnittene jeg opprinnelig satte den) 🙂

Oslo-Tokyo tur/retur

... 
Skal man være vanskelig og hysterisk så kan man begynne å regne på hvilken ekstra stråledose man får ved å oppholde seg i en menneskemengde, kontra å være for seg selv. Man kan til og med sette tall på hvilken ekstra stråledose du får ved å dele seng med et annet menneske.

Min “favoritthistorie” når det kommer til radiofobi og misforståelser, er den om journalistene som rømte fra Tokyo og hjem til Norge da det ble konstatert høyere strålenivåer enn normalt der, på grunn av Fukushima-ulykken. Saken er bare den at strålenivået i Japan og Tokyo vanligvis er veldig lavt, under verdenssnittet, mens det i Norge er høyere enn verdenssnittet. Dermed dro journalistene tilbake til et miljø der de ble utsatt for høyere stråledoser enn hva de hadde blitt om de hadde blitt værende i Tokyo.
...

ALARA

Det er ikke bare strålingens effekter som er ukjent for folk flest; også grenseverdier og hva disse betyr er ukjent. Innen strålevern - ok, ikke så sexy, men viktig - gjelder det man kaller ALARA-prinsippet. ALARA er kort for As Low As Reasonably Achieveable - “så lavt som rimelig mulig”, og ikke “så høyt som det er trygt”. Dette  er en stor og viktig forskjell, som ikke blir kommunisert.

Jeg som er kjernefysiker, og jobber med radioaktive stoffer har lov til å motta en dose som er 50 ganger høyere enn det en hvilken som helst privatperson har lov til, ett år (50 mSv vs 1 mSv). Dette er absolutt ikke fordi jeg er superwoman, som tåler 50 ganger større påkjenning enn en hvilken som helst annen person, eller at jeg ikke bryr meg om min egen helse og ofrer alt for vitenskapen (altså, jeg elsker stort sett jobben min, men jeg er ikke interessert i å korte ned min forventede levealder for det). Grunnen til at jeg og mine kolleger har andre dosegrenser enn resten av befolkningen er nettopp på grunn av ALARA: For befolkningen generelt så er det enkelt og greit å si at de nesten ikke skal motta noen ekstra stråledose, mens for oss som er yrkesutsatte så er dette veldig upraktisk. Dosegrenesene er altså satt så lavt som rimelig mulig - uten at det er noen grunn til å forvente at feks dobbel d
ose vil gi skade
.
...

Hva som er "rimelig" er det jo selvsagt kanskje ikke alltid liiike lett å vite, og saken er den at dosegrener og sånn gjerne er satt til hva som er "rimelig" når det ikke er noen krise på gang, slik at hvis det skjer noe "ekstra" kommer man fort langt over dosegrensene - uten at det trenger å være farlig i det hele tatt :/ Men så høres det jo som sagt helt krise ut hvis noen har mottatt noe som omtales som 50 ganger mer enn grensen, og sånn, da...ikke helt lett å kommunisere riktig, det her, altså.

Akkurat nå er jeg dessverre litt irritert fordi teksten min har blitt vasket ren for en del ting som gjorde den til "min". Feks så er alle mellomtitler valgt med omhu fra meg som tekstforfatter, og når jeg skriver ALARMGRENSA så er det med vilje, og ikke en feil...mens noen nå har byttet alle avsnittstitler utenom én, skrevet ALARMGRENSEN, og sagt at det internasjonale atmonenergibyraet er det samme som IEA (det skal selvsagt være IAEA) - og dette er kjipt.

Dessuten så ha noe tekst blitt flyttet fra ett avsnitt til et annet - to steder - og det liker jeg selvsagt heller ikke noe særlig...

Ord som "absorbert" er byttet ut med "tatt opp" - dette har ikke nødvendigvis samme betydning... Når jeg skriver absorbert så er det absorbert jeg mener - sykt irriterende med denne typen "retting", alstå!
Kan godt hende at teksten som helhet er bedre nå, men det føles veldig ekkelt når noen har gjort mange sånne småforandringer uten at du får beskjed om det - og spesielt når du som fagperson føler at du plutselig står og sier noe som er unøyaktig eller til og med litt feil :/ Man vil jo helst stå 100% inne for sin egen kronikk, ikke sant 😉

Bortsett fra dette så er jeg så langt faktisk mest overrasket, og fornøyd, over nivået på kommentarfeltet hos aftenposten.no; ingen har kommet med beskyldninger om at jeg er kjøpt og betalt av industrien eller noenting, jo 😀 Ellers er jeg igjen overveldet og takknemlig for alle som har "likt" og delt linken i dag, og gitt meg hyggelige kommentarer; på facebook, i meldinger, mail, twitter og ansikt til ansikt -  dere er supre!

3

Hei alle <3
Siden det er den 11. mars i dag kan jeg nesten ikke la være å nevne Japan- og Fukushima-ulykken, som nå er 2 år siden. For dere som har lest bloggen min en stund (dvs mer enn et år), så kommer det ikke noe nytt i dette innlegget - det er rett og slett en re-post av Fukushima-innlegget fra 2012, men jeg syns det gjør seg like bra i dag som for ett år siden 😉
Enjoy!

Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et av de kraftigste jordskjelvene noensinne registrert, med 9.0 på Richters skala - det betyr at det var hele 100 ganger kraftigere enn Haiti-jordkjslevet! 41 minutter etter jordskjelvet ble østkysten av Japan truffet av en enorm tsunami på hele 14 meter - "tusenårsbølgen".

Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien drepte mer enn 19 000 mennesker.
Da jordskjelvet ble registrert av Fukushimakraftverket, på Japans østkyst, reagerte det som det skal i slike situasjoner; kontrollstavene ble skutt inn i reaktorene og kjedereaksjonene stoppet. Jeg har sett dette omtalt som A flawless automatic shutdown. 



Når det nesten 40 år gamle kjernekraftverket var skrudd av som dette produserte det heller ikke lenger strøm til å drive kjølepumpene, så dieselaggregatene - som det hadde for nettopp denne typen situasjoner (skjer hver gang det er et jordskjelv) - satte inn og drev kjølesystemene. Dessverre hadde man ikke forutsett at det kunne komme en så stor tsunami, så da den traff kraftverket tok den med seg både dieselaggregater og backup-batterier, og da var det ikke lenger noen kjøling av reaktoren - som altså fortsatt produserte mye varme, fra fisjonsproduktene i brenselet.

Når så temperaturen i reaktoren blir høy nok vil brenselsinnkapslingen, laget av sirkonium, reagere med kjølevannet slik at man får dannet hydrogengass. Hydrogengass kalles populært "knallgass"; det er altså en meget eksplosiv gass. Denne måtte slippes ut av reaktoren, siden det ikke er bra hvis det blir for høyt trykk inne i denne, og da den kom ut i reaktorbygningen eksploderte den.

Det man ser eksplodere er altså fabrikkbygningen som ligger utenfor reaktoren, og ikke selve reaktoren - så selv om det på ingen måte er bra med en slik eksplosjon, så ser det nok allikevel mye mer dramatisk ut enn det det faktisk er.
Temperaturen i reaktoren ble videre så høy at brenselet faktisk smeltet, og det ble utslipp av fisjonsprodukter fra kraftverket - ikke bra, men hvor ille, egentlig? Myndighetene gjorde veldig mye riktig etter ulykken; de evakuerte mer enn 100 000 mennesker i nærheten av Fukushimakraftverket, og de delte ut jod-tabletter for å beskytte mot radioaktivt jod. Den generelle befolkningen skal ikke få mer enn 1 milliSievert ekstra stråledose per år som følge av denne ulykken: dette betyr at den japanske befolkningen totalt kommer på en årsdose som er lavere enn den en gjennomnsnittlig nordmann får per år (det naturlige strålenivået i Norge er generelt høyere enn det er i Japan). 
4 mennesker mistet livet i Fukushima-ulykken
  • 1 person fikk hjertestans under jordskjelvet
  • 1 person ble tatt av bølgen
  • 2 personer døde i ulykker ifb opprydning (1 i en eksplodjon og 1 ble klemt i hjel av en kran eller noe...). 

Det er lite trolig at man vil får strålingsrelaterte dødsfall etter Fukushima-ulykken i den generelle befolkningen - og dette er altså resultatet av den nest verste kjernekraftulykken noensinne.

I dødsfall per TWh produsert strøm er det fortsatt ingenting som sikrere enn kjernekraft.


Ok, koz og klemz <3<3<3

2

Som jeg har nevt tidligere i dag, og i går, så hadde jeg min første innlevering i Communicating Scientific Research-kurset i går kveld - og det ble en sen kveld, siden jeg fikk beskjed litt sent om at jeg hadde fått plass på kurset.

 

Utfordringen på denne første innleveringen var å presentere forskningen min på ca 6,7 slides (det er jo nesten ingenting :/ ), og jeg valgte da å fokusere på hovedresultatet fra mastergraden/min første publiserte artikkel på doktorgraden; nemlig det at man kan bruke thorium-brensel i allerede eksisterende reaktorer, og at under visse forutsetninger kan man få en DRAMATISK reduksjon av radioaktivt avfall 😀
Det ble som dere skjønner litt hastverksarbeid (beklager for eventuelle feil eller dårlige setninger - hadde bare ikke tid til å tenke på det i går 🙁 ), men jeg deler slidesene her allikevel:

 

 

Så vidt jeg kan forstå (vi har jo ikke hatt noen forelesning ennå, så dette var vel mest som en skikkelig forberedelse til vi skal møtes på mandag), så er det veldig stort fokus på det visuelle, og bruk av bilder - og LITE skrift. Absolutt ikke noe jeg er uenig i her, og jeg har fra før av pleid å ha som en tommelfingerregel at jeg skal ha minst ett bilde per slide - men her tas det jo nesten ut i det "ekstreme"...tror det kan bli veldig bra, for å lære seg å bli kort og poengtert er jo gull (og jeg har dessuten en tendens til å prate litt mye; "legg på en krone så prater du for en tier", sier mamma om meg 😛 )
Nok om det, nå skal jeg løpe og møte Torkil og Tobias, vi skal gjøre en liten TeamTorkil-pub-til-pub på Blindern.
GOD HELG, SØTESTE <3
 
 

I dag kom artikkelen fra Apollon (UiO sitt forskningsmagasin) på nett, pluss at samme saken fikk nesten to hele sider i Aftenpoten - STAS!

Kort fortalt så oppsummeres egentlig budskapet i artikkelen med dette bildet (som jeg har stjålet fra Apollon 😛 ): 
Fissilt materiale fra (russiske) atomvåpen + (norsk) thorium = massemasse energi, og 95% mindre langlivet avfall <3

Det er superflinke og alltid hyggelige journalist Yngve Vogt som har laget saken; stor takk til ham - som alltid klarer å forklare vitenskap på en god, interessant og forståelig måte - og dermed få oss forskerne til å se bra ut 😉

Atomvåpen kan altså, faktisk, brukes til noe fornuftig - dét tror jeg alle er enige om at er en god ting.

3

God ny uke alle skjønneste leserne mine <3<3<3

Med jevne mellomrom får jeg spørsmål om Sellafield og hva jeg tenker og mener om dette anelegget. Jeg pleier å svare at jeg ikke har satt meg såååå uttrolig godt inn i saken, og helst ikke vil si så mye mer om dét...men i dag vil jeg gjerne dele en liten historie - Fun Fact, om du vil - om Sellafield og technetium-utslipp derfra 😉

Sellafield har jo blitt veldig kritisert for å slippe ut technetium-99, og det er jo ikke bra at de gjør det, men hvor ille er det sånn egentlig? For de radioaktive partiklene har jo fulgt strømmen fra Storbritannia og opp til kysten vår, også har vi kunnet måle radioaktiviteten i feks norsk hummer...
På det aller meste har det vært målt 42 becquerel (Bq) av Technetium-99 i kjøttet til hummeren vår :/ Hvis man regner om dette til stråledose så tilsvarer dette at en voksen person (som veier 70 kg) får en dose på 27 nano-sievert ved å spise én kg hummer.
Men er det mye eller lite, liksom?

Det er lite...!

En gjennomsnittsnordmann får hvert år en stråledose (ioniserende stråling/radioaktivitet) på ca 4 milli-sievert. Det betyr at hvis man skulle få en stråledose fra technetium-99 i hummer tilsvarende denne "bakgrunnsdosen" i ett år, så måtte personen ha spist 150 tonn hummer....!

Altså, utslippene burde jo selvsagt egentlig være på null - La Hague i Frankrike har visst ikke utslipp av technetium-99, så det burde være fullt mulig for Sellafield óg...men vi må jo allikevel ikke miste hode og bli hysteriske uten å se på hva disse utslippene faktisk betyr, da, liksom 😉

God søndag cupcakes og kirsebær!

Ble så glad da dag da jeg endelig fikk satt meg ned og lest denne ukens A-magasin; ofte pleier jeg jo å være litt irritert på media, og måten de ofte lager et strålingshysteri, men denne gangen var det så fin sak som jeg bare mååå sitere litt fra 😀

Den verste ulykken noensinne er Tsjernobyl; vinden spredte radioaktivitet over hel Europa. Men først for bare få år siden kunne man fastslå de virkelige konsekvensene: 85 mennesker døde, halvparten av dem akutt. Flere tusen, de fleste barn, utviklet skjoldbruskkjertelkreft, men bare 15 av disse døde.

Når det gjelder dette med skjoldburskkjertekreft må det jo også nevnes at dette faktisk lett kunne vært unngått, eller i alle fall i stor grad begrenset: Hvis sovjetiske myndigheter ville ha innrømmet med én gang hva som faktisk hadde skjedd, begrenset inntaket av lokalprodusert melk, og delt ut jodtabletter...

Helsekonsekvensene var mindre enn fryktet. De psykologiske virkningene derimot, var verre enn ventet.

Etter Tsjernobyl ventet forskere å finne enda flere negative effekter. Men man har imidlertid sett at naturen har en helt egen evne til å reparere seg selv.

Nå, 25 år etter ulykken og etter at alle menneskene flyttet ut, ser man faktisk at det biologiske mangfoldet i området er større enn noensinne. Et utvalg opprettet av Miljøverndepartetmentet har blant annet konkludert med at det ikke er påvist  hverken nedgang eller endringer i hverken fugle- eller fiskebestanden. Mange har, på bakgrunn av slike funn, vært fristet til å konkludere med at menneskers påvirkning på miljøet kan være en større trussel enn selve radioaktiviteten.

...

Fisken som ligger på bordet foran forskerne inne på isotoplaboratoriet på Ås, ble utsatt for uran i fire døgn. Selv ved helt normale konsentrasjoner av uran, nivåer tilsvarende det som opprinnelig finnes i norsk natur, døde fisken. Men fisken døde ikke av strålingen, den døde som følge av at uran er et tungmetall.

Her kommer de jo inn på det jeg spekulerte litt i når det gjelder dette med utarmet uran og kreft; den "vanlige giftigheten" til uran kan kanskje være skadelig (dette er helt utenfor mitt fagfelt), men radioaktiviteten er meget lav 🙂

Endelig en EDRUELIG tekst (ført i pennen av Anette Aasheim, for A-magasinet) om radioaktivitet, stråling, fare og skader! Så nå er jeg glad, og nå skal jeg hoppe i dusjen 🙂

3

...at folk er superredde for radioaktivitet og stråling og kjernekraft og sånn, jeg skjønner jo det. Det er jo faktisk sånn at når det gjelder (ioniserende) stråling så er den usynlig, den smaker ingenting, lukter ingenting, kan ikke føles - men kan  altså være farlig.

I store doser kan  det være veldig farlig.

Det som er kjempefascinerende er at i små doser er det en god del forskning som tyder på at det kan være bra - altså ikke bare at det er noe kroppen takler, liksom, men at det kan ha en positiv effekt. Tenk på det litt som med alkohol: en kjempestor dose kan ta livet av deg, men små doser kan være bra for deg 😉

Uansett, jeg ble tipset om en lærebok her om dagen - Kosmos, en bok i samfunnsfag, skrevet av Nomedal og Bråthen
Det er når jeg leser de linjene som står i denne boken om temaet kjernekraft at jeg forstår den skepsisen og redselen som fins blant folk - hvis dette liksom er det eneste du har lært om kjernekraft og radioaktivitet noen gang...:/

Eleven får feks lese at den radioaktive strålingen kan komme ut av kontroll, plutoniumet som produseres i kjernekraftverk kan brukes til atomvåpen, og at det etter Tsjernobylulykken fortsatt fødes barn med misdannelser...

Dette er så forenklet at det blir feil 🙁

Plutoniumet man får etter å ha hatt vanlig uranbrensel inne i reaktoren i en 2, 3 år er ikke våpenmateriale - det er såkalt reaktorgradert plutonium, og dette kan ikke brukes til å lage atomvåpen!
Når det gjelder at den "radioaktive strålingen kan komme ut av kontroll", antar jeg de mener at kjedereaksjonen kan komme ut av kontroll - noe som kun kan skje ved et kraftverk som feks Tsjernobylanlegget, som hadde en såkalt positiv reaktivitetskoeffisient (har skrevet bittelitt om det her). Her blir jo man jo omtrent fortalt at hvert eneste kjernekraftverk ligger der som ustabile bomber, klare til å eksplodere, og det stemmer jo absolutt ikke!

Også er det den siste påstanden, da: "det fødes fortsatt barn med misdannelser", dette er litt som å si "folk blir fortsatt syke av influensa"... Ja, dessverre er det sånn at det fødes barn med misdannelser - i Norge fødes det også barn med misdannelser, faktisk gjør det det i hele verden, både før og etter Tsjernobylulykken.
Gravide kvinner blir feks anbefalt å spise Folat nettopp for minske sannsynligheten for én type misdannelser (ryggmarksbrokk).
Jeg antar at det forfatterne mener her er et at det fødes barn med misdannelser som følge av stråling, og at det er noe de ikke kan unngå, for strålingen kommer og tar deg, liksom, og det er  ikke riktig  :/

Hvis en gravid spiser veldig mye sopp og bær, som vokser innenfor exclusion zone (rundt Tsjernobylanlegget, der man kun kommer inn med spesiell tillatelse) og disse er fulle av feks cesium og/eller strontium er det selvsagt en viss mulighet for at dette kan skade fosteret i magen (fosterskade, på samme måte som hvis du drikker store mengder alkohol mens du er gravid - fosterskade og mutasjon er ikke det samme...). Men det er ikke sånn at feks de som ble evakuert fra byen da dette skjedde i 1986, og som får barn i dag får barn med misdannelser som følge av den ekstra dosen de fikk for 27 år siden!
Og til slutt sier de at "fremdeles har dyr i Norge høye verdier av radioaktive stoffer" - ja, har de da egentlig det? Sammenliknet med hva da?

Jeg er faktisk litt skuffet, og hvis dette avsnittet representerer nivået på bøkene fra Fagbokforlaget, syns jeg det er litt pinlig for forlaget...