Hopp til innhold

3

Baaah - jeg oppdaget nettopp at jeg har surret med datoer, og dette innlegget skulle selvsagt ha kommet i går; men bedre sent enn aldri...! I går var det nemlig nøyaktig 60 år siden første gang et sivilt kjernekraftverk genererte elektrisitet 😀 Jeg syns jo det er et litt ekstra stas jubileum, siden man ikke må glemme at det ligger mye militært i historien til det fagfeltet jeg jobber med - og at hele den sivile kjernekraftindustrien startet som et stort militært prosjekt (Manhattan-prosjektet) - da blir jeg glad for den delen av historien der det går over i god og fredelig bruk av teknologien <3
Den 26. juni 1954 begynte altså Obninsk-kjernekraftverket i Russland (da Sovjet 😉 ) å produsere strøm, og det fortsatte det med i 48 år, frem til 29. april 2002. Totalt hadde det en effekt på 5 megawatt (elektrisitet) - søte lille kraftverket (for å sammenlikne vil EPR som feks bygges i Finland nå ha en effekt på 1600 megawatt - noe som tilsvarer sånn ca hele strømbehovet for stor-Oslo) <3
Da vil jeg bare ønske alle en superdeilig helg med denne fine lille bildeserien fra IAEA (det internasjonale atomenergibyrået)

 

Hjelp, som det regnet i går! Dro fra kontoret da det begynte å lyne og tordne (jeg er virkelig livredd for tordenvær), og mens jeg satt på banen fra Blindern til Majorstuen åpnet jo virkelig himmelen seg - og på den korte turen fra t-banestasjonen til bussholdeplassen på Majorstuen, og fra busholdeplassen og hjem ble jeg helt KLISS VÅT (bildet viser ikke skikkelig hvordan sminken rant nedover ansiktet mitt :P).
En fun fact som passer når det tordner på en torsdag er jo selvsagt at et av mine favorittgrunnstoffer - thorium (de andre favorittene min er selvsagt uran og plutonium; de er bare best <3<3<3) - er oppkalt etter tordenguden Tor 😉
Thorium ble faktisk oppdaget i Norge, på Løvøya i Telemark, i 1928, av (nordmannen) Morten Thrane Esmark, men så var det (svensken) Jöns Jakob Berzelius som identifiserte det som et nytt grunnstoff, og ga det navnet thorium. Ofte ser jeg at det er Berzelius som får æren for å ha oppdaget thorium, men oppdagelsen skjedde altså av Esmark ;););)
Thorium er grunnstoff nummer 90, og den isotopen vi finner i naturen er thorium-232 (90 protoner og 142 nøytroner) - som har SUPERLANG halveringstid, på mer enn 14 milliarder år (så det er jo nesten helt stabilt, faktisk)

2

Her er tre bøker som jeg ikke egentlig anbefaler ennå, fordi jeg ikke har lest dem - men de står høyt opp på ønskeleselisten min ila sommeren 😉 (nå lyver jeg forresten litt, for jeg har faktisk begynt på E=Mc2 - og så langt liker jeg veldig godt skrivestilen, og gjetter på at dette blir en bok jeg kan anbefale helt på ordentlig <3).

Bøkene jeg vil lese i sommer er:

  • "E=mc2 - En biografi om verdens mest berømte ligning", av David Bodanis
  • "The legacy of Chernobyl" (kan jeg aldri få nok? Nei, det tror jeg faktisk ikke at jeg kan), av Zhores Medvedev
  • "Tall forteller - Hvordan bruke tall til å finne ut om verden er slik du tror den er", av Jo Røislien og Kathrine Frey Frøslie 

Kanskje noen søte lesere har vært borti disse bøkene? Legg i så fall gjerne igjen en kommentar om hva du syns om dem 😉

11

Hei fineste <3

Jeg har vært stille en stund nå, og grunnen til det er en kombinasjon av at det har gått fra å være en utrolig travel uke (som jeg jo skrev om forrige mandag), til at Alexandra var så uheldig at hun brakk armen på sommerfest i barnehagen, til tidenes kanskje mest håpløse "motivasjonssamtale"... Noen satte seg nemlig ned og fortalte hvor utrolig bekymret han var for om jeg skulle klare å fullføre doktorgraden - fordi jeg driver med så mye annet (bloggen, foredrag, skriveprosjekter, komiteer/grupper, osv), og at aller helst burde jeg tatt 6 måneders pause fra bloggen (og alle andre ting). Fikk også spørsmålet om jeg faktisk er interessert i forskning 🙁
Formidlingsarbeidet tar jo ganske mye tid, og selvsagt gjør det at forskningen går saktere fremover, men jeg har jo tenkt at kanskje det andre jeg gjør også er verdt noe; både fordi det er noe jeg føler at jeg mestrer, og det er gøy, og kanskje også fordi det har en verdi i seg selv. 
Jeg sitter veldig og kjenner på det at hvis jeg tar bort det jeg gjør av formidlingsarbeid etc etc, så sitter jeg igjen med en middels til kanskje dårlig stipendiat - det er jo liksom hele pakken som er det jeg er flink på. Så da blir jeg ganske demotivert og trist, egentlig - og litt usikker på hva jeg skal gjøre.
Altså, jeg må vel liksom bare fikse det; men jeg føler et veldig mye større press på meg selv nå - at jeg bare ikke må "screw up".

Noen ganger er det både veldig travelt og veldig rolig på samme tid; som feks i dag, da jeg bla har hatt med meg Alexandra tur/retur Halden. 
Dagen startet med møte, deretter en time med forberedelser til morgendagens utvalgsmøte om "Fremtidens skole", så bar det avgårde for å plukke opp Alexandra i barnehagen og å sette nesen mot Halden - der jeg skulle intervjues om hvorfor jeg ble interessert i kjernefysikk, kjernekraft og thorium, og hva jeg tenker om fremtiden for thorium/kjernekraft, i en dokumentar. Ideelt sett ville jeg ikke hatt med meg Alexandra på en sånn opp og ned-tur som dette, men det var ingen annen mulighet; ha henne med meg, eller avlyse intervjuet (det ville ikke vært mulig å gjøre en annen dag, siden de kom helt fra Frankrike :/). I tillegg burde jeg egentlig ha brukt hele dagen på å forberede utvalgsmøtet i morgen, i tillegg til at jeg burde ha brukt hele dagen på labben med plutoniumseksperimentet (burde, burde, burde) - men så har jeg istedetfor sittet fire timer på tog med lille A, og to timer nede ved vannet i Halden. Nå kjenner jeg meg på den ene siden superstresset over alt jeg skulle ha gjort i dag, og på den andre siden skikkelig fornøyd med en deilig dag sammen med beste  Alexandra - som dessuten har vært i kjempehumør siden vi møttes i barnehagen klokken 12 i dag <3

1

I dag har flinke og søte kontorkollega  Hilde disputert, og kan "plutselig" kalle seg Doktor; første halvdel av dagen har derfor blitt brukt inne på Lille Fysiske Auditorium, der hun forsvarte avhandlingen "Average properties of nuclear states in the quasi-continuum region". Førsteopponenten - Luciano - var ikke bare lett å ha med å gjøre, tror jeg, men han hadde noen helt herlige sitater i starten, da han snakket om hva det egentlig var Hilde har gjort - sånn sett i et større perspektiv, liksom...så snakket han om de målingene vi gjør her nede på syklotronen, og hva som skjer, og han sa blant annet om gammastrålingen som atomkjernen sender ut når den varmes opp (tilføres energi), som vi måler: "gamma rays flying towards the detectors like angels". Syns det bare var helt utrolig vakkert og poetisk <3
Apropos gammastråling og doktorgrad: vi kjører jo eksperiment, så selv om det selvsagt er feiring for Hilde nå, så må noen være på eksperimentvakt - og jeg sitter på labben og passer på plutoniumet vårt. Det går ganske bra, men syklotronen er litt gretten; og det er alltid slitsomt - da blir døytron-strålen ustabil, og da går alarmen plutselig hvert tiende minutt...heldigvis for meg så er det ikke jeg som skal ha nattevakten 😛

...og forresten så er jeg superglad i dag (selv om det kanskje ikke ser helt sånn ut - det er nok fordi jeg er alene på labben, og at jeg blir litt stresset når jeg innser at jeg er nestemann i rekken til å disputere :V); i dag har jeg kjøpt leilighet! 
Helt ærlig har det ikke bare vært helt enkelt å bo i lille "Rose-slottet" på Frogner, for det første fordi jeg hele tiden har visst at det var ganske midlertidig, og da slår man seg jo ikke skikkelg til ro, og for det andre har jeg kjent en del på følelsen av å ikke kunne gi Alexandra et "skikkelig hjem" - men nå ordner det seg, og jeg bare gleder meg til å ta henne med dit og vise henne nye Rose-slottet på Bjølsen. Nå som dette altså er på plass tror jeg det skal bli lettere for meg å senke skuldrene, og kunne konsetrere meg om det jeg trenger å konsetrere meg om; være tilstede for og med Alexandra, og forskning og skriving - og jeg må si jeg gleder meg helt vilt til å sitte ved vinduet (eller på den vesle balkongen) i min nye leilighet og bli inspirert av utsikten min (panoramautsikt over Oslo - leiligheten ligger altså på Bjølsen, i 7. etasje) mens jeg skriver <3
mamma og meg på visningsmaraton i går; vi var på 7 visninger rundt omkring i Oslo, på 3 timer - kaffe kom godt med...


God søndag fineste infrarøde <3<3<3

Håper dere har hatt en fin helg! Det har i alle fall jeg; med en ekstremt rolig lørdag (jeg sov til 12 - skjønte ingenting, og ble lettere panisk, og ble dermed bare sløvende i 2 timer til :P), som jeg egentlig tror jeg trenger før den kommende uken. Dagen i dag har ikke vært supertravel, men allikevel slitsom nok - mamma og jeg har nemlig vært rundt på et skikkelig visningsmaraton...vi har vært innom 7 leiligheter, og flere av disse var absolutt veldig bra, og jeg håper håper håper at det kan ordne seg med leilighet denne uken *krysse fingrene*.
Uken som kommer blir altså travel, og etter visningsrunden i dag tok jeg en tur på kontoret for å gjøre litt småjobbing, og å planlegge de neste dagene. Satser veldig på at god planlegging skal hjelpe meg å få til alt de neste dagene, og at jeg kan kose meg masse med Alexandra når det igjen blir helg 🙂

Nå skal jeg ut og rusle en liten kveldstur i Frognerparken, og forsøke å fordøye inntrykk fra de forskjellige leilighetene i dag - rart å tenke på at jeg kanskje ikke har Frognerparken som nærmeste nabo om ikke lenge...

God fredags kveld fineste søteste rosa cupcakes <3

Jeg sitter og er barnevakt for syklotronen og plutoniumseksperimentet vi kjører i skrivende stund, og heldigvis ser det ut til at syklotronen og alle magnetene og alle duppedittene oppførere seg veldig pent og stabilt denne gangen *krysserfingrene*.
----------------------------------------------------
Det er jo strengt tatt ikke så lenge siden forrige gang jeg delte noen Instamoments med dere - men, hey, why not also today? Hvis du vil følge meg på Instagram så heter jeg, ikke så overraskende, @sunnivarose 😉

Aller først må jeg nesten ta med tre instamoments fra gårsdagens herlige sommerfest med de mest fantastiske kollegene på Realfagsbiblioteket, da 🙂 Det var fullt opplegg fra morgen til kveld, og vi var jo så fantatsisk heldige med været, og vi satt ute på en brygge og sang til sent på kveld - har jeg sagt at jeg ELSKER å synge? Vel, for det gjør jeg i alle fall 😉
kaffe utenfor Astrup Fernley-museet på Tjuvholmen, før overfarten til Hovedøya // "Hovedøen" - har aldri bitt meg så merke i teksten, men i går oppdaget jeg hvor trist og bitter den egentlig er :/ // kollega Live og jeg har fylt 30 dette semesteret, og vi fikk derfor begge en søt, liten Champagne (rosa, selvsagt <3 )
man finner mye fint på hytta; selfies anno tidlig 90-tall, av mamma og lillesøster Carina // foredrag på PhDDay om det positive og det negative med å være litt synlig // deilig sommer-outfit; veldig fornøyd med denne enkle kjolen fra H&M, som jeg rasket med meg på vei gjennom voksenavdelingen da jeg skulle handle til Alexandra
kudos til H&M som har laget kule, tøffe og søte T-skjorter til jenter <3 SUPERGIRL <3 // oransje foredragssko i Drammen // veileder-selfie
voice hos Bulldozerfilm-selfie // <3 // sommer, sol, gule solbriller og kaffe

-----------------------------------------------------------
Innover fjorden en snekke gled,

akk, hvor timene flyr.

Bakenom åsen gikk solen ned

da vi kom til Dyna fyr.

Været er så vakkert sa Johan,

skal vi gå i land?

Så gikk vi en deilig sommernatt

i land på Hovedøen.

Vi fant oss en vakker knatt og

satt og så utover sjøen,

småfugler sang i busk og kratt

så jeg ble nesten matt.

Det hender så mangt på Hovedøen

en midtsommernatt.

Timevis satt vi der hånd i hånd

og han sa så mye pent,

om at vi knyttet et elskovsbånd

slik var det iall fall ment.

Og jeg var så ung og dum enda

trodde alt han sa.

Det var slik en deilig sommernatt

på gamle Hovedøen,

og Gud vet hvor lenge slik vi

satt og så utover sjøen.

Småfugler sang i busk og kratt

så jeg ble rent betatt.

Det hender så mangt på Hovedøen

en midtsommernatt.

Kjærlighets lykke kan gå i knas

elskovsild bli til is.

Tenk at vår herlige lystseilas

endte med totalt forlis.

Derfor ber og råder jeg enhver

pike fra fjern og nær.

Gå aldri en deilig sommernatt

i land på Hovedøen.

Sitt aldri forelsket og betatt

og se utover sjøen.

Sky alt som heter busk og kratt

og husk for allting at

det hender så mangt på Hovedøen

en midtsommernatt.

2

Fredag allerede? Vel, i går var det torsdag og Realfagsbibliotekets sommerfest - og dermed ingen bokanbefaling (som alltid: sorry!), så den kommer i dag, og denne uken kommer en klassiker innen kjernefysikk: Krane "Introductory Nuclear Physics".
Denne boken handler om "alt" i grunnleggende kjernefysikk; fra radioaktivitet, kjernereaksjoner og kjernestruktur (hvordan og hvorfor atomkjernen er bygget opp), til grunnleggende forskning i fagfeltet og forskjellige anvendelser (kjernekraft, nukleærmedisin og astrofysikk, feks <3). Målet med boken er at den skal virke selv om man har ganske liten bakgrunn i matematikk og kvantefysikk...;)

Som en student sier det: 

I used this book for my Int. to Nuc. Phys. course in my undergraduate studies. I had a bad professor, you couldn't understand anything from him, and then I found this book.

This book is an EXCELLENT introduction to nuclear physics. It covers all major topics, and the explenations are clear and readable, and INTERESTING to read. 


elsker min utgave som er hardback og rød med pen sølvskrift <3<3<3

fine, historiske oversikten

grunnlaget for eksperimentene på syklotronen

my favourite field of science <3<3<3

sånn kan atomkjernene finne på å oppføre seg (de sender ut masse forskjellig gammastråling, på mange forskjellige måter 😉 )

sååå viktig i kjernekraftverk...
fisjon har faktisk skjedd helt av seg selv, i naturen - for lenge siden, da det var mer uran-235 ifht uran-238 enn det det er i dag

(kjerne)astrofysikk - superspennende, og min andre favoritt, nest etter kjernekraft

Merket at jeg bare rett og slett fikk utrolig lyst til å lese MYE mer i Krane nå, fordi den tar for seg så mye, på en så grunnleggende og fin måte; fra hva er kjernefysikk til radioaktivitet, til fisjon og fusjon, og atomvåpen, CERN (og andre store akselleratorer) og nukleærmedisin, helt til (kjerne)astrofysikken (kan man egentlig si det på norsk? På engelsk heter det i alle fall "nuclear astro physics" :D).
Anbefales til alle som virkelig vil lære litt skikkelig, grunnleggende kjernefysikk!

2

Ok, dette er noe jeg bare mååå snakke litt om, for det er faktisk litt irriterende, pluss at det kan gjøre at noen kanskje tar viktige avgjørelser på feil faktagrunnlag :/
En ting jeg ofte har hørt er at det er kvikksølv i vaksiner (dette skal ikke bli en vaksine-debatt, men det er på denne måten jeg har blitt litt ekstra klar over denne forvirringen, da), også har jeg tenkt at det høres jo egentlig litt rart ut...(samtidig som jeg tenkte at hvor vidt noe er farlig eller ikke har jo med mengde, eller dose, å gjøre, og kanskje til og med kvikksølv i veeeeldig små mengder ikke er farlig?) Uansett, saken er at det er faktisk IKKE kvikksølv i vaksiner; men det det kan være i noen vaksiner er et stoff (thiomersal) som har kvikksølv i seg - og da mener jeg ikke at det er et stoff som har kvikksølv løst opp i seg, men at molekylene til dette stoffet bla. består av kvikksølv. I tillegg til karbon, hydrogen, natrium, oksygen og svovel.

Kortversjonen av oppskriften på ett thiomersal-molekyl er:

  • 9 karbonatomer
  • 9 hydrogenatomer
  • 1 kvikksølvatom
  • 1 natriumatom
  • 2 oksygenatomer
  • 1 svovelatom

Akkurat som at hydrogengass ikke er hydrogengass lenger, når man blander det sammen med oksygen - og det blir til vann, så er ikke kvikksølv kvikksølv lenger når man blander det sammen sånn som i feks thiomersal. Eller som at klor ikke er klor lenger når man blander det sammen med natrium - men helt vanlig bordsalt som vi bruker hele tiden 😉 Altså, jeg er sykt forsiktig med fyrstikker i nærheten av hydrogengass (det er en grunn til at den kalles knallgass...), mens i nærheten av vann tar jeg det liksom ikke så nøye.
At stoffer kan forandre egenskaper så totalt fordi de blir med i en kjemisk forbindelse, istedet for å være bare seg alene, er jo helt sykt - jeg kan virkelig ikke egentlig fatte det; men jeg vet at det er sånn, da...!

Skjønner jo at man blir veldig veldig skeptisk hvis man tenker at det er kvikksølv som liksom blir sprøytet inn i blodårene (eller vevet eller hvor man nå setter vaksiner - det er ikke akkurat mitt felt) - men det er det altså ikke; på samme måte som at du ikke drikker hydrogengass når du drikker vann, eller at du spiser klor når du tar salt på maten ;););)

Som dere skjønner så er dette innlegget helt etter idé fra dette bildet fra I Fucking Love Science - som jeg jo bare elsker <3<3<3

----------------------------------------------------------------------
Ok, kos og klems, håper jeg ikke hørtes for streng ut - her er noen koselige bilder fra en superdeilig pinsehelg, som ble tilbrakt litt i Frognerparken, og mye på hytta på Herføl <3 Denne og neste uke kjører vi et kjempespennende eksperiment med PLUTONIUM, så jeg tror kanskje jeg blir nødt til å snakke litt mer om det en annen dag 😀