Hopp til innhold

Siden det snart er søknadsfrist for universitetene (15. april) tenkte jeg å tipse om en Facebook-side; Bli kjent med UiO 😉 Enten du har bestemt deg for å studere ved UiO og vil bli litt bedre kjent med Norges største (og mest fantastiske univeristetet 😉 ), eller du er usikker og vil få litt innblikk i UiO for å kunne ta et informerte valg <3<3<3 Det er jo også selvsagt UiO sine hjemmesider.
Jeg simpelthen eeelsker universitetet, og selv om det for meg var ganske tilfeldig at jeg endte opp her i Oslo har jeg vel egentlig aldri angret (det betyr jo ikke at det har vært en dans på roser hele tiden...). Nå har jeg snart vært her i 10 ÅR (!) - litt skummelt å tenke på :/ Samtidig trives jeg stort sett bare bedre og bedre, og min eneste frykt er at jeg vil ha blitt fullstendig institusjonalisert når jeg er ferdig med doktorgraden, og aldri kan fungerer ute i den "virkelige" verden...;) Jeg får vel bare krysse fingrene for at UiO fremdeles vil ha meg, da, også blir jeg her til jeg dør - haha 😀
Alle studiestedene vil jo ha studentene til seg, og alle vil sikkert si at de er best...men jeg kan jo si at UiO er det største universitetet i den største byen i det største landet i ...nei, vent 😛 
Oslo har i alle fall flest soldager, mest lys, størst kulturtilbud, størst universitet, flest studenter, best (?) studenter 😛 ...altså, det er sikkert veldig bra mange steder...men MITT HJERTE BANKER FOR OSLO <3
Lykke til med valget!

God, solfylt mandag hjerter <3
For en helg å være uten internett...! Jeg har tilbrakt helgen alene sammen med Alexandra, uten internettilgang (utenom Sunnivainternetten på mobilen min som selvsagt alltid er med, men det er grenser for hvor mye jeg kan/vil bruke dét, liksom 😉 ).

På lørdag hadde jeg jo min tredje kronikk på trykk i Aftenpostenhvor jeg egentlig prøvde å få inn ganske mange poenger - men hovedpoenget var vel at det er et problem at veldig veldig mange kan veldig veldig lite realfag, og at det i tillegg er helt greit å "skryte" av det...:/
Responsen har i alle fall vært overveldende, og av den responsen som jeg har sett så har det vært helt utrolig mye positivitet; jeg blir så utrolig glad og må bare takke dere alle sammen *litt rørt, ja*. Hadde jeg vært barnefri og online denne helgen skulle jeg ha prøvd å svare meldinger/mail/kommentarer (både på blogg og i kommentarfeltet på ap.no)/twitter direkte - men det har altså ikke vært mulig. Derfor sier jeg bare TUSEN TAKK til dere alle sammen her, og de som har sendt meg kommentarer som tilsier litt mer enn bare takk-svar skal jeg prøve å svare...håper bare dere skjønner at det tar litt tid (har feks ennå ikke fått svart redaksjonssjefen i db.no som mener jeg bommet totalt med den forrige kronikken min, eller han som mente jeg var en samfunnsfiende 😛 ). Det dere uansett skal vite er at jeg leser ALT, og setter umåtelig pris på både de hyggelige kommentarene, og de som kommer med konstruktiv kritikk (ja, @gronnbilnorge, jeg skal sjekke ut linken dere sendte meg, men igjen, det tar litt tid 🙁 )

Forresten litt fascinerende hvordan en del henger seg opp i én enkelt ting (som gjerne er en del av én setning), feks at jeg "rakker ned" på alternativ medisin, eller at hele kronikken er et skjult budskap for kjernekraft (hæ, skjult?! 😉 )...

Her er noen av mine favoritt-tweets som har kommet i løpet av helgen 🙂

PS: Finansmannen jeg  siktet til var forresten alfahann-typen til fiolnist Marte Krogh...;)


1

Og der var påsken over for denne gang; ferdig med det nydelige, men mye kalde, været...heldigvis ble det utrolig deilig de siste dagene, da. Var og gikk en tur på Skøyen med mamma på søndagen, og da varmet jo solen skikkelig, slik at snøen smeltet - rett og slett endelig litt skikkelig VÅRfølelse 😀
Det er jo på en måte mandag i dag, så for å forsøke å komme tilbake på rett spor tenkte jeg at jeg må ha oppskrifts"mandag" i dag; denne gangen er det mammas fantastiske kjeks som står på menyen, som vi laget, og koste oss med, i løpet av påsken 🙂

Du trenger:
  • 3 dl mandelmel
  • 1 egg
  • Sukrin, kanskje feks 5 spiseskjeer
  • Ting til å ha i kjeksene, feks hakket sjokolade (mamma bruker 70% kakao, men jeg foretrekker minst 86%) eller hakkede nøtter - eller gjerne begge deler 😀
  • 1 klype salt
  • 1 teskje vaniljepulver (evt vaniljesukker)

Oppskrifter gjør seg helt fint på gule post-itlapper

Du gjør:
Du kan bruke ferdig mandelmel fra feks helsekosten, eller bare male mandler slik mamma pleier (du trenger ikke skolde mandlene, hvis du ikke har lyst).
Bland alt sammen i en fin bolle, lag små kuler som du trykker helt ut (de flyter ikke noe ekstra ut når de steker, så det er greit å trykke dem ganske flate), stek midt i ovnen i ca 15 minutter på 175 grader .

Under kan du se hvordan man gjør, trinn for trinn, og som dere ser så kan man fint lage denne oppskriften selv om man har brukket arm - og selvsagt er det viktig med maaaange bilder for å illustrere 😛

Lurt å dyppe fingrene i vann mens du trykker ut kjeksene, så de ikke skal feste seg så mye til fingrene 🙂

Ooops, vi stekte dem visst på 170 grader - funket det og, så bare prøv deg frem!

2

Hei alle dere fine lesere.
Jeg må innrømme at ting dessverre er litt tungt om dagen, uten at jeg tror jeg skal si så mye mer enn det, men, altså, sånn er det, og jeg håper det skal hjelpe med vår 🙂
I tillegg er jeg jo i tillegg en litt melankolsk person, så hva passet vel bedre enn å se Les Misérables sammen med en gammel venninne i går (det var i alle fall veldig hyggelig - og godt å få tankene litt vekk fra de tingene jeg går og kverner på om dagen). Etter filmen endte vi opp med å drikke vin og skravle helt til hun måtte rekke siste bussen hjem - superkos!
To av mine favoritt-triste sanger er jo fra Les Mis: On my own (denne har jeg nynnet på mange ganger før; "On my own, pretendig he's beside me. All alone, I'll walk with him 'til morning...") og I dreamed a dream, som jeg har nevnt her før;)
Lurer på om lgrunnen til at jeg er så glad i musikaler er nettopp alle disse forferdelig, triste sangene til disse personene med de triste skjebnene. Så, for å dele med dere, siden deling jo er det jeg holder på med her på bloggen, har jeg satt sammen min topp 5 musikalmelankoli-sanger (oppgitt i tilfeldig rekkefølge). 
Enjoy!

I dreamed a dream


On my own



I still believe



I'd give my life for you 
(den ULTIMATE triste historien, om den vietnamesiske jenta som blir gravid med en amerikansk soldat, som bygger masse luftslott for henne om hvor fint de skal få det i USA, men som blir borte. Soldaten drar tilbake til USA, gifter seg, men kommer tilbake til Vietnam pga barnet der. Så slutter det med at hovedperosnen gir fra seg sønnen fordi hun tror han vil ha en bedre framtid i USA og helt til slutt skyter hun seg selv. Trist :/)





Memory



Ellers så hadde jeg store planer om både oppskriftsmandag nå på mandag, og å fortelle om Three Mile Island-ulykken på torsdag - siden 28. mars er årsdagen for denne ulykken, som skjedde i USA i 1979. En delvis nedsmelting av trykkvannsreaktoren ved kjernekraftanlegget i Harrisburg i Pennsylvania, som på en del måter liknet litt på Fukushima-ulykken (mye mer enn Tsjernobyl-ulykken i alle fall). 
... men jeg har bare ikke orket...:/ Må nok allikevel gjøre det en dag, for å liksom få et slags perspektiv på de tre ulykkene Tsjernobyl, Fukushima og Three Mile Island, spesielt etter å ha sittet og Twitter-diskutert med en på, eh, Twitter i dag.

Håper ting skal bli litt bedre nå, når dagene blir lysere og lengre, det blir varmere i været og snøen smelter. Også tror jeg at jeg skal være flink og fokusere litt ekstra på dataanalyse - både for å få litt bedre samvittighet, men også fordi vi jo faktisk arrangerer konferanse på Blindern i slutten av mai, og jeg tror det er ganske forventet at jeg skal holde foredrag på denne 😛


Fortsatt god påske alle sammen - håper dere nyter 🙂

1

Når den utenlandske postdocen skjeller deg ut foran resten av forskningsgruppen, og belærer deg om hva det vil si å være del av en forskningsgruppe (man må BIDRA...). Når du har jobbet døgnet rundt for å få til alt du skal, og vært alene med et lite barn i flere dager. Når du bare må bite tennene sammen, selv om du er så sliten og lei at du egentlig bare vil gråte og/eller banne høyt - men hvis du gjør det vil folk kanskje tro det har klikket for deg.
Ja, den (ikke-rosa) følelsen... (og når du går rundt og sier/skriver "Beklager" hele tiden, forøvrig beklager jeg at det er dårlig med oppdateringer på bloggen om dagen).
I morgen blir det først opptreden på Abels Tårn, også blir det rett ned på Fagerborg VGS for å holde foredrag om kjernefysikk og sånn for ballettelevene der - det gleder jeg meg til! I tillegg skal jeg være med å feire (doktorgrads)disputas på kvelden - det gleder jeg meg enda mer til, og forhåpentligvis blir jeg kvitt #denfølelsen 🙂

1

God formiddag:)

Beklager at det ikke ble noen oppskriftsmandag i går, men hele kvelden ble tilbrakt sammen med Torkbias, for å forberede dagens rektorduell. Torkil er jo født klar, men det er jeg som skal holde sluttappellen, så det var denne jeg var (og er) opptatt av av 😉 
Skal prøve veldig veldig å få til oppskriften senere i dag, den er nesten klar, altså...
Må dessverre innrømme at jeg mest av alt føler meg trett og sliten - det har blitt altfor lite søvn, og altfor mange tanker i det siste, og jeg føler meg absolutt ikke så fresh som jeg gjerne skulle ha gjort...så det går i å bøtte nedpå kaffe, og å lage notatkort til appellen (vet det er litt skuffende at disse blir sorte, men det var forferdelig dårlig utvalg i farget papp på Akademika nå - var liksom bare knall gul og knall grønn og sånn, og ikke noe som liknet på rosa, så...), også satser jeg på at et ekstra lag solpudder og rosa leppestift vil gjøre susen.
Vel vel, ikke lenge igjen nå: Sphus Lies auditorium, klokken 14  <3

2

Goood, solfylt mandag formiddag fineste <3

Sitter på kontoret nå, og føler meg egentlig ganske stresset....veldig mye på menyen denne uken:

  • jeg skal holde avslutningsappell på den "offisielle" rektordebatten på Blindern i morgen, denne er ikke skrevet ferdig ennå 
  • det blir to fagforedrag denne uken; ett på torsdag for elevene som deltar på fysikkolympiaden, og ett på fredag på min gamle skole -Fagerborg (dette gleder jeg meg egentlig ganske masse til, for det er bla. ballettelevene jeg skal snakke for, og jeg gikk jo ballettlinjen selv). Må heldigvis ikke lage foredragene helt fra bunnen av, men selv om jeg har masse materiale liggende bruker jeg faktisk MASSE tid på å forberede et "nytt" foredrag (spesielt etter å ha deltatt på Communicating Scientific Research-kurset; nå ser jeg bare så syykt mange "feil" med alle de presentasjonene jeg har liggende).
  • på fredag har jeg lovet å delta på Abels Tårn (Ekko på P2), og selv om det kanskje høres ut som om man tar alt på sparket og bare blir stilt noen spørsmål når man lytter til programmet kan jeg avsløre at sånn er det IKKE - jeg sitter her nå med en lang liste med forskjellige spørsmål, og selv om dette er i mitt fagfelt så er det masse man må sjekke og dobbeltsjekke før man er klar (kan ikke folk heller spørre meg om å gi en detaljert utledning av hva som skjer i thorium-uran-brensel i et kjernekraftverk, feks 😉 )
I tillegg har jeg jo noen uran-data som ligger her og bare skriker etter å bli analysert. Så nå sitter jeg på kontoret og puster dypt, drikker kaffe, planlegger og hører på deilig klassisk musikk - neste punkt på programmet blir morgendagens appell!
Lørdagen ble forresten tilbrakt hos noen av de snilleste menneskene jeg kjenner; Tom André og Katarina, som hadde invitert på middag 🙂 I tillegg var Anders der (Charlotte skulle ha vært der, men hun var dessverre blitt syk :/ ), og han hadde med denne fantastiske vinflasken til meg, som han og Charlotte hadde funnet på polet ved en tilfeldighet og da var de visst enige om den bare måtte de kjøpe til meg - jeg ble så rørt at jeg nesten begynte å gråte 😛 Litt usikker på om det er vinen i seg selv som er sexy, den som drikker den som er det, eller at den som drikker vinen blir sexy, eller kanskje man vil oppfatte verden rundt seg som sexy...eller kanskje alt på én gang 😉
Skal bli deilig med en litt rolig (?) påsk-uke, ja, hvor det skal jobbes for å få skuldrene senket sånn ca ti hakk 😛

Da er jeg endelig kommet meg hjem, tunfisksalat med cottage cheese og babyspinat er laget og Idol er faktisk på TVen, så da gjenstår det bare å gi en liten ukesoppdatering før jeg sier god helg. Igjen har det vært en forholdsvis travel uke, men jeg har prøvd å dele noen glimt på instagram 😉

så litt på TV en annen kveld óg - det ble Big Bang Theory i bakgrunnen mens jeg satt og jobbet // var på Karpe Diem-konserten, som var helt helt fantastisk <3 // forrige lørdag tok jeg med meg Alexandra og møtte mamma, og mens lille-jenta sov i vognen sin kunne mamma og jeg kose oss med vin og litt tapas - i Folketeaterpassasjen 🙂 
formidlings- og bloggkalenderen min - planlegging må til 😉 // denne edderkoppen er helt enorm, og den flyttet inn på doen :/ // det går litt tregt med dataanalysen om dagen..."abort"

Ok, da skal jeg spise, se på TV(!), finne fram morgendagens antrekk (må finne noe som funker i debatten/samtalen, pluss på middag og søteste Tom André og Katarina rett etterpå), og så tror jeg rett og slett det blir litt tidlig kvelden - GOD HELG 😀

2

Gratulerer med Pi-dagen, aka. Steak&Blowjob-day!

Det er altså den 14.3 i dag, noe som betyr at det både er Pi-dagen og Einstens bursdag - HURRAAA. 
Dette innlegget er det nærmeste jeg kommer noen feiring...men det er jo ikke så ille bare det, å ha et eget blogginnlegg dedikert fabelaktige Pi 🙂

Ellers sitter jeg og forbereder meg litt til NFFs årsmøteseminar - eller "Den faglitterære årskonferansen og Årsmøtet i NFF" nå på lørdag, hvor jeg skal være med å diskutere forskningsformidling og sånn - det blir gøy. Også må jeg få skrevet litt "seriøse" ting i dag (abstract, utkast til artikkel)...ble tipset på kurset i forrige uke om at én side per dag, faktisk er en avhandling i semesteret, evt en bok på et år - noe å ha i bakhodet 😉
Ok, snakkes senere; det kommer til å komme et lite mase-innlegg om ordet "absorbere" - det er bare å glede seg!

3

I dag er min andre kronikk på trykk i Aftenposten 😀

"Dødsatomer selger best", eller "Tabloidstråling og dødsatomer", som var originaltittelen. Den handler om strålingshysteri og Fukushima og sånn (media "glemte" fort at titusener av mennesker var døde/savnet/led etter jordskjelvet og tsuniamien, da de kunne klistre opp ATOM med radioaktivitetstegn inni O-en). 
Dagbladet i dagene etter 11. mars 2011
Også er det litt strålevern og hva strålegrenser betyr, og sånn. Og ALARA-prinsippet, som er det viktige, grunnleggende strålevernsprinsippet <3
Jeg bare setter inn et lite utdrag av kronikken her, jeg (med originale mellomtitler, og teksten i de avsnittene jeg opprinnelig satte den) 🙂

Oslo-Tokyo tur/retur

... 
Skal man være vanskelig og hysterisk så kan man begynne å regne på hvilken ekstra stråledose man får ved å oppholde seg i en menneskemengde, kontra å være for seg selv. Man kan til og med sette tall på hvilken ekstra stråledose du får ved å dele seng med et annet menneske.

Min “favoritthistorie” når det kommer til radiofobi og misforståelser, er den om journalistene som rømte fra Tokyo og hjem til Norge da det ble konstatert høyere strålenivåer enn normalt der, på grunn av Fukushima-ulykken. Saken er bare den at strålenivået i Japan og Tokyo vanligvis er veldig lavt, under verdenssnittet, mens det i Norge er høyere enn verdenssnittet. Dermed dro journalistene tilbake til et miljø der de ble utsatt for høyere stråledoser enn hva de hadde blitt om de hadde blitt værende i Tokyo.
...

ALARA

Det er ikke bare strålingens effekter som er ukjent for folk flest; også grenseverdier og hva disse betyr er ukjent. Innen strålevern - ok, ikke så sexy, men viktig - gjelder det man kaller ALARA-prinsippet. ALARA er kort for As Low As Reasonably Achieveable - “så lavt som rimelig mulig”, og ikke “så høyt som det er trygt”. Dette  er en stor og viktig forskjell, som ikke blir kommunisert.

Jeg som er kjernefysiker, og jobber med radioaktive stoffer har lov til å motta en dose som er 50 ganger høyere enn det en hvilken som helst privatperson har lov til, ett år (50 mSv vs 1 mSv). Dette er absolutt ikke fordi jeg er superwoman, som tåler 50 ganger større påkjenning enn en hvilken som helst annen person, eller at jeg ikke bryr meg om min egen helse og ofrer alt for vitenskapen (altså, jeg elsker stort sett jobben min, men jeg er ikke interessert i å korte ned min forventede levealder for det). Grunnen til at jeg og mine kolleger har andre dosegrenser enn resten av befolkningen er nettopp på grunn av ALARA: For befolkningen generelt så er det enkelt og greit å si at de nesten ikke skal motta noen ekstra stråledose, mens for oss som er yrkesutsatte så er dette veldig upraktisk. Dosegrenesene er altså satt så lavt som rimelig mulig - uten at det er noen grunn til å forvente at feks dobbel d
ose vil gi skade
.
...

Hva som er "rimelig" er det jo selvsagt kanskje ikke alltid liiike lett å vite, og saken er den at dosegrener og sånn gjerne er satt til hva som er "rimelig" når det ikke er noen krise på gang, slik at hvis det skjer noe "ekstra" kommer man fort langt over dosegrensene - uten at det trenger å være farlig i det hele tatt :/ Men så høres det jo som sagt helt krise ut hvis noen har mottatt noe som omtales som 50 ganger mer enn grensen, og sånn, da...ikke helt lett å kommunisere riktig, det her, altså.

Akkurat nå er jeg dessverre litt irritert fordi teksten min har blitt vasket ren for en del ting som gjorde den til "min". Feks så er alle mellomtitler valgt med omhu fra meg som tekstforfatter, og når jeg skriver ALARMGRENSA så er det med vilje, og ikke en feil...mens noen nå har byttet alle avsnittstitler utenom én, skrevet ALARMGRENSEN, og sagt at det internasjonale atmonenergibyraet er det samme som IEA (det skal selvsagt være IAEA) - og dette er kjipt.

Dessuten så ha noe tekst blitt flyttet fra ett avsnitt til et annet - to steder - og det liker jeg selvsagt heller ikke noe særlig...

Ord som "absorbert" er byttet ut med "tatt opp" - dette har ikke nødvendigvis samme betydning... Når jeg skriver absorbert så er det absorbert jeg mener - sykt irriterende med denne typen "retting", alstå!
Kan godt hende at teksten som helhet er bedre nå, men det føles veldig ekkelt når noen har gjort mange sånne småforandringer uten at du får beskjed om det - og spesielt når du som fagperson føler at du plutselig står og sier noe som er unøyaktig eller til og med litt feil :/ Man vil jo helst stå 100% inne for sin egen kronikk, ikke sant 😉

Bortsett fra dette så er jeg så langt faktisk mest overrasket, og fornøyd, over nivået på kommentarfeltet hos aftenposten.no; ingen har kommet med beskyldninger om at jeg er kjøpt og betalt av industrien eller noenting, jo 😀 Ellers er jeg igjen overveldet og takknemlig for alle som har "likt" og delt linken i dag, og gitt meg hyggelige kommentarer; på facebook, i meldinger, mail, twitter og ansikt til ansikt -  dere er supre!