Hopp til innhold

Hei fine!

Dagen i dag har vært en helt utrolig spennende dag, da; 21.12.2012. For det første så er det jo dagen da jorden skal gå under, og for det andre så er det nøyaktig 114 år siden Marie og Pierre Curie oppdaget det radioaktive grunnstoffet radium 😀 Den "gamle" enheten for å måle radioaktivitet heter jo (en)  Curie, og dette tilsvarer radioaktiviteten til ett gram radium-226, og det er en ganske stor enhet! I dag bruker man vanligvis Bequerel - som er en ekstremt liten enhet. 
Jeg tror jeg syns radium er litt mer spennende enn dommedag...og dessuten så der det ut til at det ikke stemte, til og med - mens radium er radioaktivt, jeg lover!

Ellers dumpet årets siste utgave av Tekna-Magasinet ned i postkassen i dag, hvor jeg er intervjuet - ganske stas avslutning på semesteret, da!
Intervjuet kan leses her 🙂

Jo, også var det Fysisk Institutts tradisjonelle Kringlefest i dag, som har markert avslutningen av høstsemesteret sånn ca siden krigen, og i år fikk jeg den store æren av å være toastmaster 😀 Her sitter jeg og instituttleder Einar Sagstuen og timer det hele - det er nemlig et ganske tight program, og ikke rom for særlig mye improvisasjon...;)

4

Seriøst, Kathrine Aspaas - du kødder, ikke sant, med kronikken din på søndag? Det våres i vitenskapen - som om det har stått ganske så stille de siste 150 årene, med få eller ingen vitenskapelige gjennombrudd?
Har det virkelig vært en vinter, Kathrine? Skjedd lite i det siste?
For det er jo ikke som om vi 60 år etter at vi første gang klarte å fly satte mennesker på månen, og 60 år etter dette igjen kjører vi radiostyrt bil på Mars - for å nevne én liten ting. Og vi lever jo ikke noe lenger i dag heller - hadde vi bare vært bittelitt mer åpne for legemidler uten ett molekyl virkestoff ville sikkert endelig levealderen gått opp, liksom.

Dag Hessen oppsummerer det ganske så fint i én tweet...

For at det skal bli litt mer fremgang i vitenskapen har Kathrine bla. dette forslaget:

Alle data og verktøyer bør være åpne, slik at andre kan gjenta det samme arbeidet, verifisere resultatene, eller forske videre på dem. Slik oppstår en slags Wikipedia-modell innen vitenskapen, der alle deler, og der alle kan bygge videre på hverandres forskning.

Nå har jo ikke jeg vært i vitenskapen så kjempelenge, men jeg trodde da det var ca sånn vitenskapen fungerer i dag...det er ihvertfall det jeg har fått beskjed om når det gjelder vitenskapelige artikler; det skal være nok informasjon om det du har gjort til at andre skal kunne gjenta det du har gjort. Så jeg ser ikke helt at dette var en så revolusjonerende ny tanke, altså :/ Eller kanskje jeg har misforstått kraftig, Kathrine? Jeg bare lurer, liksom <3
Det er visst ikke bare jeg som syntes kronikken var litt merkelig, så jeg bare gjengir noen av kommentarene til den, som ligger Aftenpostens nettsider:

Dagens kronikk er et new age-blikk på forskning, ikke akkurat noen bombe. (...)Etter alt å dømme er heller ikke dette noe hun har satt seg spesielt godt inn i før hun skriver om det, for den ene referansen hun bygger hele påstanden på er den høyst kontroversielle biologen Rupert Sheldrake. Det kontroversielle ved Sheldrake er ikke at han tenker nytt og friskt, det er det jo mange som gjør, men at han kommer med påstander og hypoteser som ikke oppfyller grunnleggende vitenskapelige krav til falsifiserbarhet og sånne kjedelige ting, og derfor like gjerne kunne vært påstander om at Baal og Odin styrer kosmos ved hjelp av radioaktiv stråling og en englehær.

...

Undringen er på vei tilbake? Vitenskapsfolk ville ikke vært vitenskapsfolk om de ikke var undrende.

... 

Ingen seriøse vitenskapsfolk påstår at vitenskapen allerede har svarene; da ville det ikke være noe poeng med å fortsette med vitenskap.

... 

Ja, slik skriver en journalist som ennå ikke har forstått hva vitenskap dreier seg om. Dette er tragisk lesning og burde egentlig være litt flaut for Aftenposten.


Så, altså, jeg (og fler, ser det ut til) skjønner liksom ikke hvor du vil hen, bare... Ikke at akademia er en ufeilbarlig plass hvor alle er venner og samarbeidet alltid er perfekt, men det er et ganske langt skritt fra at ting ikke er 100% perfekt, til å insinuere en mørketid syns jeg 😀
(Beklager for at dette ble litt surrete, men jeg bare måtte få det ut...)


God kveld fine!
Dette blir et skikkelig mammablogginnlegg - må bare fortelle litt om Alexandra...Hun blir jo snart tre (den 8. februar), og er sånn sett midt oppi "trassalderen", og jeg er ikke spesielt overrasket over at hun har ganske sterke meninger, og gjerne vil bestemme selv. Hun vet hva hun vil, og vil helst ha det hun ikke kan få...Ikke heeelt ulikt sin mor 😉 
I tillegg til å "trasse" så er hun oppmerksomhetssyk om dagen, og hun sier "Se på meg da!" til stadighet, og vil gjerne vise seg frem. Jeg går jo ikke akkurat rundt og sier "se på meg", men det er kanskje bare med ord at dette er sant - en rosablogg er vel absolutt et stort "se på meg".
Utseendemessig er vi vel heller kanskje ikke helt ulike...under ser dere bilde av meg til venstre og Alexandra til høyre. 
"Det er meg og det er meg" sa Alexandra da hun så dette bildet 😛
Jeg ser litt strengere ut enn henne, da, men jeg har visst alltid "målt" mennesker med blikket (gjør det til en viss grad fortsatt) - så nå begynner jeg jo å få behov for botox,  haha xD
Kunne ikke dy meg, og måtte lage en liten "da og nå"-sammenlikning og; en Sunniva med ca 24 års mellomrom 😉 Har øvd meg en del så jeg ikke skal se så streng ut lenger - men jeg kan nok det fortsatt, altså...

2

Hei alle knallrosa, radioaktive atomer og ufoer 😀
Nå er jeg ferdig med å være "deppa" (for denne gang); altså, alle blir jo litt misfornøyd før en eksamen, men jeg tror jeg er litt ekstrem - litt sånn eksamensbipolar, liksom 😛
Uansett, gårsdagen ble altså en skikkelig bra dag: Det var Luciafeiring i barnehagen, det var eksamen, det var fiksing av negler, det var bestått på eksamen og det var en tur innom julebordet med partyprinsesse-Alexandra - som ikke hadde noe som helst ønske om å dra hjem.
Var supernervøs da jeg skulle inn å ha eksamen, da, etter at to av de andre jentene som tok kurset hadde kommet ut helt grå i ansiktet, og som en sa det så fint "det kjennes ut som om noen har trampet på hjernen min", og det er jo mentalt egentlig litt det som skjer og. Til tross for dette hadde jeg en helt grei følelese under eksamen, og tenkte etterpå at hvis jeg stryker så kan jeg ikke skylde på dumme og dårlige spørsmål; jeg fikk til og med snakke om en av mine favorittemaer: vibrerende kjerner, også kalt vibratorer *fnis* (hadde riktignok ikke noe som helst behov for å fnise under eksamen, i motsetning til når vi har sittet og diskutert disse på kollokvie klokken åtte om kvelden :P).
Etter eksamen, før jeg visste hvordan det egentlig hadde gått, dro jeg for å ordne neglene mine - følte det var det aller mest fornuftige jeg kunne klare å gjøre etter denne hjernehoppingen 😛 Dro til Grønland Basar og en liten salong som heter Thai House (eller noe sånn) og er bare sååå fornøyd: de var supersøte og hyggelige, de gjorde seg virkelig flid, jeg fikk deilig thailandsk te mens de holdt på, prisen var 300,- for etterfyll i motsetning til 500,- der jeg var forrige gang, jeg fikk deilig håndmassasje, og dessuten mente de jeg så for ung ut til å ha barn...:D Mens jeg satt og fikk fikset neglene mine fikk jeg også beskjed om at jeg hadde bestått, og det viste seg til og med at jeg hadde vært et godt stykke unna å ikke bestå, og det var selvsagt i dette øyeblikket at dagen vippet over til å bli skikkelig bra!
Dagen ble avsluttet med en tur innom julebordet vårt, men jeg hadde som sagt Alexandra med meg, så jeg regnet med vi bare kom til å være der en time. Jeg tok feil - vi var der til halv ti på kvelden, og Alexandra var egentlig klar for mer moro (likner hun litt på mammaen sin, tro?)

5

Siden det er Luciadagen i dag (var i barnehagen klokken 08:00 for å feire dette...) må jeg nesten dele litt Lucia-nerdehumor med dere...:) 
Her er "Kjemisk elskovsvise", melodi: Luciasangen.

Å, pike, vær mig huld,
fattig på gods og Au
står her din Riddermann,
går gjennom ild og H2O.
For deg jeg ofrer alt!
Du er mitt livets NaCl.
Smiler du til verdens vrimmel,
Al2O3 og himmel.
Søteste lille skalk.
Ta for deg livets CaO.
Si blott et kjærlig ord.
Håpet i hertet B.
I dine øyne fant
jeg livets C(tetraedrisk).
Helt til mit øye lukker,
for deg jeg C12H22O11.
Bi du lenge står
får jeg mitt banesår.
Er da mitt ønske galt,
skal håpet Na2SbS4?
Må jeg for NaOH og H2O
vandre i enslig stand?
Til en P viss jeg haster
og ned meg kaster!
Ja, sånn humor (bla.) har jeg 😀

 

 

2

Hei dere søteste lesere!

Det rosa i rosabloggen har ligget litt nede den siste tiden (meget lange, til dels deprimerende dager på Blindern...), men det rosa i rosabloggeren lever fortsatt i (nesten) beste velgående: Har riktignok de siste dagene gått i den samme behagelige, litt løse sorte buksen, og oldemors gamle, blå mariusgenser <3, men nå lurer jeg selvsagt på hva jeg skal ha på meg i morgen - altså, hva blir eksamensoutfiten?
Ikke at man akkurat skal være så veldig flashy og kul på en muntlig eksamen, man vil jo ikke sende ut noen gale signaler, men man vil jo gjerne ha på noe man føler seg litt vel i, ikke sant?
Tror nesten helt sikkert det blir den mørkeblå halvlangermede kjolen min (som jeg også brukte på PhD-rapporteringen), men denne gang med håret oppsatt, og med klassiske små perleøredobber istedetfor den store ørepynten på bildet under. Har også planer om å teste den med en skjorte under, både fordi jeg tror det kan bli kult, og fordi det blir varmere 😉

Da er det vel egentlig leggetid, og jeg går nå til sengs med de "evige spørsmål": 

Hvordan forsvant alt jeg kunne ut av hodet mitt?
Hvorfor har jeg ikke hatt mer kvantemekanikk?
Hvorfor jobbet jeg ikke mer med den kvantemekanikken jeg hadde?
Hvordan kan jeg ha glemt "alt" fra tidligere kjernefysikkurs?

...og sikkert noen fler, som jeg ikke kommer på nå 😛
Ønsk meg lykke til da <3

9

Har akkurat kommet hjem.
Ganske sliten.
Litt nervøs.
Røde øyne.
Pensum sitter ikke som det skal nå - gjetter på jeg kan prestere til en C i skrivende stund. Det er dumt, siden det tilsvarer stryk. Spørsmålet er om kunnskapsnivået kan heves til B i løpet av morgendagen...
Det er ikke så mye rosa over denne bloggen akkurat nå :/

Et lite hjertesukk fra meg i kveld (tror jeg er litt ekstra utsatt for "hjertesukk" om dagen, og kommer til å fortsette å være det fram til jeg har stått på eksamen - når nå enn det blir...:/ ), men, altså nå er da Kyoto2 vedtatt, av noen ihvertfall, og igjen skal vi liksom slippe ut mindre CO2 og sånn, da...
Hvorvidt vi faktisk har en menneskeskapt klimakrise i det hele tatt er jo også en diskusjon, men jeg har ingen forutsetninger til å ta den, og støtter meg dermed til FNs klimapanel - de er tross alt eksperter på dette fagfeltet - og de konkluderer jo med at vi har en klimakrise, dominert av menneskeskapte CO2-utslipp. Så, altså, det er sikkert ikke dumt kutte i CO2-utslipp, altså, men det jeg syns er innmari så rart er at det så utrolig ofte virker som om de som er mest opptatt av klimaforandringer er de samme som er aller aller mest i mot kjernekraft. Dette er jo helt ulogisk! Hvorfor omfavner de ikke kjernekraft? 
Det er bare så utrolig merkelig, og litt sånn: "kjernekraft er skikkelig skummelt og fælt men jeg tror veldig  at vi har en klimakrise så da skal jeg redde verden ved å skru av lyset og ikke spise kjøtt. PS: selvsagt må jeg dra på backpacking i fjerne Asia, og det er jo klart jeg flyr dit "
Dette er helt uforståelig for meg...kan dere skjønne dette?

Tenn lys !
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Er det mulig? Det var 70-årsjubileum for Chicago Pile no 1 på søndag, og det gikk meg bare hus forbi *flau*!
Uansett, søndag den 2. desember var det altså 70 år siden verdens første  kontrollerte og selvdrevne kjernefysiske kjedereaksjon  😀
Aftenposten skriver bla:

En dødelig halssvulst, en bordplate av tre og et italiensk geni er sentrale stikkord når man skal beskrive forløpet til atombomben og den første kontrollerte kjernefysiske kjedereaksjon. I dag er det 70 år siden.

Må bare dele denne, for den er godt skrevet, og ikke minst edruelig - noe som ikke er så veldig vanlig akkurat når det kommer til denne typen saker (atomer og sånn er skumle saker, vet dere 😛 ). Så litt ekstra kred, og takk for fin sak, til journalist Cato Guhnfeldt <3 Anbefaler virkelig alle å lese, altså!
Jeg kan bare tenke meg den ekstreme spenningen Fermi, Oppenheimer og resten av gutta må ha følt da de sto der med uran/grafitt-haugen sin og dro ut nøytronabsorberende kadmiumstaver en etter en, i håp om å få til en kontrollert (NB! NB!) kjedereaksjon - også greide de detl...!

Så - før lunsj 2. desember 1942 - med nettopp 57 av lagene på plass, trakk de alle kontrollstavene ut bortsett fra en uten at noe skjedde. Da de kom tilbake etter lunsj, ble den siste staven trukket veldig forsiktig ut. Da den var nesten ute (klokken 15.20), ble massen kritisk. For hver atomspaltning fikk man to-tre nye nøytroner hvorav minst ett spaltet neste atom osv. Prosessen ble selvdreven.

Eksperimentet innledet en ny tidsalder når det gjaldt energi og kjernefysikk. Veien lå åpen for å utnytte de enorme kreftene «låst inne i» atomkjernene, som på sikt skulle gi verden både atombomben og atomkraftverk, så vel som atomdrevne skip og undervannsbåter.


Helt til slutt: tre tullebilder av Alexandra og meg - som var tidlig hjemme i dag fordi Alexnadra ble så forkjølet og slapp i barnhagen i dag, stakkars:/ 
Hun kunne sikkert hatt godt av en dag hjemme i morgen, men jeg er bare absolutt nødt til å ha en laaaang lesedag i morgen, så det er ikke mulig med mindre hun er skikkelig dårlig (ja, en sånn mor er jeg, jeg brukte en variant av Ferbers metode på henne og).

phonon, nuclear structure, degeneracy, photon, quantum, MeV, energy, isomerism, hodet, island of stability, liquid drop model, neutron,  Pauli, gamma, rotation, beta, vibration, fusion, evaporation, fission, shape, cyclotron, O, wave function, harmonic oscillator, Coulomb potential, mitt, ground state, rotational band, deformation, moment of inertia, collective structure, liquid drop, magic numbers, shell effects, fermi gas, barn, cross section, kjennes, parity, spin, skin thickness, Hf, eigenvalue,  spin-orbit splitting, intruder orbital, prolate, oblate, Er, decay, nucleus, rare earth, Ca, actinide, A, Z, N, fullt, giant resonance, super-heavy, valence space, Pb, matrix, quadrupole, excited state
Mitt fantastiske kunstverk - en prolat kjerne som roterer 😀

PS: Min favorittmedisiner, Charlotte, lo av meg fordi jeg ikke har tilegnet meg særlige lese/studie-skills i løpet av de 9 årene som har gått siden jeg begynte på Universitetet... 😛