Nå har vi "bare" en leilighet igjen; gamle Roselsottet, som jeg kjøpte alene i pinsen 2014 er nå byttet med nye Roseslottet (det er alltid Roseslottet, selv med en Hafreager på eiersiden 😉 ) som er Anders og mitt sammen ♥ I dag overtok altså ny eier, og jeg håper hun blir like glad i leiligheten, og ikke minst utsikten(!), som det jeg har vært. En god, og litt vemodig dag.

Ukens formel er ganske relevant når det kommer til leiligheter og lån og sånn, nemlig renter, og ikke minst rentesrenter...! Apropos det så har vi kun betalt renter siden slutten av september nå, så det skal bli fint å kunne betale ned på lånet igjen også, slik at det faktisk blit bittelitt mindre 😛

 

oppskrift

 

hva det betyr

Dette er altså formelen for rente; her er \(K_0\) det beløpet man starter med - enten det er noe man låner, eller noe man setter i banken. Det å sette sånn 0 nedenfor en bokstav er en veldig vanlig måte å vise at dette er starten. Feks er det veldig vanlig å snakke om \(t_0\) og \(v_0\), som starttid og startfart, i fysikk 🙂 Men nok om det, og tilbake til rente-oppskriften: p er antall prosent, feks hvis man har 5% rente så er p=5, og n er antall år man får renter (hvis det er det som er bestemt: rente per år er 5%, feks - det kunne vært at det var 5% per måned, og da blir n hvor mange måneder man har hatt noe i banken, eller hvyor mange måneder man har lånt 🙂 ).

mellom \(K_n\) og parentesen står det et usynlig gangetegn, og når n står sånn høyt oppe, rette etter parentesen, betyr det at det inne i parentesen skal ganges med seg selv akkurat så mange ganger som n er. Hvis n er 1 så får man det som står, hvis n er 2 så skal det ganges med seg selv 2 ganger, og hvis n er 10 så skal det ganges med seg selv 10 ganger. Osv, osv 😉

 

fremgangsmåte

Det starter jo egentlig ganke rett frem, med renter, som bare er prosent av en sum. Prosent betyr hundredel, så 5% betyr egentlig fem hundredeler av noe (noe er det som man skal ha 5% av). Hvis det feks er 5% av 100 så blir det 100 delt på 100 (for å finne 1 hundredel), og så gange med 5 (for å finne 5 hundredeler). Dermed blir 5% av 100, 5. Hvis det er 5% rente av 100 så betyr det at man skal betale 100+5=105 🙂

Men så blir det litt mer komplisert, fordi man skal jo ikke bare betale renter på det man har lånt. Man skal faktiske betale renter på rentene også. Uten formelen over blir det som dette:

1. år: 100+(100/100)*5=105

2. år: 105+(105/100)*5=110.25

3. år: 110.25+(110.25/100)*5=...osv. Sånn kan man jo fortsette, år etter år: Finne ut av hva blir det for år tre? Jo det blir sånn - da kan jeg regne ut for år fire, og så år fem, og så seks...Men det blir jo litt slitsomt og upraktisk etterhvert. Derfor vil man bruke den fine formelen ♥ Da kan vi feks finne ut hvor mye man skylder etter 10 år, hvis man låner 100, og renten er 5% i året:

\(100 \cdot(1+5/100)^{10} = 100\cdot1.05^{10}=100\cdot1.62889=162.889 \). Det betyr at på 10 år så har den opprinnelige 100 kronene vokst til nesten 163 - det vil si at selv om det bare er 5% ekstra hvert år, så blir det over 60% ekstra totalt på 10 år...!


Så kan man jo gjøre ting enda mer komplisert, da, for det er jo sånn at hvis man har et stort lån i banken - feks 5 000 000, så betaler man jo faktisk en del ned hvert år, slik at den summen man skal betale renter på blir mindre. Dette tror jeg nesten får bli tema en annen gang, for det får være grenser for hvor mye man skal ta innover seg på en fredags kveld 😉 Nå skal jeg kose med meg et glass vin, og gratinert squash. Så skal jeg rydde ut av et par esker (kanskje), mens jeg venter på Anders som måtte tilbake på Blidern etter overtagelsen (#phdlife), men hvis han ikke kommer hjem alt for sent så vet jeg hva vi skal gjøre når han kommer hjem. Jeg har nemlig lagt en flaske Champagne i kjøleskapet - leilighetssalg fortjener liksom the real thing, syns jeg!

 

...og helt til slutt, et lite stemningsbilde - tatt litt tidligere i kveld, av Alexandra, meg, og den gigantiske bamsen som visstnok er Alexandras lillesøster, og heter Alexa ♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

1

Siden jeg gikk litt nedover memory lane i går ble det til at jeg tok fram avhandlingen min, og jeg fikk lyst til å dele et bittelite utdrag fra den - oversatt til norsk (bortsett fra kapitteloverskiften 🙂 ). Det som står i patenteser er lagt til nå, for å forklare ting som kanskje ikke er 100% tydelig for alle.

The bridge between nuclear experiments and reactor simulations

Eksperimentell reaktorfysikk (det å faktisk gjøre eksperimenter med en reaktor) er både dyrt og vanskelig å gjennomføre; fordi man trenger arbeidskraft, eksperimentelle fasiliteter (veldig dyrt!), og det faktum at dette tar tid å gjennomføre (skal du teste hvordan brenselet utvikler seg over tre år i en reaktor så tar det faktisk tre år å gjennomføre 😉 ). I tillegg er det veldig vanskelig å faktisk eksperimentelt teste hvordan en reaktor (eller brensel) oppfører seg hvis det skjer en ulykke - som er det man gjerne vil vite. En av verdens ledende fasiliteter på sikkerhetstesting av brensel ligger i Norge; Halden-reaktoren. I denne reaktoren tester de hvordan brenselet oppfører seg i ulykkesscenarier som feks tap av kjøling, men disse testene tar veldig mye tid.

Men, takket være utviklingen av datamaskiner, som har foregått de siste 40-50 årene, har det blitt sånn at reaktorfysikk baserer seg mer og mer på datasimuleringer, enn på faktiske eksperimenter.

Det verste, og mest "spektakulære" eksempelet på en feilslått sikkerhetstest var Tsjernobyl-ulykken i 1986. Her skulle de teste hvordan hovedpumpenen oppførte seg hvis reaktoren mistet tilgang på strøm. Den type test, som altså førte til denne ulykken, burde aldri gjøres i virkeligheten - men kan (og bør!)  gjøres i den virtuelle verden (datasimuleringer).

Jeg valgte å definere det arbeidet (jeg studerte hvordan en type thoriumbrensel oppfører seg etter tre år i en ganske standard reaktor - hvor mye radioaktivt avfall man får, feks) jeg gjorde på datamaskinen som numerimenter. Grunnen til det er at det man faktisk gjør er et eksperiment, bare at det skjer på datamaskinen, og ikke i en labb. Et numeriment er altså et numerisk eksperiment på en datamaskin; det kan bestå av mange simuleringer som gir data, og den videre analysen av disse - akkurat som ved et klassisk eksperiment 🙂 Så vær så god: Dette ordet funker på både norsk og engelsk, og kan brukes på akkurat samme måte som eksperiment; feks skrve jeg både om eksperimentelt oppsett (for jeg gjorde jo også eksperimenter), og numerimentelt oppsett, som forklarte hvordan jeg simulerte brenselet.

 


Ellers har jeg fått skikkelig skrivedilla nå - endelig! Det er bokskriving det går i, både i går og i dag...det kan virke som om jeg omsider (heldigvis!) er klar for et nytt, stort prosjekt, ett år etter at jeg leverte det forrige fra meg ♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

I går dukket det opp et minne i Facebook-feeden min - et blogginnlegg med tittelen "I dag leverer jeg":

Da jeg delte det på Facebook (den 16. januar 2017) skrev jeg riktignok et *håpe* i en parentes, så helt sikker var jeg tydeligvis ikke. Det hadde jeg helt rett i, for det håpet ble knust: Det ble ingen PhD-levering den dagen. Istedefor kom jeg hjem med superbøyd nakke en eller anne gang på kvelden, tok av meg ytterklærne, krøp opp i sengen, la meg i fosterstilling (ja, helt seriøst!) og hulkegråt. Jeg blir aldri ferdig! ropte jeg til Anders - og jeg trodde faktisk på det.

Den 17. januar leverte jeg avhandlingen. Det virket altså ikke sånn dagen før, og jeg var så langt nede da jeg måtte gå hjem den 16. januar uten å ha levert. det var som verdens største nederlag, og jeg klarte ikke å forstå hvor jeg skulle finne flere mentale krefter til å ikke gi opp (16. janaur var ikke den første datoen jeg hadde satt som rimelig sikkert at den dagen, da leverer jeg, for å si den sånn)... Men jeg kom i mål, for jeg hadde en som heiet på meg, og dyttet i meg kaffe morgenen etter og dyttet meg ut døren. Faktisk kom jeg i mål ikke mange timene etter at jeg kom meg på Blindern, den 17. janar for nøyaktig ett år siden.

Det å lever doktoravhandlingen var virkelig helt surrealistisk! Å ha jobbet så lenge, og så endelig komme i mål. Nei, da, jeg var ikke i mål med doktorgraden "bare" ved å levere, men ekstremt mye er gjort når du faktisk levere avhandling - uten tvil en stor milepæl! Etter levering ble det Champagne på kontoret, sammen med Gry (snilletse Gry, som jeg delte kontor med, og som virkelig var en kjempestøtte gjennom PhD-arbeidet), Anders (♥), godeste Vibeke, og selvsagt veileder-Sunniva. Det var så fint, og den tomme Champagne-flasken står fremdeles i hyllen på kontoret der jeg sitter nå. Tror den blir et minne for livet 🙂


Og så må jeg selvsagt også gratulere lillesøster Carina med dagen; i dag er det ikke bare ett år siden jeg leverte avhandlingen, det er også 28 år siden jeg ble storesøster, så det er selvsagt med på å gjøre dagen ekstra spesiell ♥ Carina er kanskje den tøffeste jeg vet om; med to små barn, masterstudier i biologi (*stolt storesøster*), pluss pluss pluss... Om en 4-5 års tid er det kanskje Carina som drar seg opp på Blindern og leverer fra seg en doktoravhandling (da i såfall om alger). Jeg krysser fingrene, og heier, uansett.

Gratulerer med dagen, Carina, jeg er glad i deg!

♥♥♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Hei hopp og kveld fra den okergule stolen i Roseslottet 🙂 Jeg følte liksom at jeg ikke var helt ferdig med energi og fisjon og sånn i forrige innlegg, jeg... For hva slags energi er det egentlig snakk om når en tung kjerne deler seg i to?

Her får dere en oversikt over nettopp energien som blir frigjort i fisjon ♥


Når uran-235 fisjonerer (spaltes) så kan den dele seg på mange forskjellige måter, men en typisk måte den gjør det på er at den blir truffet av et nøytron, og så blir den til rubidium-93 og cesium-141 og 2 nøytroner. Som jeg sa på søndag så er det sånn at masse kan bli til energi, og så sa jeg at når en kjerne fisjonerer så er det nettopp slik at noe av massen ("vekten") faktisk blir gjort om til energi. For å se at det stemmer så må vi vite hva alle disse tingene veier før og etter at fisjonen skjer.

Før fisjon så har vi massen til uran-235 og ett nøytron, og etter fisjon så blir det massen til rubidium-93 og cesium-141 og to nøytroner. Ett nøytron veier \(1.675 \cdot 10^{-27}\) kg og uran-235 veier \(390.173 \cdot 10^{-27}\) kg, til sammen veier de \(391.848 \cdot 10^{-27}\) kg. Rubidium-93 veier \(154.248 \cdot 10^{-27}\) kg, cesium-141 veier \(233.927 \cdot 10^{-27}\) kg, og med to nøytroner blir massen \(391.525 \cdot 10^{-27}\) kg til sammen. Vi ser det allerede nå: Det er ikke samme vekt før og etter at uranet har delt seg, og selv om forskjellen ikke er stor så er den superviktig. Forskjellen på massen før og etter \(391.848 \cdot 10^{-27}-391.525 \cdot 10^{-27}=0.323 \cdot 10^{-27}\)kg.

Nå som vi vet hvor stor masse som har blitt "borte" når uranet fisjonerte kan vi bruke Einsteins formel og regne ut hvor mye energi man får når dette skjer:

E =\(0.323 \cdot 10^{-27} \cdot 3\cdot10^8\cdot3\cdot10^8\) = \(2.907 \cdot 10^{-11} \)Joule.

Det er ikke mye energi på bare ett atom, men så er det ganske mange fler enn bare ett atom som fisjonerer hvert eneste sekund også, da 😉 Hvis man sammenlikner den energien man får fra én sånn fisjonsreaksjon så er den ca 10-50 MILLIONER ganger større enn den energien man får når man feks brenner kull!

(Dette bildet har selvsagt ingenting med saken å gjøre, men jeg syns det er et skikkelig "vakkert" bilde av Anders og meg, som minner meg om favorittårstiden og et av mine favorittsteder i hele verden ♥ Dessuten så er det bilde av noe som brenner, som altså gir VELDIG mye mindre energi enn fisjon :))


Energien som kommer fra fisjon blir brukt på at fisjonproduktene  (i dette tilfellet er det rubidium og cesium) og nøytronene fyker fra hverandre, gammastråling i fisjonsøyeblikket (som jeg jobbet med i doktograden 😀 ), antinøytrinoer, betastråling fra fisjonsproduktene (disse er som regel veldig radioaktive), og gammastråling fra fisjonsproduktene. Størstedelen av energien går til å få fisjonproduktene til å fyke fra hverandre (70-80% av den total energien).

Og sånn er det. Håper dere ble enda litt klokere på både Einsteins berømte likning, og fisjon ♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Nå er 2018 kommet godt i gang, og med den (arbeids)uken som nå er over føler jeg tempoet har blitt skrudd opp til vanlig igjen. Da er det selvsagt helt på sin plass at Formelfredag kommer tilbake fra ferie (eller hva nå enn jeg skal kalle pausen 😉 ).

Jeg syns at dette året må starte med en kjendis, og hvilken likninger er vel mer kjent enn Einsteins formel for masseenergi...? Jeg kommer ikke på noen annen likning som er mer kjent, i alle fall. Kaaanskje like kjent, men ikke mer - hva tenker du?


oppskrift

 

hva det betyr

Denne likningne er egentlig ganske enkel på formen sin, og med ord står det at energi er lik masse ("vekt") ganget med lysets hastighet (fart) i annen. Dette er den energien som faktisk ligger i massen til noe, og med andre ord kan man si at masse er energi og energi er masse. Masse kan bli til annen energi (dette skjer i en atombombe), og energi kan bli til masse (dette skjer når man på CERN lager større og tyngre partikler - sånn som feks Higgs-partikkelen, som man laget/oppdaget for første gang i 2012).

 

fremgangsmåte

I likningen/oppskriften står det altså at energi (E) er lik masse (m) ganget med lysets hastighet ganget med lysets hastighet (\(c^2\)). Lyset går veldig fort, faktisk går det 300 000 000 meter per sekund. Det er ingenting som kan gå raskere enn lyset. (Ok, alle flisespikkere der ute; dere har helt rett i at 300 000 000 er en tilnærming, og at hastigheten er rett under denne verdien. For alle praktiske formål så stemmer den farten jeg har satt 😉 )

Hvis m = 75 kg så blir energien altså \(75 \cdot 300 000 000 \cdot 300 000 000 = 6750000000000000000 J\), eller 6.75 exajoule - dette er SYKT mye energi! Sagt med litt andre ord: Det er nesten like mye som det hele EU bruker av elektrisk energi på ett  år. I én voksen person, altså.

Vanligvis så er det atomkjerner og sånn man bruker denne formelen for, spesielt med det jeg har jobbet med de siste årene - fisjon. Når en tung kjerne (feks uran) fisjonerer så er det faktisk sånn at de to fisjonsproduktene, eller spaltingsproduktene, som er det uranet blir til etter på ha delt seg, veier mindre etter delingen, enn før. Det vil si at hvis du tar vekten til hver av de to spaltingsproduktene (pluss eventuelle nøytroner som falt av i det kjernen delte seg), og ser hva alt dette veier til sammen, så veier det MINDRE enn det urankjernen gjorde først. Det er nettopp fordi bittelitt av massen til uranet har blitt til energi 🙂 Dette er stikk motsatt av hvordan det er med feks et tårn av legoklosser (hvis du sammenlikner et legotårn med urankjernen); da har det ingenting å si om du veier 10 legoklosser som er satt sammen, eller om du tar å deler legotårnet i to, og veier de to småtårnene hver for seg og så legger sammen. Hvis hver legokloss veier 10 gram, så kommer de 10 klossenen til å veie 100 gram uansett om du setter sammen 5 og 5, eller alle 10 sammen 🙂 Sånn er det altså ikke når du begynner å dele opp atomkjerner.

Håper dette var forståelig på en søndags kveld ♥


 

Bildet under er fra fredag morgen, mens jeg satt og ventet utenfor studio, før jeg skulle snakke med en ekte kreasjonist på P1 (jorden er 6000 år gammel type kreasjonist). Veldig usikker på om det egentlgi hadde noe som helst for seg...jeg syns i alle fall det egentlig ble ganske ubehagelig :/ På bildet under aner jeg stort sett fred og ingen, og er ganske fornøyd, da, men jeg var ikke så veldig fornøyd etterpå, dessverre.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

God morgen! Jeg hadde lyst til å komme innom her i går for å gi en kjapp update, men jeg var rett og slett for trøtt og sliten da jeg kom hjem...

Gårsdagen var veldig bra: Den startet tidlig med at jeg fikk en veldig hyggelig telefon, med beskjed om at vi har fått tildelt 1.5 millioner kroner fra Thon-stiftelsen (penger som skal brukes til studenter), og at vi må holde av 8. mars for prisutdeling og feiring. Deretter var det forberedelse til Nytt på Nytt, og så var det innspilling av program. Veldig gøy - og slitsomt. Da jeg kome hjem var jeg rett og slett ganske pumpa, samtidig som 2 timer med innspilling kvernet gjennom hodet mitt, så det var bare å dusje og gå rett i seng. Spent på å se resultatet av gårsdagens innspilling på TV i kveld!

Nå sitter jeg i sengen sammen med Anders, drikker kaffe og forbereder neste punkt på programmet: Kl 9 skal jeg være på Marienlyst (radioresepsjonen i dag, i motsetning til TV-resepsjonen i går), og der skal jeg være med på en (forhåpentligvis spennende) diskusjon om hva går det egentlig an å snakke om? Hvis man har veldig forskjellig utgangspunkt - vitenskap vs kreasjonisme - er det ting man rett og slett da ikke kan snakke om? Jeg skal altså i diskusjon med en som er kreasjonist, så vidt jeg har forstått, så det er jeg veldig spent på! Det er ikke dreiktesendt, så kommer tilbake om når dette kommer på radio (P1). Håper bare det blir bra 🙂

//bildene er fra den fantastiske boken  Den magiske virkeligheten av Richard Dawkins ♥

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Nå har jeg nettopp kommet hjem, etter ennå en tur til Horten; HSN og Campus Bakkenteigen/Vestfold. Jeg har holdt foredrag, og ledet debatt - og selv om jeg sikkert har et forbedringspotensiale når det kommer til debattledelse, så er jeg veldig fornøyd med dagen.

 

 

Da jeg kom hjem var Alexandra fremdeles våken, og for én gangs skyld ble jeg glad for at hun ikke sovnet så raskt som hun burde ♥ Nå har jeg plassert meg ned i den gule stolen, med et glass vin (som Anders stakk i hånden min i det jeg var ferdig inne hos Alexandra), og forberedelser for Nytt på Nytt. Jeg er så spent! (Og fryktelig usikker på hva jeg burde ha på meg.)

Håper dere nyter kvelden  ♥ ♥ ♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Da har jeg samlet sammen 34 protoner, og klatret helt opp til selen i det periodiske system! Eller, sagt med litt andre ord; hvis det å samle ett proton er det samme som å bli ett år eldre, så ble jeg 34 år gammel i går. Hurra for selen 😉

Kjernefysikeren i meg er selvsagt ikke bare interessert i hvor mange protoner som er i selen, men også nøytroner - og det viser seg at det fins seks forrskjellige, stabile isotoper, og det er selen-74, 76, 77, 78, 80 og 82. Atomkjerner som har partall nøytroner og partall protoner er forresten mye mer sannsynlig at er stabile, som du kanskje ser fra eksempelet her: Alle selen-isotoper har jo 34 protoner, altså partall, og videre er det 5 stabile isotoper med partall antall nøytroner (74, 76, 78, 80, 82), og bare én isotop med oddetall antall nøytroner - atomkjernen liker å være i par, faktisk ♥

Selen lages når både uran og plutonium fisjonerer, og da er det en av de letteste fisjonsproduktene (de stoffene uran eller plutonium, eller noe annet som fisjonerer, blir til når den har delt seg i to). Selen-79 er en av få fisjonsprodukter med lang halvertingstid (generelt så er ikke fiosjonsproduktene noe sånn særlig å bry seg om når det kommer til lagring av brukt brensel, nettopp fordi så å si alle har kort halveringstid, men selen-79 er altså en 7  stoffer som dannes i fisjon som har lang halveringstid). Ca 327 000 år tar det før halvparten av selen-79 er borte (og har blitt til stabilt brom). Det er jo ganske lenge, men ikke sammenliknet med stabile stoffer, for de har jo faktisk uendelig lang halveringstid 🙂

Selen ble forresten oppdaget av den samme svensken (Jöns Jacob Berzelius) som oppdaget thorium (tenk før i tiden, da det så å si bare var å riste litt på naturen, så datt det ut nye grunnstoiffer... ok, ikke heeelt sånn, da, men sammenliknet med i dag, så var det ca sånn det var).


Selen-dagen min ble feiret med overraskelseslunsj som ble til overraskelses-champagne som ble til drinker som ble til middag - en helt superfantastisk lørdag med godt drikke, god mat, og gode venner, som starte klokken 13 den 6. januar, og ga seg ca kl 3 den 7. januar. Så selv om Anders startet feiringen dagen før dagen, ble det altså flere timer med feiring også på selve dagen.

Jeg tok ikke mange bilder denne dagen, for jeg hadde det alt for gøy til å i det hele tatt tenke på telefonen. Faktisk så hadde jeg 15% batteri igjen da jeg våknet på søndagen, og da hadde jeg ikke hatt telefonene til lading siden klokken 12 dagen før - det skjer virkelig aldri! Ett bildebevis fins det dog, og det er dette forholdsvis blurry, men veldig koselig bildet som ble tatt med Charlotte sin telefon ♥

 

PS: Jeg kan anbefale periodesystemet.no  hvis du vil mer om akkurat ditt favorittgrunnstoff (feks selen 😉 ). Det er litt ekstra gøy at det i stor grad er Svein Stølen, som nå er rektor på UiO som står bak denne nettsiden 🙂

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

5

12 timer fra jeg gikk ut døren i dag tidlig, til jeg lukket den bak meg igjen nå for en liten stund siden. 12 timersdager, når det faktisk ikke innebærer noe slækk, er, vel, det er vel lov å si at det er litt slitsomt, er det ikke?  For å være ærlig så har jeg aller mest lyst til å gå inn på Nelly.com og nettshoppe akkurat nå - det er liksom dét nivået hjernen min er på.

I dag har jeg vært i Horten, og jobbet med et arrangement jeg skal være med på på Høyskolen i Sørøst-Norge neste uke. Jeg skal blant annet holde et kort "inspirasjonsforedrag", der jeg skal fortelle om min vei gjennom studiet, inkludert både oppturer, nedturer, og til slutt doktorgrad- Selvsagt krydret med dårlige karakterer, gode karakterer, hvorfor jeg mener realfag og teknologi er ekstremt viktig (og vi som driver med dette skal være stolte av det - enten vi studerer master i fysikk, eller skal bli ingeniør, eller underviser og inspirerer elever på videregående, eller vi driver med forskning og utvikling!), og noen historier om hvorfor mangfold er viktig (på ekte, ikke bare som et fint ord i festtaler). Foredraget føler jeg meg veldig trygg på at skal gå greit, men i tillegg skal jeg gjøre noe jeg har betydelig mindre erfaring med (det har jeg ikke gjort så mange ganger før, så det får jeg sikkert til! -fritt etter heltinne Pippi ♥); jeg skal nemlig lede en debatt...

Hovedtemaet/spørsmålet for debatten er

hvordan markedsfører vi teknologifagene (for potensielle studenter)?

- er det bra nok, liksom, og tar alle elever et skikkelig, informert valg når de "velger vekk" realfag og teknologi? (Det åpenbare, og enkle svaret er selvsagt nei...!)

I panelet sitter:

  • Turid Kristensen (Utdannings- og forskningskomiteen Stortinget)
  • Rune Hogsnes (Fylkesordfører)
  • Are Karlsen (Ordfører)
  • Vivil Hunding (NHO)
  • Øyvind Andreassen (Kongsberg Norspace)
  • Petter Åsen (Rektor på Høyskolen i Sørøst-Norge)
  • Elin Ringdal (student)

Er det noen som har noen (gode) tips til meg? Eller forslag til hva jeg burde spørre panelet om (enten alle, eller rettet mot enkelte paneldelatgere)? Rop det ut - jeg blir kjempeglad for innspill!

Som dere ser av det nydelige bildet så har jeg plassert meg ned i den gule, fine skrivestolen (ikledd joggebukse, med kaffekoppen på bordet). Anders er ikke hjemme, selvsagt, fordi han har mye han skal lære seg om hvordan krystaller dannes og vokser denne måneden 😛 Tror han skal dra fra Blindern snart, da (#phdlife), og det blir fint når han kommer hjem ♥

Forresten, når jeg snakker om Anders: Han har skrevet en tekst om selvkjørende biler i det obligatoriske kurset man må ta i etikk når man tar doktorgrad; om det i det hele tatt kan forvsares etisk å ikke ha/få selvkjørende biler. Teksten er skrevet på engelsk, men jeg lurer på om jeg skal oversette den og dele den her på bloggen, hvis det er interesse for det?

 

PS: Fikk mail fra Nytt på Nytt-redaksjonen tidligere i dag, så da fikk jeg heldigvis bekreftet at det ikke var tull eller innbilning at de ville ha meg som gjest neste uke.  Det begynte jeg nemlig (nesten) å tro, men det er det altså ikke, så da bare gleder jeg meg masse.

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

1

Da er hverdagen virkelig i gang igjen! Skolen her i Oslo startet jo i går, så vi var på mange måter i gang da, men litt sånn feriefølelse var det allikevel. I dag har det gått i ett, og jeg har brukt mye av dagen på å forberede en introduksjonsworkshop om programmering. Jeg (vi) jobber med å finne de virkelig gode argumentene for hvorfor programmering hører hjemme i feks fysikk (ikke bare på Universitetet - her er det ingen som er uenig i at programmering hører hjemme, men også i videregående), og jeg har hatt flere, lange diskusjoner i dag (noen også med en viss frustrasjon - jeg er ikke så kjempegald i å føle at jeg ikke skjønner ting 😛 )

Vi kommer dit, men en utfording er å gjøre noe som man får til selv, og kjenner mestring i (jeg blir aldri så sint, oppgitt og rett frem lei meg som når jeg skal jobbe med datamaskinen og jeg ikke får til å gjøre det jeg vil), og samtidig komme fortest mulig dit at man får gjort noe som faktisk er nyttig... De beste eksemplene (så langt) krever litt mer enn at du kan få et program til å skrive ut "Hello world" eller legge sammen to tall.

Det som i alle fall er helt sikkert er at når man skal gjøre noe mange ganger blir datamaskinene et kraftig verktøy!

Jeg kom hjem fra jobb for ca en time siden, men Anders har en PhD å fullføre, så han er på Blindern fremdeles. Han driver visst og lærer som om krystallvekst sammen med Henrik; jeg var innom og sa ha det før jeg dro, og de var i full gang med å dekke mange tavler med lure(?) tanker 🙂

Nå har jeg akkurat har fått slengt meg ned i favorittkroken min, i en av de gule lenestolene - tror jeg skal sette meg med litt skriving nå...det er jo tross alt en av forsettene mine for dette året.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest