2

Ny uke, ny start, og nye muligheter! Denne uken starter semesteret for alvor, med forelesninger og annen undervisning, så, ja, nye muligheter er vel absolutt veldig riktig å si, eller hva? 🙂

Vi som jobber på Universitetet er ganske (jeg bare tuller - vi er VELDIG) opptatt av at vi skal være best på forskning, men vi skal også gi den beste undervisningen til studentene våre; så forrige uke varmet vi opp før undervisningsstart og alle som på en eller annen måte underviser møttes, og vi hørte på foredrag og hadde oppgaver og diskuterte. På samlingen fikk vi blant annet denne Hvem skal ut-oppgaven under her. Jeg syns den var søt og morsom og lurer veldig på hvordan de fine leserne mine vil argumentere i denne oppgaven...

Alle som har sett Nytt på Nytt (og hvem har vel aldri sett Nytt på Nytt…? 😉 ) kjenner oppgaven; enkelt og greit, hvem av de fire  under her skal ut:

Jeg vil ikke avsløre hvilken konklusjon jeg selv hoppet til, men det kan jeg ta i et eget innlegg. Jeg kan også lett argumentere for at de tre andre som jeg ikke opprinnelig valgte også kan "gå ut".

Så hvem skal ut? Kjør debatt ♥

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

 

For noen dager siden ble jeg oppringt av søte og hyggelige Andrea i NRK Ukeslutt, som lurte på om jeg kunne være med å snakke litt om atomvåpen. Anledningen var selvsagt hele situasjonen med Nord-Kora og Guam og USA, og selv om jeg på ingen måte er noen ekspert på Nord-Koreas atomvåpen kan jeg en del sånn generelt om atomvåpen, så det ville jeg gjerne snakke om 🙂

Atomvåpen har vært tatt i bruk to ganger: i Japan, i Hiroshima og Nagasaki, i 1945. Det er fra disse to episodene vi har mesteparten av kunnskapen vår om denne typen våpen, og hvordan de virker og hva slags type ettervirkninger de har, og det er selvsagt ganske relevant når man skal snakke om hva atomvåpen kan gjøre mot noen, og hva man eventuelt kan gjøre selv for å "beskytte" seg.

Før jeg skulle møte Andrea tok jeg frem en av mine favorittbøker - Radiation and Reason -The Impact of Science on a Culture of Fear, av Wade Allison, for å friske opp min egen kunnskap og ha tallene klare når jeg skulle uttale meg.

Denne boken ER så bra og interessant og spennene! Er du interessert i radioaktivitet og stråling, og effektene av dette så MÅ du bare ha denne boken! I Ukeslutt-innslaget så snakker jeg jo hovedsakelig om Hiroshima og Nagasaki, siden det altså er disse to episodene vi har som kan fortelle oss mest om hvordan stråling etter et atomvåpen faktisk kan påvirke mennesker. I boken står det masse om Japan og bombene, og jeg har lyst til å oppsummere noen tall som kanskje kan være en overraskelse(?) for en del lesere:

  • det levde 429 000 mennesker i Hiroshima og Nagasaki før bombene, og 103 000 døde i eksplosjonen, brannen som fulgte, og på grunn av store stråledoser sånn rett etterpå
  • hva som skjedde mellom 1945 og 1950 er litt uvisst, men fra of med 1950 har man fulgt opp 283 000 overlevende
  • sannsynligheten for å dø av kreft hvis man først hadde overlevd til 1950 er ca 8%, mens sannsynligheten for å dø av kreft på grunn av stråling kun var 0.4% (dette har vist seg å være mindre enn det man først kanskje fryktet)
  • for de som fikk stråledoser under 100 mSv er det ingen ekstra risiko for kreft
  • mellom 1950 og 2000 døde 296 mennesker av leukemi; dette er 93 fler enn det man forventer hvis man ikke hadde vært utsatt for den ekstra strålingen (stråling er ansvarlig for i underkant av 100 ekstra leukemi-dødsfall på 50 år, altså)
  • når sannsynligheten for å dø av strålingsindusert leukemi er 1 til 1000 på 50 år betyr det at i gjennomsnitt så blir forventete levealder redusert med 2 uker
  • for de som fikk stråledoser på 1000 mSv og mer (dette gjelder 3% av de overlevende), ble gjennomsnittlig forventet levealder redusert med ca ett år
  • mellom 1950 og 2000 døde det 10 127 mennesker av andre krefttyper enn leukemi (blant de overlevende) - dette tilsvarer 480 ekstra kreftdødsfall på grunn av stråling

At strålingen ikke akkurat er det du bør bekymre deg for når det gjelder atomvåpen betyr selvsagt på ingen måte at atomvåpen er greit, eller ikke noe skummelt - for det syns jeg absolutt at de er...men det er fordi de har så enorm ødeleggelseskraft der og da, ikke fordi noen flere vil få kreft etterpå.

Hele reportasjen ble sent i Ukeslutt på NRK i går, og kan høres HER

PS: Fra om med den uken som begynner i morgen skal jeg være skikkelig back in business - jeg har vært på halv tolv i veldig lang tid nå, og det er bare å beklage! I skrivende stund sitter jeg faktisk blant annet å forbereder Ukens Formel - fredagsspalten min. Jeg vil også samle sammen spørsmål og svare i videoblogg, så hvis det er noe du lurer på, eller vil ha utdypet er det bare å rope ut! Anders blir selvsagt gjerne med for å snakke fysikk♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

2

Kjære alle ferske studenter, nå har det gått to dager siden første, obligatoriske (obligatorisk på Fysikk, i alle fall) møte med Universitetet, og da syns jeg det passer for meg å også si VELKOMMEN TIL UIO ♥

Her er 10 fakta om ditt nye hjem:

 

  1. UiO er Norges eldste (og beste) universitet
  2. det er det eneste universitetet med astrofysikk, og astrobygget er et av de aller eldste byggene på Blindern
  3. vi har vår helt egen akselerator - eller som jeg foretrekker å kalle det; miniminiminiminiminiminiminimini-CERN. (En akselerator er en maskin som får partikler, som feks protoner til å få veldig stor fart)
  4. Norges beste bibliotek befinner seg på UiO; Realfagsbiblioteket vant prisen for årets bibliotek i år, og det var SÅÅÅÅ ekstremt fortjent!
  5. kaffebarene på Blindern er skikkelig bra - spesielt café Georg, på GS/UB (dette er forkortelsene for Georg Sverdups hus som også ofte omtales som UniversitetsBiblioteket). Jeg tør ikke tenke på hvor mye penger jeg har lagt igjen i kaffebarene i løpet av årene, men jeg konkluderer med at det var nødvendig, og dermed verdt det 😀
  6. Bunnpris Blindern har overraskende mye mer Atkins- og Quest-bars, og proteinpulver enn standard dagligvareutvalg. Proteinpulveret bryr jeg meg ikke personlig så mye om, men jeg setter veldig pris på både Atkins og Quest når jeg blir sjokoladefysen ♥
  7. som student kan man trene billig og bra, og ett av treningssentrene er midt på Blindern. Det er riktignok det minste senteret, men det funker som bare det allikevel, og det er ganske fint å kunne gå rett fra lesesalen til treningssenteret, og tilbake til lesesalen, eller evt ned i en studentkjeller, uten å kaste bort noe tid på å komme seg rundt *tommel opp*
  8. apropos studentkjellerne nevnt i forrige punkt: alle de store fakultetene har sin studentkjeller/pub, og det betyr at det går an (og kan være ganske så gøy) å dra på pub til pub-runde på campus. Det aller beste stedet er selvsagt RF-kjelleren (ja, du gjettet riktig: det er MatNat sin studentkjeller)
  9. UiO har de beste foreleserne, enkelt og greit 🙂
  10. hvis du er på MatNat så kommer du til å trenge å programmere - mitt beste (fag)tips er Jobb med programmeringer - du er ikke ferdig med programmering selv om du "bare" har ett obligatorisk fag der det står programmering

Alle disse faktaene er selvsagt absolutt og helt 100% objektive - jeg lover 😉


Jeg blir alltid litt nostalgisk når det er semesterstart, og jeg måtte se igjennom noen gamle bilder fra egen studietid. Bilder jeg strengt tatt aldri trodde jeg kom til å dele...men plutselig så passet de jo så fint inn i dette innlegget, gjengitt i absolutt ikke kronologisk rekkefølge:

2003: For min egen del startet UiO-reisen med at jeg kom inn på FAM-programmet høsten 03. Dette bildet viser mitt aller første møte med Fysisk Institutt. Her sitter vi og hører på Gunnar Løvhøiden holder foredrag om vakuum (eller, det er mulig ikke hele foredraget handlet om vakuum - jeg husker bare at han snakket om hva er egentlig vakuum). Jeg sitter i lyserosa genser helt fremme, nesten på midten.

 

2008: Her har jeg kommet langt i studiene, for dette bildet er tatt etter at jeg kom tilbake fra Paris, og da var jeg jo godt inni mastergraden. Øl i RF-kjelleren (den som er nevnt i punkt 8) - jeg er hun bak på bordet i sort topp med sort ballong foran meg.

2006: Også var jeg selvsagt fadder. Jeg er hun midt i bildet her, med sorte (ikke spesielt fine, men veldig behagelige) bukser, og rød t-skjorte, uten hode.

 

2005(?): RF-kjelleren sammen med Øystein. Øystein er forresten professor eller amanuensis eller noe nå - men selv professorene har fortid som studenter, i RF-kjelleren. På denne tiden hadde jeg brunt hår som jeg ikke gredde, slik at det på et tidspunkt ble en slags dreads.

 

2004:  Bildet er fra studenttur til Trondheim og NFK (norske fysikkstudenters konferanse), tidlig i mitt andre semester. Jeg tror vi kan være enige om at det er mye som er galt med dette bildet? Fargen på leppestiften, flettene, uttrykket mitt da dette bildet ble tatt... Haha!

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Dette ble en skikkelig drittdag.

Den startet jo bra, og solen skinte til og med, men så ble "alt" (ja, jeg er realist, så jeg kan ikke si alt, alltid, eller alle med mindre jeg faktisk mener alt - derfor anførselstegnene, og alt er selvsagt ikke dumt; Alexandra er frisk, jeg er frisk, vi har mat, vi har til og med vin, utsikten er fin, også videre...) bare veldig ikke-bra. Jeg kan ikke helt forklare det, men det ble noen tårer. Æsj!

Når jeg har det sånn føler jeg dessverre ikke (forståelig nok?) for å komme inn her og late som om at alt er fint og flott, og seeee på den fine oppskriften jeg vil dele med dere, og jeg må rett og slett bare si det som det er. Men! Dette er en passende anledning å dele denne VG-TV-saken jeg var med på rett før sommerferien: Dette må du tåle om du reiser til Mars.

I morgen skal vi gå tur i skogen; til Tømtehytta. Alexandra, Anders, Lise, Joachim og meg. Da krysser jeg fingrene for at ting blir et par hakk bedre - helst ingen tårer i morgen ♥

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Forrige gang jeg var innom her fortalte jeg bare ganske kort at jeg skulle på P2 og snakke om jod og jod-tabletter. Bakgrunnen for det var at det skal kjøre atomubåter langs kysten, og derfor mener noen at det er viktig at det er jod-tabletter tilgjengelig i hele landet. Som jeg nevner i radioinnslaget (link til dette nederst i innlegget) så syns jeg saken dette startet med, altså ubåtene, er veldig underlig...

Saken er nemlig den, og det glemte jeg selvsagt å si på radioen (da snakket jeg jo mest om hva jod er og hva som skjer med jodtabletter - hva er greia med jod-tabletter, liksom): Jeg kan ikke fatte og begripe at disse ubåtene skal være noen som helst grunn til at jod-tabletter skal være jevnt fordelt i landet. La oss si at det faktisk blir et radioaktivt utslipp fra disse ubåtene, da, så vil dette skje i havet. Da vil naturlig nok det radioaktive jodet (som også vil være en del av det radioaktive utslippet) gå inn i næringskjeden vår gjennom fisken. Dette er ikke et problem for oss, og løses helt enkelt med fiskeforbud i det området der utslippet har vært, i noen uker (jod-131 har en halveringstid på 8 dager, så etter bare en drøy uke er det kun halvparten igjen av den opprinnelige radioaktiviteten). Uten å spise fisk fra det området der det er kommet radioaktivt jod vil du heller ikke få radioaktiv jod i deg. Problem løst. Poenget er at det ikke ville være noe poeng med jod-tabletter (en annen kollega av meg utbrøt hva slags schnapps-idé er dette?!? så det er ikke akkurat bare jeg som syns dette høres tullete ut).

Fiskeforbud ville det forresten uansett GARANTERT ha blitt, selv om man delte ut jod-tabletter...

 


Ina og Kine oppsummerer egentlig hele denne saken i et par Twitter-meldinger:

 

 

Jeg liker spesielt godt

også tok media helt av og bare "Faren er stor!"

 

Dessuten, hvis du er bekymret for radioaktivt jod burde du passe på at du spiser så du får i deg nok jod gjennom kostholdet ditt. Hvis du ikke har mangel på jod i utgangspunktet vil du ikke ha behov for jod-tabletter uansett. Så: drikk melk, spis fisk - spesielt torsk, sei, og makrell ♥

 

HER er innslaget fra Studio 2  og HER er et tidligere innlegg jeg har skrevet om jod-tabletter.

Still gjerne spørsmål hvis jeg skal utdype noe mer rundt dette - eller andre ting som er uklart eller skummelt eller rart med stråling. Koz og klemz ♥

 

 

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

2

Hei, og god mandag ♥

For noen timer siden ble jeg oppringt av en hyggelig journalist fra Studio 2 (på NRK P2), som lurte på hva jeg mente om at myndigheten skal skal distribuere jod-tabletter ut til alle deler av landet fordi det kjører russiske atomubåter utenfor kysten. Min aller første respons var ca WTF, dette vet jeg ikke noe om, men det høres litt ut som om noen har vært på syre, og har funnet ut at de skal vise handlekraft. (Ut i fra akkurat den infoen jeg fikk der og da, selvsagt.)

Så nå skal jeg snart avgårde for å snakke litt generelt om hva jod-tabletter egentlig er, og hva de evt kan, eller ikke kan gjøre hvis det er et eller annet radioaktiv utslipp. Og så skal jeg nok si litt om doser, og det å få i seg radioaktive stoffer og sånn. Men først må jeg selvsagt finne ut av hva denne saken faktisk dreier seg om - jeg syns liksom ikke responsen har noen tatt syre egner seg helt godt på radio 😉

Kjennes godt å vite at selv om doktorgradsperioden er over, så er jeg fremdeles kjernefysiker!

Tune in klokken 16, da, vel 🙂

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

 

I går var jeg sammen med denne fine buketten av jenter innom Litteraturhuset for andre dag på rad. På onsdag var det først bare jeg og Vibeke (fine Vibeke i midten der) som skulle ta turen for å høre Torbjørn Røe Isaksen, mens i går endte vi opp med å bli fem stykker. Da var det først Bjørnar Moxnes som snakket om Rødt, og så Siv Jensen om FRP (kontraster, da, kan man si). Etterpå dro vi på Lorry og spiste litt, drakk litt, og diskuterte masse.

Så kommer altså anbefalingen: Allerede i dag skal Trine Skei Grande snakke (klokken 17), og deretter er det Knut Arild Hareide. Jeg tror bare jeg får med med Trine i dag, men neste uke fortsetter Litteraturhuset med denne foredragsserien. Og det er altså så deilig å lytte til flinke folk (alle toppolitikerne våre er vel strengt tatt flinke, selv om man kan være lynende uenig i hva de mener, eller hvilken retorikk de kanskje velger på bruke) som får lov til å holde på i nesten en time, uten alt maset og kranglingen og drittkastingen. Heia Litteraturhuset for å arrangere dette ♥

 

Litteraturhuset selv presenterer foredragene på denne måten:

 

Etter hvert som valgdagen for stortingsvalget nærmer seg, snevres rommet for ideologi, lengre resonnementer og diskusjonen av store veivalg inn. Litteraturhuset har derfor invitert partiene til å holde hver sitt foredrag, hvor de kan gå i dybden, fortelle hvordan deres parti ønsker å forandre Norge, og presentere langsiktige løsninger på utfordringer som:
Arbeidsliv, økonomisk ulikhet og utvikling
Innvandring
Sentralisering og distriktene
Klima og miljø
Politikk i en polarisert verden
Hva skal vi med kultur?
Vi får besøk av følgende politiker:

2. august kl. 19.00: Torbjørn Røe Isaksen, Høyre

3. august kl. 17.00: Bjørnar Moxnes, Rødt

3. august kl. 19.00: Siv Jensen, Fremskrittspartiet

4. august kl. 17.00: Trine Skei Grande, Venstre

4. august kl. 19.00: Knut Arild Hareide, Kristelig Folkeparti

9. august kl. 17: Anne Beathe Tvinnerheim, Senterpartiet

9. august kl. 19: Une Aina Bastholm, Miljøpartiet de Grønne

10. august kl. 17.00: Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti

10. august kl. 19.00: Hadia Tajik, Arbeiderpartiet

 

Alle partiene har forresten spesifikt fått spørsmålet Hva skal vi egentlig med kultur. I de tre foredragene jeg så langt har hørt (Torbjørn, Bjørnar, og Siv) så er det ingen som har nevnt noe om dette - det syns jeg er litt skuffende... Man må jo besvare oppgaven man får, liksom.

Uansett, dette er vår lille dannelsesreise i forkant av valget, der vi vil lytte og lære. Jeg anbefaler alle å gjøre det samme! #ståivalget

 

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

2

I dag hadde jeg egentlig planer om å fortelle mer om den nye jobben min, og jeg ville være blid og positiv, men akkurat nå er ting dritt. Da klarer jeg ikke å fake et superpositivt og entusiastisk innlegg om jobb (skulle jeg sagt noe om jobb akkurat nå så ville det også bare vært dritt, og det er jo ikke egentlig sant - så det får heller vente). Uansett, nå er jeg altså skuffet, trist (ja da, MED tårer - jeg er jo en skikkelig griner), irritert, og utmattet. Jeg kjenner meg faktisk like tappet for energi som etter en muntlig eksamen. I dag var jeg i budrunde på drømmeleiligheten, og som du sikkert skjønner, tapte jeg.

Jeg hater budrunder så hardt, men det er vel bare å gjøre som Vibeke sier (hun er også på leilighetsjakt, men har ikke forelsket seg så bunnløst som det jeg gjorde i den leiligheten jeg tapte i dag) - da det er bare å gå tilbake til leilighetenes Tinder (også kalt Finn.no) 🙂

Så jeg er sur og lei, og ja, dette er et ekte #firstworldproblem; stakkars, lille, rike, hvite pike, liksom, tapte muligheten til å kjøpe seg større leilighet. Og jeg vet det ikke er tilfelle, men det kjennes som om det kom noen andre og tok fra meg mitt hjem, der jeg så for meg mange år med Alexandra og Anders, og juler og bursdager, og alt mulig. Det kjennes sårt, sånn er det bare. Spesielt hvis du er et sånt følelsesmenneske som meg, som bare må gå inn i en sånn prosess med hele hjertet (hvis ikke hjertet er med så er jeg ikke interessert nok til å kjøpe, og da er det helt uaktuelt å bruke mange millioner på bolig). Så dette er en prosess - jeg har vært igjennom den før (dog har det ikke vært så tøft som i dag), og jeg kommer til å måtte gå igjennom den igjen.

Og som sagt så er det jo ikke egentlig veldig synd på meg (selv om det kjennes sånn ut), og det er rart å se meg selv utenfra, for jeg må jo liksom bare himle med øynene og si at herregud, det er jo ikke synd på deg, ditt fehode, du eier din egen leilighet med utsikt over hele byen, hvordan er det mulig å sitte og gråte og syns synd på seg selv for noe slikt - så sykt dramatisk du er. Dust.

Og så gråter jeg kanskje litt fordi jeg er en dust i tillegg. Jeg har tapt drømmeleiligheten. Og jeg er en dust. Gratulerer med dagen, liksom.

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Hei alle, tenk at det er mer enn en måned siden forrige oppdatering...! Så lenge har jeg aldri vær borte fra bloggen før, og det var vel egentlig ikke planen heller - men det ble sånn, for jeg har trengt å bare være mer eller mindre avlogget 🙂 Denne sommeren har jeg kun svart på det aller mest nødvendige av mail, jeg har delt noen bilder på Facebook (min private side), og ellers har det vært dødt. Det var faktisk så "ille" at fine Vibeke begynte å sende meg frenetiske sms'er med spørsmål om det gikk bra med meg - du er veldig søt og god, da, Vibeke ♥♥

For å "komme i gang igjen" nå når sommeren (i alle fall sommerferien) går mot slutten tenkte jeg det passet fint med et lite bilderas fra en veldig fin sommerferie.

Washington D.C.

Mandag den 26. juni satte Alexandra og jeg nesen mot USA og Washington D.C., der Anders da befant seg.

Alexandra og mor er klare(!) for en ganske lang reise sammen; Gardermoen klokken litt før 6 på morgenen.

Selv om alt av reise og tidssoner gikk over all min forventning, så merket vi nok litt til at det var deilig å ta ting veldig med ro den første delen av ferien vår, da vi var i D.C. Som vakkert illustrert av både Alexandra og Anders over her ♥

New York, New York

Etter fem dager i D.C. gikk turen vår videre til New York - som jeg kanskje må innrømme at var det jeg gledet meg mest til. Vi bodde rett nedenfor World Trade Center, og fikk rom i 50. etasje(!). Det var kanskje litt høyere enn jeg føler meg 100% komfortabel med, men ikke verre enn at jeg "holdt ut" - utsikten var jo upåklagelig.

Å gå ned fra 50. etasje med barn, i greit tempo, men ikke i skynde seg-tempo, tar 11 minutter og 15 sekunder...

Første kvelden vår ruslet vi ned til Battery Park, heeelt på spissen av Manhattan, og spiste is, drakk et glass vin, og tittet ut på Frihetsstatuen. Man blir jo helt sånn iiiik når man (les: jeg) ikke har vært i New York før, og så ser disse kjente symbolene.

Jeg hadde selvsagt ikke fått med meg at de har bygget et nytt World Trade Center, men det har de altså - på samme tomt som der de gamle lå, men ikke på nøyaktig samme sted. I "sporene" der de to tårnene står er det nå to enorme fontener (like store som grunnflaten til hvert av tårnene):

På Intrepid-museet måtte selvsagt Alexandra og jeg teste romkapselen - som FAKTISK HAR VÆRT I VERDENSROMMET. Omg, det syns jeg er gøy #nerd.

Hytta

Hjemturen gikk også helt utmerket (det er tydeligvis ingen reisemessige praktiske grunner til at vi ikke kan reise langt av gårde med Alexandra igjen. Økonomisk er noe litt annet...;) ), og etter noen dager sammen med Anders og Charlotte dro vi på hytta på Hvaler. Det er bare så utrolig paradis ♥

Alexnadra kjører båt for første gang.

Dette er det vakreste bildet av Anders og meg. Ever - haha. (Ekte hytteantrukket, da...man tager hva man haver 🙂 )

...og så bar det hjem til Oslo igjen, og her har jeg vært i 2 uker nå (ja, jeg skriver og mener "jeg"; Alexandra er i Finland hos familie nå, og Anders har dratt til USA igjen - burde jeg begynne å ta denne reisingen som et hint...? 😛 ). Det har vært deilig å bare ta det ganske med ro her hjemme, og ikke skulle noe spesielt i det hele tatt; bare tenke og gjøre litt enkel planlegging mot semesterstart. For det blir ikke spesielt rolig når alle studentene kommer tilbake på Blindern den 14. august.

Ellers er vi litt i leilighetsbyttemodus nå. Vi har kanskje funnet det som i skrivende stund er drømmeleiligheten, men vi får se hvordan det går. Markedet har visst (liksom) hatt en liten dip, men da jeg var på visninger på søndag så var det minst 30 stykker på visningene jeg var på, på den tiden jeg var der. Det virker fremdeles ganske hot, spør du meg...dog syns jeg ikke du skal spørre meg om boligmarkedet, da, på samme måte som jeg ikke syns du skal spørre den "klarsynte" om helsen din 😉

 

Er det noe mer å si om sommeren 2017 da, mon tro?

Jo! Jeg har fått jobb, men det vil jeg fortelle mer om i morgen ♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Når jeg plutselig må være lenge på jobb, og Anders bare null stress, selvsagt drar jeg og henter Alexandra en time tidligere enn planlagt, og jeg egentlig har litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke vet om jeg rekker hjem til leggetid (ennå jeg lovet at vi skulle plante salat før hun la seg), og Anders bare svarer meg med å sende bilde... Det er fint. De har det fint. Hun har det fint. Alt er fint ♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest