Hei alle fine lesere der ute! Nå skal jeg gjøre noe litt kleint, men sånn er det bare noen ganger:

Saken er den at jeg stadig møter folk som sier de elsker at jeg skriver om de tingene jeg gjør; setter #tallpåting, kommer med fakta om kjernekraft, og gidder å gå bak det som ofte kan virke som det enkle, riktige – som med plast. At jeg sitter og svarer Live på det folk har av spørsmål om (kjerne)fysikk eller andre ting jeg kan noe om. At jeg reiser rundt og er med på debatter og skriver, og lager tech-podcast for at alle skal kunne lære hva alle de fancy tech-buzzwordene egentlig handler om. Samtidig møter jeg mange som tror at jeg fremdeles jobber ved universitetet, men det gjør jeg jo ikke! Jeg er frilans, blant annet fordi jeg ønsker så innmari å kunne drive med spredning av kunnskap (ja, jeg ser ironien i at man slutter å jobbe for Universietet for å formidle kunnskap til folk...:/). For å få til dette alene trenger jeg «bevis» for at folk faktisk liker det jeg driver med, og følger med.

Derfor: Hvis du syns at det jeg gjør er bra og viktig, og vil at jeg skal fortsette, vær så snill å LIK facebooksiden min, og FØLG MEG på Instagram 🙂

Når du ser at jeg skriver noe du syns er bra, spennende eller overraskende – del det gjerne.

Jeg trenger dere for å fortsette med det jeg gjør - og det vil jeg jo innmari gjerne ♥

(Og hvis du syns dette var tidenes kleineste bloggpost; håper du kan glemme den og fortsette og lese bloggen uten å tenke at jeg er helt teit 😉 )

 

Det er hyggelig å få være på Kavli-fest på Rådhuset med rektor Svein (UiO), men det er dessverre ikke noe å leve av i seg selv...:P (Elsker allikevel dette bildet!)

Endelig fredag, og nok plast for en liten stund. Tror ganske sikkert ikke jeg har skrevet siste innlegg om plast, men føler vi trenger en liten avveksling i dag...jeg har fått sååå mange fine og gode innspill fra dere på hele plastproblematikken, så jeg kommer absolutt tilbake. Lover ♥

Men! Nå er det plutselig helg, og etter en lang uke har jeg bare lyst til å dele en av mine nye favorittoppskrifter på fisk (og fisk skal man jo helst spise tre i uken av - visste du det?). For mange er dette kanskje ikke en "helgeoppskrift", siden man gjerne bruker mer tid på mat i helgen, men hvis ting går i ett - som det gjør for meg - så er denne perfekt (altså; Alexandra og jeg har spist eggerøre som middag tre dager denne uken, Anders var ikke med en gang, fordi han var på jobb - ergo er dette per nå avansert helegmat 😛 ). Denne oppskriften passer veldig fint for de som gjerne vil spise fisk, men syns det er greit at fiskesmaken "kamufleres" litt. Jeg skal ikke si noe om hvem av oss her hjemme som har det sånn, men jeg kan tenke meg det er en del flere der ute som kjenner seg igjen...;)

 

For de som følger meg på Instagram (⇒sunnivarose) så vet dere at jeg har delt denne oppskriften der tidligere, men jeg syns det er veldig greit å samle oppskriftene i innlegg her på bloggen også - selv om det altså går an å klikke seg frem på "oppskrift"-highlights og finne denne der 🙂

Dette er altså Kokoslaksog den har "alt": Den er enkel, lages i én form - og den lager seg ca selv, den er kjempegod, og den er sunn ♥ Ingrediensene ser du på bildet over:

4 biter laks (frossen, som helst bør ha tint så mye som mulig) ♣ 1 stor purre ♣ 1 brokkoli ♣1 paprika (jeg har brukt rød, men gul elller oransje ville også ha fungert kjempebra!) ♣ hvitløk (4/5 fedd, hvis du er glad i hvitløk, som meg 😉 ) ♣1 boks kokosmelk ♣ lime- eller sitronsaft ♣ 2 egg ♣ karri ♣ salt og pepper

Visste du forresten at en god, moden lime skal se sånn ut som på bildet over? Altså være ganske gul - IKKE knall grønn? Dette lærte jeg selv ganske nylig... De fleste velger vekk de gule limene, noe som gjør at man får en kjipere lime, pluss at det blir mer matsvinn. Ukens tips, der, altså 😉


Start med å sette ovnen på 200 grader, og så er det bare å følge bildene under:

(Kanskje litt vanskelig å se, men det står at laksen er skåret i to 🙂 )

Denne oppskriften kan fungere som en slags basis, der du gjerne kan bruke hvit fisk, istedet for laks, du kan bruke annen/mer paprika, grønne bønner, blomkål, squash, sukkererter, gul eller rød løk...fantasien setter begrensingene! Oppskriften kan også gjøres enda mer "hektisk hverdags"-vennlig, ved å bytte de friske grønnsakene her med frossen, oppskåret purre, frosne grønne bønner, frosne brokkolitopper - da blir det hele ganske easy peasy 😀

I kveld skal jeg riktignok være med Anders på et jobb-event, så det blir ingen middag her hjemme da, og i morgen skal vi i 30-årsbursdag, men på søndag, da blir det kokoslaks på oss ♥

 

 

10

Hoi, folk blir tydelig engasjert når det er snakk om plast; her er noen typiske innvendinger som har dukket opp siden i går, som jeg prøver å svare på:

 

Ja, men er ikke engasjement for miljø bare bra?

Njææææ, her er jeg veldig usikker, altså. Det er jo bra at folk er engasjerte, men hvis man ender med å gjøre valg som er mindre miljøvennlige så syns jeg liksom ikke det hjelper at tanken var god (tanken teller faktisk ikke alltid).

Det kan også se ut til (det er så vidt jeg vet forsket lite på dette) at hvis folk gjør én ting som de tror er miljøvennlig (det hjelper ikke hvorvidt det faktisk ER miljøvennlig eller ikke, så lenge folk TROR de gjør noe bra) så er det mindre sannsynlig at de gjør andre ting for miljøet, og i verste fall har man såpass god samvittighet for det man har gjort at man lettere tillater seg å gjøre andre ting som man VET er ikke-miljøvennlig (ekstremen er at man ikke syns det er noe problem å fly, fordi man tross alt kildesorterer og takker nei til plastsugerør, liksom).

 

Ja, men mikroplast er et problem!

Ja mikroplast er guffent, men den kommer ikke fra det sugerøret med mindre det havner i naturen, og det havner ikke i naturen på magisk vis. Plasten og avfallet i Norge brennes, og da havne den ikke i naturen/havet, og da blir den ikke til mikroplast. Den blir til (fjern)varme, som vi uansett trenger (Norge er et ganske kaldt land :/ )

 

Ja, de burde jo hatt papir sugerør – de koster kanskje mer, men det er vel miljøet verdt...

Jeg reagerte ikke på pris i innlegget i går, men litt av poenget har altså forsvunnet. Har vi sett oss så blinde på hvalen med plasten i magen (kjip sak!) at vi bare durer på i en retning uten å tenke på hva vi skal oppnå? Papirsugerør vil ikke være bedre med mindre utgangspunktet er at sugerørene havner i naturen. Når sugerørene ikke havner i naturen, så er plastsugerøret bedre enn papirsugerøret. Papirsugerør vil også bli brent når de er kastet, og produserer CO2 (jepp, både plast og papir er karbon 😉 ), så da blir spørsmålet om man får flere CO2-molekyler fra plasten enn fra papiret (jeg har ikke fasitsvaret i skrivende stund).

 

Ja, det burde jo vært gjenbrukssugerør

Jeg skjønner ikke helt hvorfor sugerøret har blitt en kampsak (joda, vi har sett den stakkars skilpadden som har fått dette inn i nesen – skikkelig guffen video :/ ), men igjen; da må (plast)sugerøret havne i havet, da. Igjen; søppelet vårt havner ikke på magisk vis i havet. Nei, selv om det er kastet i en helt vanlig søppelpose havner det i havet – det er ikke der vi kvitter oss med avfall (i Norge) 🙂 Men la oss allikevel snakke om flerbrukssugerør, av feks metall. De koster (og når jeg sier koster så er et ikke penger jeg er opptatt av, men energi – energi kan overføres til CO2-utslipp) i alle fall mer å produsere, så da blir spørsmålet om man vil komme under det utslippet man har for å produsere engangssugerør når gjenbrukssugerørene blir vasket. Det er ikke gratis (igjen: Jeg tenker energimessig) å vaske sugerør, og jeg luuuurer på om det totalt sett vil være verre for miljøet med flerbrukssugerør. Men her har jeg IKKE fasiten, og vil gjerne finne ut mer 🙂 ROP UT hvis du vet mer enn meg om dette!


Nå i kveld har jeg altså intervjuet/diskutert boken "Menneskets grunnstoffer" med Anja, som har skrevet den. Dette instastoriebildet syns jeg passer fint til innlegget, selv om bildet er litt kornete 😉 Vi snakket altså direkte om plast, men også om hvordan alt til syvende og sist handler om et energiregnskap - hva og hvor mye energi noe koster.

Hvis det er viktig med miljø så burde man i café-sammenhengen starte med å se på CO2-utslippene for det faktisk å lage en kaffe latte, som er rundt 300-350 gram, mens plastsugerøret er ca 5-6 gram... Når plasten altså ikke havner i havet, er det da sugerøret du skal fokusere på (spesielt hvis du vil ha meg til å velge et sugerør med større utslipp)?  Jeg bare lurer...

7

Da har vi kommet dit at man blir shamet og får fortalt at man ikke er miljøvennlig av den som står bak kassen når man ber om å få et sugerør...


I dag satt jeg og jobbet på Espresso House på Torshov. Jeg har pleid å være der et par ganger i uken; drikker kaffe og jobber. Jeg liker å jobber der sånn innimellom, for å få litt avveksling. Hvis jeg ikke drikker kaffe tar jeg en brus. Når jeg drikker brus liker jeg å ha den i et glass med isbiter, og sugerør. Etter å ha drukket opp latten i dag (som jeg alltid starter med 🙂 ) tenkte jeg at jeg skulle ta en Cola – sånn at jeg ikke ble sittende lenge uten å ha kjøpt noe som helst, for det syns jeg er litt ugreit. Så jeg gikk og kjøpte en Cola, og ba om å få et glass med isbiter. Jeg så meg rundt etter sugerør, men fant ingen, så jeg spurte høflig unnskyld, kan jeg få et sugerør? Da ble jeg møtt med et oppgitt blikk, og en barista som svært motvillig snudde seg og plukket opp et sugerør, og kom med en ganske nedlatende kommentar om at det er ikke spesielt miljøvennlig før hun ga meg sugerøret i hånden.

Det føltes faktisk overraskende ubehagelig å sitte i kafeen etterpå. Som om jeg var en slags kriminell. Enda jeg ikke har gjort noe galt, en gang! For la meg gjenta noe av det jeg har skrevet om plast tidligere, igjen:

Plast krever lite energi å lage, og det er ganske essensielt når det kommer til miljøspørsmål. Ved å velge erstatningsprodukter for plast ender du ofte opp med å velge noe som har mye høyere CO2-utslipp og/eller vannforbruk. Ikke det jeg ville kalle «å gjøre et miljøvalg», akkurat.

Ja, men plast lages av olje, er det noen som sier.

Hvorvidt det er laget av olje eller ikke er ikke spesielt relevant i denne sammenhengen (det er en så ekstremt liten mengde av den totale mengden olje som brukes hvert år, som brukes til sugerør, så det er virkelig neglisjerbart). Plast bruker lang tid på å løse seg opp, så hvis den kastes i naturen er det absolutt et problem! I Norge har vi meget god håndtering av søppel, også om den ikke er kildesortert. Det betyr at så lenge plastsugerøret kastes i søppelkassen, så blir det helt feil å si at dette er lite miljøvennlig,

Det skal som regel ganske mye til å slå plastprodukter, faktisk, hvis de ikke havner i naturen.

Altså, kan ikke folk prøve å tenke i alle fall bitte litt selv: Hvordan havner plasten i havet, egentlig? Ja, mye plast havner i havet, men hvordan kommer den dit? Det er ikke sånn at vårt søppel på magisk vis havner i havet (jeg snakker om norske forhold – i andre land er det annerledes, spesielt i mange land i Asia, der omtrent ALL søpple havner i havet :/). Ja, det kommer plast i havet fra oss også, men da har den på et eller annet vis havnet i naturen; feks fra fiskeutstyr som man har mistet, plast fra høyballer som går i oppløsning, kunstgressbaner, den plastinnpakningen til hvanåenn som du har lagt fra deg på en alt for full søppelkasse og «ikke sett» at den ble tatt av vinden. Dette er kjipt, men det har lite å gjøre med et sugerør på en café. Med mindre den cafeen er så ræva (unnskyld språket) at de søler søppel rundt omkring på gaten, da... Dere er vel ikke dét, Espresso House?

Jeg er ikke lei av at man jobber for å få fokus på naturen og miljøet – det er i utgangspunktet kjempebra. Men jeg er så utrolig lei av folk som helt uten noen som helst kritisk sans skal putte på seg glorie og si nei til plastpose og sugerør.

Espresso House, dette er hverken miljøtiltak eller god kundebehandling (og hvis dere mener det er så fryktelig med plastsugerør så får dere finne på noe annet, da – selv om jeg faktisk tviler litt på at dere finner et sugerøralternativ som er bedre enn plast... eventuelt kan dere kutte ut å tilby sugerør) – man shamer da ikke en kunde som har betalt, oppført seg bra, og spør høflig om å få sugerør til brusen sin. Skjerp dere!


Ja, jeg sitter og forbereder meg til morgendagens boklansering med Anja, og samtalen/diskusjonen vi skal ha 🙂 Det er åpent arrangement, så hvis dere vil høre to fysikere som er glad i å formidle kunnskap sitte og nerde sammen (sånn ca kl 19:30), syns jeg absolutt du skal ta turen. Anja har forresten skrevet veldig bra om plast i denne boken, så spoiler alert – det blir litt plastsnakk i morgen óg (men da ikke bare fra meg) 😀

Kjernefysikk handler om å forstå atomkjernen - hvordan og hvorfor den henger sammen. I stor grad blir det da å forstå hvor de forskjellige atomtypene (grunnstoffene) faktisk kommer fra; altså hva som skjer i stjerner når de "brenner", i supernovaeksplosjoner, sorte hull og nøytronstjerner. I alle disse "tingene" lages alle de grunnstoffene vi er laget av. Oksygen, nitrogen, karbon, jern, osv...

Det er et ganske kjent sitat fra Carl Sagan (i enkelte kretser en kjent fysiker og vitenskapsformidler) som går som dette:

The nitrogen in our DNA, the calcium in our teeth, the iron in our blood, the carbon in our apple pies were made in the interiors of collapsing stars. We are made of star stuff.

 

Ganske poetisk og vakkert, ikke sant?

Vi er faktisk stjernestøv...

Men! Det er ett, viktig grunnstoff som IKKE lages i stjerner eller døende stjerner eller rester etter døde stjerner. Det grunnstoffet som stjerner hovedsakelig består av. Det grunnstoffet som faktisk så mye som 75% av hele universet består av: Hydrogen!

Hydrogen lages ikke i stjerner; hydrogen er som sagt det stjerner er bygget opp av, og når en stjerne/sol "brenner" blir dette hydrogenet til de andre, tyngre grunnstoffene (hydrogen er det aller letteste). Så hvor kommer hydrogenet fra?

Hydrogen ble laget i Big Bang, eller det ble vel strengt tatt laget rett etter Big Bang, men poenget er at hydrogenatomene i universet ble laget for nesten 14 milliarder år siden. Når 10% av kroppen din består av hydrogen så betyr det at 10% av kroppen din kommer fra det som skjedde da universet ble født. 10% av kroppen din ble laget for 13.8 MILLIARDER år siden.

Det er i alle fall helt mind blown for meg...♥

 

Dette er kanskje ikke en spesielt inspirerende måte å starte et innlegg på, men det er nå i alle fall ganske ærlig: I går var jeg så utrolig sliten!

Jeg skulle egentlig på lansering av en veldig spennende bok (jeg har ikke lest den ennå, men jeg er sikker på at den er spennende, for journalisten som har skrevet den er dyktig, og temaet er i alle fall spennende – «Kunstig intelligens -den usynlige revolusjonen»), men da jeg kom hjem og hadde spist med jentene (Andrea overnattet i går ♥), og de var mette og fornøyde på rommet til Alexandra, kjente jeg at jeg vil ingenting! Mens jeg satt foran MACen og jobbet og ventet på at Anders skulle komme hjem, så jeg kunne dra ut, sendte han meg en melding om at han snart var hjemme, og jeg svarte bare at jeg vet ikke om jeg orker – jeg vil bare gråte. Og i det jeg trykket Enter begynte tårene å trille.

Hadde det vært helt essensielt at jeg var tilstede på denne boklanseringen hadde jeg selvsagt tørket tårene, fikset sminken, og slengt på meg noen høye hæler og dratt av gårde. Men jeg tror det er utrolig viktig på sånne dager/perioder/tider å si til seg selv at akkurat nå så er det mye mer fornuftig å bli hjemme... Ikke fordi man skal sitte og lete etter hva man føler hele tiden, eller ikke presse seg selv (skal man nå målene sine må man gønne på). Men jeg vet at min totale arbeidskapasitet er større hvis jeg også får hvile. Så jeg ble hjemme.

Jeg fylte et glass vin (som ble fylt opp litt mer av Anders, senere), jeg fylte badekaret, og jeg tok med meg boken til Anja Røyne, og krøp ned i badekaret – eller badebaljen er kanskje en mer korrekt beskrivelse? 😉

Da jeg la ut bilder av dette fantastiske badekaret/baljen på Instagram tidligere i år, fikk jeg mange spørsmål om hvor jeg hadde kjøpt det/den. Jeg hadde tenkt å skrive om det i vår, men før jeg kom så langt var det plutselig 30 varmegrader ute, og det eneste som fristet av bading var bading ute – absolutt IKKE å senke kroppen ned i varmt vann inne. Så da var det liksom ikke noe poeng i tipse dere om dette heller... NÅ, derimot, når mørket begynner å komme, og man er frossen på kvelden (og kanskje kjempesliten og bare vil gråte 😛 ) er dette badekaret GENIALT! Hvis du ikke har vanlig badekar, selvfølgelig 🙂  Men i en by som Oslo, der mange bor i små leiligheter, har man jo ofte ikke badekar, og da funker faktisk dette karet fra coolstuff.no veldig bra!

Også syns jeg det er kult at det kommer i mange forskjellige farger – som rosa, feks (helt random fargevalg, der, altså 😉 ). Jeg tror jeg betalte ca 1400,- for det, inkludert frakt, og da var det på Postkontoret bare et par dager etter bestilling 😀 Jeg vet man får kjøpt samme produktet andre steder, billigere, men en venninne av meg prøvde det, og da tok det i alle fall 4 uker før hun fikk det, og hun var vel ganske bekymret for om hun i det hele tatt kom til å få noe som helst...

Uansett: det er så deilig å kunne ta et bad – det er noe jeg virkelig savnet i den gamle leiligheten. Selv om balja selvsagt ikke er kjempestor, så er den virkelig stor nok. Og hvis du er som meg, at du liker å lese mens du sitter i vannet så er det genialt at du blir sittende så rett og godt i ryggen – på akkurat dét feltet syns jeg faktisk coolstuff-karet er bedre enn et vanlig badekar. Og så blir man sittende med vann nesten helt til halsen hvis du fyller helt opp – kjempedeilig!

Forresten, apropos bok: Selv om jeg da gikk glipp av en boklansering i går, så skal jeg på en annen en senere denne uken. Anja Røyne, som er en tidligere fysikerkollega, har skrevet bok om alle grunnstoffene våre – hvor de kommer fra og om vi kan bruke dem opp og sånn. Den lanseringen er et sånt event der jeg ikke kommer til å bli hjemme selv om jeg skulle være sliten; da skal jeg nemlig snakke med Anja om boken hennes på scenen.

For å gjøre den jobben på skikkelig måte så må boken selvsagt leses, og dermed var det strengt tatt fremdeles jobb jeg gjorde i går - bare jobb som passet mye bedre til det humøret jeg var i, enn å dra ut og være tvansgssosial og nettverke og smile. Gleder meg til å både få stille spørsmål, dele glede og kanskje frustrasjon, og diskutere litt med Anja til torsdag!

 

 

 

 

 

Nå er det på tide med en liten oppdatering angående vipper og vippeserum:

Før sommeren spurte jeg om tips for den beste mascaraen (som skal få vippene, og øynene, til å bli helt amazing når jeg gifter meg), og samtidig som jeg fikk masse mascara-tips var det også flere som sa jeg burde teste iGlow vippeserum. Jeg var litt skeptisk, men tenkte at jaja, hvorfor ikke bare prøve, da, liksom...? Så jeg klikket hjem vippeserumet, som dukket opp i postkassen et par dager senere.

Jeg husker ikke nøyaktig hvilken dato jeg begynte, men vet at det var i slutten av juni; så hvis jeg sier at jeg har brukt vippeserumet til iGlow siden 1. juli så er det i alle fall sant 🙂 Fordi jeg er den skeptikeren jeg er (med den forskerbakgrunnen jeg har) bestemte jeg meg for å kun påføre det ene øyet - inntil jeg eventuelt så noen forskjell. I følge iGlow så kan det ta 8-12 uker før det skjer noe, og nå har jeg da brukt serumet daglig i 11 uker.

Bildene under viser hvordan øyevippene mine ser ut nå. Som dere ser så har jeg på meg sminke, men ingen mascara. Jeg har altså kun brukt serum på ett av øynene, og jeg kommer ikke til å si hvilket:

Jeg kommer ikke til å slutte å bruke serumet før det er tomt, men jeg kommer altså kun til å påføre ett øye inntil det evt blir noen forandring. Enn så lenge så har det enten ikke skjedd noenting, eller den fornadringen som har skjedd er så liten at ingen(?) kan se den...(og da er det jo virkelig bortkastet).

Det jeg mistenker er at de prostaglandinene som var i iGlow-serumet før var det som faktisk fikk det til å funke, siden prosatglandiner faktisk har en effekt på å få vipper til å vokse (det er dokumentert, og en helt kjent bivirkning av medisiner mot grå stær, som inneholder nettopp prostaglandiner). Nå er iGlow veldig nøye på at det IKKE skal være spor av prostaglandiner i serumet mer.

Det kan selvfølgelig hende at dette vippeserumet funker på de aller fleste, og at jeg bare er uheldig, eller det kan hende at effekten ikke har kommet ennå (derfor kommer jeg til å bruke opp det som er i pakken), men skepsisen min har ikke blitt så veldig mye mindre, da - for å si det sånn.

I skrivende stund ser det ut til at det blir enten awesome mascara, eller mest sannsynlig vippeextensions til den store dagen neste år ♥

 

2

Det er flere som har stusset og lurt etter at jeg skrev om stråling og bananer, så jeg tenkte kanskje det var like greit å forklare og dele her, for alle 😉

For det første: Ja, bananer er radioaktive. Nei, de er ikke veldig masse radioaktive.

Ved å spise en banan får du en ekstra stråledose: 0.1 mikrosievert (μSv).

Grunnen til at bananer er litt mer radioaktive enn en del andre ting er fordi de har mye kalium i seg. Som alle andre grunnstoffer så har også kalium mange forskjellige isotoper (forskjellige utgaver av seg selv), og flere av disse er radioaktive. I det kaliumet vi finner her på jorden så er det en liten del som er kalium-40, som er radioaktivt.

En typisk banan inneholder et halvt gram kalium, og av dette så er 0.0117% kalium-40. Det er akkurat nok kalium-40 til at bananen har en radioaktivitet på 31 bequerel - som betyr at kalium-40 sender ut 31 betapartikler/betastråling hvert eneste sekund, hele tiden 🙂

 

Sammenliknet med andre ting så får du en stråledose på 0.05 μSv hver natt (en halv banan per natt, der, altså) hvis du deler seng med noen, et vanlig røntgenbilde gir en dose på 1μSv (10 bananer), i gjennomsnitt så får et menneske ca 10 μSv hver dag (i USA ligger gjennomsnittet litt lavere enn i Norge, men det er ca det vi får her også, bare litt mer), en medium lang flytur (New York-LA) gir en dose på 40 μSv, hvis du bor i en mursteinsbygning så får du 70 μSv (så hvis du er SKIKKELIG REDD for stråling burde du kanskje vurdere trehus... ;)), og på ett år så er stråledosen fra kalium-40 i din egen kropp TIL din egen kropp 390 μSv. Enjoy the radiation 🙂

Hele poenget med denne worst case scenario-beregningen til Finland, om hva slags stråledoser man får ved å bo rett over et sted der det begynner å lekke radioaktivt avfall ut i jorden og grunnvannet, er at de er virkelig veldig lave - som to bananer i året, altså ♥


Ellers har Silvija, jeg og fler spilt inn epsiode-serie nummer 2 i dag, på lørn.tech - denne gangen om droner. Jeg fikk blant annet æren å snakke og lære av denne nå arbeidsledige mannen - eller tidligere samferdselsminister, som vi også kan kalle ham 😉 Det var veldig stas, og fryktelig interessant. En skikkelig god avslutning på en hektisk uke (som forøvrig ikke er helt over, men jeg tar det roligere nå som det er helg, tross alt...)

4

Hei verden ♥

Det går i ett her – etter at jeg skrev gårsdagens blogginnlegg, om kjernekraft har jeg fått mange veldig hyggelige kommentarer, noen gode, kritiske innspill (økonomi snakket jeg ikke om i går – det får bli i en egen post, ok? 😉 ), og så vet jeg at jeg/kjernekraft ble relativt heftig diskutert på diverse interne MDG-grupper i går kveld. (Sunniva har ganske stor reach innad i MDG, fikk jeg høre i går kveld, og det syns jeg er gøy!)

Mange er der også enige med meg, og flere av de MDGerne jeg kjenner er positive til kjernekraft, og påpekte at MDG på ingen måte har noe offisielt synspunkt på denne energiformen. Det var også flere som mente at uttalelsen til Une, om at «kjernekraft er verre enn gass» (plassert sammen med kull), var fryktelig dum.

Så var det jo en del som syns jeg er idiot. Det er selvsagt helt ok, men husk at det ikke er noe poeng i å si ting du ikke ville sagt til meg ansikt til ansikt, da – med mindre du har en helt privat diskusjon med noen, så får jeg antageligvis vite det...;) (Og grupper med mer enn 20 stykker regnes som offentlige.)

 


Det var gårsdagen, men over til dagen og ikke minst morgendagen:

I morgen skal Silvija og jeg (med fler) spille inn episode nummer 2 av LØRN.TECH , og temaet er DRONER 😀 I skrivende stund sitter jeg og forbereder meg:

Jeg må innrømme at noe av det jeg tenker når jeg hører ordet drone er noe militært, dronepiloter som er unge menn med fett hår som sitter og “spiller” at de dreper folk, eller en gadget mange menn har skaffet seg for å ta bilde av huset sitt ovenfra...

Det vil si; NÅ er det ikke det jeg tenker lenger, men det var det jeg tenkte for ikke så lenge siden, og jeg tror det er ganske mange som får ca de samme assosiasjonene når de hører ordet «drone», eller...?

Saken er at droner har et kjempepotensiale!

Droner er egentlig et «hverdagsord» for unmanned aerial vehicle (forkortes til UAV), eller ubemannede flyvende fartøy. Det er jo en ganske bred definisjon, og sånn som jeg forstår det er en drone egentlig nesten hva som helst som kan fly, uten en pilot (det med ubemannet er viktig).

Opprinnelig ble for såvidt droner laget for militæret, spesielt for oppdrag som var Too dull, dirty, or dangerous for humans... Og med en flyvende, ubemannet sak (den kan til og med være selvkjørende), så er det jo ikke så vanskelig å se det «militære aspektet». Men det er mange andre settinger der droner kan være overlegne; overalt der man trenger å frakte et eller annet til et område der det enten er farlig eller vanskelig/umulig å komme seg til – i alle fall kanskje vanskelig å få til raskt nok.

Som feks hvis man trenger medisiner, inn i et område der man ikke kan komme fram med bil – enten fordi det har vært en naturkatastrofe som har ødelagt veiene, eller fordi det i utgangspunktet ikke fins noe særlig infrastruktur. I, jeg mener å huske Rwanda, bruker man droner til å frakte nettopp blod fra et blodlager i én by, og ut til andre byer: Feks ble 9 liter blod overført til et hastekeisersnitt, med droner som kontinuerlig fløy frem og tilbake med poser med blod, etterhvert som man trengte mer (operasjonen var vellykket). Fordi man på denne måte får akkurat det man trenger, hverken mer eller mindre, blir dette en måte å utnytte ressurser (blod eller andre ting, som har en eller annen holdbarhet) mye bedre...

Bedre utnyttelse av ressurser er bra for miljøet. En annen fordel med droner er at de er lette (fordi de ikke skal ha noen cockpit med plass til pilot, vil de alltid være lettere enn et bemannet flyvende fartøy), og dermed bruker mye mindre energi – som er bra i et miljøperspektiv.

Mindre energi + bedre ressursutnyttelse = ♥

Droner har også blitt brukt til redningsaksjoner på sjøen – de kan raskt komme frem, og igjen, så risikerer man jo “bare” en drone, og ikke sikkerheten til redningsarbeidere.

Jeg er altså (foreløpig) ingen ekspert på droner, men gleder meg masse til å lære mer i morgen, for dette er spennende! De som kommer som eksperter til oss (på Folk ved Youngstorget) i morgen er:

09:00 Silvija og Sunniva: Hva er droner?

09:20 Kevin Noertker: Elektriske fly
09:40 Erlend Sierra (Versor); Verdens minste drone
10:00 Tomas Brødreskift (Equatoraircraft): Elfly
10:20 Grethe Skundberg (Kolombus): Selvkjørende busser
10:40 Henning Pedersen (Makeadrone ): Skru en drone
11:00 Alexander Fuglesang (Fsunbsea): Selvgående dypvannspumper
11:20 Andre Pettersen (ODIN): ODIN og forskning om droner
11:40 Nikhil Luthra (Bouvet): Dronekunder
12:00 Henning Langlete (Kongsberg Seatex AS): Frittgående ferger
12:20 Morten Dalsmo (SINTEF IKT): Fremtidens transport
12:40 Ketil Solvik-Olsen (Tidligere statsråd SD): Hva skal vi kjøre da
13:00 Henrik Hatlebrekke (STARTUPLAB): Droner og penger
13:20 Tore Lie (Sevendof): Store droner
13:40 Eirik Solheim (NRK): Lufta ikke lenger for alle

Jeg er sååå spent, for her er det så sykt mye bra folk samlet på ett sted!


Dagen i dag startet som gjest i Familiepodden, sammen med Oda på bildet her – kjempekos, og ellers har det for det meste gått i forberedelser til morgendagens LØRN (og litt til neste ukes LØRN – da er det biotech som er tema), og bittelitt til foredraget jeg skal holde på Forvarets kvinnekonferanse om noen uker.

 

 

3

Åh, jeg har virkelig ikke tid til dette akkurat nå, men jeg kan bare ikke la være å si noe heller. Derfor (ganske) short and sweet - nei, det er ikke sånn at kjernekraft er verre enn gass. Ikke på noen som helst måte, og det går det faktisk ikke an å bare synse om (da må man i såfall komme med skikkelig dokumentasjon på at dette er tilfelle)!

Saken er at Dagsnytt 18 i går handlet om klima (blant annet). Det er norske folk som diskuterer, så greit nok at tema ikke i utgangspunktet er kjerne/atomkraft (selv om klima/klimaendringer er globale problemer, så det funker dårlig å tenke at landegrenser betyr noe i denne sammenhengen, men ok), men når da programlederen spør om atomkraft (jeg liker best ordet kjernekraft, men det var ordet atomkraft de brukte på sending – det betyr det samme 🙂 ), så avfeier MDG det med at «atomkraft og kull er verre enn gass» (det er helt korrekt at kull er verre enn gass, men når var det kjernekraft liksom ble sammenliknbart med kull...?!).

Det skuffer meg at dette får stå helt uimotsagt, selv om jeg skjønner at det var slutten av sendingen, men jeg får spørre her da:

HVA er det ved kjernekraft som liksom gjør det "verre enn gass"?

For her er noen enkle fakta om kjernekraft:

  • så å si null utslipp av klimagasser (ingen energiform har null utslipp - nei, heller ikke sol - men atomkraft har ca like som sol. I noen beregninger kommer kjernekarft bedre ut enn sol, i andre beregninger er det switchet, men uansett er det svært bra på begge kilder J )
  • ekstremt sikkert (i antall døde per energimengde produsert er det ingen lavere enn kjernekraft - ikke at det er høyt for sol eller vann, heller, altså)
  • produserer liten mengde avfall (alle energiformer produserer avfall, men fordi kjernekraft er så ENORMT energitett - sammenliknet med det å brenne olje/kull/gass, feks så får man 50 MILLIONER ganger mer energi ut per reaksjon fra atom - blir også avfallet lite. Det gjør det ikke uproblematisk, men jo mindre et problem er i volum, desto mindre blir det å håndtere)
  • avfallet må lagres i lang tid (om det ikke gjenbrukes – som det kan, og antageligvis bør), noe som betyr at i verste fall kan folk i fremtiden komme til å få en ekstra stråledose tilsvarende 2 bananer i året. (Ja, worst case scenario-simuleringer fra Finland – som er det landet som har kommet lengst i arbeidet med endelig lagring av sitt kjernefysiske avfall, viser at folk kan komme til å få en stråledose som tilsvarer 2 bananer i året, hvis avfallet begynner å lekke og gå ut i jorden og grunnvannet, og noen som bor rett over dette og aldri går noe annet sted og spiser kun mat som er produsert i denne jorden og kun drikker vann som er kontaminert. Kanskje vi skal gå og anbefale folk å ikke spise bananer, hvis det er sånn at dette er helt krisefarlig?)
  • stråling er generelt mye mindre farlig enn de aller fleste tror (selv i den aller verste ulykken som har skjedd i kjernekraftsammenheng var det veldig få som døde. Ja, mange har det dessverre kjipt i dag, men det er hovedsakelig pga psykososiale forhold. Frykten de kjenner er jo helt reell, men grunnen til frykten er stort sett ikke reell. Skal det løses ved å gi folk skikkelig kunnskap, eller ved å fjerne det folk tror er skummelt? Og nå håper jeg inderlig at ingen kommer drassende med "the other Chernobyl report", som svar på at få er døde – som er det FN konkluderer med, for i såfall GÅR DET IKKE AN å mene at det er feil å komme drassende med "the other climate report", og da går det heller ikke an å ta klimadebatten seriøst.)
  • de landene som vil ha våpen skaffer seg våpen uansett – med mindre vi skal gå inn for en slags «denne kunnskapen skal forbys og glemmes» (Nord-Korea fikk atomvåpen fordi de ville ha atomvåpen, ikke fordi det internasjonale samfunnet støttet dem i å skaffe sivil kjernekraft, og så bare plutselig hadde de våpen). All kunnskap kan dessverre misbrukes :/

Det fascinerer meg når folk som holder FNs klimapanel høyt, og messer om at vi må lytte til hva de sier (jeg er forsåvidt absolutt ikke uenig i dét, og er gjerne med på messingen), bortsett fra når de sier hva vi må gjøre hvis vi skal ha noen som helst sjans til å bekjempe klimaendringene. Klimapanelet skriver nemlig i klartekst at fornybart ikke er nok alene, kjernekraft ikke er nok alene, og karbonfangst ikke er nok alene – vi trenger alle tre, hvis vi altså skal ha en mulighet.

«Morsomt» da at de grønne plutselig vet mer og bedre enn FNs klimapanel...