Hei, fine lesere ♥ Her kommer ukens formel - endelig på en faktisk fredag 😀 Det er jo ingen ting å vente på, så vi skal kjøre rett på, men vil bare nevne at nederst i dette innlegget er det en ny, liten #tallpåting: hvor mye stiger Mjøsa hvis du putter alle mennesker i verden opp?

Ok, da er vi klare!

oppskrift

hva det betyr

På venstre side av er lik-tegnet står det \(\rho\), som er et gresk tegn som uttales "ro", og her står det for massetetthet (eller, ofte sier man bare tetthet, også). Grunnen til at jeg sier "her står det for" er at selv om  \(\rho\) er symbolet for massetetthet (ikke bare akkurat her i dag, liksom), så er  \(\rho\) også rett og slett en gresk bokstav, som i andre likninger kan stå for noe annet enn massetetthet.

På høyre siden står det m delt på V. m er for masse, som man måler i kg, og V er for volum, som måles i kubikkmeter. NBNB: IKKE i liter - hvis du har volumet av noe i liter må du (bør du) gjøre det om til kubikkmeter, for at ting ikke skal bli galt når du bruker det du regner ut videre i andre sammenhenger 🙂

fremgangsmåte

Hvis m = 500 kg, og V = 0.5 \(m^3\), så blir massetettheten:

\( \rho=\frac{500}{0.5} = 1000 kg/m^3\). ...og dét er massetettheten til vann - når det er 4 grader (Celsius). Ja, tettheten forandrer seg gjerne når temperaturen forandrer seg 🙂

Til sammenlikning så er massetettheten til luft 1.2 \(kg/m^3\) (nede ved havnivå - tettheten av gasser forandrer seg ettersom hvor i atmosfæren man er), og helium har en massetetthet på 0.179 \(kg/m^3\). Da kan vi se det jeg snakket om i innlegget om 17. mai og helium: Luft er lettere enn vann, så når du heller vann i et glass faller vannet ned, og luften går opp. Men ikke minst så er helium lettere enn luft - faktisk er luft nesten 7 ganger tyngre enn helium, så da faller luften ned, mens heliumen MÅ gå opp 😉


Så nå blir spørsmålet, hvis jeg vil sette litt #tallpåting - og det vil jeg jo alltid - hvor mye stiger Mjøsa hvis vi tar alle mennesker i verden og putter dem oppi?  (Hvis du ser HER, så ser du at en ekstra meter med vann på Mjøsa tilsvarer vekten av hele verdens befolkning). Da bruker vi denne ukens formel, men det er V vi må finne. Jeg liker først å sette opp likningen "riktig", og så sette inn det vi vet. For å få V alene blir formelen seende slik ut: \(V=\frac{m}{\rho}\).

Mennesker har mer eller mindre samme massetetthet som vann - altså \(\rho = 1000 kg/m^3\) , og hele verdens befolkning veier ca 420 millioner tonn - altså \( m=420 000 000 000 kg\). Da er det bare å sette inn: \(V=\frac{420 000 000 000kg}{1 000 kg/m^3}\), og da blir svaret rett og slett at volumet av alle menneskene i verden er 420 000 000 \(m^3\), eller kubikkmeter.

Fra forrige gang vet vi at arealet av Mjøsa er 362 kvadratkilometer, som er det samme som 362 000 000 kvadratmeter. Det siste spørsmålet da er: Når vi har 420 000 000 kubikkmeter med mennesker, som skal fordeles ut over 362 000 000 kvadratmeter. Hvor høyt blir det da? Jo, da da bruker jeg det at volum er grunnflate ganget med høyde, og siden jeg vet hva grunnflaten er (362 000 000 kvadratmeter), og jeg vet hva volumet skal bli (420 000 000 kubikkmeter), så er det rett og slett bare å ta 420 000 000 delt på 362 000 000, og da blir svaret 1.16.

Dette betyr at hvis vi tar alle mennesker i hele verden (ja, det er mer en 7.5 milliarder av oss), og putter dem i Mjøsa, så stiger den med litt over 1 meter. Mind blown, på meg i alle fall 😉

6

Hei dere! husker dere jeg nevnte at jeg endelig hadde fått skrevet ferdig, og sendt inn (!), kronikk til Dagbladet i går? Vel, nå er den på trykk 🙂 Det er en ganske personlig tekst, om oppturer og ikke minst nedturer på veien fra en drøm om å bli danser, til å fullføre PhD i fjor.

Den som er middels, eller kanskje langt under, som bruker «alt for mye» lipgloss og har platinablondt hår kan ende med å være «best» i morgen, og den som er «best» i dag, er kanskje ikke så spesiell i morgen. Fordi du ikke er definert av hvem du er i dag. Om du stryker på eksamen i dag, betyr ikke det at du er en fiasko. Det betyr kun akkurat dét: Du strøk på en eksamen. Det definerer deg ikke – husk på det!

Denne teksten startet som talen jeg holdt i human-etisk konfirmasjon i fjor vår, og så var planen at jeg skulle gjøre den om til kronikktekst sånn rett etter det. Det tok altså et år før jeg faktisk ble ferdig med den. Endelig 😀

Du kan lese hele teksten HER.


Ellers elsker jeg at dere gir meg innspill på bryllup; deler erfaringer med kjole og vigsler og blomster, og deler tanker rundt etternavn. Keep it coming ♥

Nå er det besøk at Lise og Joachim, skravling og vin på balkongen, og litt fiksing og ordning. Det er fint å ha gode venner som bor i nærheten, som stiller opp når man trenger litt hjelp. Håper du nyter solen, i dag også 🙂

 

 

9

Hei fra balkongen! Det begynner virkelig å bli fint her nå, og både Anders og jeg elsker å sitte her ute og jobbe. Nå i kveld fikk jeg lyst til å dele noen tanker rundt bryllupet vårt.

Aller først så må det jo nesten sies at det ikke akkurat går med voldsomt tempo fremover nå om dagen; Anders dykker dypere og dypere ned i å skrive PhD-avhandling, og det er liksom dét det handler om akkurat nå (med full forståelse fra meg, selvsagt!). I går fikk han levert spesialpensum-rapporten sin, som betyr at han er (forhåpentligvis) ferdig med alt annet enn det å skrive sammen all forskningen han har gjort de siste typ fire årene. Det feiret vi med en flaske cava ute på balkongen - som også fikk seg en palme 😀 Mestergrønn ligger rett ved siden av polet på Sandaker-senteret, og de hadde jubileumstilbud på palme - 350,- kostet den; det er mye palme for pengene, syns jeg.

Oppi denne "vi planlegger ingenting skikkelig før 1 juli"-fasen vår, så leser jeg selvsagt bryllupsmagasiner. Spesielt siden jeg fikk en hel STABEL i gave fra Torill - tusen takk, vennen ♥

Om en måned ca blir det fullt bryllupsfokus her, da, men her er noen av de tankene jeg har gjort meg i det siste:

♥ ting jeg vet

Det blir dessverre(?) ikke så mye bryllup her før juli - forklaring over 😉

Ingen eier meg, og ingen kan dermed gi meg bort. Enten går jeg alene, eller sammen med Anders. Er det ikke nesten litt komisk hvor fort vi tror at "sånn har tradisjonen i Norge alltid vært"? Tradisjonen i Norge er jo faktisk ikke at datter blir girt bort av far, men at mann og kvinne går sammen til presten for å gifte seg, fordi de vil - og dét syns jeg er utrolig kult i et feministisk/likestillingsperspektiv! (Ja, jeg skjønner at de fleste ikke kjenner på at de blir gitt bort, men at de syns det er hyggelig, og jeg mener på ingen måte at man er teit for å gå sammen med faren sin - for meg blir det bare rart, og så er det litt kult å ha med noen norske tradisjoner 🙂 To av de tre gangene jeg har vært forlover gikk bruden sammen med faren sin, og det var selvsagt helt nydelig begge gangene.)

Det blir ikke i kirken.

Anders skal ha på seg smoking ♥

Jeg skal et nytt par "statement-sko", sånn som jeg hadde til disputasen - som jeg kan bruke igjen senere (yeay, da er det helt greit å bruke mye penger på dem 😉 )

♥ ting jeg tror

Bryllupet blir i slutten av ferbuar eller begynnelsen av mars (2019).

Jeg tror vi har funnet et lokale, men vi har ikke besøkt det ennå - og dere kan jo gjette når vi får sett på det? Jo, tidlig i juli 😉

Det blir nesten sikkert litt science-tema på dekorasjonene, men jeg føler vi må ha spikret lokale for å vite dette sikkert, og å begynne en skikkelig planlegging av detaljer.

Vi skal ha det et sted vi kan stille med alkohol selv; fordi det er en god del å spare på akkurat det punktet, og fordi jeg har veldig lyst til å leie en proff bartender, som kan mixe virkelig gode cocktails. Det tror jeg kan bli en veldig kul greie!

Det blir vigsler fra HUFO (ikke HEF), trooor jeg tralala

Stilen på brudekjole mener jeg at jeg har ganske god kontroll på - men hvem vet, plutselig prøver jeg et eller annet helt annerledes enn det jeg har sett for meg, og innser at jeg ville jo egentlig ha 80-talls bløtkakekjole deluxe-stil...det kan jo skje 😛

Det blir antageligvis ikke bryllupskake, siden hverken Anders eller jeg er spesielt opptatt av kake.

Vi lurer på å ta bilder før vielsen, så slipper vi dødtiden mellom vielse og middag/fest, og alle kan skåle sammen i Champagne (evt Crémant) rett etter "Ja".

Skoene (mine) skal være rosa, og jeg lurer på om det rett og slett blir et nytt par Louboutins - de har en veldig kul rosafarge, syns jeg.

♥ ting jeg ikke vet

Hva dette kommer til å koste. Haha. Jeg tror Anders sin idé om hva et "dyrt" og et "billig" bryllup har forandret seg mer enn hva det har gjort for meg, da.

Brudekjole; jeg har vært på én brudekjoleprøvetur, og jeg fant virkelig min stil (tror jeg, altså), men kan jeg virkelig retteferdiggjøre å bruke nesten 20 000,- på en kjole jeg bare skal bruke én gang? Det er jo galskap! Eller...? Kjolen jeg forelsket meg i på denne turen er riktignok sånn at jeg faktisk tror den kan sys om til en veldig kul cocktail-kjole i ettertid - da er det kanskje greit?

Navn. Jeg har en sånn type romantisk(?) idé om at en familie skal ha samme navn, men hvilket navn det skal være er ikke klart. Både Anders og jeg har sterke følelser for navnene våre, så sånn sett kunne vi jo selvfølgelig valgt å beholde hver våre navn - men da utsetter vi jo egentlig bare diskusjonen fram til vi (eventuelt) får barn. Så er det jo poenget at Alexandra heter Rose, og jeg vil jo ikke at hun skal være den eneste som heter Rose, liksom... Egentlig hadde jeg syntes det hadde vært inmari kult hvis Anders ville ta Rose som etternavn, og så kunne vi hete Hafreager Rose, begge to. Jeg mener det er "tøffere" av en mann å ta konas etternavn enn motsatt. Det er jo fremdeles veldig vanlig at kvinner velger menns etternavn - ganske ofte med argumentet vi bare valgte det navnet vi syns var finest...og allikevel ender de opp på mannens navn, det burde jo vært sånn ca 50% fordeling på de som "bare valgte det fineste navnet". Men veldig få menn velger  altså kvinnens navn - så her har du en mulighet til å være ekstra spesiell og kul, Anders 😉 (du er veldig spesiell for meg uansett, da ♥). Kanskje vi ender opp med hvert vårt navn og terningkast for å bestemme etternvan-rekkefølge på (eventuelle) barn - da er det i alle fall rettferdig 😉


Ellers har dagen i dag bestått av et veldig godt møte hos Egmont, masse deilig soool, jeg har skrevet ferdig - og sendt av gårde(!) - kronikk til Dagbladet, en times jobbing på café oppe i Nydalen, sammen med Anders ♥, og lunsj i solen.

Blosmtrende kastanketrær og syriner lukter forresten helt nydelig.

 

2

17. mai er over for denne gang, men det er en ting - som for mange hører tett sammen med 17. mai - som jeg bare må snakke litt om allikevel, og det er helium. For mange er det jo omtrent ikke skikkelig 17. mai uten heliumballonger. Da jeg var liten var det vel omtrent kun på 17. mai at man fikk heliumballonger – jeg kan ikke huske en eneste gang utenom det at man fikk de fine, skinnende, og ikke minst svevende ballongene (jo, kanskje man fikk heliumballong hvis man var på Tusenfryd også, hvis man var veldig snill). I løpet av de siste årene har det å bruke helium i ballonger blir mer og mer vanlig, og jeg har selv hatt gamle, lille Roseslottet nesten fylt av heliumballonger for å feire Alexandras bursdag. Det er festlig, dekorativt, og alle barna syns det er veldig stas å få med seg en ballong hjem.

I løpet av det siste året, sånn ca(?), har det vært mer og mer snakk om at man ikke bør bruke helium, fordi helium er en ressurs som forsvinner fra jorden når vi bruker den i ballonger. Hvorvidt det er dumt at helium bare blir borte, eller ikke, skal jeg ikke si noe om nå, men jeg vil gjerne snakke litt om hvorfor heliumet blir borte 🙂

hva er helium?

Helium den nest letteste gassen, etter hydrogen. Dessuten er den en edelgass, som gjør at den reagerer veldig lite med andre stoffer, og aller helst "vil" være bare helium. I motsetning til feks hydrogen og oksygen, som gjerne "vil" være sammen, og lage vann 😉 Helium holder seg altså mest for seg selv (litt som et enebarn).

Men ikke bare holder helium seg vekk fra andre stoffer - som oksygen og nitrogen. Helium-atomene holder seg også vekk fra andre helium-atomer - så helium-gass består av en hel haug med frie heliumatomer. Dette er i motsetning til feks oksygen, som består av 2 oksygenatomer for å danne oksygenmolekyler. Dette gjelder også for nitrogen; 2 nitrogenatomer går sammen og danner nitrogenmolekyler. Så der oksygen og nitrogen kanskje er litt som eneggede tvillingpar, som helst vil være sammen, så er altså helium enebarnet ♥

Når jeg snakker om hva helium er så kan jeg jo ikke la være å nevne det at alfastrålling ikke er noe annet enn helium(kjerner). Når en tung atomkjerne sender fra seg en alfapartikkel, så er det faktisk en heliumkjerne den sender avgårde - som veldig snart finner sge noen elektroner, og blir til et heliumatom 🙂

hva skjer med helium i atmosfæren?

Forklaringen jeg har sett og hørt mange steder i det siste, på hvorfor helium blir borte fra kloden vår, er at tyngdekraften vi har her på jorden ikke er sterk nok til å holde på noe så lett som helium. Dette stemmer forsåvidt, men det er ikke fordi tyngdekraften ikke er sterk nok at heliumet forsvinner rett opp i luften - det hadde det nemlig gjort selv om tyngdekraften var sterkere. Saken er nemlig den at luften er rett og slett mye tyngre enn helium: Den består av hovedsakelig nitrogen (78%) og oksygen (21%), og disse erca 8 ganger tyngre enn heliumet. Helium har faktisk ikke noe annet valg enn å gå opp.

 

Dette blir på samme måte som hvis du har et tomt glass - eller, det vil si; hvis du har et glass som bare har luft i seg, og du heller vann ned i dette, så faller vannet ned i glasset, og luften blir dyttet opp. Ikke fordi tyngdekraften var for liten for luften, men fordi vannet er tyngre enn luften. Akkurat sånn er det med heliumet: Luften (oksygenet og nitrogenet) er tyngre enn heliumet, og derfor går det opp.

Så er det riktignok sant at tyngdekraften vår ikke er sterk nok til å holde på helium, slik at det til slutt forsvinner vekk fra atmosfæren, og ut på vandring i verdensrommet, men det hadde altså ikke hjulpet om tyngdekraften var større: Når gassballongen stiger så er det fordi liften rundt er tyngre enn heliumgassen inne i ballongen, og denne blir dyttet opp selv om tyngdekraften hadde holdt godt på begge deler - som med glasset og vannet; tyngdekraften har ingen problemer med å holde på både vann og luft, men vannet er tyngre, og dytter luften opp.

Hvis tyngdekraften var sterk nok til å holde på helium så tror jeg ikke det hadde hjulpet så mye: Da hadde vi fått et lag med helium helt øverst i atmosfæren vår... eller, jeg gjetter på at det ville vært svært vanskelig å få tak i denne heliumen igjen 😉

Såh: Helium stiger fordi det er lett, og så forvinner det fordi tyngdekraften ikke kan holde på det. Faktisk så er det sånn at jorden mister MASSE masse (kg) absolutt hele tiden, på grunn av gasser som forsvinner vekk fra atmosfæren vår - det kan jeg kanskje skrive mer om en annen dag? 🙂

3

Hei søndag og første pinsedag, og hei Formelfredag ♥

Her kommer tvillingsøsterinnlegget til absolutte og relative tall. Dette er også et slags irritasjonsinnlegg: Det syndes nemlig mye med prosent og prosentpoeng, og det irriterer meg, fordi det på ingen måte betyr det samme. Veldig ofte sier folk at noe har gått opp en eller annen prosent, når de mener at det har gått opp prosentpoeng: Feks hvis renten var 2%, og så gikk den opp til 4% prosent så sier mange at renten har gått opp to prosent, men det man egentlig mener er at renten har gått opp to prosentpoeng. Ja, her kommer pirke-Sunniva frem fra sinnaskallet sitt, og det HAR noe å si om man sier det ene eller det andre. Ikke noe poeng å være pirkete bare for å være pirkete, men å tulle med prosent og prosentpoeng betyr som regel helt VIDT forskjellige ting...

For å forklare eksempelet over litt nøyere: Hvis man betaler 2% rente, og denne går opp til å være 4% så har renten IKKE PÅ NOEN MÅTE gått opp 2%. Renten har gått opp 2 prosentpoeng (fra 2 til 4 er det 2: 2 + 2 = 4), eller sagt med andre ord, renten har gått opp 100% (en dobling, som er det som skjer her er det samme som at noe øker med 100%). Prosentpoeng er altså bare å se på tallet uten å ta med «prosent» - fra 2 til 4 er det jo 2, det har økt med 2 prosentpoeng. Fra 50% til 57% så er det 7 prosentpoeng. Prosentpoeng er det som er enklest å finne, mens hvor mange prosent noe har økt (eller minket) må man som regel regne ut.

Hvis man hadde 2% rente, og denne faktisk steg med 2% ville man ha endt opp med rente på 2.04% - altså mye mindre enn 4% 🙂 Når det er snakk om feks boliglån så er det ganske stor forskjell på om renten går opp til 2.04% eller om den går opp til 4% 😉


Forrige gang, da jeg skrev om absolutte og relative tall, snakket jeg jo om prosent, men ga egentlig ikke måten å faktisk regne på dette. Altså, prosent betyr jo egentlig "hundredel": Feks så er 1% av et eller annet det samme som 1 hundredel av dette et eller annet 🙂 Nå er det på høy tid å gi fullstendig oppskrift og fremgangsmåte på prosent:

Oppskrift

Hva det betyr

XprosentavTALL betyr at man skal finne en eller annen prosent (%) av et tall (TALL). X er for hvor mange prosent du vil finne - feks 2, 5, eller 100 (eller noe annet 😉 ). TALL er det man skal finne prosent av, X er altså hvor mange prosent, og 100 er 100.

Fremgangsmåte

Hvis vi skal finne 5% av 200, så er XprosentavTALL lik 5% av 200, TALL er 200, og X er 5:

5% av 200 = \(\frac{200}{100}\cdot 5\)

«5% av 200» betyr altså «5 hundredeler av 200", og det er akkurat det vi regner ut: Først, når 200 deles på 100 så finner vi én hundredel, så ganger vi den ene hundredelen med 5, og da har vi jo funnet 5 hundredeler av 200. Som altså er 10 🙂


Det er vel ofte snakk om at man skal kunne tåle 5 prosentpoengs økning på et boliglån - IKKE 5% økning. For oss, hvis jeg velger tall som er sånn ca riktige, så har vi i dag 2.5% rente på et lån på 5 millioner; det vil si 125 000,- (\(\frac{5000000}{100}\cdot 2.5\) = 125000)

5 prosent økning på renten betyr altså "pluss 5% av 2.5 (%)": \(2.5 + \frac{2.5}{100}\cdot 5 = 2.625\). Altså: 5% økning av 2.5% blir totalt 2.625% rente, som igjen betyr at vi måtte betalt 132 500,- i renter på lånet (\(\frac{5000000}{100}\cdot 2.625\)). Ikke all verden, med andre ord 😉

5 prosentpoengs økning, derimot, ville bety at vi fikk en rente som er 2.5% + 5% = 7.5% - altså 3 ganger så mye i renter som vi gjør i dag. 7.5% av 5000000 er \(\frac{5000000}{100}\cdot 7.5 = 375 000 \) På alle mulige måter noe å bry seg om! Det ER altså en forskjell på prosent og prosentpoeng, og det er IKKE bare Sunniva-pirk.


Ok, da tror jeg jeg er ferdig med å irritere meg for i dag, og jeg trooor jeg har fått frem et poeng (?), og skal gå tilbake til å bare være Sunniva som er overlykkelig over det fantastiske pinseværet, og at Anders hadde tid til å jobbe litt på café i dag før han dro på Blindern – aka. workdate ♥ Det er heldigvis bare 42 dager igjen til han leverer avhandlingen – noe jeg er overlykkelig over, og Anders er både lykkelig og ikke-lykkelig over på samme tid 😉


Jeg innser forøvrig at Anders og jeg ser ut som et gammelt ektepar - i alle fall på denne fine snapen som ble tatt av oss en dag rett før sommerværet plutselig slo til 😛

 

I går var jeg gjest i programmet "Snakk med Linn Wiik", sammen med Anine Kierulf. Syns jo det var både veldig hyggelig, og generelt superstas å få være gjest sammen med henne - det blir litt sånn gosj, liksom.

Men! Jeg er irritert på meg selv nå, for det var en del ting jeg hadde tenkt å si, som jeg bare ikke fikk sagt; og vanligvis føler jeg at jeg pleier å være ganske god på det (å få med de viktigste poengene), men ikke denne gangen...kanskje jeg bare mistet helt begrepet om tiden :/ Det var spesielt to poenger jeg gjerne ville ha med, så jeg får ta dem her i stedetfor (dét er jo en ganske så bra ting med å ha blogg - man kan rette opp i ting man ikke får sagt/sier feil/oppfattes feil...). Generelt så handlet min Tv-tid om jenter og gutter og like muligheter og likestilling og sånn:

  1. Det første poenget er om mangfold. "Mangfold" er jo et fint ord som passer fint i feks festtaler, men er det virkelig viktig? Ja, det er det! Mye kan sies, men jeg vil bare komme med ett eksempel her nå. Saken er den at skal du se hele bildet, så trenger vi forskjellige mennesker (det betyr ikke bare kjønn, men alle mulige andre faktorer som er med på å gjøre oss mangfoldige - kjønn er allikevel en helt åpenbar faktor), og det er vanskelig å se hvor skoen trykker, eller bare det å komme på at ikke alle andre er som deg, hvis du hovedsakelig omgås andre mennesker som likner på deg selv. Ett eksempel på hvordan det kan gå når man glemmer det at ikke alle er like er fra da de utviklet den aller første airbagen. Den ble utviklet av menn (fordi så å si all teknologi er utviklet av menn), og selv om jeg føler meg overbevist om den ikke skulle være kun for menn, så var det det som faktisk skjedde. Airbagen var nemlig testet på en mannlig kollisjondukke - altså med høyde og vekt som en gjennomsnittlig mann. Resultatet var at den aller første airbagen drepte kvinner og barn. La meg påpeke at jeg VIRKELIG IKKE TROR at hensikten var å kun redde menn! Kanskje det kan være bra om vi får en større andel kvinnelige tekologiutviklere også...? Jeg kan forresten komme med mange flere eksempler fra forskning og utvikling som viser at mangel på mangfold er litt dumt, men jeg liker dette airbageksempelet veldig godt 🙂
  2. Det andre poenget er om klær: Er det nå så mye å bry seg om at klær kjønnes veldig, helt fra nyfødt av? Njææææ. Igjen er det mye som kan sies, men jeg vil fokusere på det som går på størrelser. Jeg husker jeg ble nesten sjokkert da jeg skulle kjøpe en enkel, hvit genser til Alexandra, da hun var 6 måneder gammel. For moro skyld gikk jeg i både guttevadelingen og jenteavdelingen (som jeg forøvrig syns er helt dustete at man har i denne aldersgruppen), og plukket med meg hvit genser i størrelse 74 fra begge avdelinger. Da så jeg det: Beggen genserne var helt hvite, uten noe "dill dall", men genseren fra guttevadelingen var mye mer løs og ledig i passformen, mens den fra jenteavdelingen var tight. "Guttegenseren" gir altså større mulighet for fysisk utfoldelse for babyen, og dermed motorisk utvikling. Når vi vet at kognitiv utvikling henger sammen med motorisk utvikling er det plutselig en god del mer alvorlig enn bare "herreguuud, er det nå så nøye at man lager gutteklær og jenteklær, er ikke det bare søtt, daaa?!? I-landsproblemer, assa"...

Programmet går i reprise på TV2 Nyhetskanalen klokken 18:00 i dag, og klokken 12:30 og 18:00 i morgen 🙂


Anine sa forresten at hun var HELT enig med meg i det å ikke ta PostDoc-stilling. Det var ganske deilig å ha med seg på veien, nå, egentlig 🙂 Jeg kommer med et oppfølgingsinnlegg om det med PostDoc om ikke lenge.

10 fakta pleide å være en fast spalte her en stund, men så ble jeg liksom litt ferdig (for en stund, i alle fall). Nå sitter jeg og leser om Ellen Gleditsch sin forskning, og siden grunnstoffet radium var en viktig del av denne - og foredraget mitt på Nasjonalbiblioteket skal handle om forskningen hennes - så syns jeg det passet veldig bra å børste støv av 10 fakta igjen 🙂

  1. Radium er grunnstoff nummer 88; det betyr at det har 88 protoner i atomkjernen sin
  2. Det ble oppdaget av Curiene (Marie og Pierre Curie) i 1898, og er et radioaktivt metall
  3. Navnet "radium" betyr lysende, som forkortes til Ra, for metallet ser ut som det lyser. Det er altså ikke radium selv som lyser, men strålingen det sender ut får nitrogenatomene i luften til å lyse 😀
  4. Det fins (vi kjenner til, så langt) 33 isotoper av radium, og alle er radioaktive. Det betyr altså at de gradvis (med ganske stort tempo, egentlig) forsvinner, men allikevel fins radium i naturen... Det høres kanskje litt rart ut, men det er fordi de hele tiden blir produsert - dermed har man en likevekt der det produseres like mye radium hele tiden, som det som forsvinner
  5. Den vanligste isotopen er radium-226; den har 88 protoner (for det er det som bestemmer at det faktisk er radium, så alle radium-isotoper har 88 protoner), og 226-88 nøytroner - altså 138 stykker
  6. Halveringstiden til radium-226 er 1600 år, og det er den isotopen med desidert lengts halveringstid (hvis man ser i jordens tidsperspektiv, altså milliarder av år, så skjønner man enda bedre det som står i punkt 4; at radium forsvinner i høyt tempo)
  7. Radium-226 sender ut alfa-stråling, og blir til radon-222. Radon-222 er en gass, og er også radioaktiv. Samtidig som radium sender ut alfa-strålingen kommer det gammastråling (det skjer ikke alltid - man kan ha alfastråling uten at det kommer gammastråling - men med radium skjer det), og denne gammastrålingen ble brukt til kreftbehandling før ♥
  8. Radium kommer altså fra noe som er radioaktiv, er selv radioaktivt og blir til noe annet (som også er radioaktivt); og er del av det som heter en radioaktiv kjede. Denne kjeden starter med uran-238 (denne er også radioaktiv, og det blir gradvis mindre og mindre av den, men denne uran-isotopen har en halveringstid som er lenger enn alderen til jorden, så vi merker ikke akkurat at denne forsvinner ennå), som sender ut alfastråling og blir til thorium-234, som sender ut beta-stråling og blir til protaktinium-234, som sender ut beta-stråling og blir til uran-234, som sender ut alfa-stråling og blir til thorium-230, som sender ut alfa-stråling og blir til radium-226. Til slutt ender denne radioaktive serien opp i bly, som er veldig satbilt 🙂
  9. Radiumhospitalet heter det det heter fordi man aller først brukte radium til å behandle kreft (se punkt 7); og det var Ellen Gleditsch som fikk skaffet det første radiumet, som hun hentet i Paris, hos Marie Curie - som hun hadde jobbet sammen med i flere år
  10. Opprinnelig så målte man radioaktivitet i "curie" (i dag er det becquerel man bruker), og denne var definert fra radioaktiviteten til ett gram radium; altså 1 curie = radioaktiviteten til 1 gram radium. Dette er mye! Faktisk 37 giga-becquerel, eller altså 37 milliarder becquerel, som betyr at 37 milliarder atomer sender ut stråling hvert eneste sekund.

 


Avslutningsvis så må jeg bare igjen si hvor lykkelig jeg blir over deilig vær, og at vi kan sitte ute på balkongen rett før leggetid, og bare kose oss. I dag ville Alexandra gjerne lese her ute, og så måtte hun bare øve litt på Ja, vi elsker - også med magen 😛

En helt fantastisk langhelg er over, og en ny, kort uke er i gang. Kalenderen min ser forsåvidt relativt åpen ut, men det er en del litt større ting som skal jobbes med: Jeg har er tre kronikker som skal skrives, som mer eller mindre må gjøres ferdig denne uken (det er ikke direkte deadlines, men det er liksom nå det er aktuelt å skrive dem), og så er det på tide og komme skikkelig i gang med forberedelser til foredraget om Ellen Gleditsch - jeg begynte å lese litt i dag, og jeg ser at det i den forbindelse (Ellen og hennes forskning, altså) er helt på sin plass med et eget innlegg om radium 😀 Det kommer i løpet av uken! Etter en samtale i helgen forstår jeg også at jeg må ha et lite ekstrainnlegg om absolutte og relative tall, og dessuten har jeg lyst til å dele noen tanker rundt bryllup (ikke i kombinasjon med absolutte og relative tall, eller radium 😉 )

En såpass fleksibel kalender passer meg helt utmerket, med tanke på kombinasjonen: Dette været + nye utemøbler på balkongen (fra IKEA; jeg er superfornøyd, og kan absolutt anbefale!) ♥ Jeg skal forsåvidt på Blidern også, da; jeg er ikke ferdig der før 1. juni. Rart, trist og inmari greit på samme tid.


Helt fleksibel er forresten denne uken ikke: I dag har jeg vært på (enda) et veldig spennende møte med (blant andre) Silvija Seres, og jeg GLEDER meg til å dele hva vi holder på med, om litt!

 

...og hun bare Øøøøøøø....

...og jeg bare #dobbelhake! Jeg må visst jobbe litt med akkurat den posen der.

 


Håper du har like deilig vær der du er, og at du ikke er alt for stuck inne, men kan få nyte litt også - selv om du kanskje må jobbe. Selv har jeg oppdaget at balkongen vår er ca HELT PERFEKT å jobbe på - måtte dette været vare til oktober ♥

Kjære Anders ♥ Om 50 dager skal du levere doktorgradsavhandlingen din. Jeg VET hva du går igjennom nå, selv om hver innspurt sikkert er forskjellig. Du virker mye mer avbalansert enn det jeg gjorde da jeg nærmet meg slutten - jeg har feks ikke sett deg gråte en eneste gang fordi du er frustrert eller sliten...;) (Jeg har ikke sett deg gråte av andre grunner, heller, for den saks skyld.) Du kan ikke akkurat si det samme om meg, for å si det sånn - jeg var jo et fullstendig nervevrak.

 

Nå sitter vi og skriver på Sofies Hage - akkurat som vi gjorde i begynnelsen av januar i fjor. Da var det min avhandling som gjaldt, og nå er det din. Jeg har mindre å bidra med på den faktiske jobbingen med skrivingen din, da, enn du hadde på min, men jeg har kanskje desto mer å bidra med på hjemmefronten - spesielt mat- og hyggefronten - så jeg håper det går opp i opp!

Du gjorde virkelig alt du kunne for meg, for at jeg skulle klare å dra graden i land, og jeg er faktisk sikker på at hadde det ikke vært for deg hadde det ikke blitt noen Dr. Rose. Du fant referanser, og leste korrektur, og heiet. Du gjorde egentlig bare én bommert, og det var bursdagen min den 7. januar, da du tenkte at jeg sikkert ikke var interessert i noen feiring, for jeg var jo så fokusert på å bli ferdig (jeg leverte den 17. januar). Akkurat dét var feil; jeg vil alltid feires!

Jeg lover at disse neste 50 dagene skal jeg prøve ekstra hardt å ikke være dust; bare fikse alt jeg kan fikse slik at alt går sin gang i heimen, så du kan bruke maksimal kapasitet på doktorgraden. Du må bare prøve å ignorere meg akkurat nå, når jeg sutrer over ting hjemme, som jeg skulle ønske var annerledes. Les: X antall pappesker som ikke er pakket ut; SELVSAGT skal ikke du bruke tid på dette akkurat nå! Ja, det er Alexandra som innimellom har kallenavnet "Sutreguri", men jeg vet meget godt at jeg kan være en Sutreguri selv (det tror jeg kanskje både mamma og Carina kan bekrefte også...? 😛 ) - Alexandra har det kanskje fra et eller annet sted 😉


 

Når vi gifter oss blir vi ikke Mr&Mrs, vi blir Dr&Dr - dét syns jeg er ganske kult! Om det blir Dr&Dr Rose, Dr&Dr Hafreager, Dr Rose&Dr Hafreager, eller Dr&Dr Roseager, eller hva nå enn spiller ingen rolle! Apropos når vi gifter oss; jeg gleder meg også til du ikke må bruke all ledig tid, der du har et snev av mental kapasitet, til å jobbe med avhandlingen, og vi kan sitte sammen og planlegge bryllup! Jeg fikk spørsmålet her om dagen hvorfor har dere ikke satt en dato?!?, og det er vel mest fordi vi må gjøre det sammen. Det er vel store muligheter for at det blir den siste helgen i februar 2019, men jeg gleder meg til vi spikrer den sammen ♥

Det begynner å bli på tide å ta en tur innom Polet, og kjøpe inn den Champagnen som skal stå og vente på at du leverer. Som jeg gleder meg til å poppe den med deg - om 50 bare dager!

5

Hver morgen blir jeg skjemt bort med kaffe på sengen ♥

Det starter med at første alarm ringer kl 05:45, og klokken 6 skrur radioen seg på. Det er P2 som gjelder. Etter å ha ligget og slumret med alarmen, og lyttet til P2 med et kvart øre en stund (det kan variere fra 2 til 45 minutter, avhengig av hvor tidlig vi faktisk trenger å komme oss avgårde), ruller Anders seg ut av sengen, går og setter på seg linser, og lager kaffe til meg.

Hver morgen, selv om jeg skal opp klokken 4, fordi jeg feks skal avgårde med tidlig morgenfly gjør han dette for meg. Og jeg blir like glad og takknemlig hver dag, og håper han aldri vil slutte.

 


I dag var intet unntak: Radio fra klokken 6, og kaffe klokken 06:30.

Når jeg først har dyttet meg opp og sitter der og slurper kaffe lytter jeg selvsagt med begge ører; til nyheter, og politisk kvarter.

I dag snakket de om snøsmelting, og dét tar meg over til temaet for dette blogginnlegget: Hvis jeg hørte riktig, så sa de at Mjøsa har én meter høyere vannstand enn normalt. Er dere klar over hvor mye vann det er?!? Det er absurd mye!

Ja, er det såååå mye, da?, kan man jo tenke...

Åh, jah, det er det!

La meg sette tall på det: Først så har vi altså 1 meter høyde, og arealet av Mjøsa er 362 kvadratkilometer. 1 meter er det samme som 10 desimeter (dm), og 1 kvadratkilometer er det samme som 1 000 000 kavdratmeter, som er det samme som 100 000 000 kavdratdesimeter. Dermed blir 362 kvadratkilometer (arealet til Mjøsa) det samme som 36 200 000 000 kvadratdesimeter. For å få voluemt av alt vannet, den ekstra meteren med vann, altså, må vi gange med 10 desimeter (1 meter), og da får 362 000 000 000 kubikkdesimeter.

Grunnen til at jeg gjør om meter og kvadratkilometer til desimeter og kvadratdesimeter, er at kubikkdesimeter er det samme som liter, og 1 liter vann veier 1 kg. Da blir det mye enklere finne vekten på dette vannet, når det er målt i kubikkdesimeter/liter, med andre ord.

I klartekst: Den ene meteren med ekstra vann på Mjøsa veier 362 000 000 000 kg (362 milliarder kg, ja). I følge Wolfram Alpha er det like mye som hele verdens befolkning veier til sammen (86% av vekten til verdens befolkning - det er for alle praktiske formå det samme)!

Jeg syns i alle fal det var helt sånn mind blown da Anders påpekte dette i dag tidlig 🙂

♥♥♥


Ellers har jeg blitt beæret med Asan sitt gullvagina-smykke i dag; jeg syns det er sykt kult, og er kjempestolt! Dessuten syns jeg smykket er inmari pent 🙂

Jeg kommer forresten til å fortsette å sette tall på ting; type, hvor lurt er det å bytte plast med papir, hva vil det egentlig si at "laksen er den nye oljen" - kan den være det?, og sånne ting. Kom gjerne med forslag til andre ting dere vil jeg skal sette tall på, og nyt vårkvelden - som er rimelig snarlig lik sommerkvelden, egentlig 😉