Morten, jeg har et spørsmål til deg

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

 

God kveld, alle ♥ Ja, det går mye i doktorgrad om dagen, men jeg håper (og tror) det egentlig er forståelig: I dag ble jeg sittende og lese på UiO sine sider om selve disputasen (forsvaringen av avhandlingen – «eksamen», på en måte ), og da kom jeg over hvem det er som eeeegentlig skal lede denne seansen. Jeg har aldri vært på en disputas der dette har skjedd, det er derfor jeg har trykk på «egentlig».

Lederen av disputasen, dekanen – eller den han/hun har utpekt som sin stedfortreder – bærer dekankappen ved disputasen.

Dette står litt gjemt under avsnittet om Antrekk – haha, men det står nå der uansett, så here goes:

Kjære Morten Dæhlen, dekan på MatNat i mitt ♥, vil du være så snill å lede min disputas? Jeg vil i såfall bli skikkelig glad! (Og jeg lover du får være med på middagsfest etterpå – det kommer til å bli superhyggelig, for alle som skal dit, både veiledere, kolleger, familie, og venner er best!)

 


Dett var dett for i kveld. I morgen skal jeg SKYPE med veilder-Jon om noen av kommentarene fra komiteen, og så skal jeg møte veileder-Sunniva for å diskutere noen av de andre kommentarene. Målet er også å sende ut siste versjon av utkast på en av artiklene mine 🙂

Nå er det «Call the Midwife» (min nye favorittserie, som jeg dessverre er igjennom om bare et par episoder) på Netflix her, så er det natten i Roseslottet ♥♥♥

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn
1 kommentar

Jeg forsvarer doktorgraden den 29. mars

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

 

I dag er det onsdag den 22. februar. Det betyr at det er nøyaktig 5 uker til jeg skal forsvare doktorgraden min (disputere). Og det er 3 uker til et lite (2 ukers) forberedelseshelvete begynner – når jeg får prøveforelesningstemaet mitt. Prøveforelesningen kan i prinisppet handle om hva som helst; veileder-Sunniva erter med gravitational waves (jeg håper det ikke blir en realitet), mens jeg selv virkelig ønsker meg noe innen medisinske anvendelser av stråling (♥♥♥). Vel vel, vi får bare se; det temaet jeg får er det jeg får, og det må jeg bare deale med, men de to siste ukene før disputas blir altså ikke gode…

I går var det 5 uker siden jeg leverte avhandlingen, og 3 uker siden Anders dro. Det virker som han har vært borte MYE lengre, men vi er ikke halvveis ennå, en gang… Til lørdag er det 3 uker til han kommer hjem.

Jeg savner Anders, og liker absolutt ikke denne delen av forsker-livet: Der én er ute på reise, og den andre er igjen hjemme :/ Men jeg har selvsagt nok å henge fingrene i: Akkurat nå går det i å ordne figurer, som har det med å bare aldri bli bra nok. Det er alltid et eller annet jeg glemmer, seriøst. Alltid.

Anyways: DISPUTASEN BLIR DEN 29. MARS!

 


De fine bildne under er tatt av Ola Gamst Sæther, i forbindelse med saken til Uniforum om at det vanligvis tar svært lang tid fra avhandlingen er levert inn til institutt/fakultet, til man får lov til å forvsare den. Vel, jeg tror kanskje jeg (min sak) blir et eksempel på hvor fort det faktisk kan gå: 2.5 måneder fra innlevering til disputas – det er jo helt fantastisk!

Ja, jeg gestikulerer ganske mye med hendene mine – haha!

 

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn
Ingen kommentarer

Kan de ikke bare spise kake?

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

 

Etter at jeg skrev om at jenter må sørge for seg selv og sin egen lykke i Dagbladet (ja, jeg må obsesse litt mer om det) har jeg fått litt forskjellige reaksjoner. Det er flere som har delt innlegget og mener at jeg treffer spikern på hodet, at det er bra skrevet osv, men så er det også en god del negative reaksjoner (nei, ikke her på bloggen, men på Facebook har jeg fått med meg flere). Hovedsakelig så kan de negative reakjsonen deles inn i to typer:

  1. Jeg kjenner faktisk ingen som er sånn som det hun snakker om , det her kan jeg bare ikke tro på. USERIØST!
  2. Herreguuud, ass, hun/du burde skaffe deg en annen omgangskrefts…god grunn til å aldri lese blogger #bloggererlitemækkedust

Nummer 1 tror altså ikke noe på at det fins jenter som tenker at de trenger en mann for å oppnå materielll lykke i livet, og nummer 2 avfeier dette med at jenter som tenker på denne måten er teite og de burde man ikke bruke tid på.

Til nummer 1 så kan jeg jo bare si at selv om du ikke kjenner noen som sier dette så betyr ikke det at de ikke eksisterer. Altså, jeg blir litt matt over at det går an å mene at «bare fordi dette ikke skjer i min omgansgkrets/de jentene jeg kjenner så fins ikke saken» – seriøst?!? Skal jeg ekstrapolere fra min egen omgangskrets så har de fleste minimum mastergrad, doktorgrad er ganske vanlig, og folk flest jobber med forskning, helst på et universitet… Det nytter jo ikke å ekstrapolere kun ut i fra din egen boble. Og med denne ekstrapoleringen så glir vi elegant over til innvending nummer 2: Nei, jeg trenger ingen ny omgangskrets; det er ikke mine nære venner som uttrykker de holdningene, og grunnen til at jeg tar opp problemstillingen er ikke fordi jeg er oppgitt over egne venner. Men jentene som tenker sånn fins, og jeg syns ikke løsningen på «problemet» er å la være å lese blogger, men kanskje heller prøve å påvirke de jentene som ikke skjønner eller tror de kan ordne seg hus/bil/interiør/shopping selv til å forstå at de både kan og må ta ansvar for seg selv. (Du skal ikke drømme om å treffe en lege, du skal drømme om og jobbe for å bli lege – og kanskje du teffer en lege på veien, eller en som driver med noe helt annet.)

Og kanskje det ikke er et veldig utbredt problem at jenter tenker at «de skal møte en mann litt penger i baklomma», men er det liksom greit bare ikke majoriteten av jentene har de holdningene? Burde ikke flest mulig jenter få muligheten til å forstå at de må ha tro på seg selv og egen evne til å være sin egen lykkes smed? Forøvrig sier mer eller mindre alle lærere jeg møter når jeg reiser rundt i Norge og holder foredrag på skoler at jeg er spot on, og at de er oppgitt over nettopp denne holdningen blant sine elever… (Kanskje man nettopp burde bruke litt mer tid i kommentarfeltene på de mest leste bloggene, nettopp for å få et lite innblikk i hvordan en del jenter tenker?)

Det er noe litt sånn Marie Antoinettesk over det hele. Å ikke evne å sette seg inn i at ikke alle andre har det samme utgangspunktet som deg selv, evt bare ikke byr seg – litt usikker på hvilken kategori som er verst…

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn
2 kommentarer

Avhandlingen er godkjent! (Og jeg har kjøpt diputassko)

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

 

I går hadde jeg en veldig god start på dagen: Jeg våknet opp sånn ca ni (som jeg gjerne gjør i helgene), og plukket opp mobilen for å se hva som har skjedd ila tiden jeg har sovet. Etter å ha gjort unna obligatorisk FB-scrolling pleier jeg å sjekke mailen, og der lå det en veldig hyggelig melding i innboksen. Komiteen anbefaler nemlig at avhandlingen min skal forsvares: altså de godkjenner den, og nå er jeg et sjumilssteg nærmere PhD-graden! (Den er godkjent med såkalt «minor revisions», som betyr at de har en liste med småting de vil jeg skal fikse opp i, men ikke av en sånn alvorlighetsgrad at jeg fåt noe ekstra tid til å gjøre dette, eller at de vil se oppgaven igjen. Egentlig ser jeg på dette som en fantastisk service, der tre flinke forskere har korrekturlest teksten min, og funnet alle småfeil som jeg nå får muligheten til å fikse ♥)

Etter denne hyggelige beskjeden passet det veldig godt at jeg hadde avtalt å møte Lise, og vi dro sammen på disputassko-jakt. Som nevnt i dette innlegget så har Louboutin-sko stått høyt på ønskelisten lenge, og i går skulle drømmen bli virkelighet.

Vi satte kursen mot Kamikaze, som jeg trodde var eneste forhandler av Christian Louboutin i Oslo, men det ble en ganske stor skuffelse: De hadde ikke sko i min størrelse, og var særdeles lite behjelpelige (dere vet scenen i «Pretty Woman» der Julia Roberts skal handle nye klær? Vel, ca sånn følte jeg meg inne på Kamikaze – som et slags utskudd med alt for store føtter, og med ca null interesse fra betjeningen for å hjelpe meg å få tak i det jeg ønsket meg…). Det eneste fornuftige jeg omsider fikk ut av turen hit var at jeg fikk vite at Vincci har åpnet i Oslo (i Akersgaten, der Louis Vuitton lå før), så Lise og jeg satte dermed kursen dit istedetfor (jeg kjeftet og smalt stort sett hel veien nedover, for jeg var så utrolig skuffet over besøket på Kamikaze). Besøket på Vincci ble derimot helt motsatt: Her var servicen 100%, og jeg gikk ut derfra meget glad og fornøyd med mine aller første Louboutins. Det ble til slutt Pigalle med 10 cm hæler – jeg skal tross alt kunne stå rett opp og ned med disse på bena i kanskje 4 timer, samtidig som jeg konsenterer meg om kjernefysikk 😉

Jeg krysser naturlig nok fingrene for at disputasdagen all in all skal bli en god opplevelse, og at jeg senere kan tenke at søren heller, jeg gjorde det! når jeg bruker Louboutinsene. (Ja, jeg er ganske klar over at det sikkert kommer til å være flere øyeblikk som kommer til å være ubehagelige den dagen *prøveråikketenkepådet*). Forøvrig tviler jeg på at jeg kommer til å sette føttene innenfor dørstokken til Kamikaze igjen, og jeg vet definitivt hvor jeg kommer til å anbefale andre å gå dersom de skal kjøpe Louboutins, for å si det sånn…

Forresten, er det noen som har forslag til hvor jeg kan ha dipsutasmiddag/feiring når jeg er ferdig den dagen? Jeg er liksom helt grønn på den fronten akkurat nå, og så er det jo plutselig ikke lenge til – så må jo få ordent denne delen og. Jeg har ikke bestemt meg for nivå av fancyhet ennå, så alle forslag er egentlig potensielt gode 🙂

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn
5 kommentarer

Min leseliste

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

 

Hei fredag!

I dag er det nøyaktig en måned siden jeg leverte avhandlingen min, og det har vært deilig å ikke tenke så veldig mye på det arbeidet på en stund. Altså, annet enn at jeg har tenkt en del over at jeg faktisk har levert… Men nå kan jeg nesten ikke la det «ligge» lenger – jeg kan for det første ikke la meg selv glemme hva det er jeg har skrevet om, og for det andre er det en del artikler som jeg refererer til som jeg bør lese om igjen, og dessuten så må jeg lese igjennom mine egne artikler, NØYE.

Min foreløpige leseliste (jeg orker ikke lage den FOR lang, for da blir jeg bare demotivert – det kommer nok til å være mer jeg skal pløye meg igjennom etterhvert som ukene går nå), ser slik ut, i litt tilfeldig rekkefølge:

  1. Validity of the generalized Brink-Axel hypothesis in neptunium-238
  2. Experimental level densities of atomic nuclei
  3. Analysis of possible systematic errors in the Oslo method
  4. Extraction of level density and γ strength function from primary γ spectra
  5. The first generation of γ-rays from hot nuclei
  6. Nuclear Data for Reactor Physics: Cross sections and level densities in the actinide region
  7. Minimization of actinide waste by multi-recycling of thoriated fuels in the EPR reactor 
  8. MURE: MCNP Utility for Reactor Evolution. Description of the methods, first applications and results

Noen av disse artiklene er rett of slett bare oppfriskning av kunnskap, mens andre må jeg jobbe en del med… Det jeg skal starte med nå, as we speak, altså, er å komme meg igjennom de tre øverste artiklene på listen. Nummer 1 og 3 er veldig vikitge, og disse må jeg forstå skikkelig, mens nummer 2 er en litt koselig oversiktsartikkel som er skrevet for «alle» – lurer på om jeg rett og slett skal ta nummer 2 aller først, som en slags hyggelig oppvarming 😉


I går var jeg i Kirkenes, og besøkte Kirkenes VGS. Der snakket jeg om kjernefysikk og forskning og sånn, og kom (som jeg nå pleier)  inn på dette med at jeg syns det er superviktig at jenter kan sørge for seg selv. Jeg lurer på om kanskje noen trodde at jeg mener å kalle jenter for golddiggere med denne kronikken (det var i alle fall mitt inntrykk fra en del kommentarer på FB etter publisering av teksten), men det er ikke det jeg egentlig prøver å si. Jeg tror nemlig at de færreste av de jentene som tenker at de trenger en mann for å kunne skaffe seg et all right hjem, og bil, osv er golddiggere; jeg tror egentlig en del kanskje bare er litt naive, og rett og slett ikke ser for seg muligheten til at man som jente selvsagt kan fikse disse tingene helt selv. Så jeg mener i alle fall ikke å kjefte, men oppfordre til å løfte blikket litt og få litt tro på seg selv og hva man faktisk kan få til her i livet – både med og uten partner, og det håper jeg i alle fall blir tydelig når jeg snakker direkte til elevene ♥

Det var forresten ikke bare jeg som snakket til elevene i går, men også Samuel Massie – og jeg må innrømme at det var faktisk skikkelig skummelt å holde foredrag etter ham; for det første var han veldig flink og entusiastisk der han sto og snakket, og i tillegg hadde han en spennende historie (hallo, liksom; han har seilt med Berserk, hva har jeg gjort sammenliknet med det?!?). Heldigvis møtte jeg tilfeldigvis noen elever som hadde vært og hørt på meg etter at jeg var ferdig (en i byen og en på flyplassen) som begge sa at de hadde likt foredraget mitt, så da får jeg bare krysse fingrene for at det ble bra…

Instamoments fra Kirkenes i går:

 

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn
3 kommentarer

Selfie til pressemelding?

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

 

Som nevnt så har jeg en liten haug med skjemaer jeg må lese og fylle ut, og blant annet skal et bilde av meg selv legges ved ett av disse skjemaene. (Denne «haugen» viser seg å være mindre enn jeg først trodde; det ser ut til å være tre skjemaer, enn så lenge.) Og som videre nevnt så lurer jeg på å legge ved en selfie…litt fordi jeg likre å dytte littebitt på grensene, og litt fordi det er selfies jeg har liggende mest av – haha. Jeg er dog litt usikker på hva dette bildet skal brukes til; det skal nemlig legges ved skjemaet Opplysninger ifm. doktorgradsdipsutas og kreering, men det er ikke så veldig nøye – poenget er at jeg har fått beskjed om å legge ved et bilde av meg selv.

Så da har jeg sittet og gått igjennom bildene mine, og samlet sammen dette knippet av potensielle «denne personen skal disputere til graden philosophiae doctor»-kandidater:

Det store spørsmålet som gjenstår da er selvsagt HVILKET SKAL JEG VELGE?


Jeg hadde forresten en veldig fin ettermiddag i går:

Da jeg hastet hjemover i går, og nesten var kommet helt hjem ble jeg oppringt av et ukjent nummer. Dette viste seg å være et blomsterbud, og han kom faktisk kjørende forbi meg, og overrakk meg en innpakket bukett på gaten ca 100 meter hjemmefra. Jeg hadde jo en liten mistanke om hvem som hadde sendt meg blomster, og skyndte meg videre hjem for å finne det ut…

Vel inn døren i Roseslottet fant jeg Alexandra, som hadde vært sååå flink; gått hjem alene fra skolen, låst seg inn (husket å låse døren igjen etter seg), gått på kjøkkenet, gjort ferdig matteleksen, og da jeg kom hadde hun funnet en liten skål med frosne bringebær med litt sukrin på. Altså, elsk ♥ Gjett om hun (og jeg!) er stolt etter å ha fått egne nøkler til 7-årsdagen, og nå kan begynne så smått å bevege seg ute alene!

Etter å ha skrytt av Rose-knoppen fikk jeg åpnet opp pakken jeg hadde fått, og inni den var det en nydelig valentines-bukett, og en hjerteformet eske med 6 fantastiske sjokoladebiter. Og selvfølgelig et veldig fint kort – Anders er flink til sånt, og det hjelper jo litt på savnet!

 

 

 

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn
11 kommentarer

De slitsomme drømmene

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

 

Nå om dagen befinner jeg meg for alvor i «limbo-land» mellom innlevert oppgave og ferdig disputert og PhD-titulert. Jeg er heldig, og er på et fakultet som er veldig flinke til å «få unna» disputaser, men selv tre måneder kan være mentalt slitsomt og bare gå rundt og vente, og det å ikke vite hvordan ting ligger an. Jeg ble intervjuet om mine tanker rundt dette HER. Som det står i artikkelen så har jeg vært oppi ganske høy puls av rimelig små oppgaver i det siste, og i helgen hadde jeg en ny ganske slitsom drøm:

Jeg begynte å bla i avhandlingen min, og av en eller annen grunn var den plutselig en slags blanding av tykt bryllupsmagasin og teksten jeg hadde skrevet (dere vet, sånn uendelig mange sider med reklame for kjoler og andre ting, og nesten umulig å finne frem til den faktiske teksten). Men det var ikke det som var ille! Det som gjorde meg tresset var at det var mange ting jeg ikke kunne finne, og jeg bladde fortvilet gjennom for å se etter det jeg feks hadde skrevet om fisjon…

Så kommer twisten, jeg våkner opp og innser at det kun var en drøm, og blir selvsagt kjempelettet. Så går jeg for å sjekke avhandlingen og nå se at alt er der det skal være, men avhandlingen viser seg å bare være enda mer som et bryllupsmagasin, og de fine tegningene jeg laget av blant annet fiasjon er rett og slett borte. Gråtende forteller jeg TomAndré (en av mine beste venner) at har man levert inn så har man levert inn, og man kan ikke endre på noe da… Så våknet jeg opp, og var i min egen seng, og innså at jeg hadde hatt en drøm inne i drømmen; så vidt jeg vet har jeg sendt fra meg rette versjon av avhandlingen, og den likner ikke på et bryllupsmagasin (heldigvis!). Slitsomt, kan man jo betegne det.


Til tross for sånt som dette så går det faktisk rette veien. Det eksisterer til og med en meget tentativ dato for disputas – kommer til å annonsere det høyt og tydelig med én gang jeg vet med sikkerhet hvilken dag jeg skal i ilden!

 

Ellers har jeg jo en haug med skjemaer jeg må gå igjennom, og noe som skal fylles ut; blant annet skal jeg sende fra meg et bilde av meg selv («passbilde»), og som vanlig har jeg lyst til å se om jeg kan pushe grensene bare bittelitt – jeg vil gjerne ha en selfie (kanskje jeg skal ha avstemming over hvilket bilde her?), litt sånn bare fordi. Så er jeg utrolig spent på rapporten fra opponentene, og jeg tror den kommer om ikke alt for lenge nå. Skal bli deilig å lese denne, og ta tak i de tingene de sier jeg er nødt til før oppgaven er klar for å forsvares. Og så blir det lettende å ha en dato som er 100% sprikret, og ikke tentativ.

Men det er alstå ikke noen tvil om at vissheten om disputasen som skal komme ligger tungt på skuldrene, og at det skal bli en enorm lettelse å bli ferdig med den dagen. Håper også virkelig at de slitsomme drømmene vil forsvinne etter det (aller helst før, men det er kanskje for mye å håpe på…?).


Vel, dette var bare noen tanker fra meg på en nydelig tirsdags ettermiddag. Solen skinner, og det er på tide å komme seg hjemover, hjelpe Alexandra med lekser, og så dra på balletten. I morgen blir det en lenger arbeidsdag; da satser jeg på å være normalt tidlig på Blindern (mellom 8 og 9), og når jeg er ferdig på konotret setter jeg nesen mot Gardermoen og Kirkenes – på torsdag skal jeg nemlig snakke med både VGS- og ungdomsskoleelever. Vi snakkes ♥

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn
Ingen kommentarer

Kjære jenter, vær så snill å sørge for dere selv først

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

 

…også drømmer jeg om å finne en mann med litt penger i baklomma, da…

Hører jeg med jevne mellomrom unge jenter si. I fullt alvor. Norske jenter, i 2017.

Derfor har jeg begynt å avlutte alle foredrag jeg holder for ungdom med en liten pekefinger spesielt rettet mot jentene (selv om det er gutter i salen tror jeg de tåler å høre ett minutt som er spesielt rettet mot motsatt kjønn, eller hva?).

Saken er jo den at det disse jentene gjerne drømmer om er helt vanlige ting som et all right hus, litt nettshopping av klær, bil, interiør, 2.1 barn og hund, osv, og det som da står mellom dem selv og drømmen om et ikke så veldig ekstraordinært liv er altså å finne en mann med penger. (Jeg har aldri hørt en gutt si noe liknende i fullt alvor…). Jeg blir litt sånn kødder dere med meg?!? Dere må jo sørge for dere selv! Og det er det jo i første omgang to ganske åpenbare grunner til:

  1. Hva om du ikke møter denne mannen med penger, skal du da ikke kunne oppfylle de litt «materialistiske» drømmene dine?
  2. Det er superskummelt å gjøre seg økonomisk avhengig av en annen på denne måten – altså så avhengig at du faktisk ikke kan stå på egne ben. Skal du i ytterste konsekvens da bli i et forhold der du er ulykkelig, fordi det er han som har pengene?

Altså, jenter, fiks dette selv! Du må kunne sørge for deg selv og to barn. Så kan kjærligheten komme som en kjempebonus på toppen av alt! Det er ikke uromantisk å tenke at man skal være økonomisk selvstendig; hvis du vet at du kan gå, så betyr det at du hver eneste dag velger å være sammen med den du er sammen med ♥ (Det må jo være all right for mannen også, å vite at du er sammen med ham av kjærlighet, og ikke pga penger og praktiske forhold?) Det kan jo dessuten hende at du møter en skikkelig grei mann (eller dame – whatever) som ikke har penger; for det er jo ikke sånn at de to nødvendigvis henger sammen 😉

Det er flere måter man kan bli økonomisk selvstendig, ikke bare ved å studere realfag, men jeg pleier å trekke frem at med en realfagsutdannelse så får du jobb, og du kan velge å ta en forholdsvis godt betalt jobb. Du vil kunne få en jobb som er interessant og spennende, og du kan gjerne velge å gå en sånn retning at du feks jobber for å gjøre verden til et bedre sted (løse klimaproblemer eller utvikle helseteknologi). I tillegg til at du typisk vil ha en jobb med mye frihet. Det er også noe jenter burde tenke over når de velger hvilken vei de skal gå i livet.

Kjære alle jenter, dere må sørge for dere selv først ♥ Ha for all del med dere «hjertet» når dere skal velge utdanning og yrke, men ha også med dere «hjernen». Penger er absolutt ikke alt, og jeg har ingen tro på at man blir lykkelig bare man har en god inntekt, men penger er også viktig, for det gjør deg fri.

(PS: Husk på at hvis du feks ser opp til personer som Caroline Berk Eriksen så er hun en rimelig vellykket selvstendig næringsdrivende – hun er ikke en som traff en mann med litt penger i baklomma og derfor har et behagelig liv…)


Dette bildet dukket opp i FB-feeden min i dag, og jeg syns det passet fint til dette innlegget. Bildet er tatt fra stuevinduet mitt, en februardag for to år siden; det var den første vinteren i leiligheten, himmelen var knall rosa, og den tullet hele Oslo inn i et nydelig, rosa teppe. Utsikten fra MIN leilighet, som JEG kjøpte, helt alene. Etter å ha vært gjennom brudd, og plutselig ha ansvar for en liten jente alene, var det en av de bedre følelsene jeg har hatt i livet; da JEG var i møte med banken, og da JEG signerte kontrakten hos megleren. Å virkelig stå stødig på egne ben – det er FANTASTISK! (Det betyr ikke at jeg helst vil være alene; jeg savner Anders så jeg holder på å bli gal nå som han er i USA, og jeg har virkelig ikke begynt å tenke at søren, det går jo så fint når det bare er meg, jeg trenger jo ikke egentlig han…♥)

 

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn
5 kommentarer

Busy day

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

 

Herlighet for en dag! Jeg satte meg nettopp ned her hjemme, for denne dagen har gått i ett, og vært litt overe middels krevende. Det begynte med at jeg ble hentet her hjemme i taxi klokken 06:45, så bar det ned til TV2 og God morgen Norge, der jeg var sammen med kunnskapsministeren og snakket om «Jenter og teknologi» og hvorfor det er så mye færre jenter som studerer realfag/teknologi. Fra TV2 var det inn i en ny taxi, og opp til Bristol, der jeg holdt et foredrab på Barne- og likestillingsdepartementets likestillingskonferanse. Her var jeg ferdig ca 09:45, og så var det inn i enda en taxi, og opp til Majorstuen og Chateu Neuf, der dagens stor-arrangement skulle være – altså «Jenter og teknologi» for både Universitetet i Oslo og Høyskolen i Oslo og Akershus. Og jeg ledet hele greia. Klokken 15 var vi ferdige, og jeg var virkelig helt ferdig da. Ikke at 15 er veldig sent på dagen, men akkurat i dag var det definitivt på tide å bevege seg hjemover da. Spesielt passet det godt å sette nesen mot Bjølsen på dette tidspunktet siden lille, store, fine Alexandra ble 7 år i dag ♥ Jeg var veldig heldig og fikk med meg en haug med heliumballonger, og blomster etter konferansen i dag, så det var ekstra tas å komme inn på skolen og finne Alexandra – alle syns det var så stas med ballongene. Da vi endelig kom hjem var det åpning av gaver, et hyggelig besøk av tante/lillesøster Carina og niese/kusine Andrea, og brownies-baking (eller, jeg vt ikke helt om det kalles baking å smelle sammen en sånn brownies-pose?), og så har det vært rydding og ordning og legging frem til nå.

Så nå er jeg sliten, har litt vondt i hodet, trøtt, fornøyd, og veldig stolt! Det eneste som gjenstår nå i kveld er å hoppe i dusjen, og så skal jeg krype opp i sengen og se en episode av Call the Midwife (min favorittserie akkurat nå!), og så er det natten – sove nå skal bli meget godt!

HER kan du lese mer om dagens arrangement på Chateu Neuf, og litt om hvorfor dette jentefokuset er viktig. En ting jeg pleier å si når jeg snakker om hvorfor «Jenter og teknologi» er et bra tiltak svarer jeg dette:

Hvis vi er enig i at intelligens og kreativtet er jevnt fordelt i befolkningen, så er det vel litt dumt å bare rekruttere fra den ene halvparten…?


Jeg lar rett og slett dette nyelige bildet fra God morgen Norge illustrere dagen – håper jeg ikke generelt så såpass lidende ut 😉

 

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn
Ingen kommentarer

On my wishlist…

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

 

Tirsdag allerede? Dagene og ukene flyr jo bare avgårde, jo (selv om de også går eksremt sakte; det er bare en uke siden Anders dro til USA, og det er seks uker til han kommer tilbake, og jeg savner han mer og mer, og tiden kjennes ut som en evighet – Schrödingers tid, anyone?), og selv om avhandlingen er levert så føler jeg ikke at jeg har fått så veldig mye mer tid til rådighet, akkurat…

Men apropos avhandlingen; jeg har tidligere skrevet her på bloggen at jeg skulle belønne meg selv når jeg hadde levert doktorgraden, og når jeg har disputert. Det har jeg ennå ikke gjort, men jeg lurer på om jeg skal gjøre det når den har blitt godkjent av komiteen for å kunne forsvares (grønt lys for disutas, altså). Jeg har jo også en artikkel inne som forhåpentligvis om ikke alt for lenge, og alt for mye om og men, blir godkjent for publisering, og så er det en artikkel som skal gjøres helt ferdig og sendes inn til journalen… Mye og feire/belønne seg for fremover, med andre ord. Såh, without further ado, here are my four wants right now:

 

  1. Nummer 1 på listen er «klassiske» Louboutins. For meg betyr det (antageligvis) sorte So Kate, men usikker på om jeg ønsker finishen på modellen til høyre eller venstre. Disse vil jeg bruke når jeg disputerer, så der er det vel egentlig ikke noe å vente på. Hvis det skjer noen forsinkelser med godkjenning av avhandlingen så får jeg heller bare la være å bruke dem før det er i boks. Louboutins er altså belønning for levert og godkjent PhD-avahndling. Bilder herfra.
  2. Bunad. Har jeg alltid likt, og ønsket meg lenge, så dette skal jeg begynne å skaffe meg etter disputas (disputasgave til meg selv). Gleder meg til alle de gangene jeg kommer til å ha på meg bunaden, og jeg kan tenke tilbake på søren heller, jeg gjorde det; jeg fullførte en doktorgrad i kjernefysikk. Det har tatt litt tid for meg å finne ut hvilken jeg ønsker meg, som jeg føler blir «riktig» for meg, og har landet (trygt og godt) på Jubileumsdrakten for Oslo av Eva Lie. Jeg har planer om å starte med å kjøpe stakken, og så kommer jeg til å gradvis fylle på ved å ønske meg diverse til jul og bursdager. Jeg har en gammel, enkel og hvit bunadskjorte liggende et eller annet sted, og kommer til å bruke den først, men jeg tror jeg til slutt kommer til å lande på den gule silkeskjorten – jeg syns den er helt nydelig, og bruker ofte denne gulfargen på klær.
  3. Siden jeg fikk meg stort spisebord har jeg gått rundt og sagt (gått rundt og sagt til Anders, i alle fall) at vi trenger en lampe over spiseborde. Og nå har jeg endelig landet på en jeg syns er kjempekul, og som jeg tror vil være helt perfekt hjemme i Roseslottet: Tom Dixxon Copper Shade – den er heeelt perfekt, og jeg er forelsket ♥ (Bilde herfra.) Ønsker meg den store, og den koster vel ca 5000,- så må spare litt, men håper på at den kan komme i hus en gang mellom disputas sommerferien.
  4. Klassisk Chanel-veske i sort skinn med gulldetaljer. Denne var vel den tingen jeg mente sterkest at jeg skulle kjøpe meg som belønning for levert avhandling eller diputas (husker ikke helt hvordan jeg tenkte), men den har kommet litt ned på prioriteringslisten, rett og slett fordi jeg føler jeg har mer bruk for de tre andre tingene jeg ønsker meg. Får se om jeg gjør alvor av dette neste gang jeg skal til Paris – har noen løse planer om Paris-tur til våren/sommeren, men det er nok mulig at denne bare blir stående på ønskelisten en god stund – det er jo ikke som om man må eller skal kjøpe seg alt man ønsker seg, heller…;)

Ok, da er det på tide og gå og lage meg litt lunsj, før jeg må dykke ned i forberedelser til morgendagen konfransier-jobb på Jenter og teknologi. Det er så mange flinke og interessante jenter som skal snakke i morgen – jeg tror det blir veldig bra, og gleder meg masse!

Klem ♥

 

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn
2 kommentarer