Dette blir kanskje litt kleint, men jeg kan i alle fall love at det er 100% ektefølt i den situasjonen vi står midt oppi akkurat nå; altså rydding, pakking, og ikke minst vasking - spesielt det å få vekk vanskelige flekker laget av små j***er, oi, unnskyld, jeg sa ikke det høyt?!? Små englebarn som liker å bruke vegger og tak som papir, mener jeg selvsagt 😉

Uansett; jeg har jo et sånt englebarn, som har syntes at det er spennende å teste blyanter og fargestifter på veggene, og nå på mandag som vi tok bilder til annonse måtte selvsagt disse vekk. Vi ble tipset om å gå på Clas Ohlson og spørre etter et eller annet de skulle ha som var magisk for å fjerne den typen flekker. Vi dro på Clas Ohlson, og ble pekt bort til hyllen med Stain Eraser. Så her kommer det kleine (?): Stain Eraser er fantastisk! Ja, jeg bruker nå deler av en bloggpost til å hylle en vaskesvamp - noe jeg virkelig ALDRI hadde trodd jeg kom til å gjøre.

Stain Eraser er en svamp som man bare skyller med vann, og så er man good to go, og klar for å fjerne blyant på vegger (det står den ikke skal brukes på malte overflater, men jeg har brukt den masse nå på de lyse, malte overflatene hos oss) kalkbelegg på badet, og generelt andre kjipe ting. Det koster ca 40 kroner for en 4-pack, og hver svamp er sånn at man klipper til den biten man trenger - så langt har vi brukt en og en halv svamp, og da er det mye flekker rundt omkring vi har jobbet med. Denne svampen kommer til å bli fast inventar hos oss fremover, i alle fall!

Det eneste frustrerende med Stain Eraser er at jeg ikke har noen idé om hvordan det virker...

(Nei, jeg er på ingen måte sponset av Clas Ohlson, jeg bare liker å tipse når jeg har tips å komme med ♥)


 

Og når jeg først (igjen) snakker om flytting: OMG, nå er det bare litt over 1 UKE TIL VI FLYTTER!!!! (Jeg bruker aldri mer enn ett utropstegn, bortsett fra når jeg absolutt må - sånn som nå)

Vi drar absolutt ikke langt unna der vi har tilbrakt de siste tre årene. Grunnen til at vi flytter er på ingen måte at vi ikke trives, og som dere kanskje har skjønt så er det ikke med lett hjerte at vi gjør gamle Roseslottet klart for salg. Vi flytter fordi vi trenger mer plass; blant annet har Anders og jeg aldri hatt soverom, og stuen har vært der vi har tilbrakt nettene.

Uansett, vi flytter bare rett på andre siden av elven, til Lilleborg, og vi gleder oss altså veldig. Vi bytter altså en av Oslos fineste utsikter mot ca 25 kvadratmeter mer plass, stooor balkong (og der skal vi få det så fint, det er jeg sikker på), masse lagringsplass, garasjeplass (som vi ska leie ut), vannbåren varme i alle gulv, og generelt alt som er bra med nybygg (fra 2013). Jeg er forsåvidt veldig glad i eldre bygg, men når det nå først ble nybygg så har jeg ingen problemer med å klare å sette pris på alt det positive som følger med noe nytt 😉

Her er noen av bildene fra salgsannonsen til vårt nye hjem ♥ (Bilder: Diakrit/Nordvik og Partners)

Alexandra er ikke sååå fornøyd med at hun kommer til å få litt mindre rom enn det hun har i dag, men hun ble ganske positivt innstilt da vi ble enige om å lage et skikkelig universet-temarom til henne - eller, som vi sier det nå: Hun skal bo i verdensrommet. Jeg har begynt å sjekke litt inspo på Pinterest, og tenker snart å bestille en gigantisk Melkeveien-wallsticker, som jeg planlegger å dekke hele den ene veggen på rommet hennes med. Hun kommer til å bo der hvor det er grått i dag, men jeg regner med vi maler det i en mørk farge først - Deco Blue, eller noe, for å få skikkelig verdensrom-følelse 🙂

Jeg tror vi alle sammen kommer til å få noen veldig fine år her i det som om kort tid blir nye Roseslottet ♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

2

Hei fine ♥

Jeg får jo masse gode spørsmål fra dere lesere, og jeg har lyst til å bli mye flinkere til å svare på disse! Noe av poenget med sosiale medier er jo nettopp at de skal være, vel, sosiale - altså at kommunikasjonen ikke bare går én vei. Nå er jeg akkurat ferdig med å forberede meg til forelesningen jeg skal holde i morgen tidlig, og jeg ser at akkurat NÅ rekker jeg å presse inn et lite svar på et spørsmål jeg fikk etter forrige formelfredag 🙂

Er det et mål å senke farten på nøytronene? Er det det man kaller å få dem inn i "thermal spectrum"?
Gir lavere fart/energi større sannsynlighet for at de treffer fissilt materiale? Relevant for alle reaktortyper?
Ja, det er et mål å senke farten til nøytronene! Når nøytronene "fødes" har de VELDIG høy energi (1000000 elektronvolt), mens vi ønsker å bremse dem ned til bare 0.025 elektronvolt. Når de har denne energien (0.025 elektronvolt) kalles de for termiske nøytroner, og det er helt riktig at når du har alle (de fleste) av nøytronene med denne energien så kalles det for et termisk spektrum  (thermal spectrum på engelsk, ja 🙂 ). Grunnen til at vi ønsker å bremse ned nøytronene er fordi sannsynligheten for at de skal få en atomkjerne til å fisjonere blir så UTROLIG mye større - faktisk kan fisjon bli 10 000 ganger mer sannsynlig! Så det er ikke det at det er mer sannsynlig at nøytronet treffer en kjerne når det har lav energi, men energien bestemmer hva slags reaksjon som mest sannsynlig skjer når den treffer en kjerne. Feks så kan nøytronet bare bli spist opp og lage avfall hvis det ikke får kjernen til å fisjonere, og dét ønsker vi jo i alle fall ikke... Nedbremsing av nøytroner er relevant for de fleste reaktortyper, men man kan også lage det som her raske reaktorer (fast reactors), og hvis du har en sånn type så vil du absolutt IKKE bremse nøytronene - disse fungerer altså på en annen måte enn de såkalte termiske reaktorene, som bremser nøytroner til et termisk spektrum.


Han som sendte spørsmålene over hadde noen flere ting han lurte på også, men siden de ikke handlet om akkurat dette med at nøytronene skal bremses ned så tar jeg de heller en annen dag - nå trenger jeg rett og slett skjønnhetssøvnen så jeg er ship shape for studentene klokken 9 i morgen 😉

Forresten: Se det nydelige bildet fotografen tok av utsikten vår i går! Han har virkelig klart å fange den stemningen vi har her vi sitter i stuen, hver eneste kveld - og det er jeg så glad for, for den er bare magisk ♥

(Foto: Trond Walsø)


Edit: Da jeg skrev innlegget i går var jeg ganske sliten, etter en lang dag, og endte opp med å skrive feil tall på energien til nøytronene i det de "fødes". Jeg hadde skrevet 200000000 elektronvolt, mens det riktige tallet er rundt 1000000 - som jeg har rettet opp i teksten nå. Ikke at det hadde noe å si for det jeg skrev ellers i denne teksten (poenget er at de har veldig høy energi, og at de skal bremses ned til lav energi), men rett skal jo liksom være rett, da 😉

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Denne ukens formelfredag MÅ jo bli en liten oppsummering av forelesningen jeg holdt i nukleær teknologi tidligere i dag: Firefaktorformelen (som ved en feil først ble skrevet Fire4faktorformelen nå - og det er vel nesten sånn jeg burde fortsette å skrive den 😛 ). Vi bretter opp ermene, selv om det er fredag, og går rett på sak!

 

- oppskrift -

Firefaktorformelen er, som det vel nesten sier seg selv, en formel som består av fire faktorer - altså fire forskjellige tall/verdier som ganges sammen (faktorer er ting som ganges sammen). Den er enkel og grei på formen, og ikke vanskelig å bruke i det hele tatt, og den ser sånn ut:

og med ord så blir det k uendelig \((k_\infty)\) er lik epsilon \((\epsilon)\) ganget med p ganget med f ganget med eta T \((\eta_T)\), for det står et usynlig gangetegn mellom faktorene, som man vanligvis ikke skriver. Jeg har faktisk ikke vært konsekvent på om jeg skriver gangetegn eller ikke her på bloggen innser jeg, for forrige ukes strekning og fart og tid skrev jeg med gangetegn, mens formelfredag for to uker siden, som handlet om Newtons andre lov, skrev jeg uten gangetegn... Vel vel, da er det i alle fall forklart, og det er lov å skrive uten å ta med gangetegnet 🙂

 

- hva det betyr -

På venstre siden av likhetstegnet står k uendelig, og dette kalles for nøytron-multiplikasjonsfaktoren (for en uendelig stor reaktor). For å holde tunga rett i munnen: nøytron-multiplikasjonsfaktoren forteller om det blir flere eller færre nøytroner i en reaktor, så det er altså forholdet mellom hvor mange nøytroner som fins etter den nåværende generasjonen med fisjon sammenliknet med hvor mange det var i forrige generasjon.

Hvis k er større enn 1 så betyr det at det skjer mer og mer fisjoner i brenselet, og reaktoren løper løpsk. Hvis k er akkurat 1 (som den skal) så er reaktoren kritisk, og det betyr at den er balansert og alt er fint og flott, og det er like mye fisjon som skjer hele tiden. Hvis k er mindre enn 1 så betyr det at det skjer mindre og mindre fisjon i brenselet, og hele kjedereaksjonen slutter og reaktoren skrur seg av.

På høyre side av likhetstegnet står det først \(\epsilon\), som er hvor mange nøytroner som vil gå rett og gi rask fisjon (fast fission factor), og dermed flere nøytroner totalt sett. Neste  faktor er p, som er hvor mange nøytroner som blir spist opp av brenselet mens de egentlig skal bremses ned (resonance escape probability), så her blir det færre nøytroner. Faktor nummer tre er f, som forteller hvor mange termiske nøytroner som faktisk blir spist opp - så selv om nøytronene har overlevd til den energien som gir høyest sannsynlighet for fisjon så vil allikevel en god del bli spist opp i ikke-brensel (thermal utilization). Til slutt er det \(\eta_T\), som forteller hvor mange nøytroner man får for hvert nøytron som treffer en spaltbar kjerne, altså som treffer en kjerne i det som faktisk er brensel.

- fremgangsmåte -

Hvis vi starter med 1000 nøytroner, så skal det fortsette å være 1000 nøytroner totalt etter hver eneste generasjon med fisjoner i brenselet.

Eta kan feks være 1.04. Det betyr at det blir 1000 nøytroner ganget med 1.04 = 1040 nøytroner. Videre kan p være 0.8, som gjør at av de 1040 nøytronene er det bare 1040*0.8 = 832 som overlever det å bli bremset ned til lav energi. De andre blir "spist opp" av uran-238 (hovedsakelig) på veien. Deretter kan f være 0.799, som betyr at 832*0.799 = 655 - altså at det er 655 nøytroner som faktisk gir fisjon i brenselet. De andre nøytronene (832-655 = 167) blir "spist opp" av kjølevæske og kontrollstaver og uran-238 (forskjellen fra den forrige faktoren er at nå er det snakk om de nøytronene som har fått riktig energi, mens den forrige faktoren handler om hva som skjer på veien fra høy energi til riktig, lav energi), som altså ikke fisjonerer. Den siste faktoren er \(\eta_T\), som forteller hvor mange nøytroner som kommer ut for hvert nøytron som går inn i en fissil kjerne (altså uran-235). \(\eta_T\) er faktisk ikke det det samme som hvor mange nøytroner man får fra hver eneste fisjon, for \(\eta_T\) tar også med i beregningen at en liten del av de nøytronene som treffer uran-235-kjernen vil bli spist opp, og noen vil gjøre andre ting. Hvis \(\eta_T\) = 2.02 blir det 655*2.02 = 1323 nøytroner.

1323 er åpenbart mer enn de 1000 som var til å begynne med, så det kan virke som om de tallene jeg har satt opp gir en kjedereaksjon som løper løpsk. MEN! Firefaktorformelen tar ikke med en siste, viktig faktor - nemlig hvor mange nøytroner som forsvinner ut av reaktoren (det er ikke så lett å passe på alle nøytronene hele tiden). Det er det som ligger i \(k_\infty\), altså en uendelig stor reaktor - for hvis reaktoren er uendelig stor vil jo heller ingenting noensinne kunne forsvinne ut av den. I vikeligheten er selvsagt ingen reaktor uendelig stor, og man må derfor også ta med at en viss del av nøytronene som produseres vil forsvinne.

Hvis sannsynligheten for at nøytronene skal bli i reaktoren er 0.7559 (det vil si 75.59%), eller, sagt på en annen måte 24.41% av alle nøytronene forsvinner ut av reaktoren, og da er de bare tapt :/ Når vi trekker fra de 24.41% som forsvinner, så sitter vi igjen med like mange nøytroner som vi startet med, og kjedereakjsonen er balansert og kritisk og veldig fin ♥


 

Bildet under viser nettopp forskjellen på en kritisk kjedereaksjon til høyre - altså at én fisjon i gjennomsnitt gir én ny fisjon, mens det er en overkritisk kjedereaksjon til venstre - altså at én fisjon gir feks tre nye fisjoner og hver av dem gir tre nye igjen...

PS: Et kjernekraftverk kan aldri eksplodere som en atombombe! Altså, den kjedereaksjonen som skjer i et kjernevåpen kan ikke skje i et kjernebrensel 🙂

PPS: Goood helg nydelige mennesker ♥♥♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Her går det i ett om dagen. Siden jeg flyttet inn i den bittelille 35 kvadratmeter store leiligheten jeg leide på Skøyen, der Alexandra og jeg delte et soverom det bare akkurat var plass til en 80 cm bred madrass for meg og den minste typen juniorseng jeg kunne finne til henne, og kjøkkenet besto av en liten vask og to kokeplater, har vi (Alexandra og jeg) kalt leiligheten vår for Roseslottet. Vi måtte liksom snakke det litt opp da vi ikke akkurat hadde den fresheste leiligheten i byen... Men navnet tok vi med oss fra Skøyen til Bjølsen og Brochmanns gate, og nå skal vi ta det med oss videre igjen:

Tiden flyr (klisjé, men veldig sant), og det har allerede gått to uker siden Anders og jeg kjøpte oss vår første leilighet sammen ♥ Jeg har faktisk ikke fått fortalt dette her på bloggen ennå, for dagene går så i ett med å gjøre klar gamle Roseslottet for visning, salg og flytting, møter i banken, pluss alle vanlige ting, selvsagt, men vi har altså kjøpt oss en leilighet vi gleder oss veldig til å flytte inn i!

 

Vi har pakket sååå mange esker med ting, fylt en lagerboks (sånn mobilt lager), og snart fylt opp begge bodene våre. Man skjønner liksom aldri hvor mye man faktisk har før man skal flytte og pakke med seg alle tingene sine; jeg tror virkelig aldri noen har tenkt, når de skal flytte, at nei, jeg hadde visst mye mindre enn jeg tenkte meg, jeg...


I dag har jeg blant annet holdt første forelesning i nukleær teknologi, og det var veldig gøy og litt spennende (det er jo ikke det samme å undervise som å holde foredrag - poenget her er jo ikke at jeg skal "skinne" men at studentene skal forstå og lære, og da er det jo ikke jeg som dytter ting inn i hodet på dem...). Vi dro hjem ganske tidlig i dag for å pakke flere esker, og flytte flere møbler ned i bod og opp i bod, og for å gjøre klart for maler-Klaus som kommer tidlig i morgen tidlig, for å fikse en gammel skade på kjøkkenet, og å male tak. Dessuten kommer takstmannen innom i morgen ettermiddag... Akkurat nå er det vel lov å ikke ha de aller lengste jobbedager, når vi har plutselig (vi hadde egentlig gitt opp å få noen leilighet nå i høst, og den vi endte opp med å kjøpe var et slags "siste forsøk", som vi egentlig ikke hadde noen tro på) en leilighet som skal strippes og klargjøres for salg, og den fantastiske utsikten kan derfor om veldig kort tid bli DIN 😉 Målet er at Brochmanns gate 7 kommer ut for salg neste helg.

 

Jeg begynner nesten å gråte når jeg tenker på at jeg ikke skal få starte hver eneste dag med en av Oslos beste utsikter lenger, men jeg vet jo at dette definitivt er for det beste - jeg har (MYE) mer enn én gang ila de siste to årene sagt at vi har for liten plass. Vårt nye sted er mye større (hurra, vi får eget soverom 😀 ), men det er ingen utsikt lenger :/


Forresten, nå er høstsemesteret kommet skikkelig i gang, og det er på tide at jeg kanskje forteller litt mer om hva jeg faktisk driver med om dagen - sånn jobbmessig, altså. Jeg har tross alt fått meg min "første" jobb... Det blir selvsagt ikke i kveld, men veldig rett rundt hjørnet, eller hva?

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

3

Fredag er formeltid, og etter å ha satt i gang med flere forskjellige, som jeg har lyst til å dele med dere, innså jeg at det er umulig å gå noe videre før jeg har tatt denne klassikeren... Den kalles vel ofte for veiformelen og er like liten og søt som Newtons 2. lov (jeg lovet å følge opp med en del ting fra det forrige innlegget om den andre loven, men vi må rett og slett ta en del ting i riktig rekkefølge, så ikke alt bare blir tøys og tull, og vi må ha denne før vi kan gå videre 😉 )

Den er en klassiker fordi alle bruker den mer eller mindre bevisst hele tiden, og dessuten lurer jeg på om mange lærer den allerede på barneskolen (jeg gjorde i alle fall det). I denne formelen så betyr strekning, v er for fart, og t er for tid, og fra denne kan man altså regne ut hvor langt (hvor lang strekning) man kommer når man har en viss fart i en viss tid.

For eksempel: Du har en fart på 20 m/s i 1500 sekunder. Da er \(v = 20 m/s\), og \(t = 1500 s\), og \(s = 20 m/s \cdot 1500 s = 30000 \) meter, også kjent som 30 kilometer 😉

Så kommer et veldig viktig NB! Hvis ting skal bli riktig i fysikken så kan vi ikke bruke km og timer, men vi må bruke meter og sekunder. Det er det som kalles standard enheter, og det er meter/sekund (m/s) for fart, sekunder for tid, og meter for strekning.

Men det er ikke noe vanskelig å gjøre om fra kilometer per time til meter per sekund 🙂 Hvis du for eksempel kjører i 50 km/h: For det første vet vi at én km er det samme som tusen meter, og da blir 50 km det samme som 50000 meter. For det andre vet vi at én time er det samme som 3600 sekunder (en time er 60 minutter, og i hver minutt er det 60 sekunder - \(60\cdot 60=3600\) 😉 ). Dermed blir 50 km/h det samme som \(\frac{50000 m}{3600 s}\) (den brøkstreken betyr jo bare at man skal dele på hverandre), så da blir det altså \(\frac{50000}{3600} m/s = 13.9 m/s\) 🙂


Hvis du heller vil vite hvor lenge det er til du er fremme, er det tiden (t) du vil finne. Hvis det for eksempel er 10 km (10000 m) igjen, og du kjører 15 m/s (54 km/h) blir svaret på hvor lang tid det tar: \(t = \frac{s}{v} = \frac{10000 m}{15 m/s} = 667 s \approx 11 \) minutter.

Eller hvis du vil vite hvor fort du må kjøre så tar det strekningen (avstanden) og deler på tiden - bare husk husk husk på å bruke meter og sekunder og m/s, så går alt bra.

Denne formelen er det bare å kose seg med - noe du som sagt antageligvis allerede gjør 😉

Forresten, tusen takk for alle som har kommet med formelønsker - de kommer til å komme, jeg bare innså at nå var det en del ting som måtte gjøres i riktig rekkefølge her... Men jeg lover at det kommer både Einsteins formler og gassformler og alt mulig - fortsett gjerne å komme med ønsker! God helg ♥♥♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

1

 

Åh, er det mulig?!? I går da vi kom hjem fra familien til Anders ble jeg oppringt av Hanne Hattrem i VG, som lurte på om jeg kunne si noe om Nord-Korea og atomvåpen. På dette svarte jeg med et spørsmål: Har det skjedd noe nytt i Nord-Korea nå som jeg burde vite om? Svaret på dette var jo ja, og jeg hadde jo ikke lest nyheter på halvannet døgn, så jeg trengte først å sette meg ned og lese meg opp på det siste som hadde skjedd før jeg kunne si noe i nærheten av fornuftig... Resultatet kan du lese HER.

Så i anledning Nord-Koreas siste prøvesprengning tenkte jeg at det var på plass med 10 fakta om atombomber - både den "tradisjonelle", gammeldagse typen, og den såkalte hydrogenbomben. Here goes:

  1. hydrogenbombe (H-bombe) er et annet ord for termonukleært våpen eller termonukelær bombe
  2. H-bomben er også en atombombe, eller et kjernefysisk våpen, som jeg liker å kalle det
  3. energien i en sånn bombe (atombombe, altså) kommer fra kjernekraft; enten ved kjernespalting/fisjon, eller fra sammensmelting/fusjon
  4. de tunge kjernene - uran og/eller plutonium - fisjonerer, de lette kjernene - hydrogen - fusjonerer (samme prosess som skjer på solen og gir solen sin energi)
  5. mange tror kanskje at det er fusjonen av hydrogen som gir så mye kraft i en hydrogenbombe, men saken er egentlig at fusjoneringen er en måte å få tilgang til ekstra mange nøytroner: siden det er nøytronene som gjør at en atomkjerne kan fisjonere, så gjør det at det er ekstra mange nøytroner tilstede at ekstra mange kjerner kan spaltes - da blir det frigitt VELDIG mye energi
  6. det gir ikke noe særlig mening å si at det er ekstra farlig med H-bomben, men den er vanskeligere å lage, så det betyr jo at Nord-Korea har gjort et teknologisk skritt fremover (og man kan lage enda kraftigere bomber med fusjon, men de er sykt kraftige uansett, liksom - se punkt 7 og 10)
  7. rent personlig syns jeg ikke det er såååå mye verre at de (kanskje) har H-bombe - jeg syns det er mye verre å gå fra ingen atombombe til konvensjonell atombombe enn det det er å gå fra konvensjonell atombombe til fusjonsbombe (det skumle er at de HAR atomvåpen, ikke egentlig hvor kraftig de våpnene er)
  8. Nord-Korea påstår selv at dette er en H-bombe, men det eneste vi egentlig vet med en viss sikkerhet er styrken på skjelvet og hva dette tilsvarer i sprengkraft (forskjellige kilder gir litt forskjellige svar her, men det ligger i sprengraft ca 120-500 ktonn TNT)
  9. det skjer på en måte flere ting i en H-bombeeksplosjon; først så er det en vanlig eksplosjon som starter alt sammen, så begynner de fissile materialet å fisjonere, så blir det varmt nok til at hydrogenet kan fusjonere, og så blir det masse mer nøytroner slik at masse mer fissilt materiale kan fisjonere = masse masse frigjort energi. Figuren under viser hvordan flere nøytroner gir flere fisjoner (og sammenlikner med hva som skjer i vanlig kjernebrensel), så da skjønner man jo at hvis man får feks 2 ekstra nøytroner ekstra per fisjon (som da kommer fra fusjon) så blir reaksjonen enda mer sinnsyk enda mye fortere
  10. jeg mener det spiller ingen rolle hva slags type atomvåpen det er snakk om: den bomben som la Hiroshima i grus var en "enkel" fisjonsbombe av uran, med en sprengkraft på ca 15 ktonn TNT. Samme hva slags reaksjoner som foregår i den siste bomben til koko-Kim så er sprengkraften i størrelsesorden 10 ganger så kraftig, i tillegg hadde de det gøy med å teste langdistansemissiler (som kan bære atomstridshoder) nå nylig - dét er ikke så veldig hyggelig...

 


Forresten, jeg må bare si noe nå når det plutselig er masse greier rundt atomvåpen igjen: jeg er faktisk imponert over veldig mange journalister! De tilhører jo en sånn gruppe som får en del pes, og noe kritikk er selvsagt berettiget (feks når man ikke stiller kritiske spørsmål til folk som bent frem lurer folk, aka alternativbransjen), men så er det også masse masse bra!

Spørsmålene de stiller er bra (om fagfelt de i utgangspunktet kanskje nesten ikke kan noe om, men bare plutselig må hive seg rundt og skrive om), og jeg tror ikke jeg kunne stilt gode, tekniske spørsmål et annet fagfelt enn mitt eget... Så et lite ♥ til alle flinke journalister der ute, det er (så å si) alltid hyggelig å prate med dere!


♥♥♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

3

Hei fineste lesere ♥ Ukens formel skal egentlig komme på fredager, men denne uken har jeg en ganske god unnskylding/forklaring på hvorfor jeg ikke fikk det til før nå: Denne uken skjedde det nemlig noe litt uvanlig (uvanlig som i noe man ikke gjør så ofte) - Anders og jeg ble plutselig eiere av ny og større leilighet! Vi har hatt en ganske intens leilighetsjakt nå den siste måneden pluss litt til, der vi visste at nå måtte vi finne noe, før Anders må gå in i sin PhD-innspurtsperiode, og vi plutselig ikke kan gjøre noe før om et år igjen. Så, plutselig på onsdag ettermiddag fikk vi tilslaget 😀 Hele torsdagen satt jeg i møte med Kjerneelementgruppen og diskuterte hva som skal være det viktigste man skal lære i naturfag i fremtidens skole, og på fredag hadde jeg en del arbeid å ta igjen på Blindern (siden jeg hadde vært to dage borte, i møter), og på fredag kveld måtte vi faktisk ut og feire leilighetskjøpet. I går morges dro vi på familietreff til Rendalen, og først nå kom vi hjem igjen, og endelig kommer ukens formel (uken er jo tross alt i over ennå 😉 ):

Jeg har faktisk gledet meg til jeg skulle ta tak i akkurat denne - en av de aller fineste, nemlig Newton's andre lov. Denne formelen (eller loven, som den kalles) er selve grunnsteinen i hele fysikk og beskriver hvor mye farten til en ting forandres (den akselererer) hvis man dytter på den med en kraft. Denne tingen kan være en bil, en pappeske, deg selv, eller et for eksempel et romskip. Man kom seg faktisk til månen med Newton's andre lov!

Den er egentlig bitteliten og veldig fin og søt og ser slik ut:

Newton's andre lov F=ma

F betyr kraft (force), m betyr masse (hvor tung), a betyr akselerasjon. Massen og akselerasjonen ganges med hverandre. Vi pleier å si "F er lik m ganger a". På overflaten til jorden så faller alle ting med samme akselerasjon, 9.81 \(m/s^2\) (enheten er meter per sekund i annen, og forklaringen av hvorfor det er denne rare enheten kan komme i et annet innlegg hvis det er interesse for det), alltid! Det er egentlig litt rart 🙂 Hvis du går inn i et lufttomt rom og slipper en tung kule og en lett fjær, så faller de faktisk akkurat like fort. Dette er ikke egentlig så veldig intuitivt, fordi vi sjelden er i lufttette rom, og da faller jo ikke en fjær og en kule like fort - men det er luft(motstanden) som gjør at fjæren faller saktere. I denne videoen er faktisk Brian Cox i et lufttett rom, og han slipper en bowlingkule og fjær samtidig... (me loves ♥ it):


Med Newton's andre lov kan vi regne ut hvor mye kraft jorden trekker på deg som menneske. Hvis du veier for eksempel 70 kilo (massen din er altså 70 kilogram) kan vi finne kraften jorden trekker på deg til å være

\(F = ma = 70\cdot 9.81 N = 686.7 N\). Bokstaven N betyr Newton som er enheten til kraft. Masse har enhet kilogram, akselerasjon har \(m/s^2\) og kraft har enhet Newton.

Hvis du hopper i fallskjerm blir du altså dratt nedover så du går fortere og fortere. Men når du står stille på bakken, så akselerer du jo ikke videre nedover mot jordens sentrum, og det er fordi bakken dytter deg oppover akkurat like mye som jorden drar deg nedover, slik at du står helt i ro. Hvis du hadde stått på månens overflate ville du også stått i ro, men månen trekker ikke like hardt på deg fordi den er mindre enn jorden. Derfor ville du, selv om massen din er 70 kg, veid mindre på månen enn du gjør på jorden! Faktisk veier du omtrent 6 ganger så mye på jorden som på månen. Dét betyr at musklene ikke trenger å være så sterke lenger.

 

Enda verre blir det hvis man er vektløs i verdensrommet slik som man er på den internasjonale romstasjonen (ISS, International Space Station). Å være vektløs er egentlig ganske dumt for mennesker og er grunnen til at astronauter kan få muskelsvinn ved å være i verdensrommet. Musklene blir ikke så mye brukt. Nå ser det ut til at vi mennesker kommer til å dra til Mars etterhvert, og da er det fint å finne på noe lurt så astronautene ikke mister alle musklene sine (da blir det tristefjes i romskipet). En løsning er å late som at man har gravitasjon.

Som jeg skrev over så drar jorden deg nedover med 9.81 \(m/s^2\) (det blir mindre og mindre når man drar vekk fra jorden i romskipet). Hvis vi nå får til å få denne akselerasjonen i romskipet så vil det kjennes ut som helt vanlig gravitasjon. Det er faktisk ikke mulig å skille gravitasjon og akselerasjon, og dette var noe Einstein kom på og kalte ekvivalensprinsippet.

Men å akselerere et romskip med 9.81 \(m/s^2\) koster ganske mye energi og gjør at man går fortere og fortere, noe som ikke nødvendigvis er lurt hvis man skal til Mars (da må man jo også bruke masse energi på å bremse). En måte å løse dette på er å lage kunstig gravitasjon i romskipet...

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

2

Dere, altså! Så utrolig mange gode, fine, entusiastiske innspill dere gir meg ♥

Det kjennes helt sykt…

Før sommeren skrev jeg DETTE innlegget der jeg fortalte at jeg skal være med å bestemme/sette ord på hva som er kjernen, eller kjerneelementene i naturfaget. Jeg fikk masse fine innspill, her på bloggen, og ikke minst i kommentarfeltet på Facebook.

I skrivende stund er vi akkurat ferdig med dag nummer en (av to) av denne andre samlingen (av fire). Mens jeg satt og forberedte meg til denne andre samlingen måtte jeg bare lage en liten collage av de noen av de supergode kommentarene - alle sammen går inn på meg, og jeg tar med meg disse innspillene i jobben:

 

Vitenskapelig metode/kritisk tenkning er jo definitivt noe som går igjen her, og jeg må jo si at jeg er veldig enig i at det virkelig er viktig for alle å lære seg; som Anders sier

da er man bedre rustet mot fake news, farlige helsepåstander og kvakksalvere resten av livet

...og dét er for meg noe som definitivt virker som en meget god begrunnelse for hvorfor denne måten å jobbe på/tenke på er noe ALLE trenger å lære seg 🙂

Målet for denne andre samlingen er at vi skal lage et slags første riss til hva vi mener kjerneelementer kan være (det skal lages for alle fag, men vi i gruppen skal selvfølgelig bare se på naturfag 😉 ), og jeg vil gjerne høre mer fra dere! Enten om det er andre ting som er viktig, eller bare liksom jeg mener også at dette [sett inn poeng] er skikkelig viktig. Virkelig, altså - give me more, give me more! Det er helt supert å høre alt fra hva erfarne realfagslærere tenker, til hva du selv syns var motiverende/ikke motiverende i naturfagsundervisnigen.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

1

Dagen i dag startet med regn (eller var det bare det at jeg trodde det skulle regne, mon tro?), og møte med min tidligere veileder, Sunniva. Hun jeg alltid har omtalt som veileder-Sunniva - blir hun ex-veileder-Sunniva nå, eller hva...

Uansett, det kan virke som om sommeren er veldig på hell nå, og det ble regnfrakk som dagens (ytter)outfit. Den gjør meg i alle fall litt glad med sin sterke, fine gulfarge, pluss at den holder meg helt tør - det er også noe å bli glad av 🙂

Møtet med Sunniva handlet om kurset Nuclear Technology, der jeg skal holde fem forelesninger (5 dobbelttimer). Jeg har aldri faktisk forelest før (foredrag er ikke akkurat det samme, selv om jeg er ganske sikker på at det alltid er en fordel å være vant til, og trives med, å stå foran mennesker og snakke), så dette er superkjempespennende. 3 av forelesningene kommer til å være grunnleggende teoretiske (feks fire-faktor-formel og kritikalitet og reaktorkontroll og sånn), mens 2 kommer til å handle mer om det større bildet; altså brenselsyklusen, forskjellige reaktorer, og selvsagt thorium vs uran vs plutonium og kombinasjoner av disse ♥

Jeg er altså veldig spent, og på fredag skal jeg være med og snakke med studentene som tar kurset om noen av tankene mine rundt det jeg skal forelese (vi er i alle fall tre forelesere på kurset totalt). Sammen med Sunniva i dag så la vi noen planer for hva jeg ønsker fra studentene, og jeg er utrolig spent på resultatet av dette, og hva studentene kommer til å synes om det jeg vil be dem om. Jeg mener (det kommer kanskje ikke som noe sjokk) at i et kurs som handler om kjernekraft så er det viktig å tenke på det større bildet også - og det håper jeg veldig at jeg skal få studentene til å gjøre...og det er det jeg har tenkt en god del på i dag, hvordan dette skal skje.

Jeg har et lite håp om at det kan komme noen ekstra innlegg som resultat av denne undervisningen, men det må jeg komme inn på senere...studentene må få vite opplegget først 😉 Gleder meg!!!


Nå er det hvert øyeblikk kvelden her i Roseslottet - i morgen er det en ny dag som må starte ganske tidlig, for jeg skal komme meg til Gardermoen og kjerneelementsamling nummer 2. Det blir spennende, og antageligvis ganske intenst og slitsomt.

Morgenen kommer forresten garantert til å blir "tøff", for Anders er ikke her, og da blir det naturlig nok ingen kaffe på sengen mens jeg våkner. Lurer på om jeg må gi Rose-knoppen litt skikkelig opplæring på den fronten, gitt 😉

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest