Det. Er. Så. FANTASTISK. DEILIG. Å kjenne solen varme ansiktet, og  se den faktisk smelte snø og is. Himmel! Selv om Anders dro til LA i dag, som selvsagt gjør meg litt trist (hvor ble det av superselvstendige Sunniva, egentlig? Kanskje hun egenltig aldri fantes – og bare dukket opp midlertiidg, da det var absolutt nødvendig...?) så blir jeg så mye mer glad av solen og «varmen», at totalen i dag helt klart er positiv. I skrivende strund er Anders i en Dreamliner et eller annet sted over Atlanteren, og jeg sitter hjemme ved spisebordet vårt. Som nevnt i går er jeg kjempestolt av han – han er virkelig helt fantastisk dyktig (i tillegg til å være snill, kjærlig, og en super stepappa).

Men apropos solen: Jeg fikk tilsendt et bilde på mail her om dagen, med spørsmålet vil du kalle dette fisjon eller fusjon? Jeg trodde først at dette var fra en elev som ville ha meg til å gjøre leksene for seg (det skjer nemlig, og det er selvsagt helt uaktuelt), så jeg svarte rett og slett du ser vel hva som står skrevet?

Så fikk jeg svar tilbake

Jo men akkurat i dette trinnet, omdannes jo helium til helium, og to lettere grunnstoffer. Dette er jo definisjonen på fisjon?

Tenkte at dette er jo et kjempebra spørsmål, og svaret er at nei, dette er ikke fisjon – det er bare et trinn i fusjonsprosessen. Det som skjer her er at du helt riktig har to helium-kjerner, som blir til en ny heliumkjerne, men denne er tyngre - to lette kjerner har gått over til å bli en tyngre, altså. Samtidig blir det to protoner (hydrogen-1, som er det som vises her, er kun ett proton) til overs. Dette er en del av fusjonsprosessen, og ikke en egen prosess der du feks har helium som deler seg i to og blir hydrogen - da ville jeg vært enig i at det var fisjon 🙂

Totalen her er at to lettere kjerner smelter sammen (fusjonerer) til å bli én tyngre kjerne, pluss to overskuddsprotoner.

Energien som kommer her i denne reaksjonen er fra nettopp fusjonen av lett helium til tyngre helium, og ikke fra helium som splitter seg til protoner - for den reaksjonen gir på ingen måte energi. Den koster energi. Hvis man har en kjerne som er så tung som uran (eller egentlig noe som er tyngre enn jern) så kan man  energi på å fisjonere (spalte i to).


Ga dette svaret noen mening? Eller, altså, svaret er at dette er fusjon, og det er jo greit nok, men ga forklaringen noen mening...?

Uansett så håper alle har nytt denne dagen like mye som meg ♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Hei verden ♥ Dagen i dag har bare rett og slett vært...bra. Den beste på lang tid, egentlig! Selv om jeg ikke er glad for at Anders reiser til LA igjen i morgen, da. Heldigvis er han bare borte to uker denne gangen, så det skal gå ganske greit å holde ut 😉 Dessuten så er jeg veldig glad for grunnen til at han reiser; nemlig at han har fått lov til å holde et foredrag på en av de store (viktige) konferansene - sånn er forskerlivet, og det vet jeg. Også må jeg jo bare si at det er en skikkelig god følelse å være stolt av kjæresten sin. Virkelig!


Podcasten "Bra Damer" av Guri Solberg, der jeg var gjest for ca to uker siden er forresten ute nå:


I intervjuet snakker jeg blant annet Louboutins (disputasskoene, altså, for de som ikke har fulgt meg så nøye så lenge) og om modeller og forenklinger av naturen - hva er det som er "riktig" nivå av forenkling, liksom. Jeg må jo si jeg ble ordenltig glad da jeg i dag tidlig fikk en hyggelig melding fra en som hadde sittet og hørt på podcasten og sa at hun aldri hadde tenkt over nettopp dette med at alt vi gjør er jo en eller anne modell og forenkling av virkeligheten, og at hun likte det jeg sa...det gjør meg glad, da 🙂

Jeg innrømmer at jeg skvatt litt av det aller siste spørsmålet jeg fikk, men det var virkelig gøy å få være med. Guri Solberg er ordentlig dyktig! Dere kan høre hele podcast-episoden HER - håper dere liker det ♥

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Dette innlegget burde vel egentlig ha kommet i går, men da var det plutselig noe annet som var viktigere, og bare måtte komme (sånn er jo livet - man planlegger jo ikke hvem man møter og hva som skjer), men det er vel ikke helt galt med noe hjerterelatert i dag også 😉

Anders var nemlig ordentlig nerderomantisk her om dagen (ikke i går - da var han helt vanlig romantisk, og kjøpte roser til meg), og vinket meg bort til Macen sin og sa og så kan man feks gå på wolfram alpha og så kan du bare skrive inn, feks, x^2 + (y - (x^2)^(1/3))^2 = 1, og så kan du trykke enter, da...

Så trykket han enter, og så dukket dette opp på skjermen:

Sånn ser altså hjerte-formelen ut, og det som var ekstra morsomt var jo at Anders husket den i hodet, og det så ut som han bare satt og slo inn helt tilfeldige tall og tegn. #nerdlove ♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

2

I går kjørte jeg i det fine vinterværet (ja, jeg innrømmer at det faktisk er ganske fint når det er akkurat sånn som det var i Oslo i går - strålende sol på klar himmel som glitrer i snøen, i 7 minusgrader) til Fredrikstad, og Høgskolen i Østfold for å snakke om "kjernefysikk og forskning og sånn - historien om en rosanerd". I salen i går var det en del barn, og da jeg var ferdig kom det noen ned til meg; noen ville ta en selfie (sååå koselig ♥), og noen var vel strengt tatt mer ungdom enn barn, og lurte på hva jeg tenkte om UiO vs NTNU.

Og så, bak de større barna, står en liten jente med viltert blondt hår, og pappaen hennes sier bare gå bort og spør, du. Hun kommer bort og ser opp på meg med store øyne, smiler, og sier med klar og tydelig stemme:

Tror du jeg kan bli forsker?

Og hjertet mitt smeltet ♥ Selvfølgelig kan du det! Da må du bare være kjempenysgjerrig, og stille masse spørsmål om hvorfor ting er som de, og så må du lese masse bøker, og følge godt med på skolen. Hun nikket energisk, og så fortalte hun meg at hun visste hva hva x+x blir, og da jeg spurte ja, hva blir det da, sa hun at det kommer an på hva det blir, da, men hvis det feks blir 12 så er x lik 6. *Smelt* igjen!

Hun var 7 år gammel, og min heltinne i går. Jeg håper hun blir forsker, og at jeg møter henne igjen om 20 år. Det hadde vært så fint 🙂 Og hvis noen lurer: Dette er grunnen til at jeg gjør det jeg gjør - og at jeg kan elske det, og at jeg ikke kan slutte, og at det er viktig!

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

1

Hei mandag og snøvær ♥ (Det hjertet er på ingen måte til snøværet, for snøen kan bare gå hjem og legge seg - gi meg våååår - men det er til dere, fine rosavitenskapsblogglesere!) Denne uken er det en skikkelig foredragsuke igjen (ja, i bold, faktisk); jeg skal holde en eller annen form for foredrag hver eneste dag fra mandag til fredag, så jeg får kjørt meg. Jeg tenkte derfor at det passer fint å fortsette med å svare på de spørsmålene jeg ofte svarer på i foredragene mine, som jeg begynte på i dette innlegget - da svarte jeg på spørsmålene Må man være smart? og Hvordan ikke bare gi opp?.

Forrige uke var forresten Anders syk - sengeliggende absolutt hele uken, så nå er jeg bare så utrolig nervøs for at jeg skal bli slått ut denne uken her. Det kan jeg bare ikke! Blir jeg syk nå så blir jeg nødt til å proppe meg med smertestillende/febernedsettende, og kjøre på allikevel - the show must go on, liksom! Forhåpentligvis har jeg klart meg igjennom årets influensasesong uten å bli smittet, da, og så tror jeg at neste år skal jeg ikke satse på flaks, men faktisk vaksinere meg. Jeg har virkelig bare ikke tid til å bli slått ut i 1-2 uker når jeg har forpliktelser overalt hele tiden 🙂

 

Anyways, over til denne ukens to spørsmål:

 

Hadde du gode karakterer på videregående?

Da jeg begynte å studere fysikk på UiO, høsten 2003, kom jeg rett fra videregående, der jeg hadde tatt full fordypning i matte, fysikk, og kjemi, og, ja, jeg hadde gode karakterer. Så kan jeg jo slutte å si noe mer der, men saken er at jeg er litt usikker på hvor mye de karakterene fra VGS har å si, og jeg vil derfor si litt mer:

For jeg vet ikke hvor mye det faktisk har å si, de karakteren man har fra videregående - ikke at jeg vil oppfordre til å ikke jobbe, men jeg har veldig tro på den greia med at når du ser at du trenger noe, og dermed blir motivert, så får du til nøyaktig det du vil/trenger å få til. Dessuten så er det noe med de som har toppkartakterer fra VGS, som kanskje ikke har blit SKIKKELIG utfordret på skolen, faktisk kan slite når de kommer på univeristetet fordi man for første gang i livet nettopp blir skikkelig utfordret - og det er også noe man trenger å trene seg på...

For meg så var det jo sånn at studiene absolutt ikke gikk slik jeg forventet; jeg startet ut som ganske middels, og derfra gikk det skikkelig nedoverbakke... I løpet av de 4 årene jeg holdt på med bachelorgraden (ja, jeg brukte ett år for mye på bachelorgraden) fikk jeg grovt oppsummert: 1 A, mest C, 1 E, og 5 F. 5 ganger har jeg altså strøket i et fag. Hva gjør man da? Du kan gi opp, eller gråte/rase fra deg, snu deg rundt, og rette opp i det som gikk dårlig forrige gang. Lær fra feilene dine! Det er lov (og sunt, tror jeg!) å streve 🙂

 

 

Er det vanskelig?

Ja, og nei. Skal du bli flink i noe så er det jo ikke lett, men sånn er det med ABSOLUTT ALT her i livet.

Det er dessuten ikke spesielt stas å "få til" noe alle får til - altså, hallo?!? folk ser jo på OL fordi det er noe bare veldig få får til. Så, ja, alt som er litt kult å få til er "vanskelig". Med anførselstegnene mener jeg at det krever arbeidsinnsats; skal du få til noe så må du jobbe, og trene. Tro ikke ETT ØYEBLIKK at matte er noe du bare kan, eller ikke - bare glem det, liksom (det gjelder selvsagt alle andre fag også - det er bare at matte har et sånt "rykte" om at noen bare kan det...vel, de folka kjenner ikke jeg i alle fall)! ♥♥♥


Håper dette var bitte litt oppklarende! Nå skal jeg forberede morgendagens foredrag for studenter på Høgskolen i Østfold, og så blir det tidlig kvelden, for vekkerklokken ringer klokken 5 her i morgen. Ønsker alle lesere en god uke 🙂

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Hei fine ♥ Denne ukens formel er en direkte oppfølging til forrige ukes formel, nemlig den som handlet om (stråle)dose - som altså måles i Gray. Nå skal dette bildet kompliseres litt mer... Det er nemlig sånn at hvis man skal si noe skikkelig om hva helseeffektene av en stråledose er, så holder det nemlig ikke bare å vite hvor stor den er målt i Gray - man må også vite noe om hva slags type stråling det er som har truffet deg, og når vi vet det så måler vi ikke lenger i Gray, men i Sievert. Denne stråledosen kalles for ekvivalent dose.

 

- oppskrift -

 

- hva det betyr - 

H står for ekvivalent dose, som altså er et mål på helseeffekten av en eller annen stråledose. H får man når man tar dosen (D), som man måler i Gray (som er Joule per kg), og ganger med Q, som er et tall som forteller hvor skadelig akkurat den typen stråling er. Dette tallet kalles strålingsvektfaktoren. Ekvivalent-dosen måles i Sievert, som forkortes Sv.

 

- fremgangsmåte -

Forrige uke så regnet jeg ut at hvis man veier 70 kg, og får overført 280 Joule, så blir dosen 4 Gy (280/70). For å finne ut av hva dette faktisk vil si sånn helsemessig så må vi da også vite hva strålingsvektfaktoren (Q) er:

  • alfastråling: Q = 20
  • betastråling: Q = 1
  • gammastråling: Q = 1
  • nøytroner: det kommer an på hvilken energi de har, men Q kan være fra 5 til (kanskje) 20

...så er det bare å ta den dosen vi har regnet ut - altså 4 Gy, og gange med riktig strålingsvektfaktor. Hvis stråletypen er gamma eller beta så blir dosen i Sievert akkurat samme som i Gray: \( 4 Gy \cdot1= 4 Sv \). Men hvis det er alfa-stråling så blir det litt annerledes - da blir ekvivalent-dosen: \( 4 Gy \cdot20= 80 Sv \). Alfastråling kan altså gjøre større skade i kroppen enn det feks gammastråling gjør... Nøytroner er enda vanskeligere enn alfa-, beta-, og gamma-stråling, siden man må vite hvilken energi nøytronene som har truffet deg har. Og som regel så er det jo ikke sånn at alle nøytronene har samme energi, heller, så da blir det enda litt mer komplisert: Nøytroner er faktisk sånn at de har lavest Q når de har lav energi OG høy energi, mens hvis de har sånn mellomstår energi (mellom 100 keV og 2 MeV) så har de høyest Q. Hvis man blir truffet av nøytroner med energi på 50 keV, feks, så er Q = 10, og da blir ekvivalent-dosen \( H = 4 Gy \cdot10 = 40 Sv\).

Alle disse eksemplene er forresten STORE stråledoser - som regel så er det snakk om millisievert (mSV), altså en tusendels Sievert.


Hvorfor det er sånn at forskjellig stråling har forskjellig effekt på kreoppen, selv om de kommer med akkurat like mye energi, tror jeg at fortjener et eget innlegg - men hvis noen har VELDIG lyst til å søke det opp på egen hånd, så kan jeg gi det hintet at det har å gjøre med noe som heter LET: Linear Energy Transfer 😉

Og forresten, jeg noterer meg spørsmål jeg får; feks fikk jeg et interessant spørsmål om hvordan det er med arealet man fordeler strålingne utover, etter forrige ukes formelfredag. Svaret på dette kommer, men én ting av gangen, bare 🙂

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Da var onsdagen allerede nesten over, og denne dagen har bare gått helt sykt fort. Ennå det har egentlig "bare" skjedd to ting i dag: Del to av dagen tilbrakte jeg i studie sammen med Guri Solberg - jeg har vært gjest i podcasten Bra Damer

Det var veldig gøy, og så avslappende og lett og sitte og prate i litt over en time; om doktorgrad, ballett, studier, kjernefysikk, Louboutins, rosa, forskning og forskningsformidling...blant annet. Det er jo en ære å få være gjest i en podcast med tittelen "Bra damer", da - jeg skal ikke late som om jeg ikke syns det er inmari stas, altså. Den kommer ut på mandag 🙂

Ellers gikk første halvdel av dagen til Resedrach Bazaar, og foredraget Digital skills - hype or the future? Det temaet fortjener egentlig sitt eget innlegg, så det tror jeg at jeg skal skrive litt mer om i morgen 🙂

Jeg syns foredraget gikk sånn ganske bra - i alle fall med tanke på at dette var den første gangen jeg snakket sånn om akkurat dette temaet. Det tar jo tid å få argumentene skikkelig finslepet, og et foredrag blir jo bedre når du har holdt det, eller noe som likner, noen ganger. Jeg håper jeg får mulighet til å snakke mer om temaer som digitalisering, digitale skills versus digitale hjelpemidler, teknologi, databehandling og programmering. Det er spennende og viktige temaer, samtidig som man fort kan føle at man er med på en runde bullshitbingo når disse ordene/temaene dukker opp. Håper jeg klarte å unngå akkurat den følelsen i dag, da...

 

 

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

I dag har jeg vært og gjort opptak til Quizkampen på P2, der jeg konkurrerer mot Einar Tørnquist - eller Einar Rose, som vi nå kaller oss sammen, haha. Det var kjempegøy, og jeg er spent på å høre det endelige resultatet, som jeg trooor blir sendt på søndag 🙂

Ellers har dagen gått til å forberede/lage foreadraget jeg skal holde under åpningen av Research Bazaar i morgen: Digital skills - hype or the future? Eller, som jeg ville ha kalt det hvis jeg fikk snakke norsk i morgen: Digital, eller digitull? Jeg er, som du kanskje kan gjette litt lei av at veldig mange putter omtrent alt og ingenting inn i ordet digital, eller digitalisere - så det til slutt mister helt sin mening.

Nå er jeg vel nesten så klar som jeg kan få blitt i kveld; en times arbeid til nå, så er det natten. Må være frisk og rask i morgen, både for å "komme i modus" (alltid foredragsmodus), og så må jeg klare å finne et passende antrekk. Jeg er vel egentlig aller mest spent på hvordan det kommer til å gå når jeg skal kjøre en Menti (ordsky-mentometer) under foredraget, men forhåpentligvis så går det bra. Jeg krysser fingrene ♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

3

En svært intens forrige uke ble avsluttet på den aller mest avslappende måten jeg kan tenke meg; en hel dag på the Well, i fantastisk selskap. Charlotte + Ingrid + meg + bobler i glassene + kroppen senket ned i varmt vann ute i det kalde været - det var virkelig helt fantastisk ♥ Klar for nye uke!

Jeg er allerede godt i gang; jeg startet denne uken nede i sentrum der jeg hørte på NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanningen) legge frem Studiebarometeret, der det spesielt ble diskutert "digitalisering". Et ord som mange putter omtrent alt og ingenting inn i, og man fort kan ende opp med å føle at man er med å spille bullshitbingo: Når det å skrive noe i Word regnes som å bruke digitale hjelpemidler, mens andre snakker om podcasts og streaming av forelesninger, og andre igjen - oss, feks - er opptatt av det å lære digitale skills som programmering og databehandling, så er det klart at man fort diskuterer helt forskjellige ting... Dette temaet er dog heldiogvis(?) noe jeg får jobbe videre med denne uken:

På onsdag skal jeg holde foredrag under åpningen av Research Bazaar her på Universietetet. Digital skills - hype or the future? Jeg både gruer og gleder meg til dette, for det er et foreadrag jeg på ingen måte har klart; hverken i faktiske slides, eller i hodet mitt, så det er et betydelig arbeid som skal legges i dette de neste to dagene.

Når jeg ikke forbereder dette foredraget (åh, som jeg håper jeg skal klare å lage et bra, interessant, og innholdsrikt - ikke BS-bingo - foredrag til onsdag!) er det fordi jeg har noen få andre ting som har fått sneket seg inn i kalenderen: I et svakt øyeblikk sa jeg ja til å være med på Quizkampen på P2, og denne skal spilles inn i morgen. Jeg får forberede meg på å tape, og ta på meg min tape med verdighet-mine. Nå er det heldigvsi på radio, så det hjelper vel litt 😛

Onsdag er det altså foreadrag, og onsdag ettermiddag skal jeg være med på podcasten "Bra damer". Omg!

På torsdag skal vi jobbe videre med vår lille Python-programmeringsworkshop (jeg har et lite chrus-innlegg i denne sammenhengen på lur...må bare få tid til å skirve det ned ♥), og fredagen har jeg faktisk holdt av hele dagen i kalenderen til "egne prosjekter" - uten at jeg vil si for mye om det akkurat nå 😉

Helgen står foreløpig "åpen", noe som antageligvis betyr at i alle fall Anders skal jobbe. #phdlife, og alt det der...

Jeg tror det blir en fin uke - passe travel, men mye mer håndterlig enn forrige uke. Håper du som er her og leser også har fått en god start denne mandagen!

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Hei søndag og hei formelfredag! Som jeg skrev her forrige dagen så hadde jeg lyst til å fortelle noe om stråledosene fra et kullkraftverk, men fikk altså migrene (x2!)...men som en videreføring av tanken om stråling fra kullkraft så tenkte jeg da at ukens formel rett og slett må handle om stråledose:

 

- oppskrift -

 

- hva det betyr -

Dette er i seg selv en ganske enkel "formel". Absorbert dose, som det også ofte kalles er nemlig bare hvor mye energi som er absorbert i en eller annen masse (vekt) - feks kroppen din. Energi er i dette tilfellet energien som overføres fra stråling til kroppen (eller hva nå enn som har fått en stråledoe). Denne måler man i joule. "/" betyr delt på, og masse er som før - vekt i kg. Denne enheten - dose, eller "D", som dermed blir J/kg kalles Gray (Gy)

 

- fremgangsmåte -

Det vanskelige med å regne på doser er å vite hvor mye energi som faktisk er blitt absorbert i kroppen, men med én gang du vet dette så er det ganske greit å regne ut dosen: Hvis feks du har fått en dose på 280 Joule, og du veier 70 kg så blir stråledosen til hele kroppen din 280/70 = 4 Gy. Med denne dosen til hele kroppen (alle dine 70 kg kroppsvekt) så er det ca 50% sanssynlig å dø. Når man får overført en energi på 280 Joule som ioniserende stråling, så er dette altså veldig mye. Grunnen til at jeg stresser dette med "hele kroppen" er at hvis det feks var hånden din som fikk denne dosen - en mye mer lokal stråledose, altså - så ville det vært veldig mye mindre alvorlig enn når hele kroppen blir bestrålt 🙂

Det som er litt rart er at kroppen hvert eneste sekund produserer ca 100 joule med varme - så etter bare tre sekunder har kroppen produsert en energi som er nok til å drepe et menneske, hvis den overføres som ioniserende stråling, istedetefor varmestråling. Det syns jeg er veldig veldig sprøtt å tenke på, og det er ganske åpenbart at man må vite noe om hvordan noe skjer (hvordan energi overføres), og ikke bare hvor mye energi det var! Her begynner vi faktisk å touche innom det Einstein fikk nobelprisen for, men det kan jeg fortelle mer om en annen dag, hvis det er interesse for det ♥

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest