Gooood søndag, håper helgen deres har vært like fin som min ♥ Vi tilbrakte en fantastisk, deilig, vårlig (nesten sommerlig?) lørdag i hovedstaden sammen med fine Katarina og Tom André. Det ble både drinker og bobler og Tjuvholmen og sol og måkeskrik - helt perfekt!

Vi MÅ jo bare ha en skikkelig bar/bartender i bryllupet vårt - cocktails er jo bare utrolig godt, og ikke minst kan de være utrolig vakre å se på.


Ukens formel er annengradslikningen - eller nærmere bestemt, hvordan man løser en annengradslikning 😀 Denne formelen har et eget navn; abc-formelen ♥

Oppskrift: abc-formelen

Hva det betyr

Kort fortalt så betyr formelen at hvis man har en annengrasdslikning så regner man ut x ved å sette inn riktige tall for a, b, og c. For å forklare hva dét igjen betyr - hvordan man gjør dette riktig - må vi først se på hvordan en annengradslikning faktisk ser ut. Generelt ser annengradslikninger slik ut:

Det betyr at man har en likning som har ett ledd med \(x^2\), ett ledd med x, og ett ledd uten noen x - et såkalt konstantledd (konstant fordi det ikke forandrer seg selv om x forandrer seg 😉 ). Det tallet som står foran \(x^2\) er a, det tallet som står foran x er b, og det leddet som bare er et tall, uten noen x, er c.

Fremgangsmåte

Antageligvis så er det lettest å forstå hvordan man bruker abc-formelen med et eksempel. Hvis vi har annengradslikningen \(x^2+4x+4=0\)

For å finne a, b, og c så er det superviktig at man "rydder opp" slik at likningen blir stående riktig (og ryddig - ryddig er bra!); det vil si at alle \(x^2\) samles sammen, alle x samles sammen, og at det står 0 på høyre siden av er lik-tegnet. Likningen over her er allerede ferdigryddet, og a = 1, b = 4, og c = 4. Så er det bare å sette tallene inn i abc-formelen:

\(x=\frac{-4\pm\sqrt{4^2 - 4\cdot1\cdot 4}}{2\cdot 1}\),  som blir   \(x=\frac{-4\pm\sqrt{16 - 16}}{2}\),   og videre  \(x=\frac{-4\pm 0}{2} = \frac{-4}{2} = -2\).

Løsningen på \(x^2+4x+4=0\) er at x = -2, og det finner vi med abc-formelen.


Når jeg sier at det er viktig å "rydde opp" først så mener jeg at hvis likningen vår sto som dette: \(2x^2+x=x^2-3x-4\) så må den ryddes opp i før vi kan finne a, b, og c, på denne måten \(2x^2-x^2+x+3x+4=0\), som blir den samme likningen som over, altså  \(x^2+4x+4=0\). Vanligvis så er det to løsninger for annengradslikninger, altså at x er enten dette eller dette, liksom, men akkurat dette eksempelet er et spesialtilfelle der det bare fins én løsning 🙂

Det går helt fint at både og c er 0, men a, må være et annet tall enn null (det kan godt være negativt, bare ikke akkurat null) - hvis ikke så fins det ingen \(x^2\), og da er det liksom ingen annengradslikning lenger 😉 Bortsett fra akkurat det at a må være noe annet enn akkurat null så kan a, b og være hva som helst 😀


Annengradslikninger kommer man til ca hele tiden innen f.eks. geometri eller fysikk (eller kombinasjonen - det er en god del geometri i fysikk). Ett eksempel fra fysikk er hvis man kaster en ball (eller en sko, eller en veske, eller laptopen fordi du er sint, hva nå enn), så trenger man abc-formelen for å finne ut hvor lang tid det tar før det du kaster treffer bakken. (Eller hvor lang tid det tar før det har falt halvveis ned til bakken eller hva 😉 )

Kanskje akkurat dette med skrått kast passer til neste Formelfredag...? 😉

 

 

 

 

I går hadde Anders bursdag, og ble hele 31 år - eller som han sa det selv nå har jeg mange enere i binærrepresentasjonen av alderen min (han er hakket mer nerdete enn meg). Jeg skulle egentlig være på kveldsvakt på syklotronen, på det som kanskje blir mitt aller siste eksperiment :/ Nei, jeg innrømmer lett at jeg ikke var aller best på planlegging da jeg med liv og lyst satte meg opp på kveldsvakt akkurat da - beklager, Kjære, jeg har ikke fått en sånn automatisk respons på datoen 19. april ennå ♥

Hell og uhell og alt det der gjorde at det ikke ble noen kveldsvakt i går allikevel: Targetet (altså det veldig fine, norske ordet for target 😛 ) ble skadet, og eksperimentet måtte stenge ned. Det blir ikke noe mer plutonium-eksperiment denne gangen 🙁 Heldigvis så har de fire dagene med datainnsamling før det måtte stenges ned gitt så bra med statistikk at vi har mer enn nok for den første delen av eksperimentet - det er altså ikke en total failure. Men vi får ikke gjennomført del to av eksperimentet; der plutoniumet skulle bombarderes med en stråle av helium-tre-kjerner. Det betyr at det blir ingen analyse der vi får sjekket om de siste resultatene fra doktorgradsarbeidet mitt lar seg reprodusere - ja, dere vet, reprodusering er sånt forskere bryr seg om...

Det som ér bra: Kveldsvakt er ikke favorittingen min å gjøre, såpass må det være greit å innrømme (?), men enda bedre; siden jeg ikke trengte å være på Blindern i går kveld kunne jeg dra hjem og feire Anders i stedetfor. Han var jo borte de to siste dagene, så det var ekstra hyggelig da han kom hjem, og bare sitte krøllet opp i sengen (det er liksom loungen vår) og drikke bobler og åpne presang (kun én denne gangen, med tanke på min litt usikre inntektssituasjon fremover 😛 ), og etter det dro vi på Xeast i Nydalen. Vi har ikke vært der før, men det levde virkelig opp til forventningene: Vi satt ved vinduet og tittet ned på Akerselven som fosser ganske voldsomt forbi nå om dagen - at alt det vannet kommer fra snø...jeg skjønner det liksom ikke, at det kan være så utrolig mye vann i skogen. Vi delte en porsjon med wokede, syrlige og sterke edamame-bønner (de beste jeg har smakt) til forrett, og så ble det crispy duck på Anders og en thai-marinert kyllingfilet til meg (husker ikke hva den het, men den var veldig god), med ekstra grønnsaker. Og selvsagt en flaske til med bobler.

Det ble strengt tatt en bedre kveld (faktisk perfekt) enn det ville ha vært på labben på Blindern 😉 Ikke fordi det ikke er veldig koselig å være på vakt med deg, altså, Gry! ♥

Denne dagen startet med første vekkerklokkealarm klokken 05:00, deretter 05:15, 05:30, og til slutt 05:45. Jeg er både veldig god på å bruke snooze-funksjonen, og på å sette på flere alarmer når jeg er redd for å ikke komme meg opp til en tid når jeg absolutt trenger å være oppe til den tiden. I dag skulle jeg være på Forsvarets Høyskole klokken 08:00, på Lousie Dedichens kvinnefrokost, og når AKS ikke åpner før 07:30, og Anders er bortreist blir det litt utfordrende - men bare litt!

Det ble et slags lite Tårnfrid-moment - vi kan gjerne kalle det for det (folk skjønner jo da hva man mener), hvis vi er enige om at det ikke er noe negativt - da vi strente inn i skolegården 2 minutter på halv åtte. Det var absolutt helt dødt der, men døren til AKS var heldigvis åpnet, så jeg fikk dyttet Alexandra inn, gitt henne klem og fortalt hvor glad jeg er i henne, før hun måtte gå opp trappen og ordne seg alene. Men jeg har virkelig ingen problemer med å fortelle Alexandra at mamma må dra veldig tidlig i morgen, fordi mamma skal på sånn jentefrokost hos den flinkeste damen i militæret i Norge (8-åringforklaringen av kvinnefrokost hos kontreadmiral Louise Dedichen 😉 ). Jeg tror det er bra å se at mamma også har andre ting i livet som er viktig - feks så Alexandra tydelig at jeg måtte jobbe mye og målrettet for å få til doktorgraden (se, Alexandra, det er ikke bare du som må gjøre lekser), og nå er det innimellom jeg må dra veldig tidlig for å rekke foredrag, frokoster, eller plutselig må jeg skrive en tekst...sånn er livet, også for mammaer, og for meg er det å være et forbilde 🙂

Jeg rakk neeesten frem i tide; det vil si at jeg var der ca fem over åtte, og da hadde ikke "programmet" startet ennå - heldigvis! I dag besto programmet av to veldig gode og inspirerende foredrag: Først av Marie Louise Sunde og Isabelle Ringnes om #hunspanderer, deretter var det Benja Stig Fagerland som snakket om #sheconomy, og at kvinner er big business.

Det er jo intet mindre enn "fantastisk" å høre Marie Louise (kirurg og PhD) fortelle om den første operasjonen hun var med på: Fire timer varte den, og de to kirurgene (menn) brukte mesteparten av tiden på å diskutere hvor utrolig håpløst det var at det begynte å komme kvinnelige kirurger, og hvor dårlige kvinner er som kirurger. Flaks at Marie Lousie ikke har latt seg stoppe av den typen episoder, men bruker negative opplevelser til noe veldig positivt.

 

Isabelle oppsumerte veldig godt hvordan denne morgenen var, på sin Instagram-konto:

I løpet av denne morgenen innså jeg at på ingen måte er arbeidsledig når jeg er ferdig med oppsigelsestiden på UiO - jeg er FRILANS fra 1. juni, og sånn er det 🙂 Jeg fikk også inspirasjon bare av å ha så mange spennende og bra damer rundt meg (som jeg tror er noe av målet til Louise med disse kvinnefrokostene), og jeg har nå notert meg en liten liste med navn som jeg skal prøve å få truffet og lære noe av i løpet av ikke alt for lenge - flere av dem snakket jeg med i dag, og de var med på å hjelpe meg til erkjennelsen av at jeg ikke blir arbeidsledig. Takk, Lousie, for at du arrangerer kvinnefrokost, og for at jeg får lov til å komme ♥

Etter noen herlige morgentimer ved Akershus festning bar ferden til Kongsberg, og foredrag for noen hundre lærere i VGS om hvorfor realfag er viktig for alle (heisann allmenndannelse!), og om min egen "reise" gjennom akademia. På veien fikk jeg med meg denne hyggelige meldingen - det boostet litt ekstra med tanke på dagens foredragstema, så tusen takk, Sandra!

Jeg snakket for lærerne i Kongsberg sammenhengende i 1.5 timer. Det er ganske utmattende, men også utrolig gøy og givende, når jeg opplever at jeg får god respons, og at de som sitter i salen får noe ut av at jeg står der. Hvis bare én lærer blir påvirket av det jeg sier, så betyr det at jeg indirekte er med på å påvirke ganske mange elever videre... Også tror jeg at mer enn én lærer ble påvirket av det jeg sa 😉

De nydelige rosene (favorittfargen min på roser) fikk jeg med meg da jeg var ferdig i Kongsberg. Den følelsen av å sitte på toget, i stillhet, sliten men gira og fornøyd, med en stor bukett roser i vesken - kanskje ikke best i verden, men den er helt klart god!

Nå er jeg sliten, etter en relativt lang dag, med intenst innhold, men jeg føler meg nesten litt euforisk. Det har vært en inmari fin dag - og den skinnende solen og all Hestehoven har jo ikke akkurat gjort dagen noe verre ♥

I dag er det dessuten også fire år siden jeg traff Anders for første gang. Da holdt jeg også foredrag, omg nukular atomz radiation meltdown!!!!!1, i Vikingskipet i Hamar, og  der var anders, for å høre på meg. Det eneste lille skåret i gleden i dag er at Anders er på Sjursjøen med Cognite, mens jeg er her hjemme i leiligheten. Jeg tror allikevel vi overlever, da, og vi tar og koser oss når han er tilbake igjen.

Bildet under er faktisk den siste selfien jeg fant på telefonen, av Anders og meg - og nydelig er den 😛 Med dobbelthaken min, bakgrunnslyset, og Anders sitt noe forvirrede uttrykk. Haha.

Kjærlighet-biten av tittelen på dette innlegget handler helt klart om Anders, og vårt lille jubileum, men kjærlighet er også den følelsen jeg sitter med som et resultat av de stedene jeg har vært og de menneksene jeg har møtt i dag. Det høres sikkert litt sprøtt ut (hei, jeg heter Sunniva, og jeg har blitt frelst, liksom), men det får heller bare være - jeg sitter med god følelser i kveld, inspirasjon og kjærligher, og sånn er det ♥

Hei fine ♥ Jeg rakk ikke innom her i går, fordi jeg var opptatt med å forberede meg til, og gjennomføre bokpraten (som jeg ledet) med Henrik Svensen i går, og etter det bar det rett ned på labben, der jeg fikk med meg de aller første dataene fra plutonium-eksperimentet (som startet i går). Deretter ble det ut på middag med Jon og Sunniva (verdens beste veiledere), og Stephan, som kommer fra Brussel denne uken, for å delta på eksperimentet. Jeg har ikke sett Jon siden disputasen for ett år siden, så middag, vin og skravling fikk høyeste prioritet i går kveld - før det var hjem og rett i seng...jeg sovnet som en stein og enset ikke en gang at Anders kom inn og la seg en times tid etter meg.

 

Gjengen samlet, inne på dataakvisisjonsrommet, der vi ser at de aller første plutonium-dataene ruller inn 😀

Bokpraten med Henrik Svensen gikk forresten veldig bra (syns jeg selv i alle fall 😉 ), og det var utrolig deilig å kunne puste lettet ut da det var over. Jeg har faktisk hatt opptil flere drømmer om den seansen, så det er helt klart noe som har "plaget" meg (ikke plaget meg, akkurat, men noe underbevisstheten åpenbart har jobbet med, selv om kroppen sover). Nå som det er gjennomført kjennes det veldig fint å kunne sette en slags "check", da vet jeg at dette er noe jeg kan få til også. Jeg er i alle fall sånn at når jeg gjør noe for første gang kan jeg blir veldig nervøs (hei nervene i forkant av TEDxOslo-foredraget), men når jeg har gjort det den første gangen, og jeg har fått det til sånn ganske bra, så er det nærmest uendelig mye enkelere å gjøre igjen en annen gang.

I praten, som du kan se rett under her, snakker vi om geologi og masseutryddelser (initiert av store og raske utslipp av drivhusgasser - det høres kanskje litt kjent ut, eller...?), ekspedisjoner til blant anner Sør-Afrika og Russland (som innebærer spørsmål som "why you white people always start war?", og fulle russere som fekter med pistoler), og ikke minst forskerlivet. Henrik fikk fast jobb ved UiO for ca et år siden - det vil si 17 år etter at han var ferdig med doktorgraden (og folk ser rart på meg og lurer på hvorfor jeg ikke tar en PostDoc-stilling) - og jeg snakker litt om det å si opp jobben og skulle forlate Universitetet om litt over en måned (OMG). Håper dere vil ta en titt, og at dere liker det dere ser 🙂


Nå er det forberedelse av morgendagens forholdsvis ommfattende foredrag for Madsebakken skole i Kongsberg. Vi snakkes!

PS: Ja, jeg ser at jeg trenger å få ordnet neglene mine - helst i går 😉

1

Hei dere, og GOD HELG 🙂 Jeg har tilbrakt et døgn på Løkken i Trøndelag, der jeg har deltatt på Bergmannskonferansen – som foredragsholder, med foredraget Er thorium den nye oljen? Da syns jeg jo det passer litt ekstra godt å dele den siste delen av thorium-føljetongen (ikke at jeg er ferdig med thorium, men denne delen avslutter det jeg hadde planer om å dele fra doktoravhandlingen i denne omgangen).

Hva er greia med thorium, del VI

Fordeler og utfordringer med thorium-brenselssyklusen

Aller først: Det fins mer thorium i jordskorpen, enn uran (ca fire ganger mer, faktisk). Under de rette forutsetningene kan thorium-basert brensel produsere mye mindre langlivet radioaktivt avfall, og så å si null plutonium – begge deler er (antageligvis) med på å gjøre thorium-basert brensel mer spiselig for publikum. Det er også mulig å breede, eller nesten-breede, i et et termisk nøytronspektrum. Det betyr at at det er mulig å få ut mer energi fra brenselet, til og med med dagens reaktorteknologi.

På den mer «nagative siden» så er thorium-brenselssyklusen avhengig av nøytroner «utenfra», og det er utfordringer med gamma-stråling fra uran-232. Uran-232 produseres i små mengder i alle typer brensel som inneholder thorium – på to forskjellige måter som begge starter med et nøytron med høy energi:

Uran-232-isotopen har en relativt kort halveringstid, på 68.9 år, og den ender til slutt opp i bly-208, som sender fra seg en gammastråle på 2.6 MeV (fra sin første eksiterte tilstand – for de som er interessert i sånt 😉 ). Denne gammastrålingen gjør brukt thorium-brensel svært vanskelig å håndtere, og det kreves kraftig skjerming når man skal reprosessere, og lage nytt brensel. Den mest utfordrende delen av thorium-brenselssyklusen er dermed baksiden (back end). Og reprossesering er viktig, ellers blir påstanden om at man produserer mindre avfall ikke sann. Det at det alltid fins uran-232 i brukt thorium-brensel er dog ikke bare negativt – det er nemlig med på å gjøre dette brenselet mye sikrere med tanke på spreding/smugling og våpenproduksjon: For det første virker gamma-strålingen på 2.6 MeV som en signatur på brenselet, som gjør det veldig lett å detektere – smugling av thorium-brensel vil være lett å oppdage. For det andre gjør uran-232 (og den påfølgende gamma-strålingen på 2.6 MeV) det mye vanskeligere å produsere våpen fra thorium-baserte brensel enn fra uran-baserte brensel – noe som kan være en fordel med tanke på publikums aksept for teknologien.

Sist, men ikke minst, så kan det å blande thorium med våpenmateriale (altså høyanriket uran) være en utmerket måte å «brenne», og dermed nøytralisere/kvitte seg med, alt det våpengraderet uranet som allerede eksisterer rundt omkring i kjernevåpen.


Resten av innleggene i denne føljetongen kan lese her: Del I, del II, del III, del IV, og del V.


Det har vært et nydelig døgn i Trøndelag: Solen har varmet, og det var helt FULLT av hestehov langs store deler av veien mellom Løken og Værnes – sånt gjør meg så glad ♥ Så syns jeg jo det er veldig gøy å være på talerlisten sammen med så mange andre absurd flinke folk, på en konferanse med tema smart fremtid; at jeg er interessant nok til at mine tanker er av interesse.

Det obligatoriske glasset på flyplassen når oppdraget er ferdig levert, og jeg kan sitte og slappe av og jobbe litt - altså ♥

Det er forresten selvsagt ikke noe ja/nei-svar på spørsmålet i tittelen på foredragt, og det handlet jo i stor grad om denne delen fra doktoravhandlingen min 🙂

2

Dagen i dag har hovedsakelig blitt brukt til to ting:

Forberede foredraget til Bergmannskonferansen ("Er thorium den nye oljen?"), og lese og forberede boksamtalen jeg skal ha med Henrik Svensen på mandag. Han har skrevet en bok som heter "Stein på stein", som handler om den største masseutryddelsen i jordens historie (som vi kjenner til i alle fall), som skjedde for 252 millioner år siden, der mer enn 90% av alle arter ble utryddet. Sånn som jeg forstår det så var det på grunn av denne store utryddelsen av arter, at pattedyret, og dermed vi, kunne vokse oss store og sterke... I tillegg handler boken om livet som forsker, og jeg må jo innrømme at det virker som om feltarbeidet til geologer er en deeel mer actionfylt enn det labarbeidet vi vanligvsi gjør (oi, her i bakken var det visst plutselig 800 grader, liksom 😛 ). Veldig spent på å snakke med Henrik både om det faglige i boken, og forskning generelt (hvorfor skal man i det hele tatt gidde å fortsette etter doktorgrad?) - i tillegg har jeg lyst til å snakke med ham om hvorfor han skrev denne boken, og forskningsformidling.

Spent på hvordan det blir, for den boksamtalen er vel den største jokeren av det jeg skal gjøre denne måneden. Den nest største jokeren var samtalen med Ingeborg Senneset, om hva forskere kan lære av influensere, som jeg hadde i går, sammen med Julie. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg var ganske nervøs før denne - heldigvis gikk det bra (tror jeg 🙂 )


Nå har Alexandra kommet til oss, og hun har vært på trening, og jeg har vært på trening (genialt når jeg kan trene på samme sted som henne, på samme tid), og nå er det spise-, slappe av-, og finpusse litt på fredagens foredrag-tid.

Håper uken din så langt har vært fin! Tenk at nå er det faktisk vår, dere ♥

2

Tirsdag: MNKOM-podlønsj, om "forskeren og sosiale medier".

Hva er forskjellen på en forskers og en influensers liv i sosiale medier? 

Sunniva Rose samtaler med journalist, forfatter og influenser Ingeborg Senneset og PhD-stipendiat Julie Paus-Knudsen om hvordan de bruker sosiale medier i sin formidling. For forskere handler det om formidling av fag, mens for samfunnsdebattanter eller influensere handler det om andre ting som kanskje er lettere å formidle? Kan forskeren lære noe av influenseren? Hvilke virkemidler er overførbare mellom de to ulike formidlingsverdenene? Er det overførbart i det hele tatt, eller risikerer vi at forskeren ikke blir tatt seriøst?

Dette har jeg aldri gjort før, og jeg kjenner meg ganske spent, og litt nervøs...

Torsdag/fredag: Torsdag setter jeg nesen mot Trøndelag, for å holde foredrag på Bergmannskonferansen på fredag 🙂 Der skal jeg snakke om Er thorium den nye oljen. Dette er den tingen jeg på en måte kanskje føler meg tryggest på denne uken (det er jo "bare" et foredrag om mitt eget fagfelt, som jeg kan veldig godt, og som jeg har snakket om tusen ganger før), sånn i utgangspunktete...men så ser jeg på hvem jeg skal snakke sammen med på konferasnen, og så føler jeg meg ganske liten og uerfaren allikevel 😛

Lørdag: Møte Henrik Svensen for å forberede bokprat/intervju, som jeg skal ha med ham, om den nye boken hans (Stein på stein), mandag om en uke. Jeg må også lese ferdig nettopp denne boken. Målet mitt med denne praten er at det skal bli den perfekte blandingen av prat om selve boken (geologi), forskning generelt, og om forskningsformidling - så får vi se hvor godt jeg lykkes, da.

Dette har jeg heller aldri gjort før... Jeg er liksom mer vant til å være intervjuobjektet, enn å faktisk lede seansen.

Søndag: Jon (master- og PhD-veileder) kommer til Oslo, og vi møtes for første gang siden disputasen, for nå OVER et år siden. Det blir veldig hyggelig, og jeg "frykter" det blir noen sene kvelder med mye skravling og mye vin.

Disse tingene høres kanskje ikke så mye ut, men for meg er det i alle fall det – for jeg vil LEVERE på alle punkter. Ikke 90%, det er ikke godt nok nå (innimellom er 90% mer enn godt nok, altså, bare ikke akkurat nå) :/ Så jeg føler veldig at denne uken, og egentlig videre fremover i april (det er en litt crazy måned, der jeg skal gjøre flere ting jeg aldri har gjort før), så gjelder det å være bevisst på skulderhøyen – bokstavelig talt – passe på å ikke gå og være anspent med skudrene oppunder ørene. Og selv om jeg har veldig lyst til å sette meg ned med Pinterest, to bryllupsmagasiner, og Google Docs, så KAN jeg bare ikke gjøre det akkurat nå. Denne uken blir det viktig å tenke på Pippi (dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert!), og å puste med magen 🙂

3

Endeldig Formelfredag igjen! Denne gangen blir det en klassiker, som kanskje passer ekstra bra for alle som har gått opp og ned fjelltopper i løpet av påsken? Vi går rett på sak; denne uken får dere oppskriften på en rett linje 😀

Oppskrift

Hva det betyr

y er navnet på linjen, eller grafen (du kan velge helt selv om du syns det passer best å kalle det linje, eller graf 😀 ).

På høyre side av er lik-tegnet kommer selve beskrivelsen, eller oppskriften, på y - altså grafen. Først står det ax, som betyr a ganget med x. a kalles for stigningstallet i denne likningen, og forteller hvor bratt kurven kommer til å bli. Hvis a er 1 så betyr det at hvis du går 1 til siden på x-aksen i et koordinatsystem (feks fra 1 til 2), så går du 1 opp på y-aksen (i det samme koordinatsystemet 😉 ). Hvis a er 0.5 så betyr det at når du går 1 til siden på x-aksen, så går du bare en halv (0.5) oppover på y-aksen. Hvis a er minus 2, så betyr det at når du går én til siden på x-aksen så går du ned 2 på y-aksen; når det er minustall foran a så går grafen nedover, og når det ikke er noe minustall så betyr det at grafen går oppover. Jo større a er (enten positivt eller negativt - hvis du skal være pirkete på det, så, ja, jeg mener absoluttverdien av a 😉 ), desto brattere blir grafen - enten oppover eller nedover.

x er x - verdien på x-aksen i koordinatsystemet der denne grafen skal plottes 🙂

b er konstantleddet. Det heter det fordi det er konstant - altså det samme hele tiden. Dette tallet (det skal jo være et tall 😉 ) forteller hvor grafen/linjen krysser y-aksen: Hvis b er 3, så betyr det at linjen krysser y-aksen i 3, hvis b er minus 2, så krysser det i minus 2, osv...

a og b er bare ganske vanlige navn å gi til stigningstallet og konstantleddet. Hvis jeg skriver y = stigningstall*x+konstantledd så er det akkurat den samme oppskriften som over, bare med andre navn (litt mer klønete, men kanskje mer besrkivende) for stigningstall og konstantledd. Jeg kunne også ha skrevet oppskriften sånn: y = flippetiflopp*x + TanteAgata (enda litt mer klønete, og absolutt ikke besrkivende - men allikevel betyr det det samme - det syns jeg er gøy, flippetiflopp er blitt min favorittvariabelnavn 😀 )

 

Fremgangsmåte

For å plotte dette som en rett linje (som jeg påstår at dette blir), så må vi jo ha noen punkter å plotte i koordinatsystemet. Hvis vi har at a=-2 og b=3 så ser formelen slik ut: y = -2x + 3, og da kan vi begynne å finne koordinatene slik at vi kan lage plott - og se at det faktisk blir en rett linje 🙂

Man starter med å velge forskjellige verdier (tall) for x, og ut fra det kan man regne ut hva y blir:

  • x = 0; da blir y = -2*0 + 3 = 3
  • x = 1; da blir y = -2*1 + 3 = 1
  • x = 4; da blir y = -2*4 + 3 = -5
  • x = 10; da blir y = -2*10 + 3 = -17

Når dette plottes i et vanlig x-y-kooordinatsystem ser det sånn ut - som jeg sa så går linjen nedover når stigningstallet er negativt, og det er jo ganske tydelig 😀

Nå har jeg med vilje bare plottet akkurat det fire punktene jeg regnet ut over, men man ser jo ganske tydelig at dette er en rett linje...hvis du er i tvil så kan du jo prøve velge flere forskjellige verider for x, som ligger fe mellom 4 og 10, og se at de verdiene du får for y da kommer til på lande nøyaktig på den rette linjen mellom de to punktene lengst mot høyre.


Denne uken har jeg også lyst til å vise hvordan man kan gjøre hvis du vil plotte dette i Python - altså skrive en bitteliten kode som gjør at du kan plotte en rett linje:

Dette ser ut sånn når programmet kjører:

Her er det altså regnet ut hva y blir for 100 punkter fra x er 0 til x er 10, og så er det trukket en rett strek mellom hvert av disse punktene - og man ser at y = -2*x + 3 er en rett linje. Jeg har selvsagt valgt å plotte denne i fargen "deeppink", for det liker jeg å gjøre ♥

Hvis a er 2 i stdete for -s blir hele likningen: y = 2*x + 3, og da ser det slik ut (for at det ikke skal være det samme har jeg valgt å plotte i "cyan"):

Hvis a er 10 og b er -5 blir hele formelen y = 10*x -5, og det ser slik ut (fargen er "springgreen"):

Her kan man lure seg litt til å tro at dette bare ser helt likt ut som det forrige plottet, og at det ikke er noen forskjell om stigningstallet var 2 eller 10, og at jeg bare har løyet...men hvis man ser på tallene på y-aksen ser man at disse er forskjellige på de to siste plottene - det siste med stigningstallet lik 10 (grønn farge) går jo MYE høyere opp enn det med stigningstall lik 2! Hvis jeg plotter dem sammen ser man det godt - det er viktig (og lurt!) å ikke la seg lure ♥

...

Jeg går forresten selvsagt ikke rundt og husker på hva de forskjellige fargene heter, men Google er virkelig min venn når det kommer til å programmere. Denne gangen søkte jeg bare på pink python plot, og da fant jeg raskt dette bildet:


Håper alle fine lesere har hatt en fin helg, selv om det fine været på fredag (altså, elsk ♥) ikke holdt seg - på den positive siden så tar jo regnet med seg mye av den resterende snøen. Her skal det spises burgere nå, mens vi ser en episode Weeds, deretter håper jeg vi klarer å komme oss litt tidlig i seng. Hele april er crazy med ting som skjer, så vi må komme oss opp tiiidlig i morgen - OG være skikkelig uthvilte (funker dårlig å komme seg opp tidlig hvor hodet ikke er skikkelig med, da blir det jo ingen effektiv dag).

Husk at det er lov å komme med ønsker til formelfredag, da, dere! Jeg har fått noen tidligere (feks E=mc2), og jeg trooor jeg har tatt alle som har blitt etterspurt... Vi snakkes ♥

2

Hei dere, nyter dere lørdagskvelden? Jeg sitter alene i stuen; har krøllet meg opp i den gule stolen med nyvasket hår, laptopen i fanget, og et glass vin på bordet foran meg. Alexandra sover i den store sengen til Anders og meg, mens hun omfavner to favorittbamser, og Anders er ute - det er en stille og deilig lørdags kveld 🙂

En gang i løpet av 2019 blir det bryllup, og vi har sånn så smått begynt  planleggingen; jeg skal ikke forøke å stikke under en stol at jeg tenker en god del på hvordan jeg vil at vi skal feire, og det går i en blanding av "dette er den ene gangen i livet jeg kan bruke slør - hva slags type slør skal jeg ha?" til "hvorfor føler jeg meg så sikker på at akkurat vi to skal klare det?" til "hvilke sanger kan vi ha under vielsen, og hvilke sanger er liksom oss og vår kjærlighet?". Akkurat nå vil jeg dele to sanger jeg har snakket om på bloggen før, men som dukket opp igjen nå i kveld: Tim Minchins You grew on me og If I didn't have you. To virkelig favoritt-kjærlighetssanger (som kaaanskje er liiiiit annerledes enn mange andre kjærlighetssanger...? 😉 ), med noen av mine favorittsitater fra tekstene under her:

Det som gjør hele denne sangen så inmari fin er det han sier før han egentlig begynner å synge - og jeg kunne ikke vært mer enig med ham når han snakker om

...this myth that love happens at first sight, or that it's better if it happens at first sight. I don't think that thing that happens at first sight is love - love kreeps up on you. This is a song about that kreepy upy kind of love ♥

You grew on me like a tumour
And you spread through me like malignant melanoma
And now you're in my heart
...
I've left it too late to risk an operation
I know there's no hope of a clean amputation
The successful removal of you
Would probably kill me, too
...
When we first met you seemed fickle and shallow
But my armour was no match for your poison arrow
You are wedged inside my breast
If I tried to take you out now I might bleed to death
I'm feeling short of breath

 

...
Your love is one in a million
You couldn't buy it at any price
But of the nine-point-nine-nine-nine-hundred-thousand other possible loves
Statistically, some of them would be equally nice
Or maybe not as nice but, say, smarter than you
Or dumber but better at sport or... fucking... tracing?
...
Look, I'm not undervaluing what we've got when I say
That, given the role chaos inevitably plays
In the inherently flawed notion of fate
It's abstruse to deduce that I found my soulmate
At the age of 17
It's just mathematically unlikely that at a university in Perth
I happened to stumble on the one girl on Earth
Specifically designed for me

And if I may conjecture a further objection
Love is nothing to do with destined perfection
The connection is strengthened
The affection simply grows over time

And love is made more powerful
By the ongoing drama of shared experience
And synergy, and symbiotic empathy, or something
...
But I'm just saying
I don't think you're special
I mean, I think you're special
But, you fall within a bell curve
...
But with all my heart and all my mind
I know one thing is true
I have just one life and just one love
And my love, that love is you
And if it wasn't for you
Darling, you
I really think that I would
Possibly
Have somebody else


Jeg ser vel ikke helt for meg at noen av disse sangene kommer i vielsen, men jeg syns uansett de er veldig fine og beskrivende - og esktremt passene når to realister (og andre?) skal gifte seg ♥