Aller først: Tusen takk til alle som har sendt meg hyggelige kommentarer/meldinger etter gårsdagens innlegg - det setter jeg enormt stor pris på! Livet går opp og ned, og 2019 skal (det MÅ!) gå oppover, i alle fall sånn i sum ♥ For å oppklare en liten misforståelse så handlet ikke det om "den gamle jobben" om tiden som doktorgradsstipendiat, men den jobben jeg hadde etter doktorgraden. Da jeg var ansatt som stipendiat så forsket jeg jo, ellers hadde det ikke blitt noen doktorgrad, og jeg fikk dermed absolutt masse faglige utfordinger. Selv om livet som stipendiat også har sine downs, så hadde jeg et veldig godt forhold til begge mine fine veiledere (begge kommer feks i bryllupet, om bare noen uker *iiik*), og masse andre gode kolleger. Men jeg leverte doktoravhandlingen den 17. januar for to år siden (hjelp, tiden flyr!), og jeg forsvarte den den 29. mars samme år. Så, altså, 2018 handlet ikke om tiden som stipendiat 🙂


Over til det dette innlegget egentlig skal handle om, nemlig to oppskrifter på kål: Surkål med bacon, og Rødkål.

Jeg er over middels glad i kål, om det så er fårikål, coleslaw, rå kål, surkål, rødkål, kål i diverse gryter og supper... Så for meg er det ikke bare ribbe og medisterkaker som smaker godt når det er jul, for å si det sånn 😉 Nå burde kanskje de to oppskriftene jeg skal dele ha kommet før jul, men saken er at jeg kom over disse mot slutten av romjulen, og jeg vet at hvis jeg ikke skriver dem her så er de borte for meg når det blir jul igjen (og ved å dele dem nå så deler jeg dem jo absolutt før jul 2019 - litt tidlig ute, bare 😛 ). I fjor laget jeg feks en ribbe med litt asiatisk inspirasjon, og det ble SÅ GODT, men nettopp fordi jeg tenkte at "det passer ikke å dele oppskrift på ribbe nå rett over nyttår", så husker jeg ikke hva jeg gjorde, og jeg starter på bar bakke... Jeg laget også noen utrolig gode fløtekarameller, men historien er den samme. Heretter får det bare stå til, så får dere bære over med meg med at noen oppskrifter kanskje kommer litt etter at de på et vis er aller mest aktuelle. Dog, hvis du er glad i kål sånn som meg så kan disse oppskriftene absolutt brukes også utenom julesesongen: Surkål med bacon er garantert nydelig sammen med en god pølse, og rødkål skal jeg servere med and - sånn som danskene gjør. Så, here goes:

Surkål med bacon

Begge kålrettene laget jeg faktisk som tilbehør til pinnekjøtt (i tilegg til klassisk kålrabistappe og Vossakorv) - ja, SÅ glad er jeg i kål, og det var flere som utbrøt at dette var den beste surkålen de hadde smakt noen gang. Den opprinnelige oppskriften fant jeg her på Matprat.

Ingredienser

  • Hodekål - ca ett helt, middels kålhode
  • 300 gram (eller mer :D) bacon i biter - jeg syns det er godt å ha litt størrelse på bitene
  • 1 gul løk
  • 5 dl kjøttbuljong
  • 2 laurbærblad
  • (Matprat har einebær i sin oppskrift, som jeg ikke hadde, så jeg laget uten, og det ble altså meget bra)
  • 5-7 nellikspiker
  • Salt og pepper
  • 12 ts sukker (man kan bruke mer, men greit å smake seg frem)
  • 5 ss eddik, 7 %
  • 1 ts karve

Fremgangsmåte

  1. Skjær kålen i fine strimler. Stek baconbitene  og legg dem i en kjele sammen med kålen.
  2. Tilsett strimlet løk, laurbærblad, nellik og karve.
  3. Hell på buljong. La det trekke på svak varme i minimum 45 minutter. Jeg syns det blir best hvis det får stå i kanskje to timer 🙂

Rødkål

Jeg har sett flere steder som sier rødkålen skal lages som surkål, bare at du bruker rød kål istedetfor hodekål. Det kan man selvsagt gjerne gjøre, men da blir det kanskje litt smør på flesk med både røkål og surkål? For meg så skal rødkålen ikke være sur, og denne oppskriften syns jeg var god:

Ingredienser

  • Rødkål - ett, lite hode
  • 1 eple
  • Salt
  • 212 dl kjøttbuljong
  • 2 ts eddik, 7 %
  • 2 ts sukker

Fremgangsmåte

  1. Skjær kålen i fine strimler og skjær eplet i båter.
  2. Legg kål og epler lagvis sammen med salt i en kjele.
  3. Tilsett kjøttkraft og eddik. Kok opp og la det trekke i minst 45 minutter. Rør godt innimellom og smak til med sukker mot slutten (eplet kommer til å gå helt i oppløsning, og gi deilig smak).

Jeg var selvsagt helt sikker på at vi hadde for lite mat da vi hadde pinnekjøttgjester, men i tillegg til en god porsjon pinnekjøtt hadde vi også en hel Vossakorv og en skål med rødkål, og en skål med surkål til overs. Dermed laget Anders og jeg en deilig form på lille nyttårsaften.

I kjøleskapet hadde jeg også to triste tomater og en gul løk. Disse skar jeg i biter, og la sammen med Vossakorven i en ildfast form. Deretter la jeg det som var igjen av surkål i et lag oppå, og så det som var igjen av rødkål i et lag på toppen. Formen gikk i ovnen på 200 grader i cirka et kvarter, og selv om det kanskje ikke er den retten som ser lekrest ut, så smakte det deilig, og vi slapp å kaste rester 😀

 

7

Godt nytt år, dere! Jeg har rett og slett hatt helt fri fra all jobb siden lille julaften (eller, jeg brukte vel 10 minutter på julaften på å poste julehilsen også, da 😉 ), og det har vært veldig fint. Har så å si ikke vært aktiv på noen sosiale medier, hverken på de mer "offentlige" kanalene, eller de helt private, og jeg har faktisk tatt mye mindre bilder enn jeg pleier, og bare prøvd å være med i "nuet". Håper det er flere enn meg som har fått til/hatt muligheten til å koble 100% ut - det tror jeg er veldig sunt noen ganger ♥

Julen har vært rolig og fin, og litt ny - som jeg skrev litt om her. For første gang våknet jeg (vi 🙂 ) opp hjemme i egen julepyntet leilighet på julaften, og dro hjem og sov i egen seng da juleselskapet var over på kvelden, og det var jo egentlig bare veldig deilig. Noe av julemagien har jeg mistet, men jeg føler at Anders og jeg driver og staker ut en ny retning, der vi kan lage vår egen magi, og vi er absolutt langt på vei ♥ Det ble julaften hos mamma, og 1. juledag hos oss. Jeg er vant til veldig stort juleselskap med familie og venner på 1. juledag (type 18+ voksne og 10+ barn), så det er litt rart å bare være Anders, meg og Alexandra, Carina, Mamma, og Tom André og Katarina - men det ble veldig hyggelig 🙂 2. juledag slappet vi helt av; sov til vi våknet, daffet, og så ordnet Alexandra og jeg oss for å rusle opp til Odeon kino på Storo, og se Mary Poppins. Det var en ordentlig kos dag, og det å gå på kino vil jeg gjøre mer av i det nye året; spesielt i adventstiden 2019 skal jeg dra med meg Alexandra (og kanskje også Andrea og Arian vil være med Tante Sunniva?) og se alle julefilmer som er på kino. Så en liten note to self der, altså 😉

Denne selfien, av Alexandra og meg som er klare for at filmen skal begynne, er et av veldig få bilder jeg tok denne julen. Helt greit, som sagt, for det man har opplevd er ikke mindre ekte av at det ikke har blitt tatt bilde av 😉

26. desember på kvelden, dro Alexandra til pappaen sin, og feiret romjulen videre med den siden av familien. Jeg er veldig glad for at vi ikke krangler om fordeling av Alexandra, og noe annet enn 50/50 deling ville for meg vært utenkelig (ingen av oss er noe "mer forelder" enn den andre, og Alexandra trenger begge i livet sitt - som foreldre på "ekte", og ikke bare en "besøksforelder"), men jeg syns selvsagt det er trist når hun skal dra, og julen som mamma er over. Samtidig skal jeg være ærlig å si at det også er noe deilig ved det; å plutselig være et barnløst par i store deler av romjueln, og på nyttårsaften. Det er vel noe med det at det er få ting (ingenting?) som er baaare triste, eller baaare fine; ting som er trist kan også ha noe bra ved seg, og ting som er bra kan også ha noe slitsomt eller dumt ved seg...

Anders og jeg kom oss også på en kinodate og så Sonja Henie-filmen, som jeg virkelig ANBEFALER, og vi startet det vi håper kan bli vår tradisjon: Pinnekjøttmiddag med noen av våre nærmeste venner. Nyttårsaften 2018 ble tilbrakt i den nye leiligheten til Lise og Joachim, med fantastisk utsikt utover Voldsløkka, Ullevål, Blindern, Tåsen, Nydalen pluss litt til. Det var bare oss fire, stille, rolig, god mat og godt drikke, og god stemning. Pluss at de bor i 15 minutters gåavstand fra oss - noe som ikke akkurat er negativt, spesielt ikke på en kveld som nyttårsaften, da det ikke alltid er lettest å få tak i taxi når du vil ha den 😉


Året 2018 har ikke vært det beste, det skal jeg lett innrømme. Jeg har begynt å innse at jeg er en sånn som ikke tar ting så alt for tungt når jeg står midtt oppi situsjonen, men ganske lenge etterpå så kan ting liksom bli værre og værre. Feks da jeg ble anklaget for selvplagiat; jeg syns jo selvsagt det var litt slitsomt mens det sto på, men det var først et halvt år etter at det virkelig smalt, og jeg ble sykemeldt, og gikk til både kognitiv terapi og psykiater. Og nå i 2018 lurer jeg på om jeg har fått en litt liknende reaksjon med hele jobbsituasjonen som fjoråret startet med: Som nevnt så sa jeg ikke opp med et smil fordi jeg tenkte at "nå har jeg gjort det jeg kan her, og nå skal jeg ta steget ut i selvstendig-verden", jeg sa opp fordi jeg "måtte" - fordi jeg følte meg verdiløs. Og det er nå i løpet av de siste månedene av 2018 at dette har begynt å hjemsøke meg; når jeg står og sier til Anders at jeg tror ikke jeg kan noen ting, for selv om jeg har en PhD og har gjort både det ene og det andre så satte forrige arbiedsgiver meg til å bestille brus og pizza, og godkjenne timelistene til studentene som hadde ekstrajobb, pluss en del andre sekretæroppgaver, så da er vel det det eneste jeg duger til, da...(og jeg skal ærlig si at disse oppgavene duger jeg ganske dårlig til - noe som ikke akkurat gjør at jeg føler meg bedre). Jeg har også fått kritisert arbeidskapasiteten min, direkte eller indirekte, både i forrige jobb, og av andre som jeg har hatt å gjøre med nå i det siste. Kombinert med følelsen av at nesten all familie er borte (NB: "følelsen av", det betyr ikke at det nødvendigvis er sant, men at jeg føler det sånn - en følelse er allikevel veldig reell :/ ) så har det vært mange tunge stunder i 2018. Det kan ikke fortsette i 2019, og jeg må jobbe for å prøve å la de tingene jeg ikke kan gjøre noe med, ikke gå så inn på meg, og de tingene jeg kan gjøre noe med må jeg gjøre. Helt konkret skal jeg starte med å fokusere på de tingene jeg gjør nå, som jeg gjør bra - saken er ikke at jeg ikke får til noe, og ikke gjør bra ting, men jeg graver meg ned i en slags "stakkars meg jeg er verdiløs og kan ikke gjøre noe annet enn å være en dritdårlig sekretær". Jeg vet det ikke er spesielt sjarmerende oppførsel, men det føles ofte ikke som om det er et valg...selv om jeg vet det er det 🙂 En helt konkret ting jeg skal starte med er å lese boken "Tid til alt -gjør mer av det du tror på" av Cecilie Thunem-Saanum.

Det har også skjedd fine ting i 2018, veldig fine ting - ingen tvil om det! Det aller første jeg tenker på er selvsagt at Anders fridde i Roma, på selveste Påskeaften. På jobbfronten så var det jo bra, og helt riktig av meg å si opp på UiO, og hvis jeg bruker økonomisk resultat til å bedømme om det går fint eller ikke å holde på for meg selv, så er svaret faktisk et klart Ja 🙂

Men apropos bryllup: Nå i julen har Anders og jeg endelig hatt de fine timene sammen, der vi har sittet og planlagt dagen vår, og kost oss med det ♥ Vi har bestilt lanterner til å pynte i taket med, bladd på Pinterest etter dekor-inspirasjon, sendt av gårde mange invitasjoner (og gjort alle andre helt klare), hørt igjennom en hel haug med musikk - og mer eller mindre landet på hvordan vi vil ha vielsen, blant annet. Det var utrolig fint å kjenne på at vi koste oss med dette, for det har vi ikke gjort før nå nettopp...♥


Så, igjen: Godt nytt år! Jeg er klar for deg, 2019!

Denne artikkelen skrev Anders og jeg rett før jul i 2014. Vi var ikke blitt sammen ennå, men hele høsten hadde det vært VELDIG mye frem og tilbake (huff, jeg ser ikke tilbake på akkurat den høsten med et stort smil...:P), men sånn rett før jul så begynte vi å henge sammen igjen, og denne (tøyse)artikkelen om hvordan Julenissen kommer seg rundt på julaften var for oss en stor flørt 😀

Jeg må si jeg fremdeles er fornøyd med resultatet av flørten vår (både artikkelen, og det faktum at vi gifter oss om nøyaktig 2 måneder ♥), så jeg syns det passer godt å dele her nå i kveld. Enjoy!


Sammendrag

Vi har studert julenissens 31 travleste timer i året ved hjelp av tall fra verdens beste kilde: Google. Ved å anta at julenissen kun besøker kristne barn og at alle hjem er som en perfekt norsk familie kommer vi frem til at julenissen ikke må kjøre raskere enn lyset og at de relativistiske effektene kun endrer tiden med noen få minutter. Selv om dette ikke bryter fysikkens lover må julenissen ha en enorm hastighet. Med luftmotstanden dette medfører ser vi at reinsdyrene opplever enorme temperaturer liknende det som skjer i supernovaer og kan konkluderer med at Rudolf ikke er laget av vanlig karbon. Med dette anbefaler vi LHC og CERN om å lete etter nye elementærpartikler.

1 Introduksjon

Hvert år har julenissen og hans reinsdyr en enorm jobb med pipeklatring, levering av gaver og grøtspising. Av jordens 7 milliarder mennesker trenger han heldigvis ikke å besøke alle. Omtrent 29% av jordens befolkning tilhører kristendommen[1], og vi har antatt at han kun besøker disse hjemmene. Med totalt 1,9 milliarder barn under 15 år[2] og antagelsen om at alle hjem er en perfekt norsk familie med 2,1 barn per husholdning må julenissen besøke \(N_\text{hjem}\) = 262 millioner hjem.

2 Hastighet

Vi vet alle at julenissen arbeider mens folk sover om natten. Dette setter begrensninger på tiden han har til råde på julaften. Hvis vi antar at natten varer fra 2300 til 0600, og at vi har 24 tidssoner, vil dette gi ham T = 31 timer. Dette gir antall hus han må besøke per sekund

\(f_\text{hus} = \frac{272 \text{ millioner hus}}{31\text{ timer}} = 2437 \text{ hus/sek}. (1)\)

 

Det neste spørsmålet er nå hvor fort han må kjøre for å rekke dette. Hvis vi nå antar at disse husene ligger jevnt fordelt over jordens 149 millioner kvadratkilometer[3] vil hver tomt ha areal

\(A_\text{tomter} = \frac{149\text{ millioner km}^2}{262\text{ millioner hus}} = 0.57\text{ km}^2 . (2)\)

 

Siden mange tomter er kvadratiske antar vi at alle er det, og dette kvadratet vil da ha sidelengde

\(L = \sqrt{A_\text{tomter}} = 755\text{ m}. (3)\)

 

Husene ligger altså 755 meter fra hverandre. Julenissen må reise omtrent 2500 slike strekninger hvert sekund. Dette gir en minimum hastighet på

\(v_\text{min} = \frac{2437 · 755\text{ m}}{1\text{ s}} = 1839 \text{ km/s}. (4)\)

 

Lyshastigheten er omtrent 300.000 km/s, så minimum hastighet er nesten 1% av lyshastigheten. Men det ville vært en litt vel drøy forenkling, selv for fysikere (jada, sfæriske kuer er ikke uvanlig 1 ). Julenissen skal jo stoppe innom hvert av disse husene. Han skal opp på taket, ned pipa (hvis det ikke er noen pipe må han finne en annen inngang), legge gavene under juletreet, putte godterier i julestrømpene, spise grøt og komme seg ut igjen. Det virker rimelig at 90% av tiden brukes på dette. Da har han bare 10% av tiden til å reise. Dette gir en ny minste hastighet

\(\tilde v_\text{min} = 18390\text{ km/s}, (5)\)

 

i underkant av 10% av lyshastigheten. Siden noe av denne tiden brukes til å bremse og akselerere kan vi regne med at dette er et godt estimat. Man kan jo nå lure på om vi vil se relativistiske effekter (Einsteins oppdagelse, at tiden går saktere siden for julenissen når han kjører fort). Ved å se bort i fra effektene fra bremsing/akselerasjon (her ville Sheldon og Einstein sett stygt på oss) kan vi bruke uttrykket for tidsdilatasjon[4]

\(t_0 = \frac{t}{1 − \big(\frac{v}{c}\big)^2}(6)\)

 

der t er tiden det har gått for julenissen,\(t_0\) er tiden det har gått for alle andre på jorden, v er hastigheten til julenissen og c er lyshastigheten. Ved å sette inn tallene over får vi

\(t_0 = \frac{31\text{ timer}}{1 − \big(\frac{18390\text{ km/s}}{300000\text{ km/s}}\big)^2} = 31,06\text{ timer}. (7)\)

 

Dette betyr at når julenissen opplever 31 timer har det ikke gått mer enn 31 timer og 3,5 minutter for alle andre på jorden. Han taper altså ikke mer enn 3,5 minutter. Vi regner med at han er kjent med Einsteins relativitetsteori og gjør de nødvendige endringer for å ta hensyn til dette. Hadde vi tatt med effekten av bremsing/akselerering kan det hende julenissen og reinsdyrene hadde blitt til et sort hull, men det får vi ta en annen gang.

1 - Se mer her: http://en.wikipedia.org/wiki/Spherical_cow

 

3 Masse og vekt

Vi vet nå at julenissen må reise svært fort for å rekke gjøremålene på julaften, men vi har enda ikke diskutert hvordan det går med vekten hans. Det er vanlig å sette igjen noe snacks til julenissen slik at han får noe tilbake for alt arbeidet han gjør. Som vi nevnte innledningsvis antar vi at alle 262 millioner hjem er perfekte norske hjem. Vi kan da regne med at nissen får grøt - etter god, norsk tradisjon. Vi tenker at en typisk porsjon er på ca 200 gram, noe som vil gi en økning i julenissens vekt på (han har ikke tid til dopauser)

\(\Delta m = 262\text{ millioner} \cdot 0,2\text{ kg} = 52400\text{ tonn}. (8)\)

 

Men husk nå at julenissen legger igjen gaver til alle snille barn. Siden alle hjem antas å være norske familier vil hvert snille barn få en iPhone 6 2 . Det er omtrent 1 snilt barn i hver familie[5], og en iPhone 6 med innpakning veier omtrent 200 gram. Dette betyr at totalvekten på sleden er konstant lik 52400 tonn! Julenissen spiser 200 gram grøt og legger igjen en iPhone 6.

2 - Apple har produsert mer enn 500 millioner iPhones siden begynnelsen, så det er en helt rimelig antagelse.

 

4 Reinsdyr og luftmotstand

Vi må huske på at det er reinsdyrene som gjør all jobben her. Så langt har vi ikke observert flyvende reinsdyr, men det har blitt hevdet at det er 7,5 millioner ukjente dyrearter[6], så det er ikke helt umulig at de er uoppdaget til nå. Vanlige reinsdyr kan kanskje trekke 150 kg, men Rudolf og vennene er tross alt superreinsdyr (de kan jo fly), så vi regner med at de kan trekke 1 tonn (det er jo lettere å dra ting gjennom luften enn langs bakken). Vi trenger altså 52000 reinsdyr 3 . Videre antar vi at luftmotstanden kan skrives som[7]

\(F_D = \frac{1}{2} \rho v^2C_DA, (9)\)

 

der ρ er massetettheten til luften, v er hastigheten til reinsdyrene, \(C_D\) er luftmotstandskoeffisienten og A er tverrsnittet (arealet reinsdyrene dekker, sett forfra). Vi regner med at reinsdyrene flyr optimalt med tanke på luftmotstand og flyr strømlinjeformet 4 , noe som gir \(C_D\) = 0,04. Bruker vi massetetthet for luft ρ = 1,2754 kg/m3 [8] og hastigheten vi fant i likning (5) får vi en luftmotstand på

\(F_D = \frac{1}{2}(1,2754 \text{ kg/m^3} )(18390\text{ km/s})^2 · 0,04 · 52 = 0,5 · 10^{15}N = 0,5\text{ petanewton}, (10)\)

 

der vi for enkelhets skyld har antatt at tverrsnittet er \(52 \text{m }^2\) . For å forstå hvor stor kraft dette er (luftmotstanden er en kraft) kan vi tenke at dersom hver person på jorden veide 100 kg og kjørte i 2500 km/t, så ville kraften bremset kjøretøyet (bil, båt, fly, rakett) på 1 sekund. Det er mye. Reinsdyrene må med andre ord stå på skikkelig for å holde farten oppe.

3 - Vi tror ikke på den vanlige historien om at julenissen har 8 reinsdyr.

4 - Se figur her: http://en.wikipedia.org/wiki/Drag_coefficient

5 Energi og temperatur

Vi vil nå se på hvor mye energi reinsdyrene må konvertere (de må konvertere energi fra mat til å dytte vekk luft). En konstant kraft F som virker over en avstand s krever energi E 5

\(E = F\cdot s. (11)\)

 

I løpet av 1 sekund med bevegelse har sleden flyttet på seg en avstand

\(s = v\cdot t = 18390\text{ km/s}\cdot 1\text{ s} = 18390\text{ km}. (12)\)

 

Putter vi det i likningen over får vi hvor mye energi reinsdyrene bruker hvert sekund

\(E = 0,5 \cdot 10^{15}\text{ N} \cdot 18390\text{ km} = 0,92 \cdot 10^{22}\text{ J}, (13)\)

 

omtrent like mye menneskene på jorden bruker i løpet av 17 år (med dagens forbruk)[9].

5 - Energi er lik kraft ganget med vei.

6 Temperatur

Energien vi fant brukes til å dytte vekk luft. Denne energien kommer til å øke temperaturen til luften. Vi antar at luften er en idéell gass og kan bruke ekvipartisjonsprinsippet 6

\(E = \frac{3}{2}N k_B T (14)\)

 

der E er energien, N er antall atomer,\(k_B\) er Boltzmanns konstant og T er temperaturen. All energien vil fordeles mellom atomene reinsdyrene har dyttet vekk. Antall atomer som får denne energien er atomene reinsdyrene har dyttet vekk, altså de i det volumet reinsdyrene flyr gjennom. Vi husker antagelsen om at tverrsnittet reinsdyrene har var\(A = 52 \text{ m}^2\) og strekningen de flyr i løpet av 1 sekund er\(s = 18390\text{ km}\), så vil de hvert sekund dytte vekk et volum V = A · s = 956 millioner kubikkmeter luft. (15) Luft har omtrent \(10^{25}\) atomer per kubikkmeter[10], så vi kan da finne antall atomer N som har blitt dyttet vekk

\(N = 10^{25} \text{ atomer per kubikkmeter}\cdot 956 · 10^6 \text{ kubikkmeter} (16)\)

 

\( = 9,6 \cdot 10^{33}\) atomer. (17)

 

Løser vi likning (14) for temperaturen får vi

\(T = \frac{2E}{3N k_B} = 4,6 · 10^{10}K, (18)\)

 

altså 46 milliarder °C. Til sammenlikning har solen en kjernetemperatur 15,7 millioner °C[11], altså blir det 3000 ganger varmere enn i solens kjerne. Når stjerner dør vil vi kunne se temperaturer på 100 milliarder °C[12], så temperaturen rundt Rudolf er sammenliknbar med det vi ser i en supernova - de største eksplosjonene universet har å tilby. Karbon begynner å fusjonere ved temperaturer rundt 500 millioner °C[13], så det vil være høyst problematisk for Rudolf og julenissen dersom de er laget av karbon.

6 - Les mer her: http://en.wikipedia.org/wiki/Equipartition_theorem

7 Konklusjon og diskusjon

Vi har sett på minste hastighet Rudolf og gjengen må fly i for å klare å levere gaver til alle verdens kristne barn. Det viser seg at de relativistiske effektene nesten er neglisjerbare og at det ikke er noen fundamentale fysiske lover julenissen må bryte for å gjøre jobben sin. På grunn av luftmotstand må reinsdyrene stå på heftig for å opprettholde hastigheten og de vil bruke enorme mengder energi for å klare dette. Energien blir overført til luften rundt og reinsdyrene vil oppleve en temperatur på 46 milliarder °C, omtrent 3000 ganger varmere enn i solens kjerne. Ved slike temperaturer vil kjernefysiske reaksjoner skje og vi konkluderer med at Rudolf ikke er laget av karbon eller andre kjente grunnstoffer. Det kan derfor tyde på at det finnes helt andre partikler enn de vi kjenner idag og vi anbefaler CERN og LHC, den store partikkelakseleratoren i Genève, å se etter disse.

Referanser

[1] PewResearch. Global Christianity – A Report on the Size and Distribution of the World’s Christian Population. 2011. url: http://www.pewforum.org/2011/12/19/global-christianity-exec/ (sjekket 23.12.2014).

[2] Grapminder. The World has reached Peak Number of Children! 2011. url: http://www.gapminder.org/news/world-peak-number-of-children-is-now (sjekket 23.12.2014).

[3] Jerry Coffey. Surface Area of the Earth. 2009. url: https://www.universetoday.com/25756/surface-area-of-the-earth/ (sjekket 23.12.2014).

[4] Wikipedia. Time dilation. 2014. url:  http://en.wikipedia.org/wiki/Time_dilation (sjekket 23.12.2014).

[5] Anders Hafreager. Snille barn. 2014. url: http://folk.uio.no/anderhaf/snillebarn.html (sjekket 23.12.2014).

[6] National Geographic. 86 Percent of Earth’s Species Still Unknown? 2011. url: https://news.nationalgeographic.com/news/2011/08/110824-earths-species-8-7-million-biology-planet-animals-science/ (sjekket 23.12.2014).

[7] Wikipedia. Drag equation. 2014. url: http://en.wikipedia.org/wiki/Drag_equation (sjekket 23.12.2014).

[8] Wikipedia. Density of air. 2014. url: http://en.wikipedia.org/wiki/Density_of_air (sjekket 23.12.2014).

[9] Wolfram Alpha. World energy consumption. 2010. url: http://www.wolframalpha.com/input/?i=world+energy+consumption (sjekket 23.12.2014).

[10] Wikipedia. Number density. 2014. url: http://en.wikipedia.org/wiki/Number_density (sjekket 23.12.2014).

[11] Wikipedia. Solar core. 2014. url: http://en.wikipedia.org/wiki/Solar_core (sjekket 23.12.2014).

[12] Wikipedia. Supernova. 2014. url: http://en.wikipedia.org/wiki/Supernova (sjekket 23.12.2014).

[13] Wikipedia. Carbon-burning process. 2014. url: http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/Astro/carbcyc.html (sjekket 23.12.2014).

 


Den 9. januar 2015, da bildet under her ble tatt, feiret jeg 31-årsdagen min. Anders var selvsagt invitert. Denne kvelden dro han bare aldri hjem, og vi innså at vi bare hadde blitt sammen ♥

Da jeg var liten var det fast at juletreet kom inn og ble pyntet den 23. desember: Julen starter på julaften 🙂

Jeg har nesten beholdt den tradisjonen; det vil si, jeg mener julen ikke begynner før julaften - tiden før er advent og ventetid - men fordi Alexandra og barna til Carina ikke feirer jul sammen så er det hyggelig å få opp treet sånn at vi kan pynte det sammen og ha en lien minijulefeirng rett før jul. I går kom det fine treet som Alexandra har valgt ut og vært med og hugget selv, inn i stuen, og både Andrea og Alexandra hjalp til å pynte det.

Jeg er en sånn som elsker å få pynt i gave, og mange av pyntene har sin helt egen historie - enten at jeg har hatt dem siden jeg var liten (noen har jeg til og med arvet fra farmor), eller jeg har fått dem i gave opp gjennom årene. For meg er det altså helt utenkeleig å kjøre et sånt "i år er det bare rosa julepynt som gjelder"-opplegg. Det som kanskje går litt igjen er at jeg er svak for klassisk rødt når det kommer til jul: Med helt røde fløyelsgardiner, masse røde kuler, og en god del annen pynt med rød farge. Jeg liker også norske flagg på treet (vet ikke helt hvor jeg har det fra, for hverken mamma eller søster er noe glade i det, men jeg tror det er noe med at jeg ser for meg et litt gammeldags tre), men fant bare to remser i esken i år. Det syns jeg er litt i underkant, så hvis jeg husker det i morgen må jeg prøve å få med et par remser til - så tror jeg årets tre er "perfekt". Ikke picture perfect, men Rose-perfekt nok ♥

Jeg har forresten glemt å kjøpe røde lys i år, så i tillegg til norske flagg står røde lys på handlelisten i morgen. I tillegg til en liten gave til til Anders, og en del diverse gaver. Satser på at alt er i boks i morgen kveld 😉

I dag har vi da hatt den årlige "minijulaften" med kusine og fetter; for første gang hjemme hos oss 🙂

"Minijulaften" betyr grøt (med mandel!), spekemat, og noen gaver - de vi skal gi til Andrea og Arian, pluss at de får noen av Carina (mammaen sin), som de ikke er sammen med på julaften i år. Alexandra er jo med oss, så hun får selvsagt ikke gaver av oss før om to dager. Det ble en veldig hyggelig kveld, og i skrivende stund kjenner jeg at jeg begynner å glede meg litt til julaften.

I dag har Anders og jeg fått tatt vår årlige julehandel som starter med en flaske Cava og litt annet snacks på Mathallen, før vi begår relativt heftig shopping på samme sted - jeg er stor fan av spiselige gaver og "opplevelsesgaver" (kino- eller teaterbilletter, feks), og er ikke enig i at det å gi gaver til den som "har alt" bare er bortkastet og dumt... Man må jo ikke gi en dustete ting bare fordi, selv om folk har alt de trenger; mat, vin, oppleveleser og ulltøy er alltid fint å få ♥

 

2

I går hadde vi verdens fineste førjulsdate: Vi var på Frognerseteren og prøvesmakte bryllupsmiddag ♥ At det først ble nå så tett opp til jul var bare utrolig fint - å komme opp til Frognerseteren, som lå badet i hvit snø og lys, med fyr på peisen og julepynt i går var perfekt. Og selv om jeg opprikitg mener at det gjerne kan regne sidelengs den 23. februar, fordi Frognerseteren gir en så fin og lun ramme rundt et vinterbryllup, så må jeg jo nesten innrømme at jeg ikke blir lei meg om det er snø der oppe, sånn som det er nå...

Vi innså vel også at vi er nødt til å bruke fridagene i julen nå til å gjøre litt seriøs planlegging av bryllupet nå. Da Walter, som er hovmester på Frognerseteren, stilte forskjellige spørsmål om selve dagen, så var vårt svar for det meste hmm, vet ikke/det har vi ikke tenkt på - med andre ord så fikk vi litt å tenke på nå, da 🙂 Hvor lenge kommer seremonien til å vare, feks? Vet ikke, så vi må sette oss ned og bestemme hva vi vil ha av sanger og eventuelle andre ting. Eller, har HUFO (vigsler) fått beskjed om vielsen? Vi svarte ja, men sannheten er at vi har ikke snakket ordentlig med dem ennå 😛 Vet dere hvor dere skal ta bilder hen? Eh, nei, det har vi ikke tenkt så mye på ennå...

Det vi heldigvis hadde tenkt igjennom var hva vi vil ha å spise, og det vi skulle i går var jo å sjekke om ting smakte så godt som vi håpet, i tillegg til at vi var litt usikre på dessert og mellomrett.

Vi var i alle fall ikke i tvil om at vi har valgt riktig sted for vårt bryllup, og det kjennes jo godt. God mat er viktig for oss, og vi hadde flere "opplevelser" i går; blant annet denne Hellebarnen (er visst en liten Kveite - hverken jeg eller Anders hadde hørt om det før), som Anders utbrøt at det var noe av det aller beste han har smakt noen sinne, og Anders er i utgangspunktet ikke en fiskeelsker. Så her var valget veldig enkelt: Det blir Hellebarn (tallerkenen) foran, og ikke Sjøtunge med hummermousse (bak); selv om den også var god så nådde den ikke halvveis opp til Hellebarnen en gang 🙂

På  desserten var det litt vanskeligere å velge, men vi var allikevel samstemte: Det blir en kartamellisparfait, fordi den var veldig god i seg selv, og sammen med vinen vi fikk anbefalt var det stønnenivå over det. Alternativet var en avokadomousse, som jeg bare måtte smake på fordi jeg syns det var så utrolig spennende med avokado som dessert. Og det snakte også veldig godt, men det var ikke samme typen opplevelse med vinen, så da landet vi altså også desserten ganske greit.

Hovedretten blir and - fordi vi begge elsker and, og den sto helt til forventningene våre. Så da gjenstår det bnare å lande på forretten (Hellebarn blir mellomrett), men det tror jeg vi skal få til uten alt for mye diskusjon ♥

Vinene våre: En østerriksk riesling, en fransk chablis, og en fransk rødvin som jeg ikke husker druene på; den het nemlig "Jupiter", og hadde Jupiter på etiketten, og da vi så det så falt vi begge helt i staver, og Anders ble mer opptatt av om vi kunne bestille den slik at vi kan drikke Jupiter-vin på bryllupsdagene våre fremover 😀 Den passet i alle fall utmerket til Anden, og da er vi fornøyde ♥


TO DO-liste som må gjøres sånn relativt raskt, og som vi forhåpentligvis for det meste kommer igjennom i løpet av juleferien:

  • sende ut invitasjoner til de som enda ikke har fått
  • bestemme oss for bryllupskake
  • lage seremonien og få kontakt med vigsler i HUFO (finne inngans- og utgangsmusikk, og hva vi skal ha under seremonien)
  • skrive ønskeliste
  • finne ut av hvordan vi vil pynte bordene, så vi er klare når vi skal møte floristen i midten av januar - det blir nok en del Pinterest-surfing i løpet av romjulen 😀
  • finne en skredder for å gjøre noen småting med kjolen min (som jeg drømte at plutselig var svart, og helt annerledes enn sist gang jeg så på den - det var IKKE bra)

Det er jo flere ting som skal ordnes, men dette er det jeg innser at haster litt...

Hvis noen har noen veldig gode forslag til enten inngangsmusikk eller utgangsmusikk, eller et dikt som passer fint for barn å lese opp, så rop ut!

3

For å være helt ærlig så gleder jeg meg ikke kjempemasse til julen i år :/ Det har på mange måter vært et tøft år, og siden mamma og pappa har skilt seg siden forrige jul så blir det aldri jul i barndomshjemmet mer, og jeg klarer liksom ikke å være positiv til julen i år. Egentlig er jeg veldig glad i jul, men nå tenker jeg bare mest på at jeg er redd for at det ikke blir "bra nok" for Alexandra. Samtidig så har jeg så lyst til at vi skal få det skikkelig "julete" og fint hjemme hos oss, og at Anders og jeg skal finne vår greie. Det er flere øyeblikk der jeg tenker positivt på det, men så går det veldig opp og ned, da...

Så langt har jeg handlet noen gaver til Alexandra, Andrea, og Arian, men det er visst det. Jeg har så lyst til å kose meg med juleforberedelser, og kanskje jeg bare må ta meg sammen og gjøre det - neste år, i alle fall. Uansett; alle skriver jo bare om hvor fantastisk adventstiden er og hvor mye de GLEDER seg til jul og alt er elsk og alle er bestevenner og det er MAGI hele veien, og jeg føler meg jo nesten mislykket for å ikke være der. Så jeg måtte nesten bare dele litt hvordan jeg føler det om denne høytiden nå, for jeg tror jo ikke jeg kan være den eneste som tenker at ting ikke er så 100% awesome...?


Men! I går og i dag har jeg gjort to "julete" ting, som jeg har kost meg veldig med:

Julete ting nummer 1: I går ble jeg invitert på Julebord med Jo og Christian og Science Addiction. Det vil si; jeg tenkte det var en rolig julelunsj, siden vi skulle møtes kl 11 (ja, 11, ikke 23 😛 ), men det ble jo herlig fest hele dagen. Altså, det å feste på dagen er genialt! Man er uthvilt, det er ikke kø og du får plass der du vil, og hvis du holder ut til sånn 20/21 så har du faktisk vært på en SKIKKELIG fest, og du kommer deg hjem og orker å dusje og se litt film, før du sovner og får en hel natts søvn, og våkner opp neste dag helt uthvilt og fin 😀 Feste hele dagen, sove hele natten. Anbefales!

Man skal ikke kimse av hvor mye det å ha faste kolleger har å gjøre for noe sånt som julestemning, forresten. Det å i utgangspunktet ikke skulle på noe julebord har vært litt stusselig (herregud, hele jeg høres jo stusselig og sutretet ut nå - unnskyld for det!), men så kom altså Jo og Chridtian og reddet dagen, og det var GØY ♥

Julete ting nummer to gjorde vi - Anders, Alexandra og jeg - i dag; vi var i Operaen og så Nøtteknekkeren. Dette var andre eller tredje gangen vi har sett den sammen, med et opphold i fjor. Da jeg spurte Alexandra tidlig på året i fjor om hun hadde lyst til at vi skulle dra og se Nøtteknekkeren virket hun nemlig rimelig uinteressert, og jeg konkluderte, litt skuffet, med at dette ikke kom til å bli en tradisjon for oss. Så kom desember, og en dag spør Alexandra når skal vi se Nøtteknekkeren?, og jeg svarte at det skulle vi ikke (det er bare å glemme å få billetter når desember er i gang). Hu ble så sur og lei seg at jeg følte meg som Grinchen som hadde stjålet julen. Det var visst helt krise, og vi kunne omtrent bare legge ned hele konseptet jul. Siden jeg egentlig hadde veldig lyst til å ha Nøtteknekkeren som tradisjon var jeg på en måte litt glad for at hun reagerte såpass sterkt (selv om hun var en drama-queen som overdrev til tusen - noe hun også fikk høre), så i år var vi tidligere ute, og vi har hatt en veldig fin tur i Operaen.

Etter forestillingen dro vi på Døgnvill, som har åpnet rett ved sidean av Operaen, og spiste burger før vi dro og handlet gaver til Andrea og Arian. Jeg har jo ikke helt fått med meg hvor mye nytt som har dukket opp av spisesteder og cafeer rundt Operaen nå...me like 🙂 Apropos å like: Jeg ELSKER denne nye (fra 2016) oppsetningen av Nøtteknekkeren! Den forrige var litt for mye barneforestilling for min del, men nå er hele forestillingen løftet godt opp i nivå, i tillegg til at kostymene og scenografien er helt nydelige. Jeg kan absolutt anbefale alle (med mindre du hater ballett, uansett 😛 ) å gå i Operaen i adventstiden og se Nøtteknekkeren ♥

Denne helgen var vi på den årlige hytteturen til Trysil med hele den gamle vennegjengen. For 15. gang på rad har vår gode venn Tom André klart å samle sammen ca 20 stykker, der de aller fleste er den samme, harde kjernen som for 14 år siden - det er ganske fint ♥ Helgen gikk dermed til late dager, spa (det er Anders og mitt svar på ski), bowling, og en del god gammeldags festing...;)

14. desember: Vi dro tidlig fra jobb, og satte kursen rett mot Trysil. da vi kom frem rakk vi akkurat å bære inn baggasjen, før vi møtte alle de som hadde vært i bakken (som hadde ankommet dagen i forveien), og dro og spiste burger og bowlet. Det somer sikkert er at det er ingen sko som er så fine som bowlingsko 😛

15. desember: Afterski. Eller Afterspa, som det var for oss. Komplett med glowsticks og dansing på bordet.

16. desember: Comfort food. Dette var det absolutt eneste bildet jeg tok i går. For meg er det veldig rart, å kun ta ett eneste bilde på en dag...men det oppsummerer vel gårsdagen veldig godt - det handlet om å komme seg hjem, joggedress, og kosemat. Jeg slang sammen en enkel kjøttdeiggryte som jeg gratinerte i ovnen med masse deilig cheddar - det ble kos, jeg lover 😀

17. desember: Julenissesjokolade til barna ♥ Jeg var innom Nille for å se om de hadde peppermynte-sukkerstang (det hadde de 🙂 ), og egentlig etter at jeg hadde betalt så jeg disse fantastiske posene med nissesjokolade hengende på veggen. Plutselig fikk jeg bare så flashback til å være barn, og å få alt for mye sjokolade som er formet som nisser og annet, og bare kjente den utrolig gode og spente julefølelsen. Jeg kunne ikke gå før jeg hadde kjøpt med en pose til både Alexandra, Andrea og Arian. De (posene, altså) er jo egentlig alt for store, men de blir pakket inn og de (barna) får dem som julegave; det får bare gå, det er jo jul bare én gang i året 😉

2

I dag har jeg sittet og lest masse om Marie Curie og det arbeidet og den forskningen hun gjorde; og hun var jo HELT amazing! Så da begynner jeg å tenke, da, sånn, man sier jo "å være (helt) Einstein", eller liknende om det å være smart, men man burde jo virkelig (også) bruke navnet Curie.

Her er noen av de tingene Marie Curie gjorde:

Fordi hun var kvinne fikk hun ikke gå på noe ordentlig universitet i Polen (der hun var fra), men hun klarte til slutt å skrape sammen nok penger til å dra til Paris, der hun studerte om dagen, og underviste om kvelden. Hun klarte å komme seg til en doktorgrad - Studier av radioaktive stoffer - og fortsette denne forskningen sammen med Pierre Curie (mannen hennes). I 1903 (hun var 36 år gammel) fikk hun Nobelprisen i fysikk, sammen med Pierre Curie og Henri Bequerel, for oppdagelsen av radioaktivitet.

I 1911 fikk Marie Curie Nobelprisen igjen, alene, i kjemi. Dermed ble hun den eneste som noensinne har fått Nobelprisen i to forskjellige naturvitenskapelige felt. Hun fikk prisen i 1911 for oppdagelsen (les: separeringen) av radium. Hun oppdaget også polonium, men det var enklere enn radium.

Det er en grunn til at Radiumhiospitalet heter nettopp radiumhospitalet; nemlig at radium ble brukt til den første stråleterapien - altså behandling av kreft. Marie Curie fant oppdaget ikke bare at radium fins, hun klarte ikke "bare" så separere dette stoffet i ren form, hun fant også ut at kreftceller ble mer ødelagt enn friske celler, når man utsatte dem for stråling fra radium. For første gang var det faktisk mulig å gjøre noe hvis man fikk kreft...

Under 1. verdenskrig laget hun mobile røntgenmaskiner som hun kjørte rundt med i felten, fordi hun skjønte at skadede soldater klarte seg best hvis de ble operert så fort som mulig.

Hun fikk også Davy-medaljen, Matteucci-medaljen, Elliott Cresson-medaljen, Albert- medaljen, og Williard Gibbs-prisen.

I tillegg til disse tingene var hun "første kvinne til" ganske mange forskjellige ting. Det er jo lett å tenke at ja, men hvis det var andre (menn) som hadde gjort det før, så er det ikke noe spesielt med at hun også gjør det, bare fordi hun var kvinne, men hvis man tar med i likningen nettopp de fordommene hun møtte som kvinne (fikk ikke studere, for å nevne bare én) så kan man jo tenke seg hvor utrolig smart hun må ha vært, og hvor sinnsykt mye arbied som må ha ligget bak alt hun fikk til. Marie og Pierre Curie fikk også to døtre sammen; en av dem (Iréne) fikk også Nobelprisen i fysikk - for oppdagelsen av kunstig radioaktivitet, og totalt fikk Curie-familien 5 Nobelpriser...!

Ville vi ha brukt navnet Curie i tillegg til (eller i stedetfor?) Einstein, hvis hun hadde vært mann, kan man jo spørre seg...


Jeg har sittet og jobbet på Litteraturhuset i dag, forresten 🙂

Jeg "gjenoppdaget" det fine stedet forrige uke, da jeg ble invitert til et møte der. Det ligger på en måte litt klønete til for meg, men på dager som i dag, der jeg skal finne meg et sted der jeg skal bli sittende i mange timer er Litteraturhuset helt perfekt! Det kommer til å bli mange flere skriveøkter på Litteraturhuset fremover ♥

 

Hvor ble denne dagen av? Eller, hvor blir dagene - sånn generelt - av? Dagen i dag har i alle fall gått helt i ett, og jeg føler jeg ikke har fått gjort noenting... Den startet med legetime for Alexandra, og siden hun uansett gikk glipp av første skoletime, OG det var Lucia, OG hun hadde vært flink hos legen, stoppet vi hos Åpen Bakeri og kjøpte lussekatter. Vi hadde en så utrolig fin liten stund der, med lussekatter, kaffe og samtale, før vi hutret oss ut i det sure været, og kom oss til skolen ♥

Etter å ha levert Alexandra på skolen, satte jeg kursen mot sentrum og Litteraturhuset, der jeg hadde et møte med Bård, om foredraget jeg skal holde på Harstadkonferansen i januar. Møtet var klokken 12, så det "forsvant" litt tid før vi møttes, og så var plutselig klokken blitt 13, møtet var ferdig, og jeg fikk endelig satt meg ned med jobb (dvs: møtet var selvsagt også i aller høyeste grad jobb, men det føles fort som om at hvis jeg "bare" har vært i et møte så har jeg ikke gjort noenting...:/). Jobb betød skrive, skrive skrive, og det går bare alt for tregt, og jeg blir stresset 🙁 Det ble ikke så mye tid til å fordype seg i skrivinge heller, for kl kvart over tre måtte jeg bare dra videre, fordi det var julevaslutning både for AKS, OG for skolen en halvtime etter at AKS-avslutningen var ferdig. Mange timer i gymsalen til Bjølsen skole i dag, med andre ord.

Klokken 19, ca, var vi hjemme, og da var det bare å sette i gang med å rydde og ordne; gjøre leiligheten klar for vaskehjelpen som kommer i morgen, og siden dette blir siste vask før jul, så er det greit at det er mest mulig ryddig her hjemme 🙂 Vi drar dessuten til Trysil i morgen, så vi har også pakket en del, sånn at vi kan være ordentlig effektive ut fra Oslo i morgen.

Så jeg forstår jo hvor dagen har blitt av, når jeg ramser opp det dagens gjøremål, men jeg føler meg ikke helt fornøyd allikevel - de tingene som trengs å gjøres, de trengs jo å gjøres, selv om jeg har hatt masse familieforpliktelser i dag... Jaja, det var like greit å få "unnagjort" avlsutning både for AKS og skolen i samme slengen, da 😉

Håper du har hatt en fin (Lucia)dag ♥