1

Hei fine lesere ♥ Nyter dere lørdagskvelden? Alexandra og jeg kom akkurat hjem, etter å ha vært en liten svipptur hos familien til Anders i Hamar. Anders ble igjen der, så vi har, med Alexandras egne ord "Jentekveld med bare én , liten gutt" (Panter, altså). Vi skal krype opp i dobbeltsengen, pakke dynen godt rundt oss, og se en film, før hun skal få sove sammen med meg - det er ofte sånn vi gjør det når Anders er borte 🙂

Apropos Anders: Det ble ingen "Sunniva Svarer" på onsdag denne uken, men det prøvde jeg å bøte på ved å ta med meg Anders på live-sending på torsdagen istedetfor. Jeg syns egentlig det fungerte ganske bra, eller hva? Vi snakket om jod-tabletter (spoiler: nei, jeg kommer IKKE til å kjøpe for å ha på lager hjemme), formidlingens kår i akademia og ansettelser (er man en "smart" ung forsker så dropper du absolutt å bruke tid på formidling til "allmennheten"), big data og hva Anders gjør i Cognite, og tanker rundt jorden som snurrer. I tillegg kom det spørsmål om forskjell på gutter og jenter, som vi prøvde å svare på så godt vi kunne - vi tegnet til og med gauss-kurver på direkten 🙂

 

Jeg kommer nok til å ta han med meg igjen sånn med jevne mellomrom (med mindre det skulle komme mange, høylytte protester 😉 ), men jeg kommer også til å fortsette å kalle spalten "Sunniva Svarer", også helt alene. Uken som kommer blir også torsdag sendingsdag, og ikke onsdag, siden det er Halloween. Da (torsdag, altså) kommer jeg til å ta med meg lillesøster Carina; hun er biolog, og vi skal snakke om Bjørnedyret (som tåler "alt", også stråling), og om det fins såkalte radiotrofe sopper - altså sopp som lever av gammastråling...:D

Bjørnedyret har vært et ønsket tema fra en av dere som pleier å se på "Sunniva Svarer", og da syns jeg jo det er mest gøy å kunne ta med en som kan mer om temaet enn det jeg kan. Jeg har også fått flere, forskjellige spørmsål og kommentarer som handler om den snurrende jordkloden, som jeg har skrevet om tre ganger denne uken (1 her, 2 her, og 3 her) - det er jo veldig gøy - og det blir nok i alle fall ett inlegg til om det, men også godt utgangspunkt for mer prat med Anders og meg. Og, ja, dere sender meg spørsmål og kommentarer, og det er kjempegøy, så fortsett med dét!

...og det er sørenmeg ganske sykt!

Faktisk er akkurat episode nummer 60 lagt ut i podcast-appen på Apple (og de andre podcastplattformene, tror jeg), og før desember er over kommer vi til å ha spilt inn i alle fall det dobbelte! Det er ganske mye, og jeg må si jeg er stolt over den jobben vi allerede har gjort 🙂 Dagen i dag har gått med til møter; først ett ganske langt med Silvija og Kristine, om LØRN, og så gikk ferden videre til et møte med Jo angående et spennende prosjekt med Stavanger Symfoniorkester...:)

Men hovedsakelig i dag så har tankene dreid seg rundt LØRN: Så langt har vi vært igjennom VR/AR, Droner, Bioteknologi, Lawtech (som jeg ikke hadde hørt om før for et par uker siden), Big Data (som jeg føler jeg kunne ganske mye om, men jeg har feks aldri tenkt ordentlig over hvor viktig det er med kvalitetet på de dataene du har, hvis du skal kunne gjøre noen skikkelig stordataanalyse - det sier seg jo egentlig selv, men jeg har altså ikke tenkt på det) og AI. I tillegg har vi så vidt begynt å ta opp noen samtaler på Blockchain (som er den teknologien jeg syns er vanskeligst å få taket på - tror jeg...det er i alle fall veldig mye mer enn Bitcoins og kryptovaluta).

Alt ligger altså ute i iPhone-podcastappen (heter den noe annet enn Podcast?), på Spotify, og på den mest brukte podcastappen til Android, og så ligger snaaart alt ute på nettsidene våre; feks kan du sjekke ut samtalen jeg hadde med eks-kollega Anja Røyne (fra Fysisk Institutt) om biotek, og samtale mellom Silvija og meg om droner 🙂

Neste uke - neste fredag - skal vi faktisk spille inn både Blockchain og FinTech. veldig spennende, gøy, og ikke minst intenst... Etter den seansen føler jeg meg trygg på at jeg kommer til å være ganske tom i hodet 😛

 

Jeg er ikke helt ferdig med den snurrende jordkloden vår, og hva som skal til før vi snurrer sånn at vi ikke holdes på plass av tyngdekraften lenger, merker jeg...  Her kan du lese det første innlegget, om hvorfor vi ikke faller av jordkloden, og her kan du lese det andre innlegget, om hvor fort vi må snurre for å faktisk falle av.

En annen «løsning», som også gjør at vi faller av jordkloden (fin løsning, i grunn :P) er at døgnet fremdeles er 24 timer (eller 86400 sekunder), men at jordkloden bare var mye større. Hvis jordkloden blir stor nok så blir den farten man har ved ekvator så stor at man faller av. Da antar jeg at tyngdeakselerasjonen/tyngdekraften ikke har forandret seg, da – så derfor blir tettheten på jordkloden er en litt annen enn det den er nå 😉

Igjen så er det de siste dagenes heteste likning, nemlig den som sier:

\(a = \frac{v^2}{r}\), som gjelder.

\(a\) skal fremdeles være 9.81 \(m/s^2\), motsatt vei av tyngdekraften, slik at den blir opphevet, og \(r\), som er radius, er den ukjente –\(r\) forteller jo hvor stor kulen/kloden er. Problemet er at vi vet ikke hva farten er heller, da; vi vet bare at vi skal bruke 24 timer på å komme oss akkurat én runde rundt, og så lurer vi på hvor stor radiusen må være før kulen blir så stor at a blir 9.81 \(m/s^2\), og den farten (v) man har er jo avhengig av radiusen...

Men! Fart er enkelt og greit sånn:

\(v = \frac{s}{t}\)

Strekning delt på tid. Tiden er ett døgn, altså 24 timer, altså 86400 sekunder. Strekning er omkretsen av jorden, altså omkretsen av en sirkel: strekning = Omkrets =\(2\cdot \pi\cdot r\), så da kan vi sette inn omkretsen for s i fartslikningen, og da blir farten som dette \(v = \frac{2\cdot \pi\cdot r}{86400}\)m/s. Her er det bare r som er ukjent, og da har vi plutselig en likning det går an å løse 😀

\(a = \frac{v^2}{r} = \frac{\big(\frac{2\cdot \pi\cdot r}{86400}\big)^2}{r} = \frac{4\pi^2\cdot r}{86400^2}\), og da blir r:

\(r = \frac{a \cdot 86400^2}{4\pi^2} = 1 854 969 424.91 m\)

Hvis jordkloden har en radius større enn 1 854 970 km, og den bruker 24 timer på å snurre en runde rundt, så kommer vi til å falle av. Den jordkloden vi faktisk lever på har en radius som er 6371 km. Skal vi falle av med en rundetid på ett døgn, må den altså ha omtrent 300 ganger større radius. Til sammenlikning har Jupiter en radius på 69 911 km, altså omtrent 11 ganger større. Solen har en radius som er 100 ganger så stor som jordens radius, så jorden måtte hatt 3 ganger større radius enn solen for at dette skulle skje! Dette var jo veldig mye.

MEN! I denne utregningen har jeg antatt at tyngdeaksellerasjonen er 9.81 \(m/s^2\), men det er egentlig bare riktig med akkurat den radiusen jorden vår har. Hvis man tar hensyn til dette (som er viktig, for det påvirker svaret mye), så får man at jorden måtte hatt omtrent 7 ganger større radius enn den har. Dette kan jeg vise i et annet blogginnlegg 🙂


Anders og jeg snakker forresten om snurrende jordkloder - eller kanskje enda mer om ikke-snurrende jordkloder HER i dag 🙂 Jeg syns det var veldig hyggelig å ha han med på "Sunniva Svarer", så det tror jeg helt klart jeg kommer til å gjøre igjen! Det var også han som gjorde meg klar over at denne tyngdeakselerasjonen på 9.81 fornadrer seg når radiusen på jordkloden forandrer seg - det hadde jo ikke jeg tenkt på...:)

3

I går gikk turen altså til Bergen for å delta på dette arrangementet. I skrivende stund er jeg tilbake i Oslo igjen, men jeg fikk så lyst til å dokumentere litt sånn time for time, for en typisk sånn oppdragsreise som det jeg har vært på nå. Here goes:

06 - Denne morgene våknet vi opp alle fire (Alexandra ligger og hoder rundt katten) samlet i sengen. Vanligvis er jeg gald i ha sengen for meg selv (det vil, med bare Anders), men når det ikke skjer ofte er det utrolig kos å våkne sammen med Alexandra og ♥

08 - Koffertpakking er seriøst noe av det kjedeligste jeg vet, og spesielt koffert-UNpacking, som jeg må gjøre når jeg kommer hjem i kveld... Tror jeg i alle fall skal være hard mot meg selv og gjøre det før jeg legger meg i dag, og ikke la kofferten bare ligge (fordi det var litt sliiitsomt akkurat der og da), som jeg ofte har en tendens til å gjøre. Selve tømmingen tar jo like lang tid, bare at i tillegg får du irritasjonsmomentet ved på ha den i veien :/

09 - Så glad vi har blitt i lille Panter allerede

10 - Jeg tenkte faktisk ikke at skjerf og koffert skulle matche i går, men det gjorde de visst 😉

11 - Neglene mine var helt krise, så heldigvis rakk jeg å få fikset dem før jeg satte nesen mot Gardermoen. Hadde egentlig tenkt på sort denne gangen, men så hadde hun som ordnet dem denne fargen, og jeg syns den var så fin og passet godt nå som det er høst, så jeg slo fra meg sort til fordel for denne mørk-mørk-vinrøde(?) fargen.

12 - Dagens ørtende kaffe. rett før boarding.

13 - Flyet var nesten tomt. Så deilig 😀

14 - Innflyvingen til Bergen er så nydelig - selv i grått og trist vær ♥

15 - Jeg bodde på Grand Hotel Trerminus, som ligger rett ved siden av togstasjonen, og er et av de historiske hotellene i Bergen. Rommet var litt sånn så som så (spesielt badet 😛 ), men selve hotellet var utrolig sjarmerende, og det var ærverdig og flott nede i barområdet og restauranten.

16 - Klar for debatt i Vestalndets hovedstad. 🙂

17 - Ikke noe problem å finne frem når man har Google Maps! Jeg hadde egentlig tenkt å skrive hva skulle man gjort uten Google Maps?, og jeg vet jo selvsagt at det fins bykart på papir, som jeg helt sikkert ville fått i hotelresepsjonen, men Google gjør det jo veldig mye enklere, da 😉

18 - Jeg var ute i god tid før vi skulle begynne, for å få tatt meg en kaffe, og forberede meg ferdig. Etter å ha drukket opp kaffen kjente jeg på at jeg egentlig var litt småsulten, og jeg bestilte meg en tallerken med deilig skinke. Så plutselig dukket arrangørene av debatten opp, og fikk meg over til et annet bord for å møte alle andre, og i forfjamselsen klarte jeg å gå fra regningen...*flau*. Heldigvis kom jeg på det rett før jeg skulle legge meg i går, og fikk sendt en mail og forklart meg, og bedt dem sende meg en faktura.

19 - Nesten hele panelet på plass.

21 - Etter debatten dro Hans Olav og jeg og spiste middag; vi fant verdens mest random thai-sted, der vi var de eneste gjestene, og hadde en utrolig hyggelig prat. Noe av det jeg virkelig elsker med å dra rundt og være med på konferanser og andre sånne arrangemementer er det at jeg får bli kjent med så utrolig mange spennende mennesker! Bildet viser riktignok ikke restauranten, men gangen utenfor hotellrommet; den var så lang og rar at man hikste når man gikk forbi hvernadre - litt som å møte andre på tur på fjellet eller langt ute i skogen.

22 - Det var utgivelsen av denne boken som var bakgriunnen for debatten i går, og nå gleder jeg meg til å lære mer om frank Aarebrot.

 

Hei fra Bergen!

Jeg har kommet meg til byen mellom de syv fjell, fordi jeg skal være med i en debatt på Litteraturhuset her om formidlingens kår i akademia – «Vil vi få flere Frank Aarebroter i fremtiden?». Det enkle svaret på det kan ikke jeg forstå at er noe annet enn nei, så det er det jeg kommer til å argumentere for om et par timer.

Saken er den at det systemet vi har i universitetene i dag er sånn at det som teller er hva du har publisert vitenskapelig – ingenting annet teller egentlig. Ja da, undervisning og formidling kan gjøre smååå utslag, men ikke i nærheten av å veie opp for den jobben som kreves for å bli en god formilder – på samme måte som det krever jobb å bli en god underviser, og det krever jobb å bli en god forsker. Det er virkelig ikke sånn at fordi du er en god forsker så er du også en god formidler, eller en god underviser – selv om det selvsagt kan være sånn. Systemet gir oss nøyaktig de universitetsansatte vi har bedt om, da; de som satser hardt på vitenskapelig publisering (altså ikke allmenn formidling).

Så har jo jeg selvsagt en litt personlig erfaring med formidling og akademia: Det å bli god på formidling av fag for et allment publikum tar masse tid; selv brukte jeg ca halvparten av tiden mens jeg jobbet med doktorgraden min på å formidle. Med et etterhvert mer og mer bevisst forhold til at dette var å skyte meg selv i foten med tanke på en akademisk karriere, fortsatte jeg å bruke så mye tid på formidling, fordi jeg så (og ser!) at det er et kjempebehov og et ønske for det. Ironisk nok så forlot jeg da akademia (etter PhD) fordi jeg ønsker å formidle kunnskap, og respekt og kjærlighet for kunnskap ♥

Jeg mener vi trenger mangfold i formidlingen, fordi allmennheten er mangfoldig, og man rett og slett ofte stoler mer på folk som likner på deg selv. I en tid der begrepet «alternative fakta» faktisk eksisterer så er det viktigere enn noensinne at det formildes fra universitetetne på en sånn måte at man treffer flest mulig. Dessverre så er ikke systemet laget på den måten :/

De jeg skal snakke med i kveld er Hans Olav Lahlum, Dag Rune Olsen (rektor ved UiB), og Jens Elmelund Kjeldsen (professor i retorikk ved UiB). Jeg gleder meg!

2

Her kommer en liten del 2 av gårsdagens innlegg om hvorfor vi ikke faller av jordkloden; for det man kan spørre seg om videre er jo nemlig hvor fort måtte vi snurre for at vi faktisk skulle falle av jorden?

Og dét kan vi jo regne på ♥ Med den samme likningen som utgangspunkt, som den jeg brukte til å finne ut den bittelille kraften (akselerasjonen) som dytter oss vekk fra jorden: \(a=\frac{v^2}{r}\), men nå er det farten - v - jeg må finne.

  • radiusen er fremdeles jordens radius - 6 400 000 meter
  • a er akselerasjonen, og denne blir 9.81 \(\frac{m}{s^2}\) - altså samme som tyngdeakselerasjone, bare motsatt vei (da nuller de hverandre ut, ikke sant, og vi kan falle av overflaten)

 

Og da er det faktisk bare å sette tallene inn i den fine likningen; jeg bare løser den for v (farten) først:

\(v=\sqrt{a\cdot r}\) \(v = \sqrt{9.81 \frac{m}{s^2}\cdot 6 400 000 m} = \sqrt{62784000} \frac{m}{s} = 7924 \frac{m}{s}\)

Så, hvis man snurrer rundt i en fart på 7924 \(\frac{m}{s}\) så vil man altså falle av jordkloden... Men akkurat det tallet sier kanskje ikke så mye - jeg trenger i alle fall heller å vite hvor lang tid bruker vi på én runde da, eller med andre ord, hvor langt blir et døgn?

Da bruker  vi den klassiske \(s = v\cdot t\), og siden det er tiden jeg vil finne så blir likningen: \(t = \frac{s}{v}\).

s, eller strekningen, er jo omkretsen til jorden, som er 40 000 000 meter, og v, eller farten, regnet jeg ut over, og den er 7924 m/s:

\(t = \frac{40000000 m}{7924 \frac{m}{s}}\) = 5048 sekunder.

5048 sekunder er det samme som 5048/60 = 84.13 minutter. Hvis vi snurrer en hel runde rundt på 84 minutter vil vi altså falle av jordkloden, og ett døgn er da mindre enn en og en halv time 😀


Det der med å falle av jordkloden er forresten et vanlig argument fra Flat Earth-folka; altså, de mener at jorden kan ikke være en kule fordi da ville vi ha falt av. De kan kanskje ikke så veldig mye fysikk...

Som vanlig ruslet jeg opp til Nydalen og jobbet der, og det har jo vært en veldig fin dag i dag (det nesten så jeg ikke kan si at jeg hater høsten, faktisk 😉 ). Bildene her er tatt med nøyaktig én måneds mellomrom ♥


 

2

Jeg sitter her og forbereder meg til filming med NRK i morgen, der vi blant annet skal snakke om Focaults pendel, og en danseforestilling som kommer snart, og dermed surrer jeg meg inn i en lang tankerekke og plutselig ser jeg forskrekket bort på Anders og utbryter:

Men hvorfor faller vi ikke av jorden? Ja, jeg vet vi har tyngdekraft, men vi snurrer jo rundt og når man snurrer rundt får du jo sentrifugeeffekten (sentripetalakselerasjon) som gjør at ting blir slynget vekk fra det som snurrer...!

Så da måtte vi bare hive oss over likningene (to the equations!). For jeg skjønner jo at tyngdekraften gjør at vi hele tiden dras ned mot bakken, og at den akselerasjonen eller kraften (jada, pirkefolk; jeg vet at det ikke er en "ekte" kraft, men jeg er litt på den "if it walks like a duck osv..."-skolen) som dytter oss utover må være mindre enn den som drar oss ned. Samtidig så beveger vi oss faktisk veldig fort, og, som sagt, det var likningene som ga meg søndagsroen tilbake:

  • Jorden har en omkrets på ca 40 000 km - altså 40 000 000 meter, og en radius på 6400 km - altså 6 400 000 meter.
  • Vi snurrer en gang rundt på 24 timer - altså 86 400 sekunder
  • Tyngdeakselerasjonen, som trekker oss ned mot jorden hele tiden er 9.81 m/s2 ("sekund i annen", ikke "2 ganger sekunder")

Hvis vi er på ekvator (det er jo der man flytter seg mest), så er farten vi begever oss med, hele tiden, fordi vi sitter på overflaten på denne kulen som snurrer rundt, derfor 40 000 000 meter/86 400 sekunder = 463 m/s. Hvert eneste sekund som går så har vi beveget oss 463 meter avgårde - det er jo ganske fort, og det er altså da jeg blir sånn hjelp, jeg føler at jeg snart faller av jordkloden 😛

Men da har vi det vi trenger for å regne ut den akselerasjonen vi har i motsatt retning av tyngdekraften/tyngdeakselerasjonen, for den regner man ut med å ta farten i annen delt på radiusen. Den er gitt ved \(a = \frac{v^2}{r}\), altså a = (463 m/s*463 m/s)/ 6 400 000 m = 0.0335 m/s2. Tyngdekraften er nesten 300 ganger større enn den kraften som vi blir slynget vekk fra jorden med, altså...

Konklusjonen: Ja, hvis vi snurret raskt nok ville vi ha blitt slynget av jorden, men vi er laaaangt unna å måtte bekymre oss. Tyngdekraften funker, med god margin! Nyt søndagskvelden ♥


PS: Ja, det stemmer at du blir slynget litt mer ved ekvator enn andre steder, og derfor blir lettere enn her oppe i nord (spesielt ved polene), hvis du lurte på dét 😉

4

Denne helgen er det bokmarked for korpset på Bjølsen, og det er jo vel og bra, men jeg kan virkelig ikke fordra dugnad (om det i det hele tatt er lov å si som nordmann...?). På mandag var jeg og sorterte bøker, og i går var den store oppriggsdagen – det vil si dugnad fra 18-22, for at det skal kunne selges bøker i dag og i morgen. Det er jo kjempebra at man får samlet inn penger;  90 000,- som kommer inn i løpet av en god helg, altså 1500,- per barn. Jeg hadde så utrolig gjerne betalt «mine» 1500,-, eller gjerne 2000,- (som i alle fall er mer enn en sekstiedel av det som kommer til å komme inn på bokmarkedet). Men det kan man jo ikke....!

Saken er ikke at jeg ikke vil gjøre mitt, men jeg føler bare så innmari at jeg ikke strekker til:

  • På dugnaden i går kjenner jeg på hvor mye jeg misliker å være der, og føler meg som en grusom mamma overfor Alexandra, og dessuten en dårlig nordmann – for dugnad er jo typisk norsk, er det ikke...?
  • Jeg kjenner at de to timene jeg hadde gledet meg til å ha sammen med Anders (på kvelden i går), bare vi to og en flaske med bobler, forsvinner. Nederst i vesken ligger boblene som jeg kjøpte på vei til dugnaden – den ligger og "brenner hull" i vesken, og jeg føler meg dum fordi jeg i det hele tatt tenkte tanken på at vi skulle dele den i går kveld.
  • Jeg gruer meg til å måtte jobbe når jeg kommer hjem, for det er jo det som skjer; når jeg ikke får brukt timene frem til kanskje kl 20/20:30 på det jeg trenger, fordi jeg er på dugnad, må jeg gjøre det når jeg først kommer hjem kl 22. Bare at hodet mitt fungerer mye dårligere da :/

På vei hjem fra dugnaden kjenner jeg tårene presse på – nei, ikke fordi jeg var 4 timer på dugnad, men fordi jeg bare kjenner på enorm og total følelse av utilstrekkelighet. De 4 timene er ekstra tid jeg faktisk ikke har. Jeg gjør det ikke bra nok med jobb, leverer plutselig ikke når jeg har lovet til alle jeg har lovet, får ikke tid til å være kjæreste, tenker på hvordan vi nesten aldri spiser middag sammen de ukene Alexandra er med oss...og alt dette er med et halvt barn – hvordan skal Anders og jeg noensinne kunne ha barn sammen da? Det gjør meg utrolig trist.

«Løsningen» er jo klassisk: Hadde jeg jobbet 9-15/16 i en jobb som stort sett er ferdig når man går for dagen så hadde jo alt gått i hop. Og Anders tjener jo ca dobbelt så mye som meg nå, så hvis noen skulle jobbet mindre så gir det jo ikke mening av det er meg... Og det gjør meg trist. Jeg føler meg som en dårlig feminist, og lurer på om det i det hele tatt er mulig.

Totalt utilstrekkelig, og jeg gråter når jeg kommer hjem og går i dusjen, og er sur og lei når jeg snakker med Anders. Jeg setter meg ned og jobber litt, før vi går og legger oss – for er tidlig opp igjen i dag.


Og ikke snakk til meg om 6-timers dagen som en løsning. 6-timers dagen er sikkert fantastisk for de som har en jobb der de faktisk jobber 8 timer nå, og da ville ha jobbet 6 timer, men jeg har ingen arbeidsmiljølov å forholde meg til, og jeg trenger alle timer jeg kan få (og sånn er det vel faktisk for de fleste jeg kjenner også). Anders ville heller ikke ha jobbet kortere, så det eneste som villa ha skjedd var å møte enda mindre forståelse for at dugnad faktisk ikke passer.

Jeg hater dugnad, og jeg føler meg utilstrekkelig på alle fronter.

7

Sammendrag

Jeg har testet iGlow vippeserum uten å få noen som helst (synlig) virkning.

Introduksjon

Jeg husker ikke når jeg hørte om iGlow vippeserum første gang, men jeg har sett reklame for produktet «overalt» i alle fall det siste halvannet året, og spesielt er det flere bloggere som har skrevet om det. I tillegg ble jeg tipset spesifikt om dette serumet da jeg spurte før sommeren om hva jeg burde gjøre for å få de mest fantastiske vippene til bryllupet (mascara, serum, eller extensions) – og mange av de som tipset meg var folk som også i utgangspunktet er skeptiske til denne typen produkter, og som jeg ikke har noen grunn til å tro at lyver (det tror jeg fremdeles ikke, forresten 😉 ).

Noen har (også) kanskje hørt om iGlow forbindelsen med at det ble avslørt at det ble funnet prostaglandiner i produktet, som jo ikke er lov å bruke i kosmetikk i Norge. Protsaglandiner er, så vidt jeg vet, det eneste kjente stoffet som faktisk får vippene til å vokse – det er en ingrediens i medisiner mot grå stær, og lange vipper er en kjent bivirkning av disse. iGlow på sin side har vært veldig på at de ikke har hatt prostaglandiner som en ingrediens, og at dette må ha vært en bitteliten forurensing fordi kanskje andre produkter har blitt laget på samme fabrikken, og kanskje de produktene hadde prostaglandiner i seg. Det skal sies at hverken iGlow eller media har sagt noe om hvilke mengder av prostaglandiner det var snakk om – så vidt jeg har fått med meg, i alle fall – så det kan selvsagt hende at iGlow snakker sant. Samtidig så er det jo litt interessant at det er akkurat prostaglandiner – det eneste kjente virkestoffet for vippevekst – som var det som skulle forurense vippeserumet deres. Ja, ja, hvem vet...

Nå er i alle fall iGlow supertydelige på at deres produkter IKKE inneholder prostaglandiner lenger, og de har byttet fabrikk og det er ikke måte på.

Metode

Hver dag siden slutten av juni (mye mer enn 12 uker, som det står at man kanskje må holde på før man får resulateter) har jeg påført iGlow vippeserum på øyelokket, rett over øyevippene. Jeg har gjort dette på kvelden, etter å ha renset ansiktet helt rent for sminke; ren og tørr hud, altså.

Resultater

Dette bildet er fra midten av sommeren, ikke så lenge etter at jeg hadde begynt testingen. Her har jeg åpenbart på meg mascara. Det er mitt høyre øye, venstre på bildet, som har fått behandling (bildet i forrige avsnitt er tatt i speilet, mens dette bildet, og de under er tatt i selfie-mode).

For noen uker siden la jeg ut dette bildet, og da stemte 75% på Instagram at de trodde det var øyet på høyre side – det vil si mitt venstre øye i virkeligheten – som hadde fått vippeserum på seg. Sannheten er altså motsatt: Det er mitt høyre øye – venstre på bildet – som har fått behandling. På dette bildet har jeg på meg full sminke, bortsett fra mascara, så vippene er au naturel.

 

De to siste bildene er tatt i dag tidlig, også uten mascara.

Analyse

Tja... Det er vel ikke behov for å bruke veldig mye plass på analysen her; det er ingen synlig forskjell på øyevippene på de to øynene.

Det kan godt hende at det er en minimal forskjell, men hvis den er så liten at man overhodet ikke kan se den, så er jo det fullstendig irrelevant – dette er jo tross alt et produkt man bruker for å få SYNLIGE forskjeller. Jeg prøver vippeserum for å få lengre vipper, liksom...

Diskusjon og videre arbeid

Jeg tror på iGlow når de sier at det ikke er prostaglandiner i produktet lenger, for å si det sånn. Og jeg har litt problemer med å tro på dem når de sier at de aldri puttet prostaglandiner i produktet før, med vilje. Jeg har fått ganske mange historier fra folk jeg kjenner mer eller mindre, som har fortalt meg at de har prøvd iGlow, og at de, til sin store overraskelse, fikk lengre vipper av det. For å være ærlig tror jeg at det var akkurat så mye prostaglandiner i produktet før, at det fikk vippene til å vokse – uten at det er snakk om mengder som vi burde bli hysteriske av.

Min forklaring på alle suksesshistoriene jeg har fått servert er altså at de har brukt et iGlow-vippeserum MED prostaglandiner, og at de nå ville ha opplevd like lite resultater som jeg har. Jeg vet selvsagt ikke om det stemmer, men jeg oppfordrer andre til å gjøre som meg; påfør kun det ene øyet, frem til du evt ser en forskjell – hvis du vil være sikker på at det skjer noe, da 🙂 Selv om du tar før-bilder så er det veldig vanskelig å sammenlikne det du ser live i speilet med et bilde, og når du leter etter om de har blitt noe lenger så er det ganske sannsynlig at du kommer til å «se» at de har blitt lenger også. For det er vel ikke noe poeng å bruke penger på noe som ikke faktisk har noen effekt...? For de ca 500,- jeg brukte på serumet kunne jeg ha kjøpt to skikkelig gode mascaraer – som jeg VET ville gjort noe med vippene mine 😉

Jeg kunne selvsagt ha sluttet her, men det vil jeg ikke – ikke riktig ennå:

Det at jeg ikke har fått noen effekt av iGlow er ikke nok til å si at dette aldri virker (akkurat som at det ikke holder med en som har fått effekt for å si at ja, dette virker), men det sier i alle fall akkurat dét: Jeg har hatt null effekt av vippeserumet. Som sagt så har jeg mistanker om at det er fordi det faktisk ikke virker lenger, men jeg vil gjerne doble datagrunnlaget mitt. Heldigvis har lillesøster Carina sagt seg villig til å overta resten av serumet, og teste det videre (produktet er jo ikke brukt PÅ øyet, og jeg har ikke vært syk i denne perioden) – selvsagt på kun ett øye, frem til hun evt ser noen forskjell. Det blir spennende å se hvordan det går for henne, og dere, vis meg veldig gjerne at jeg tar feil om iGlow – det er jo kjempegøy hvis jeg gjør! Hvis du har kjøpt serumet nå nylig, og ser at du får tydelig forskjell på de to øynene så gi meg beskjed, da - helst med bilder 😀

Så har jeg faktisk ikke gitt opp vippeserum sånn generelt helt, heller; nå er det så mange som reklamerer for vippeserumet til Nutrilashes – feks har både Sophie Elise og Anna Rasmussen nettopp hatt annonser der de sier det er sykt bra, og man kan jo ikke gå ut i fra at de lyver heller, så jeg tenkte jeg skulle prøve.  Så det er neste vippeprosjekt. Følg meg også på Instagram; der tenker jeg å filme litt research og sånn - hvordan jeg gjør det, og hva jeg finner ut av 🙂

Kort oppsummert: iGlow funker ikke på meg, jeg tror egentlig ikke det funker lenger punktum, men mer eksperimentering trengs. Jeg dobler datagrunnlaget, og tester videre med Sophie Elise og Anna Rasmussen sin nye favoritt; denne vippeserum-føljetongen fortsetter, altså 😀

Denne helgen (lørdan den 20. og søndag den 21. oktober) er det bokmarked på Bølsen skole, arrangert av korpset. Det pleier å være et ordentlig godt utvalg av bøker, til en billig penge. Ved å handle sparer du dermed penger, du sparer miljøet, selvsagt, og ikke minst støtter du korpset ♥ Dessuten er det helt grusomt med bøker som kastes - som ville ha vært skjebnen til disse bøkene ellers - så vær med og gi dem gode hjem, og la dem glede nye eiere i stedetfor 😉

Som mor er jeg selvsagt utrolig stolt, og syns Alexandra allerede har lært masse (hun begynte i kropset for noen uker siden, og elsker det!), og at hun er kjempeflink...men selv jeg kan være enig i at det blir litt kjedelig på 17. mai hvis alt er som videoen, eller? Så, hvis du vil ha litt mer melodi, og ikke kun rytme i gatene i mai, kom på bokmarkedet til helgen.

Om du ikke bor i nærheten vil jeg allikevel oppfordre deg til å støtte ditt lokale loppe/bokmarked - korpsene er helt avhengig av de dugnadspengene 🙂