Forfatter: Sunniva

Nå har jeg vært borte en uke fra bloggen (ok ok, 8 dager 😉 ), og helt ærlig så er ikke ting bare bra om dagen. Ting er litt tungt. Kanskje aller mest fordi det er vått, mørkt, kaldt, og ganske ensomt (jeg hater når Anders er borte), men også fordi jeg prøver å "finne meg sjæl". Jeg har jo de siste årene hatt en veldig definert rolle som doktorgradsstipendiat i kjernefysikk, og det å komme seg videre nå som jeg ikke har den rollen lenger er ikke bare-bare. Så når jeg bare blir borte sånn fra bloggen er det gjerne fordi jeg har nok med å holde hodet over vannet - ikke fordi jeg har hverken særlig mer eller mindre å gjøre nå sammenliknet med før, men fordi mange ting akkurat nå bare er litt mer slitsomt, og da finner jeg ikke tid eller overskudd til å skrive her inne :/ (Altså, på lørdag gikk jeg og la meg sammen med Alexandra, og sovnet klokken 9, og sov til 9 morgenen etter...)

Jeg fikk et veldig fint tips fra snille Omid i går: Du må ta deg tid til å kjenne på, og være i, suksessen (det var ikke ordrett det han sa, for det er ikke som om jeg går og skriver ned nøyaktig hva folk sier hele tiden, men dette er sånn jeg husker og tiolker det han sa). For du går egentlig fra topp til topp, men hvis du ikke kjenner på at du faktisk er på en topp så kjennes alt bare likt, og ingenting blir noe bra mer... Så nå sitter jeg i den fine, gule skrivestolen min, og kjenner på at jeg er veldig fornøyd med det 90(!) minutters foredraget jeg holdt for ca 150 NTG-lærere på tirsdag denne uken 🙂 Jeg fikk så mange gode tilbakemeldinger på det jeg sa, og de var kjempefornøyde. Og ikke bare realfagslærerne (når jeg snakker for dem så er jeg jo på hjemmebane, blant venner), men også språklærerne, feks kom og sa de likte det jeg hadde og komme med ♥

Jeg snakket om kjerneelementarbeidet, og hva jeg tenker om fremtiden og fremtidens skole (vanskelig!), og om motivasjon og læring og hvor utrolig dårlig forelesning er for å lære (å lære er på alle mulige måter et verb, og ikke et substantiv - å høre hva andre sier er ikke læring), og til slutt snakket jeg om teknologiutvikling på godt og vondt, computational thinking, og hvorfor programmering MÅ inn i skolen nå.

Hvorfor programmering må inn i skolen for alle? Det er et (eller flere) langt innlegg i seg selv, men essensen kan oppsummeres med et kjent sitat av Steve Jobs:

Alle burde lære seg å programmere, for det lærer deg å tenke.

---

Dette skravleinnlegget, som jeg startet å skrive fordi jeg bare ville si hallo og dele dagens mål/TODO-liste ble visst en god del lengre enn jeg hadde tenkt 🙂 Jaja, i dag er det store målet rett og slett å komme á jour med mail - noe som er lettere sagt enn gjort, men hvis jeg får til det så kan jeg bruke helgen på andre, lure ting, og ikke minst senke skuldrene. I prioritert rekkefølge blir dette min arbeidsdag:

1. mail
2. formelfredag
3. ta tak i vaksineteksten jeg skriver for Tidsskrift for den norske legeforening
4. snakke med Athenas
5. ta kontakt med gode Rebekka Nøkling (som er en helt fantastisk dame, som kaller seg "hardcore realist, men med et åpent sinn" - jeg tror vi har en del til felle)

Også mååå jeg sette meg ned å bruke den tiden det tar å oppdatere profilen min hos Athenas - jeg kan så mye mer enn det den gir inntrykk av akkurat nå...! Tror dessverre ikke det blir plass til det i dag, men før året er over SKAL det gjøres.

Ellers har jeg sett de to første episodene av Da vi styrte landet (NRK), som virkelig kan anbefales ♥

Så var tiden kommet for Anders å sette seg på flyet og dra langt vestover igjen. LA neste, og der skal han være en hel måned. Jeg er ikke noe glad i det - kjenner jeg er blitt "avhengig" av å være sammen med ham, så det er trist og rart når han er borte :/ Også kjennes det selvsagt litt "urettferdig" at han reiser bort fra årets aller kjipeste måned, og bare er i varme California istdetfor.

Jaja, han skal jobbe mye, da - det er vel en slags "trøst" 😛

Han reiste i går, og heldigvis dro ikke flyet før på ettermiddagen, så vi fikk en avslappende og fin morgen sammen. Og så ble jeg rett og slett med og tok trikken ned til Oslo S. og Flytoget, og det var veldig fint ♥

Det ble trøsteshopping etter å ha sett toget kjøre avgårde - av veldig fornuftige ting, altså! Det ble et par klassiske skinn-boots (?), som jeg vet jeg kommer til å bruke veldig mye, som jeg har ønsket meg lenge. Og en ullgenser. Jeg har nylig "oppdaget" at jeg bare må bite i det sure eplet og bruke ullgensere nå når det er høst, og etterhvert vinter. Heldigvis er det ganske mye fint i butikkene nå, så det kunne ha vært værre 😉 Fikk også ordnet med noen ting til Alexandra, og sendte selvsagt noen bilder til Anders for å vise hva jeg hadde shoppet. Min måte å si ha det bra på - haha. (Nei, da, det ble både hjerter og elsker deg etter disse bildene.)

Ukens første dag, på en måte, siden mandagen og tirsdagen ble tilbrakt på kurs, og dermed litt ekstra å "ta igjen", siden uken blir to dager kortere. I dag tok jeg meg selv i å tenke på tre ting jeg ikke kan/vil bruke mye tid på, som jeg har blitt flinkere på enn jeg var, men som jeg helt klart kan bli enda flinkere på:

1. sitatsjekk. Det hender jo med jevne mellomrom at jeg på et eller annet vis intervjues. Når man snakker med andre så vil det alltid være ting som ikke kommer helt klart frem slik du tenkte det. Dette er ikke så farlig! Så lenge det ikke er noen direkte feil så er det bare å sende avgårde et "ok" til journalisten - ikke kast bort hverken egen eller journalistens tid.
2. hva folk syns. Hvis man skal prøve å please alle hele tiden så går det dårlig. Det fins feks de som mener jeg ikke er en "riktig" feminist fordi jeg spiller på/er så rosa. Jaja, sånn er det bare, og jeg er sånn jeg er. Ferdig med det, move on.
3. skrive mail. Denne har jeg brukt (alt for) mye tid på; å skulle forfatte en mail helt perfekt, men folk sitter faktisk ikke å tenker nei men, guuud, for en fantastisk mail...short and sweet and straight to the point, og få det unna, istdetfor å vente fordi du ikke har tid til å skrive den perfekte mailen akkurat nå. Mail er mail, ikke stor litteratur, og det blir aldri "perfekt" - bruk heller tiden på å skrive den interessante teksten du aldri får tid til å jobbe på fordi fokuset ditt er på fine mailer.

Jeg kan vel egentlig oppsummere denne minilisten i et just do it!, og det skal jeg sannelig bli enda flinkere til fremover - jeg har ikke tid til å gå rundt og vente på hvem vet hva. Det blir for dumt, så bare gjør det 🙂

Ellers kom vi akkurat inn døren nå; siden Anders reiser vekk for en måned igjen nå på lørdag tok vi en liten tur ut for litt mat og en flaske Crémant. Turen gikk til Astral, som jo ligger inne på området der vi bor, og det svarte virkelig til forventningene - deilig mat, og mye for pengene 🙂

sååå pen er jeg (og sååå flink er jeg til å lage trutmunn og generelt pose) når jeg kommer hjem fra en liten date med Ande-mannen...

...men sååå oppgitt blir jeg over reklamen

dette(!) er grunnen til at man skal ha "nei takk til reklame" på postkassen - jeg tror kansje vi må skaffe oss et sånt klistremerke ASAP. Altså, uten klistremerke kan vi jo like gjerne legge til "Tredreperen" på navnene våre; Anders Hafreager Tredreperen og Sunniva Rose Tredreperen.