Hopp til innhold

Kategori: eksperiment

Eksperiment

Publisert Legg igjen en kommentar til Bill. mrk: Motivasjon
Nå er uran-233eksperimentet virkelig oppe og går, og det er jo bare SÅ spennende og gøy, selv om det ble en ganske lang dag i går, med en halvveis uplanlagt kveldsvakt og plutselig 14-timers dag på Blindern 😛 Litt må man ofre, da, men siden det ble lang dag og dermed også sent i går trengte jeg litt ekstra "motivasjon" både på forelesning og ellers i dag: KAFFE <3 (er det mulig å gjøre forskning uten kaffe, egentlig?)
Elsker denne fantastiske koppen som ble meg hjem fra London da jeg var der i påsken med Markus - selv om det bare var MAKS FLAUT å gå inn i souvenir-butikken og kjøpe den...:P Ingen er i tvil om hvem sin kaffe-kopp det er , ihvertfall!
Bildet er forresten fra Instagram: SunnivaRose 😉

På tirsdager har søteste Lise, Charlotte og jeg kvinnenettverkssladderoppmuntringskaffedrikking på IFI2; heldigvis fikk jeg dyttet inn dette i dag óg, selv om det går unna på labben. Elsker forresten den blå vesken min <3
To uker med eksperiment på uran-233 er altså i gang, og jeg tenkte dere kanskje lurer på hvorfor i all verden vi gjør det? 
Det er jo sånn at jeg forsker på hvordan man kan bruke thorium som brensel i kjernekraftverk, og når man gjør det så omdannes (noe) thorium til uran. Hovedsakelig så omdannes thorium til uran-233, men noe blir også til uran-232, og denne uranisotopen er en utfordring når det kommer til å bruke thorium som brensel. Uran-232 er nemlig opphavet til ganske kraftig gammastråling som gjør at det brukte thoriumbrenselet er fryktelig vanskelig å håndtere - du skal ikke holde på med det så lenge før du har fått en dødelig dose, liksom :/ (Dette er forsåvidt positivt når det kommer til ikke-spredning, siden den kraftige strålingen gjør at det er veldig lett å detektere det dersom noen prøvde å smugle det, eller noe, pluss at det også blir fryktelig vanskelig å skulle lage våpen av det...). Motivasjonen for eksperimentet er dermed å prøve lære mer om hvordan uran-232 både produseres og hvordan det ødelegges i en reaktor - slik at man kan etterhvert kan gjøre enda bedre beregninger og simuleringer av thorium-brensel 😀 
Blir superspennende å se hva vi faktisk får ut av dataene våre. Helt sikkert er at det ihvertfall blir mange, lange dager og kvelder, og masse besøk av superhyggelige kolleger fra både Frankrike og USA 🙂
Til slutt noen bilder av Alexandra på t-banen på vei til barnehagen i dag; jeg kan nesten ikke tro hvor stor hun har blitt - for meg så virker det som om hun nettopp var nyfødt, jo 😛

2

Publisert 2 kommentarer til Videoblogg: Syklotronvakt
I anledning eksperimentet nå så kommer en liten videoblogg xD
Beklager at jeg ser helt håpløs ut; det er bare sånn det blir etter altfor mange timer på jobb - som det kommer til å bli nå de neste to ukene; så jeg kan allerede nå be om unnskylding til Alexandra og Markus, og til dere blogglesere, for at jeg blir altfor fraværende 😛
Denne lille videosnutten laget jeg i vår, og hovedgrunnen til at jeg ikke har lagt den ut for lenge siden er at jeg hadde store planer om å redigere den, men det har jeg ikke hatt tid til å finne ut av hvordan man gjør - så hvis noen har noen tips så tar jeg gjerne i mot!

Det blir altså mange og lange vakter de neste to ukene, siden vi starter med uran-233eksperminetet i morgen; veldig spennende og masse nytt for meg å lære...men selvsagt er det slitsomt også - som veileder Jon sier: Work hard, Play hard 😉

Publisert Legg igjen en kommentar til Søteste og beste syklotronen :)

Hei alle fineste lyserosa hjertestjerner!

Dette har vært et tøft halvår mtp eksperimenter; syklotronen har nå siden januar gått like mange timer som et helt arbeidsår (vi har altså sammen brukt et årsverk på å passe på at alt går riktig for seg 🙂 ). Dette er selvsagt slitsomt, men også veldig gøy, og i kveld har jeg min siste vakt før sommerferien...er da altså litt sliten (og kanskje bittebittelitt lei?), men jeg kom over en tale som ble holdt da syklotronlaboratoriet vårt ble åpnet,  den 13. november 1979, og jeg syns utdrag fra denne talen er et fint førsteinnelgg om hva vi egentlig gjør med denne maskinen. Enjoy:)

"Ganske mange av dem som har deltatt i realiseringen av dette prosjektet, har kommet og spurt hva de egentlig er med og lager. Forslagene har variert fra atombomber og tilfluktsrom til kjernekraftverk.
...
Kjernefysikere ønker å finne ut mest mulig om stoffets minste deler, (atom)kjernen. Kjernen omgir seg med et skall av elektrisitet. Dette må vi trenge igjennom hvis vi skal få vite hva som rører seg innenfor. Den beste måten å trenge gjennom skallet på er å skyte bestemte partikler, protoner og alfapartikler, mot kjernen. Syklotronen kan sammenliknes med en kombinasjon av et haglgevær og en mitraljøse. 20 millioner ganger i sekundet spruter den ut en million protoner med en fart på nær 1/3 av lyshastigheten. Når de er kommet ut av maskinen, ledes de gjennom et lufttomt rør mot en målskive av det stoffet vi ønsker å undersøke. Der kan de bli fanget inn av atomkjernene og slå løs andre partikler fra dem. Vi måler egenskapenee til de partiklene som slynges ut og kan slutte oss til hva som har hendt inne i kjernen.
 ...
Mange syns det er et stort og kostbart leketøy en liten gruppe mennesker har fått å leke med, og det stemmer forsåvidt. Når vi utforsker kjernens indre, er det med samme nysgjerrighet, samme evne til å forbauses og gledes over nye oppdagelser som barnet i sin lek og som kunstneren når hun ser resultatet av sitt arbeid.
... 
Likevel ville vel neppe noen av oss våget å be om t så kostbart leketøy bare for å tilfredsstille vår egen nysgjerrighet. Når vi har arbeidet gjennom en årrekke for å få det, er det fordi vi tror på at vi på denne måten tilbyr samfunnet en tjenste. Samtidig med at vi får utfoldelse for våre evner og interesser, er vi med og leder en utviklingsprosess som samfunnet har bruk for. " 

- Trygve Holtebekk 

Jeg tror mange kun tenker på våpen og ulykker når de hører "kjerne(fysikk)", men dette er jo i beste fall et veldig skjeft bilde av virkeligheten. For å nevne det jeg kommer på akkurat nå, sliten, klokken ti på kvelden etter å ha vært på jobb i 13 timer: kjernefysikken/kjemien har gitt oss fine ting som røntgen, CT, stråleterapi, batterier, røykvarslere, MR, kjernekarft. Ved å studere kjernefysikk forstår vi mer av universet, hvorfor vi har de grunnstoffene vi har, i den sammensetningen vi har. Osv, osv...
Klemmer fra sliten Sunniva <3

Publisert Legg igjen en kommentar til Bananeksperiment, oppdatering
Statusen på bananeksperimentet er at the ba-na-na nå er spist opp. Eller, altså, jeg veet jo ikke om den er spist opp, men skallet er tømt for innhold, og innholdet er ihvertfall ikke synlig i nærheten av det nå tomme skallet, eller lappen som erklærte at det var et pågående eksperiment.
Jeg ser det som mest sannsynlig at bananen er fortært, slik at vedkommende har fått seg en banandoseekvivalent, og dessuten tvunget fram en avslutning i eksperimentet, som tydeligvis varte i 9 dager.
Hvordan bananen evt smakte vites selvsagt ikke, men dersom den altså er spist ser det ut til at vedkommende har spist opp hele - og dette kan jo tyde på at den ihvertfall smakte helt ok 🙂
-Sunniva

2

Publisert 2 kommentarer til Nerdehumor (?)
Det ligger en banan på pauserommet vårt. Igjen skal jeg la bildene få si sine 1000 ord hver.

Må innrømme jeg er litt usikker på hva "eksperimentet" går ut på: er det et sosialt eksperiment for å se hvor lang tid det går før noen vedkjenner seg bananen, eller er det et eksperiment for å se hvor lang tid det tar før bananen er uspiselig eller helt råtten, eller hva? Kanskje det bare er en spøk som spiller på at vi kaller  noen av de eksperimentelle plottene våre for "banan-plott" (de er formet som bananer), eller har det noe å gjøre med at man får en ekstra stråledose ved å spise bananer - hvem vet? 😉
Etter at de to første bildene var tatt hadde noen vært på pauserommet og skrevet opp" formelen" for banan - dette er nok kjemihumor...

Ellers håper jeg alle fine har en deilig dag! For min del blir det snart veiledermøte, siden det ikke passet for alle å ha det i går - forhåpentligvis vil jeg føle meg superbra etter dette 😀
-Sunniva <3<3<3

Publisert Legg igjen en kommentar til Høstsemesteret fyller seg opp…
Uæææ, høsten 2012 ser allerede ut til å bli rimelig buzy:D
Gleder meg til bla. å holde flere foredrag (fagformidling i mitt <3)!

  • foredrag på Studentersamfunnet i Bergen (har bare vært i Bergen én gang før, så det blir veldig spennende å få lov til å besøke universitetet i Bergen i september/oktober en gang)
  • "kåseri" om thorium i Ingeniørenes hus for TEKNA
  • Ung Forsk på UiO, den 25. og 26. september
  • foredrag for Realistforeningen og deres festival Biørnegildet (som jeg var leder for for 6 år siden; tiden flyr :/)
  • det o'store uran-233eksperimentet
  • et prosjekt som jeg foreløpig ikke kan si noe om...  (ååå, som jeg gleder meg til jeg kan fortelle dere!!!)
  • jeg skal ta kurs om kjernekstruktur og sånn (gleder og gruer meg - liksom ikke vant til å ta kurs nå...og man må jo få minst karakteren B for å stå)
Jeg skal nok ikke kjede meg selv om jeg ikke har noen undervisningsplikt i høstsemesteret, nei...
I dag har jeg vært på doktorgradsdisputas; merker jeg blir litt nervøs mtp at jeg om to år skal gjøre det samme selv. Altså, det er liksom muntlig eksamen med tilskuere (alle kan komme å overvære begivenheten), og pensum er alt du noensinne har lært om, for mitt tilfelle, fysikk :/
Noen bilder fra seansen:
Beste kaffekoppen er selvsagt med
Første opponent gjør det han kan for å sette ut kandidaten... 
Vi leker ikke periodesystem, heller; vi befinner oss tross alt på Kjemisk Institutt 😉

Publisert Legg igjen en kommentar til Dataanalyse – videoblogg
Hei fine <3
Ikke alltid det er like gøy å drive med forskning - dette er det jeg driver med i det fantastisk nydelige været:
Har begynt å "analysere" data, så nå er jeg satt til å gjenta denne videoen 64 ganger...:/ Går riktignok litt fortere når jeg ikke holder mobilen med den ene hånden, men det er ikke så kjempestor forskjell akkurat.
Litt kjedelig å gå fra noe jeg kan ganske bra (simuleringer) til noe jeg foreløbig nesten ikke forstår noenting av (analyse av eksperiment). Etterhvert forstår jeg vel forhåpentligvis mer, og resultatene skal nok bli bra...håper jeg!
Klemmer til alle 😀

1

Publisert 1 kommentar til Syklotronvakt og en rosa flaske

Se hva som ventet på meg da jeg kom på kveldsvakt på syklotronen nå nettop: En deilig rosa Cava 😀 Søteste Jostein hadde vært innom med den som en "takk for foredraget"-gave tidligere i dag (for foredraget jeg holdt på høyskolen), lurer på om det var helt tilfeldig at det ble en så deilig rosa sak, eller om han visste at jeg er svak for både Cava og Rosé...;)

Nå er jeg dermed velutstyrt for kvelden alene på labben, selv om jeg selvsagt ikke kan (eller vil) drikke Cavaen nå når jeg er på vakt. Spesieltt ikke siden jeg ble møtt av leende ingeniører da jeg kom, som kunne fortelle meg at de akkurat hadde hatt en "minor fire", men at de hadde fikset det sånn midlertidig, men at jeg måtte følge med i tilfellet dette skjedde igjen :/ Så jeg tror nok kaffe med sukrin og deilig fløte (nam) kommer bedre med på dette skiftet enn en flaske Cava. Cavaen, derimot, kan komme meget godt med i morgen ettermiddag!
"Fysikk og energiressurser"-boken kan jeg også få bruk for som inspirasjon mens jeg jobber med  innlegg om stråling. Utfordringen her er bare at det er så sykt mye å ta tak i, at jeg liksom ikke vet helt hvor jeg skal begynne 😛
Ok, da sater jeg på en rolig kveld, UTEN brann og UTEN problemer med de nye fisjonsdetektorene - som så langt virker helt utmerket (noe jeg er veldig glad for både på grunn av eksperimentet som kjører nå, og at de er en stor del av doktorgradsarbeidet til en som er her på utveksling, OG fordi jeg trenger fisjondetektorer til uran-233-eksperimentet som jeg skal kjøre etter sommeren).
<3<3<3

3

Publisert 3 kommentarer til HURRA! *smile masse og klappe entusiastisk med hendene*
Hei knupper!
Husker dere jeg skrev om at vi hadde fått låne detektorer fra Milano-gruppen, og hvor utrolig masse vi ønsket oss sånne nye, fancy detektorer? (Hvis det er mulig å glemme noe sånn så kan dere evt lese innlegget her, og her står det mer om hvorfor nye detektorer er kult 😉 ). Vel, det som er saken er at vi faktisk har fått penger til å kjøpe to Brillance-detektorer (nye, fancy detektorer, altså)!!!! Så nå er alle bare kjempeglade, og dette er jo en super oppgradering (selv om vi på lang sikt selvsagt ønsker oss 28 stykker, så er 2 et stort skritt i riktig retning).
Må bare rope det ut: HURRA 😀
Nå må jeg "løpe": programmet mitt må debugges (det er tydeligvis forbudt å kalle variablene mine for 1Fuel, 2Fuel osv, men det ser ut til at Fuel1 og Fuel2 er greit...:/), så har jeg en god del ting som må leses og forberedes, før det er gruppetime med tema ioniserende stråling <3, så bærer det avgårde til Volvo-event på Vulkan rett etterpå. Fin dag 🙂