11

Kjære fine søte cupcakes <3
Her er årets aller første 10 fakta, kanskje jeg burde prøve å ha i alle fall én "10 fakta" i måneden i 2013...hmmm. Uansett, i dag er det 10 fakta om utarmet uran 😀
  1. Utarmet uran heter depleted uranium på engelsk, som forkortes DU, på samme måte som HEU er høyanriket uran/highly enriched uranium, og LEU er lavanriket uran/low enriched uranium
  2. Utarmet uran er det som blir igjen etter at man har anriket naturlig uran; altså nesten helt rent uran-238 (i alle fall mer enn naturlig uran, hvor det er 99.2% uran-238)
  3. Naturlig uran er jo ikke spesielt radioaktivt, men utarmet uran er enda mindre radioaktivt. Hovedsakelig sender det ut alfastråling
  4. Uran-238 er bittelitt radioaktivt, og dermed er også DU bittelitt radioaktivt (selvsagt også pga uran-235 og uran-234 som fins i forsvinnende små mengder i det utarmede uranet) 😀 
  5. DU er veldig tungt, det er tross alt uran. Tettheten er faktisk 1.7 ganger større enn bly :O
  6. Det kan brukes som ammunisjon, og går visst gjennom det meste...
  7. Hvis man vil skjerme mot stråling er utarmet uran et utmerket materiale; det er faktisk fem ganger mer effektivt et bly 😀
  8. DU er ikke klassifisert som radiologisk helseskadelig (altså, strålingen skal ikke være helseskadelig, men det er definitivt helseskadelig å bli truffet av ammunisjon laget av DU...), eller det er potensielt giftig i veldig store mengder, men disse mengdene er langt over hva som faktisk er mulig å puste inn (det er vel mulig å spise nok av det til at det kan være skadelig, men dette kan man liksom kontrollere selv, og man må jo være mindre begavet dersom man gjorde det, liksom)
  9. Jeg stiller meg ganske tvilende til at DU kan gi hjernekreft. Og forresten, NRK, det heter ioniserende stråling eller radioaktivitet, ikke radioaktivt stråling...! 
  10. Forøvrig er ikke uran helt bra å spise eller puste inn fordi det er "kjemisk giftig", sånn ca på samme måte som bly, men dette har ingenting å gjøre med at det er radioaktivt, altså 
Det fine uran-atomet som mamma tegnet på bursdagskronen min <3

NB: Ikke google "depleted uranium" - det kommer opp svært mange forstyrrende, og lite hyggelige, bilder, som ikke har noe med utarmet uran å gjøre...:/


Hei fine 🙂
Siden det er fredag syns jeg det passer med en liten fun fact - selvsagt om stråling <3
Det er jo sånn at det er vanlig å tenke på at all stråling er dårlig og farlig, og at det aller beste for oss må være å leve i et helt strålingsfritt miljø - altså helt uten noen som helst form for ioniserende stråling, liksom 😛 Jeg syns forsåvidt det er en litt rar idé, egentlig, siden evolusjonen tross alt har foregått i et miljø hvor vi hele tiden har vært utsatt for stråling, og til og med mye mye høyere strålenivåer enn det vi er utsatt for i dag...
Så, over til fun fact'en: Man har to like skåler med menneskeceller (menneskeceller in vitro), og man gir en av dem, feks nummer 1, en middels stråledose (nummer 2 får ingenting), også venter man litt før man gir både 1 og 2 samme, store stråledose, for så å se på hvor mange celler som overlever (den store stråledosen): Det som faktisk skjer er at skål nummer 1 (som fikk en middels stråledose først) har mange flere overlevende celler enn skål nummer 2... Det kan rett og slett se ut som om den ekstra stråledosen virker litt som en vaksine - fascinerende, eller hva?
Dermed kan det jo se ut som om antagelsen om at all stråling er dårlig kanskje ikke stemmer 😉
Avslutter denne uken med å vise fram det fine nye kjedet jeg kjøpte meg i går, god helg!



1

Nå er det virkelig alt for lenge siden jeg har hatt "10 fakta", så da er det sannelig på tide igjen - siden jeg snart har eksamen i Advanced nuclear structure faller valget naturlig på fakta om atomkjernen:

1. atomkjernen består av protoner og nøytroner
2. antall protoner bestemmer kjemien; altså hvilket atom vi har, feks er ett proton hydrogen (uansett hvor mange nøytroner det har), og 8 protoner er oksygen (uansett antall nøytroner), og 90 protoner er thorium
3. noen atomkjerner er sfæriske (kulerunde)
4. noen atomkjerner er skikkelig deformerte, som en sigar feks, eller en peanøtt xD
5. det er masse ting vi ikke forstår med atomkjernen (ikke bare som jeg ikke fortsår, altså 😛 ), og dette er skikkelig spennende <3<3<3
6. atomkjernen er litt som en dråpe, spesielt når den feks fisjonerer (spaltes/deler seg), men ikke helt
7. atomkjernen er også litt som en løk, med skall utenpå skall utenpå skall; disse skallene kan fylles opp av nøytroner og protoner, og hvis et skall er fullt kalles det MAGISK xD
8. når atomkjernen blir for tung (for mange protoner) vil den ikke henge sammen lenger, og spontandeler seg (disse stoffene fins naturlig nok ikke i naturen, men vi kan lage dem!)
9. atomkjernen er POSITIV (ja, altså, faktisk, siden protonene har positiv ladning, og nøytronene er nøytrale) *veldig glad*
10. nukleonene (protonene og nøytronene i atomkjernen) beveger seg helt syyyykt fort...!

Sånn er det, nå skal jeg rocke med rockeringen min (har dessuten klart å trene tre ganger denne uken - ganske fornøyd med meg selv, ja) .

🙂

Vakreste kirsebærblomstene <3

Sitter og titter på gamle bilder fra bloggen, og kom på at det var på tide med 10 nye fakta - denne gangen om stråledoser. Når det gjelder radioaktivitet og stråling/stråledoser så er det så mye redsel/"radiofobi" (i de fleste tilfeller ubegrunnet) og misforståelser at det er skremmende; vi trenger fakta og ikke følelser 😉 

  1. Doser fra ioniserende stråling måles i Sievert (Sv) - som regel er det snakk om millisievert (mSv), som er det samme som en tusendels Sievert 😉
  2. I Norge får man ca 4.5 mSv hvert år som "bakgrunnsstråling", dette er 1 mSv mer enn verdenssnittet 
  3. Strålenivået i Oslo er høyere til vanlig (altså hele tiden) enn det var i Tokyo da radiofobe journalister satte seg på første fly hjem til Norge (klartekst: de dro fra et sted med lavere strålenivå fordi de var redd for stråling)
  4. Tsjernobyl har gitt og gir veldig liten ekstradose til nordmenn; i snitt hvert år en fjerdedel av det journalistene fikk på sin tur-retur Oslo/Tokyo
  5. Jeg har lov til å få 20 mSv ekstra hvert år ifbm arbeidet jeg gjør, men jeg har aldri fått noen målbar dose på dosimeteret mitt (litt "skuffet", faktisk, ja 😛 )
  6. Du (hvis du er "vanlig" og ikke jobber med radioaktivitet) har lov til å få 1 mSv ekstra hvert år
  7. Flypersonell får ekstradoser fordi de oppholder seg så mye nærmere verdensrommet enn det vi vanlig dødelige gjør, så de har også lov til å få 20 mSv ekstra hvert år
  8. Mye forskning tyder på at litt stråling er bra for oss ("vaksineeffekt", liksom)
  9. En stråledose er en viss mengde "avsatt" energi i en viss masse (vekt); altså joule per kg
  10. En dose er på en måte ikke en dose, for det kommer veldig an på om det er en dose til et bestemt organ, hva slags stråling det er (alfa, beta eller gamma), om organet er sensitivt for stråling, om det er generell bestråling av hele kroppen osv. Altså, man kan komme til å spise et stoff som er veldig radioaktivt, men hvis det bare går rett gjennom kroppen så vil dosen til kroppen din bli liten, på samme måte som man kanskje kan puste inn et stoff som ikke er så aktivt i seg selv, men så har det veldig lang halveringstid og blir "sittende fast" i kroppen også får feks lungene dine en stor dose 😉

- S

    3

    God fredag fineste lesere!

    Markus er ute på fredagspils med jobben, Alexandra har lagt seg, og jeg sitter hjemme og koser meg med et glass rødvin (håper ikke jeg er den eneste som syns det er mye mer gøy å rydde med et glass vin i hånden):)
    Er det dette som på bloggerspråket kalles *LYKKE*...?







    Altså, jeg kom på at det er alt for lenge siden jeg har hatt 10 fakta, så hva passer vel bedre på en fredags kveld enn noen fakta om atomvåpen, aka. kjernefysiske våpen?
    1. Atombomben har vært brukt to ganger: Hiroshima og Nagasaki, under annen verdenskrig
    2.  Kjernefysiske våpen har den tvilsomme æren av å være den mest kjente typen masseødeleggelsesvåpen. Det fins også kjemiske og biologiske masseødeleggelsesvåpen, men jeg tror ingenting skremmer fler mer enn "atomkrig"...
    3. En atombombe frigir kjernekraften, men i motsetning til et kjernekraftverk hvor man holder på i kanskje tre år med samme klumpen kommer all energien på én gang ( målet er å få flest mulig atomkjerner til å fisjonere ), i en ukontrollert kjedereaksjon :/
    4. Man får en annen sammensetning av fisjonsprodukter enn man får i et kjernekraftverk - det blir derfor veldig feil å sammenlikne utslipp ifbm kjernekraftulykker med atomvåpen (type "Fukushima slapp ut X ganger mer av Y enn Hiroshimabomben" - dette sier ikke så veldig mye annet for folk flest enn at man tenker at Fukusima er X ganger værre enn Hiroshimabomben  - noe som selvsagt ikke er tilfellet!)
    5. Man trenger så å si rent fissilt materiale (uran-235 eller plutonium-239) for å lage et kjernefysisk våpen. I denne sammenheng snakkes det om anriket uran, men saken er den at man anriker for kjernebrensel óg, forskjellen er at her anrikes det til minimum 90% uran-235 - gjerne mer
    6. For å få til en eksplosjon trenger man en viss mengde av det fissile materiale - kritisk masse (over 50 kg for uranbasert våpen og mellom 10 og 20 kg for plutoniumsbasert våpen)
    7. Radioaktiviteten som frigjøres i en slik eksplosjon tar få liv (under 1% av de som døde i Japan døde som følge av ioniserende stråling); hvis man er nærme nok til å få en dødelig dose er du stort sett drept av selve eksplosjonen eller varmestrålingen (som jo forsåvidt også er stråling, men jeg tror ikke det er stråling i dette området av det elektromagnetiske spekteret folk tenker på når de snakker om atombomber og stråling...hva vet jeg?)
    8. Det fins to typer: fisjonsbomber (både Hiroshima- og Nagasaki-bombene var fisjonsvåpen) og fusjonsbomber (har aldri vært brukt, bare testet).
    9. Hydrogenbomber/fusjonsbomber likner bittelitt på det som foregår i solen eller i supernovaeksplosjoner, og man kan faktisk lære noe (eller ihvertfall få ideer) om hva som skjer i universet ved å studere denne typen eksplosjon...
    10. Det kraftigste våpenet som noensinne er testet var Tsar Bomba på hele 50 Mton; altså sprengkraft tilsvarende 50 millioner tonn TNT :S
    PS: Jeg syns de er sykt flinke på The Voice, altså... xD

    2

    Det er så mange triste misforståelser rundt dette med kjernekraft og thorium, så for å muligens klargjøre bittelittegrann kommer det nå 10 fakta om thorium - kose seg  <3<3<3
    1. Thorium er grunnstoff nummer 90, og fins i naturen som thorium-232 (90 protoner pluss 142 nøytroner)
    2. Thorium kan ikke fisjonere direkte, men kan brukes som et "fertilt" materiale i kjernekraftverk, hvor det blir omdannet til uran-233
    3. Folk er enten helt i mot kjernekraft, da også thorium, eller "religiøst" frelst på at thorium er heeelt annerledes enn uran og bare gull og grønne skoger og hjerter og rosa  (jeg syns ikke vitenskap skal bevege seg over i å bli religion - vi må holde oss til fakta, liksom...) 
    4. Det er ikke noe som heter "thoriumreaktor" - det er et tullebegrep 😉
    5. Halveringstiden til thorium-232 er 14 milliarder år sammenliknet med uran-235 som har 703 millioner års halveringstid og uran-238 med 4.5 milliarder år, men det er ikke halveringstiden til disse som er interessant mtp lagring av avfall; det er halveringstiden til de stoffene som man får dannet i reaktoren (fisjonsprodukter og transuraner). Ikke-radioaktive grunnstoffer har forresten uendelig halveringstid 😛
    6. Når man har thorium i et kjernekraftverk får man dannet små mengder uran-232 og det er ganske kjipt - men bra også på samme tid...
    7. Siden man alltid får dannet litt uran-232 når man bruker thorium som brensel, så er thorium  vanskeligere å bruke til å produsere våpen med, og mye vanskeligere å transportere uten å bli oppdaget 😀
    8. Jeg har jobbet masse med thorium i mange år nå, og thorium<3 er mitt favorittgrunnstoff - foran uran som nummer to, og plutonium som nummer tre
    9. Norge har ganske masse thorium, spesielt i Fensfeltet i Telemark. Det jobbes nå med å finne mer ut av hva slags mendre det egentlig er snakk om.
    10. Man får ikke mer energi fra thorium enn uran; man får ca 200 000 000 elektronvolt per fisjon (som er 50 millioner ganger mer enn ved en gjennomsnitts kjemisk reaksjon) - men dette er jo kjempemasse, og ingenting å være lei seg for 😀

    Håper alle har en like fin start på uken som det jeg har!

      1

      1. EPR er kort for European Pressurized water Reactor i Europa, og Evolutionary Pressurized water Reactor i USA
      2. Har en effekt på 1600 MW elektrisk, og det betyr at selv med beregnet nedetid etc kan den dekke elektrisitetsbehoved til ca 850 000 Oslo-husstander 😯
      3. Jeg gjorde simuleringer på hvordan man kan minske radioaktivt avfall ved å bruke thoriumbrensel <3 i EPR i masteroppgaven min
      4. EPR er den aller nyeste og mest fancy type trykkvannssreaktor (PWR)
      5. EPR føres av AREVA
      6. Kanskje i år (?) vil den aller først EPR stå ferdig i Olkuluoto i Finland, som da vil være selvforsynte på elektrisitet på kun kjernekraft xD
      7. Selve reaktoren er sånn ca 4x4x4 meter 
      8. EPR er designet for å vare i (minimum) 60 år
      9. Første trykkvannsreaktor som kan fylle hele reaktorkjernen med MOX-brensel
      10. Temperaturen inne i reaktoren er 327.2 grader Celcius

      Se, så flinke de er til å bygge EPR i Finland 😀

      Sånn skal det se ut når det blir ferdig:D

      Ellers har jeg startet med en tøff start på uken; kveldsvakt på syklotronen, og det betyr totalt 14 timer på jobb i dag. Videre framover nå i mars skal vi kjøre syklotronen (omtrent?) kontinuerlig, slik at det blir maaange vakter på oss alle, hvis vi skal få det til å gå rundt. SLITSOMT. Men, alle må hjelpe hverandre, sånn er det bare, dessuten har jeg mange ting som skal skrives, leses og forberedes, og jeg får jo mange mange timer til radighet der jeg kan jobbe med de tingene da, når jeg skal tilbringe så mange timer på syklotronlabben 😉
      Det er jo som nevnt tidligere, Jenter for Realfag til torsdag denne uken (meld dere på her :D), i tillegg har jeg takket ja til å holde foredrag på Norske Fysikkstudenters Konferanse til helgen igjen; nærmere bestemt førstkommende søndag klokken 10:15 - kom gjerne og hør på 😀
      Såh, nå skal jeg kjøre i gang noen fler simuleringer før jeg faktisk skal ta meg en treningsøkt - altfor altfor lenge siden sist, og når man i tillegg skal sitte innesperret i mange timer utover kvelden er det godt for kropp og sjel å få beveget seg litt på dagen 😛

        7

        Hei søtinger <3 

        Nå er det på tide med 10 fakta igjen, denne gangen om anriket uran:
        1. Anriket uran består av ihvertfall mer enn 1% uran-235
        2. Ca 5% anrikningsgrad er typisk for reaktorbrensel
        3. Det koster masse å anrike uran
        4. 20% anrikningsgrad er grensen for sivilt bruk (sånn er bare loven)
        5. "Høyanriket uran" er et tøysebegrep som sier ganske lite om anrikningsgrad, egentlig...
        6. Høyanriket uran er kjempebra hvis man ikke har tenkt å lage bomber av det (jo høyere anrikningsgrad, jo bedre) 😀
        7. Våpenuran er fra ca 95% anrikning og oppover!
        8. Høyanriket uran lager mye mye mindre langlivet avfall enn lavanriket uran (tenk litt på det!)
        9. Jeg simulerer <3 thoriumbrensel <3 blandet med 90% anriket uran som nøytronkilde (siden thorium ikke har noen fissil isotop)
        10. 100% anriket uran betyr at det bare består av uran-235

        God helg alle sammen!!!

          1

          1. 26. april 1986 løp Tsjernobyl-reaktoren løpsk under en test
          2. Tsjernobyl-reaktoren (RBMK) var ikke konstruert med passiv sikkerhet
          3. Under 100 mennesker døde som en direkte følge av ulykken
          4. Tsjernobylulykken har gitt kjernekraft et dårlig rykte
          5. Ulykken ble oppdaget av den vestlige verden etter ca to døgn, i Sverige
          6. Sovjetiske myndigheter evakuerte ikke før etter to/tre døgn, og delte heller ikke ut iod-tabletter før etter like lang tid
          7. Reaktorkjernen ble liggende helt åpen av dampeksplosjonen i reaktoren
          8. En kraftig brann i grafitten i reaktorkjernen slynget fisjonsproduktene opp i atmosfæren slik at de kunne spres på en effektiv måte
          9. Tsjernobyluylykken er ikke sammenliknbar med noen annen ulykke/hendelse som har vært i kjernekraftens historie, og det er masse misforståelser og feilopplysninger rundt dette
          10. Jeg har veldig lyst til å dra til Tsjernobyl