Hopp til innhold

Kategori: foredrag

foredrag

formidling

2

Publisert 2 kommentarer til lørn.tech: virtual reality og augmented reality

Som jeg så vidt har nevnt her inne på bloggen så driver jeg på med å lage en teknologilæringspodcast sammen med Silvija Seres (og andre). I dag har vi hatt den aller første innspillingen; med publikum hadde vi to først en samtale om dagens tema som var Virtual Reality og Augmented Reality (utvidet virkelighet), og så var det 8 samtaler med forskjellige eksperter Ekspertene var folk som faktisk jobber med akkurat denne teknologien, som gründere, innen forskning, spill, business... For de som følger meg på Instagram så kom det frem at jeg var over middels nervøs i går kveld, men heldigvis kom jeg dit at jeg følte meg ferdig med forberedelser, og jeg fikk sove godt, og var dermed så klar som jeg kunne få blitt i dag 🙂

Aleksander Langmyhr er CEO og grunnlegger av Dimension 10, som lager VR for folk som bygger ting; altså oljeplattformer, båter, bygninger... Og det er jo faktisk genialt, for når du skal bygge et eller annet så trenger du jo å se 3-dimensjonalt hvordan det blir - og det beste er jo hvis du kan gå rundt på (og inni) bygningen - feks oljeplattformen - og se ordentlig hvordan det er. Til dette er VR faktisk helt åpenbart 😀  Han lovet meg forresten at jeg skulle få lov til å "besøke" en oljeplattform, og dét har jeg tenkt til å følge opp! Jeg vet jo ikke om jeg noensinne får muligheten til å besøke en oljeplattform i den virkelige virkeligheten, men hvis jeg kan gå rundt på en oljeplattform i den virtuelle virkeligheten så sier ja takk til det.

Noe av det som er så sprøtt med VR er jo det at hjernen godtar de bildene og inntrykkene du blir utsatt for overraskende bra (det har jeg opplevd selv, ved at jeg har fysisk falt når jeg har prøvd å stå på ski i et VR-spill), så jeg er spent (positivt) på hvordan det er å gå rundt på den virtuelle oljeplattformen.

Anne-Lise Waal er CEO og CTO i Attensi, som bruker VR i eksponeringsterapi for folk som lider av PTSD eller sosial angst eller fobier eller andre ting. Her snakket vi igjen mye om dette med hvor utrolig lett hjernen godtar de bildene den blir utsatt for, selv om du rent logisk vet at du er trygt på et gulv i et rom... Hun fortalte om et eksperiment der folk (voksne, smarte, kompetente folk) hadde stått foran et stup i en virtuell verden, og fikk beskjed om å hoppe. Dette var en (liten) del av et jobbintervju. INGEN klarte å gjøre det. Så kom det tekst over skjermbildet, som fremdeles viste stupet, men der det sto ting som at "dette er helt trygt, du står på gulvet i et rom, og dette er bare et virtuelt stup" - da var det allikevel godt under halvparten som turte å gå utenfor stupet. Ganske sprøtt...

Silvija og Kai Reaves - jeg bare elsker dette bildet ♥

Grethe Viksaas 🙂

Torgeir Michalsen er også med på laget - her sammen med Renate Fossum.

Håvard Røste og Silvija.

"Hos oss" er selvsagt hos Folk Oslo ♥ 

På dette tidspunktet var jeg veldig spent - så vidt over i nervøs-kategorien, tror jeg, men jeg syns det gikk bra. Jeg hadde tross alt på meg disputas-Louboutinsene mine, så hva kan gå egentlig gå galt da, liksom? (Jeg mener, jeg kan jo ikke falle når jeg sitter...;) ) Selvsagt er det rom for forbedring, og neste gang skal vi nok prøve å starte enda tydeligere med å si noe om "hva er dette" - "hva er VR og AR, egentlig?"

Og neste gang vi skal prøve på det blir fredag den 21. september, når vi skal svare på "hva er biotek?". Kl 9-12 i lokalene til Folk i Torggata i Oslo 🙂

Så dette er det som har dominert min dag i dag 🙂 Har din dag vært fin? Enten svaret er ja eller nei så er det i alle fall sikkert at nå er det helg, og den er til for å nytes!

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Åpent foredrag: «10 grunner til at jeg elsker kjernefysikk – fra Tsjernobyl til klima og miljø, og hvor kommer vi egentlig fra»

 Onsdag 29. august - om en uke, altså - holder jeg foredrag på Chateau Neuf, på Majorstuen i Oslo. Kundene er både Studentparlamentet i Oslo og Forum for vitenskapsteori ved Universitetet i Oslo, så det er et spennende oppdrag, der det er to litt forskjellige fokus som skal dekkes. Dermed ble tittelen altså

10 grunner til at jeg elsker kjernefysikk - fra Tsjernobyl til klima og miljø, og hvor kommer vi egentlig fra? (Hint: "Jesus didn't die so you could live. Stars died so you could live").

Jeg satser på å snakke om hva jeg syns er fascinerende med atomkjernen, og hva er greia med kjernefysikk - og forresten så er ikke Universitetet stedet for svart/hvitt-svar, og kanskje får du utfordret ditt syn på hva som er miljøvennlig... Og til syvende og sist så handler vel omtrent alt om å prøve å forstå; hvem er vi og hvor kommer vi fra og hvordan henger ting egentlig sammen.

Dette foredraget er gratis og åpent for alle, og jeg blir superglad hvis DU vil ta turen - spesielt hvis du er ny student ved UiO! Jeg har heller ikke planer om å løpe avgårde når jeg er ferdig med å prate, og vil gjerne svare på spørsmål/diskutere/høre synspunkter og innvendiger ♥

Kl 16 på Chateau Neuf, altså. Rom er ikke bestemt ennå.

2

Publisert 2 kommentarer til Leser om VR

Haha, det er jo nesten litt komisk at dagen etter at jeg skriver om det som faktisk er faste rutiner, i en hverdag uten alt for mye rutiner, så innser jeg at disse "rutinene" jeg trodde jeg hadde, har oppstått i en feriehverdag... I går var det skolestart, og da er ting plutselig litt annerledes – naturligvis. Ikke at det er noe problem, men jeg tror kan tilføye til gårsdagens innlegg, at de ukene Alexandra er med pappaen sin blir morgenrutinene som jeg skrev om, mens når Alexandra er med oss består morgenen selvsagt i å bli klar sammen med Alexandra, og komme seg ut døren med henne. Og det er det selvsagt ikke noe galt eller dumt med; dette presser meg bare ut hjemmefra, og inn i arbeidsdagen 🙂

Jeg fikk forresten et tips etter innlegget i går, som jeg syns virker veldig bra: Hvis en oppgave tar under 2 minutter, gjør den med én gang. Dette er herved innført. Utfordringen med sånne kortoppgaver, som jeg også har satt på listen min «til senere», er jo at de er der og stjeler bittelitt mental kapasitet, helt frem til de faktisk er gjort. Og plutselig så har de på en måte tatt mye mer enn bare de minuttene som tok å utføre dem. Når de kunne ha vært gjort, på kun 2 minutter, med én gang, så må det jo bare være best å nettopp gjøre dét...!

Apropos skolehverdag: Et av målene for denne sommeren var at Alexandra skulle lære å sykle, og hun har vært rimelig uinteressert. Selv om hun har sett at alle vennene hennes sykler, og vi har prøvd å male et litt dystopisk fremtidsbilde av at vennene hennes sykler avgårde på tur, og hun ikke får vært med, så har hun bare vært sånn meeeh, det går fint. Men vi klarte heldigvis å lokke-true henne ut et par ganger, og plutselig satt det! Så innen skolestart i går så syklet hun som bare det, og nå vil hun selvsagt sykle til skolen hver dag. Så stas, og jeg er sååå stolt - den følelsen når barna dine lærer noe nytt, altså ♥

Men til det jeg faktisk satte som overskrift på dette innlegget: I dag har jeg lest om VR, eller virtual reality (kunstig virkelighet). Fredag denne uken skal jeg nemlig være med Silvija Seres å lage en teknologi-læringspodcast om mange forskjellige temaer innenfor det utrolig diffuse temaet «digitalisering» og (ny) teknologi (diffust fordi hva mener man egentlig når man sier digitalisering eller digitale frdigheter, sant?). Vi snakker selvsagt ikke så bredt og generelt, men har valgt ut spesifikke temaer, og første tema ut - nå til fredag - er VR og AR.

Altså leser jeg og forbereder meg 😀

Jeg vet ikke med dere, men jeg tenker underholdning og 3D-briller når jeg hører «VR», men man begynner jo faktisk å komme dit nå at denne teknologien kan brukes til mer "fornuftige" ting også - feks er det masse gode caser med (opp)læring /utdanning, kommunikasjon, og AR (utvidet virkelighet) har faktisk vært brukt ved at amerikanske kirurger er med på operasjoner i utviklingsland - mens de fysisk er hjemme i USA - slik at kirurgene i de andre landene både får gjort flere operasjoner, og med færre komplikasjone. Da begynner ting å bli interessant! (Ja, da, det er mange gamere i verden, og hvis VR gir økt glede for dem, så er vel på sett og vis den totale gleden i verden økt, men jeg føler ikke helt at det liksom at det er såååå viktig...:P)

 

Det kommer til å bli en innledende samtale mellom Silvija og meg, før vi får en god liste med fantastiske folk som gjester. Jeg kjenner jeg er veldig spent på å faktisk gjøre dette prosjektet sammen med Silvija, og ikke minst få lære mer om hva «greia med VR» egentlig er 😉

Det blir åpent og gratis for alle som vil komme, men det er begrensete plasser og førstemann til mølla-prinsipp ♥ Kl 9 til 12 på Folk ved Youngstorget

 

2

Publisert 2 kommentarer til #tallpåting: Vekten i en teskje nøytronstjerne

Hei på deg, søndag kveld! På fredag holdt jeg jo et lite foredrag om hvor gullet i en den utrolig vakre forlovelsesringen min kommer fra - og da mener jeg ikke at det har blitt gravd opp av jorden et eller annet sted. Før det! Atomene - de er laget et sted... Da jeg forsvarte doktorgraden min visste vi faktisk ikke hvor atomene som er tyngre/større enn jern er laget, men for ca et år siden fikk man bekreftet at (blant annet) gull lages når to nøytronstjerner kolliderer. Mens jeg forberedte fredagens foredrag fant jeg ut av noen fun facts om nøytronstjerner, som jeg selvsagt må dele med dere:

Når en stor stjerne dør (typ, 20 ganger større enn vår egen sol) eksploderer den som en supernova, og noen ganger blir restene etter denne eksplosjonen til en nøytronstjerne. Nøytronstjernen er en liten klump (sammenliknet med hva den var før eksplosjonen) - på kanskje bare en mil i radius, og den består av (så å si) BARE nøytroner. Det betyr at i prinsippet så er en nøytronstjerne på mange måter en ABSURD STOR atomkjerne...#noeåtenkepå 😉

Apropos atomkjerne: Nøytronstjernen har en massetetthet som en atomkjerne også - det vil si at de veier 100000000000000000 kg per kubikkmeter (ja, 17 nuller, der!). Dét betyr at bare en teskje med nøytronstjernemasse veier det samme som 1000 Giza-pyramider! Det betyr også at en hel nøytronstjerne veier ca 2000000000000000000000000000000 kg (2*10^30 - ja, 30 nuller), som er det samme som 300 000 jordkloder, presset sammen i en klump som er 2 mil lang og 2 mil dyp.

Dét er sånt jeg syns er helt utrolig fascinerende 😀

 

OK: Før noen skal arrestere meg - det er forskjeller på nøytronstjerner og atomkjerner, men de har i alle fall to viktige likheter, nemlig at de består av nukleoner (både nøytroner og protoner er nukeloner), og de har en massetetthet på ca 100000000000000000 kg per kubikkmeter 🙂

Vi kom hjem fra hytta for et par timer siden, og har sittet sammen med hver vår Mac og jobbet og snackset oss. Det ble "selvsagt" blomkålbuketter med en enkel, hjemmelaget rømmedipp.

"Selvsagt" fordi det er alt for mye blomkål i butikkene nå om dagen, og hvis vi ikke gjør en skikkelig spisedugnad på blomkål så er det masse som bare kommer til å ende opp som søppel :/ Jeg har delt oppskriften på kveldens snacks på Instastories (@sunnivarose), og kommer til å lage og dele flere blomkåloppskrifter i løpet av uken, så følg med ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Stress, jern, og gull

Én ting har jeg lært etter å holdt på for meg selv en liten stund:

Forbered alt du kan forberede så raskt du kan! Med én gang du vet om en avtale eller deadline er det bare å sette i gang og tenke/skrive/lage presentasjon - ikke planlegg at den uken skal jeg holde foredrag på fredag, og da kan jeg jo bare bruke begynnelsen av uken til forberedelser... Det er ikke helt usannsynlig at de dagene litt der fremme, som nå er tomme, ikke kommer til å være det om en stund, og plutselig har du ikke egentlig tid til det arbeidet du hadde tenkt (og trengt) å gjøre, og enten må du takke nei til en viktig forespørsel, eller så får du en grusom uke. (Takke nei er jeg generelt ikke noe fan av, så da blir det grusom uke - som jeg heller ikke akkurat er "fan av", da, men...)

I dag kjenner jeg litt ekstra på dette, både fordi jeg ble bedt om å holde et foredrag i morgen (nytt, som jeg ikke har holdt før = krever mer forberedelse enn hvis det var et "standard"-foredrag), og mens jeg sitter og er litt stresset på grunn av morgendagen tikker det inn en forspørsel på mail - av den sorten som det er uaktuelt å si nei til, og som kommer til å gjøre i alle fall én av ukene fremover til et lite minihelvete 😛

Så, Sunniva: Du må rett og slett jobbe for å ligge ett skritt foran hele tiden!

Foredraget jeg skal holde i morgen er i forbindelse med et event med Egmont og kunder. Vi har gått for #geekonfleek - om meg, og ting jeg liker...feks gull og glitter 😀 Her kommer selvsagt kjernefysikeren i meg frem, for gullet i den nydelige ringen jeg har fått av Anders kommer jo fra et sted; og da mener jeg ikke at noen har funnet det i bakken. Det er jo laget et sted, en gang, ikke sant? Og grunnstoffproduksjon, ja, dét er kjernefysikk 🙂

I stjerner som vår egen sol lages det hele tiden tyngre og tyngre stoffer, ved at hydrogen smelter sammen med hydrogen og lager helium, osv, oppover. Men en vanlig stjerne kan ikke lage stoffer som er tyngre enn jern - når det kommer til jern er det rett og slett full stopp. Og jern er bare grunnstoff nummer 26, mens vi vet at det finnes i alle fall 118 stykker. Hvor kommer alle de andre fra?

Her kommer gullet inn, for gull er grunnstoff nummer 79 - mer enn tre ganger så stort og tungt som jern. Gull lages ikke i stjerner som solen vår. Gull lages når to enorme nøytronstjerner kræsjer sammen, og da lages forresten absolutt alt, fra de aller letteste stoffene til de aller tyngste - uran, feks.

Foredraget er langt fra ferdig, selv om noen slides er sånn ca på plass - derfor er det rett på foredragslagermodus nå, og så kan jeg heller skrive mer om oppskrift på gull og hvordan gull lages en annen dag. Ok? ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Foredragsliv på Ås: Why Science should be more Pink

Dagen i dag startet i leiebil, med nesen rettet mot Ås og NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet). Dit skulle jeg for å snakke for studenter, stipendiater (hovesakelig), og andre, om "Why Science should be more Pink".

Jeg har tidligere holdt et TEDx-foredrag med samme tittel, så hvis du er interessert så kan du se filmen av dette her:

På Ås i dag hadde jeg hele 90 minutter til rådighet, i motsetning til de 18 minuttene (maks!) et TEDx-foredrag varer, og den ekstra tiden brukte jeg blant annet til på snakke om formidling av forskning og fag i blogg, og etterhvert andre steder (avis, radio, og TV, feks), og hvordan det har vært å stikke frem nesen. Jeg syns jo at jeg i løpet av de nesten 7 årene jeg har blogget nesten bare har fått positiv respons (det er sikkert en del kommentarfelter som ikke er like positive, men hvorfor i all verden skal jeg bruke tid på å lese langt nedover i kommentarfeltene...?), og det er litt viktig å få frem for meg; ikke ha som ryggmargsrefleks at du skal være redd for å si noe, mene noe, skrive noe. Det er viktig at (unge) forskere, og generelt folk som kan noe, forteller om dette! Så kom jeg naturligvis også inn på det som har vært negativt - der det aller verste var anklagen om forskningsjuks fra 2014 :/

I foredraget snakket jeg også ganske mye om mangfold, og hvorfor det er viktig. I videoen over nevner jeg jo dette med mangfold, men siden jeg hadde masse tid å ta av kunne jeg komme med eksempler, og diskutere temaet mer i dybden 🙂

Når jeg etter et foredrag får lange, hyggelige mailer, som forteller om at de blir inspirert, og det kommer folk tilbake etter at de har gått ut av auditoriet, og forteller meg at delingen min her inne har vært med på å gjøre at de ikke har gitt opp - da føler jeg at jeg gjør noe riktig ♥ Eller når en professor i salen finner meg på Facebook og forteller hvordan mange fler av den "voksne" garden burde fått med seg, men spesielt ledelsen ved våre universiteter vil nok også kunne ha godt av dine innspill... Da konkluderer jeg med at jeg har gjort en ok figur 🙂

Dere som gir meg tilbakemeldinger (også om det skulle være konstruktiv kritikk, selvsagt); tusen takk, det betyr veldig mye for meg!

Resten av dagen har blitt brukt på diskusjoner med Anders, som jo som kjent hvert øyeblikk er ferdig med PhDen sin, og må ta noen valg nå for hvor veien skal gå videre, og en del timer på mail. Jeg har jo inngått et samarbeid med Egmont, som betyr at bloggen snart flyttes (*spent*), og det er en del informasjon som skal graves frem og dokumenteres og jeg vet ikke hva 😉

En god tirsdag 🙂

Publisert Legg igjen en kommentar til Denne uken: Frilans på ekte

Hei dere, da er mandagen godt i gang, og for meg er dette starten på den første uken uten at jeg skal være på UiO. Den første, skikkelige frilansuken, på en måte 🙂 Grunnen til at jeg gnager om akkurat dét er at forrige uke var jeg jo, som noen fikk med seg, på UiO 4 av 5 dager. "Problemet" med det er at det føles litt som om at det er slutt med en kjæreste, der begge er enige om at man egentlig er veldig gode venner, men man trenger liksom litt avstand før man kan gå ut og drikke vin sammen... Det er den lille avstanden, der jeg kjenner på at jeg faktisk står på egne ben, jeg trenger – og forhåpentligvis får denne uken. (Dog, jeg skal på sommerfest med alle de utrolig fine folka fra Realfagsbiblioteket på torsdag - de som "reddet" meg i 2014, da ting var virkelig vanskelig, og som sannelig kom til unnsetning og sørget for at de tre siste månedene mine på Blidenr ble skikkelig fine - tusen takk til Live og resten av dere♥♥♥)

Denne uken ser slik ut:

Mandag - forberede morgendagens foredrag på NMBU, om Why science should be more pink (et viktig poeng i dette foreadrget er at mangfold faktisk er viktig, og hvorfor, og som illustrasjon på dette så elsker jeg bildet under her, av Alexandra, med sverd i den ene hånden, og tryllestav i den andre hånden). Jeg begynner også å få nesten mark over hvor innmari enkelt og svart-hvitt veldig mange ser på dette med plast, så jeg klør i fingrene etter å skrive noe om det...hvis jeg får tid (hvis ikke kommer det plutselig - jeg legger ikke fra meg plast bare fordi jeg ikke fikk tid i dag, liksom)

Tirsdag – starter dagen på Ås og NMBU, med foredrag 🙂 Onsdagens møte skal forberedes. På ettermiddagen skal jeg til Lise, for faktisk å prøve hennes gamle brudekjole ♥

Onsdag – møte hos Egmont

Torsdag – forhåpentligvis får jeg tid til å møte Bård (Borch Michalsen), hvis han får byttet flight til en tidligere enn den han egentlig har bestilt. Fredagens møte skal forberedes. På ettermiddagen er det sommerfest med Realfagsbiblioteket (virker kanskje teit å skrive inn i en liste over «hva skal jeg gjøre denne uken», men det er jo fordi en sånn ting «stjeler» tid, så resten av ukens TODO-liste må tilpasses 😉 )

Fredag – møte med NRK Super

Ellers ser den generelle TODO-listen min denne uken, som skal fordeles over (hovedsakelig) ukens fem første dager slik ut:

  • Jobb med FNs 17 bærekraftsmål – levér til Jo
  • Skriv om protonterapi, og polonium (bok-prosjekt)
  • Fyll ut sluttpapirer til UiO (ooops, det har jeg ikke gjort ennå, og ooops, da blir det noe med UiO allikevel, men jeg skal ikke dit fysisk, altså)
  • Etter forrige ukes kontraktsmøte med Egmont har jeg en fin, liten liste med ting som skal leveres til dem – do it
  • Foredraget «Jeg hater ordet naturlig» må beskrives og sendes til Athenas

Dessuten håper jeg å få tid til å svare på minst ett av spørsmålene jeg har fått i det siste – som altså ikke er á la hvilken mascara bruker du?, og derfor tar det litt mer innsats å svare på. (Av en eller annen merkelig grunn er det ingen som lurer på hvilken mascara jeg bruker... Faktisk, nå kom jeg på at jeg er i prosessen med å teste ut diverse vannfaste mascaraer, så hvis noen kan anbefale en som sitter superbra, og som gir meg superfyldige vipper er det bare å rope ut – ja, det er for bryllupet, jeg driver og forbereder meg #doyourresearch)

Ønsker dere en strålende uke (både lett radioaktiv, og sånn passe UV)! Med én gang jeg trykker publiser på dette innlegget skal jeg finpusse på morgndagens foredrag - det er heldigvis snart ferdig.

Publisert Legg igjen en kommentar til Formelfredag: Halveringstid

Hei dere! Egentlig var planen at Formelfredag skulle gjennomføres i går (selvsagt - det var jo fredag 😛 ), men da jeg var nesten i havn ble jeg veldig usikker på noen beregninger jeg hadde gjort, og så følte jeg meg så utrolig dum, og så ble ALT bare dumt. Det endte med at jeg sto og hulket og gråt over hvor dum jeg er... Jeg orker ikke gå inn i akkurat hva det var akkurat nå, men heldigvis så kjennes det en god del bedre i dag (jeg kjenner meg ikke sååå dum lenger 😉 ), så det kan hende at den generelle formen min i går var medvirkende til mitt noe dramatiske utbrudd. Alexandra lurte veldig i dag på hvorfor mamma gråt og sa hun var dum i går etter at hun hadde lagt seg - jeg trodde selvsagt hun sov, men måtte jo bare si som sant er at følelser er en del av det å være menneske; glad, trist, sint, redd... Uansett, NÅ føler jeg meg klar for Formelfredag, og jeg har valgt ut en av mine absolutte favoritter - som jeg har jobbet litt ekstra mye med denne uken, nemlig Halveringstidsformelen ♥ Jeg har skrevet om den en gang tidligere, men den er så fin, og så mye brukt, at jeg tar den igjen 🙂

oppskrift

hva det betyr

Formelen forteller hvor mye det er igjen av et radioaktivt stoff hvis du starter med en viss mengde - feks 1 gram - etter en viss tid. N(t) betyr nettopp det - N er mengde (feks i gram), t er tid, og N(t) betyr mengde etter en tid.

\(N_0\) leses som "N null", og er mengden man har til å begynne med. 1/2 er en halv, t er fremdeles tid, og \(t_{1/2}\) er halveringstid.

Når man tar t og deler på \(t_{1/2}\) får man regnet ut hvor mange halveringstider som har gått: Feks, hvis halveringstiden er 5 sekunder, og det har gått 10 sekunder, så er vel alle enige i at det er det samme som 2 halveringstider...? Det er akkurat dét man får når du tar 10 delt på 5 - det blir 2; altså, det har gått 2 halveringstider 🙂

fremgangsmåte

Hvis du har 1 gram til å begynne med, av et radioaktivt stoff - feks radium-226 - og halveringstiden 1600 år, og så går det 4800 år - hvor mye har du igjen?

\(N_0\) = 1, \(t_{1/2}\) = 1600, og t = 4800, så da er det bare å sette igang å regne ut:

\(N(4800)=1\cdot(1/2)^{4800/1600}\)

4800/1600 = 3, og dermed blir det videre:

\(N(4800)=1\cdot(1/2)^{3}\)

\((1/2)^3\) betyr en halv ganget med en halv ganget med en halv (en halv ganget med seg selv tre ganger, altså), og det blir 1/8. Og det er det man har etter 4800 år; da har det gått tre halveringstider, og da har man 1/8 igjen av det man opprinnelig hadde. Siden vi startet med ett gram, betyr det at vi har 1/8 gram igjen av radium-226 etter 4800 år 🙂

Den pene grafen under her viser hvordan dette med halveringstid og mengde ser ut: På x-aksen står det 1, 2, 3, osv, og det er da hvor mange halveringstider som har gått. På y-aksen står det 20, 40, osv opp til 100, og det er hvor mange prosent man har igjen. På starten, før det har gått noen tid har man selvsagt alt - 100%. Når det har gått én hel halveringstid så har man igjen halvparten, altså 50% (eller 1/2). Når det har gått enda en halveringstid så har man halvparten av dette igjen, altså halvparten av 50% som blir 25% (eller 1/4) 🙂

En vanlig misforståelse er at man tenker at etter én halveringstid så er halvparten borte, og etter én halveringstid til så er den andre halvparten borte... Men sånn er det altså ikke, for man får bare halvparten, så halvparten av det man har igjen, så halvparten av det man har igjen etter det, også videre - og da ser det altså sånn ut:

Vanligvis har jeg en streng policy på likninger når jeg holder foredrag - de skal ikke slenges opp uten at det er en VELDIG GOD GRUNN... Denne uken, da jeg snakket om forskningen til Ellen Gleditsch (Norges 2. kvinnelige professor, og en pionér på mange måter - ikke bare som kvinne), da hadde jeg faktisk med 2 formler; halveringstidsformelen var en av dem. Grunnen til det var at det kanskje aller viktigste arbeidet til Gleditsch var at hun fant halveringstiden til radium-226, og for å virkelig skjønne hva dette betyr, og hvorfor det er viktig, syns jeg det var riktig å gå i dybden på halveringstid. Som sagt, så gjort 🙂

Nyt lørdagskvelden ♥

4

Publisert 4 kommentarer til Hva skal du gjøre nå, da, Sunniva?

Dette spørsmålet har kommet en DEL ganger den siste tiden, og det er kanskje ikke kjemperart...;) Jeg "annonserte" jo på Facebook at jeg begynte å jobbe som frilans hos SunnivaRose den 1. juni, og da er det selvsagt lov å lure. Vel, jeg har ikke lagt meg en detaljert business-plan, men kort fortalt er tanken som følger:

Jeg har nevnt det før, at jeg vil spre kunnskap, og kjærlighet til kunnskap ♥ 

Jeg skal holde foredrag, blogge, skrive (bok, kronikker, ...). Pluss et og annet annet prosjekt; feks har jeg noe på gang med Silvija Seres, og vi deler snart hva vi har lyst til å gjøre (jeg kan vil si så mye at det har å gjøre med kunnskap, dette prosjektet også) 🙂

Men er det ikke vanskelig å skulle leve av å holde foredrag om kjernekraft...?

Er det en del som spør.

Jo, det vil jeg tro at det er; men det er ikke så ofte jeg holder foredrag om kjernekraft eller kjernefysikk. Foredraget om Ellen Gleditsch i går var heller et unntak enn regelen 😉 Ikke at jeg IKKE vil snakke om mitt eget fagfelt, for jeg ELSKER å snakke om radioaktivitet og atomkjernen og stråling og atomvåpen og kjernekraft! Men heldigvis så snakker jeg om temaer som er litt bredere enn som så: Feks hvordan reise seg når det går skikkelig dårlig/motivasjon, blogging for formidling av tungt fagstoff, hvorfor (sånn seriøst!) mangfold er viktig innen forskning og teknologiutvikling, motivasjon til å velge realfag - realfag redder verden, programmering og teknologi... Blant annet.

Når jeg har snakket for NHO, på Offshore Strategikonferansen, Norsk Industri, Matmerk, Norsk Fjørfelag, Forsvarets høyskole, HiOA (jeg har ikke snakket på OsloMet etter at det ble hetende OsloMet, derav "HiOA" 😉 ) feks, så er det ikke kjernefysikk eller kjernekraft jeg snakker om - det er kanskje bare med (hvis det i det hele tatt er med) i en bisetning, eller som et eksempel på at stoff som sees på som veldig tungt og kanskje litt "grått" kan gjøres "rosa" ♥ Når jeg snakker for Pi-parken barnehager, eller alle lærerne på NTG så handler det om hva vi vet om fremtiden og hvorfor alle burde lære å programmere. Selv når jeg er rundt på diverse videregående skoler, så er det som regel ikke kjernefysikk jeg snakker om; jeg snakker om min vei fra drømmen om å bli balettdanser, til PhD i (kjerne)fysikk. Jeg snakker om at ingen bare er "smarte", at ingenting kommer gratis, at vi lar oss motivere av forskjellige ting - og hvis din motivasjon til å ta fysikk og matematikk er at du vil jobbe med "grønn energi" så er det en like god motivasjon som de som bare er geniuint interessert i likninger!

Når det gjelder blogg så kan jeg nå fortelle at jeg i det siste har vært i flere spennende møter hos Egmont, og jeg har nettopp vært og signert en kontrakt med dem nå. Dette er et samarbeid jeg er VELDIG spent på, og jeg håper mange vil følge meg videre her inne på bloggen!

Ellers er planen min at jeg skal holde på meg selv i minst ett år: Da håper jeg at jeg har funnet ut hvordan jeg trives med det, og om jeg kan leve av det - to litt viktige faktorer, kan man jo si 😉 Hvis konklusjonen er at jeg ikke trives, eller ikke kan leve av dette, så tror jeg at jeg samtidig har fått den betenkningstiden jeg trenger for å finne ut av hvor veien går videre, og hvor det er jeg kan gjøre en forskjell ♥

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Kom på foredraget mitt i morgen!

 

Jeg må jo nesten bare innrømme at det er litt rart at denne uken, som er den første Sunniva har sluttet på UiO etter 15 år og er helt på egne ben-uken, så ender det med at jeg er der 4 av 5 dager. Litt tilfeldig, egentlig, men det føles jo som om jeg liksom ikke klarte å holde meg unna. Den virkelige grunnen er at jeg gjør to jobber for UiO (så UiO er faktisk den aller første kunden jeg har i min nye tilværelse 😀 ); i dag ledet jeg ScienceTalk og på fredag skal jeg lede en slags debatt om PhD-livet på årets PhD-Day. Så det var to dager, men i tillegg måtte jeg på et møte i forbindelse med PhD-Day i går (yeay, første mandag som 100% selvstendig - da er det bare å sette seg på 20-bussen og troppe opp på Blidern kl 09:00 😛 ), og i morgen trenger jeg rett og slett å briefe foredraget litt med Gry. Hun er snill som stiller opp på kort varsel - når jeg begynner å bli sånn Iiiik, jeg vet ikke hva jeg skal snakke om i morgen! (Ok, det er overdrevet, altså - lover: kom kom og hør).

Ja, så dette ble jo en lang intro til tittelen på innlegget: Kom på foredraget jeg holder om Norges 2. kvinnelige professor - som var den som fikk radioaktivitet/kjernekjemi/kjernefysikk til Norge - i morgen. Jeg skal til og med altså dra til Blindern for 3. gang denne uken, for å få det kontrollsjekket de tingene jeg har tenkt å snakke om 🙂 Resten av morgendagen, frem til det er på tide og sette nesen mot Nasjonalbiblioteket skal brukes til å gjøre slidsene mine så perfekte jeg kan få til, så det blir bra, altså.

Foredraget heter i Nasjonalbibliotekets event "En kvinnelig pioner", men så ble jeg så irritert fordi nesten alt jeg har funnet om Ellen Gleditsch handler om henne som kvinne, og ikke henne som forsker, så dermed har jeg satt på en parentes rundt kvinnelig. I tillegg har jeg laget undertittelen "en historie om radium", siden det var det hun jobbet med, og det som var the shit på den tiden. Jeg skal snakke MYE om radium og halveringstid og hvordan uran blir til radium og så til bly og hvorvidt det er selvlysende eller ikke (det er ikke radiumet som lyser selv - HAH!)

Uansett: Klokken 19 på Nasjonalbiblioteket. Det er helt gratis og åpent for alle, men man må visst (bør?) bestille billett. Gå inn her, så finner du den infoen du trenger. 

Ellers blir det selvsagt minimum 10 cm høye hæler - kanskje leopard-mønster... Har selvsagt aller mest lyst til å ta på meg de rosa brudeskoene, men de må jeg jo spare til den store dagen ♥ Irriterende, for de matcher jo rosafargen på tittelen sånn ca 100% perfekt. Oh my, så bra det blir når jeg kan bruke de skoene mens jeg står og presenterer med det faregteamet jeg vanligvis bruker...

Så, sees vi?