Hopp til innhold

Kategori: forskerliv

forskerliv

14

Publisert 14 kommentarer til Sunniva Rose, PhD

Onsdag den 29. mars 2017, klokken 16:30 var det endelig over: Disputasleder, 3 opponenter, og meg selv kunne gå inn for siste gang i auditorium 1 på Helga Engs hus, og disputasleder annonserte at opponentene var fornøyd. Jeg klarte det! Jeg har klatret så langt opp på utdannelsesstigen som det er mulig å gjøre, og det er jeg sykt fornøyd med!

Det var en veldig spesiell dag, og jeg tror aldri jeg har vært så nervøs og gruet meg så voldsomt noen gang før... Heldigvis løsnet det da jeg omsider begynte presentasjonen av arbeidet mitt, men mens disputasleder leste opp det som skal sies når disputasen begynner, og hun kom til "I now call upon Sunniva Johnne Rose...", da kjentes det virkelig ut som om jeg skulle begynne å gråte. Heldigvis begynte jeg IKKE å gråte, og jeg syns selv at resten av dagen gikk bra - mye bedre enn jeg hadde turt å håpe på 🙂 Jeg filmet forresten både prøveforelesningen og disputasforedraget (men ikke selve disputasen, der opponentene spør meg ut om arbeidet, da), og de filmene tenker jeg å dele her på bloggen, bare ikke akkurat nå.

Nå ville jeg bare dele noen snapshots fra en dag jeg aldri kommer til å glemme, og si at det gikk bra, at jeg nå er Doktor Rose, at jeg er lettet, glad, men at det også på en måte ikke har sunket helt inn ennå. Så må jeg også bare si til alle de som har sendt meg meldinger og kommentarer og likes og jeg vet ikke hva: Jeg har sett alt sammen, og setter enormt stor pris på det - skal prøve å få svart alle, men har bare ikke hatt tid/ork ennå (var ikke i seng før klokken 04:45 i går morges, og så ble vi hentete for å dra på MNT-konferansen klokken 09:45, så ting har liksom gått litt slag i slag 😉 ).

(Ja, her er jeg helt gåen - kjempeglad, men utslitt, og det syns vel egentlig, også...)

Tusen takk til alle som kom og hørte på meg, som var med å feiret meg på kvelden, til alle som har ønsket meg lykke til, heiet, og, ja - bare, TAKK ♥♥♥

 

Publisert Legg igjen en kommentar til En god beskjed : Vol. II

 

Hei fine, solfylte fredag ♥

Det har vært litt stille her i det siste, og jeg ska ikke love at jeg kommer til å være superaktiv fremover mot den 29. mars, heller. Grunnen til det er selvsagt at 29. mars er dagen jeg disputerer, og skal forsvare doktorgraden min. Og nå er det virkelig virkelig! Det virker kanskje som om jeg har sagt det flere ganger, og det er vel på en måte sant, men allikevel ikke helt; det var nemlig først på onsdag at jeg fikk den offisielle godkjenningen fra øverste hold her på Fakultetet (ja, doktorgradsdisputas er visst ganske seriøse greier), og da fikk jeg samtidig tilsendt rapporten som komiteen har skrevet om arbeidet mitt. Den gode gode beskjeden er selvsagt at nå er alt helt offisielt, og det er lite som kan stoppe meg, og så må jeg jo innrømme at det var veldig hyggelig å lese alle de pene ordene som sto i rapporten. Siden det er fredag og jeg er glad og det bare er 8 dager til Anders kommer igjen og solen skinner, så deler jeg et avsnitt - nemlig hva de skriver under The candidate’s perspective on the research area and his/her ability to view own research in a greater context:

It is obvious right from the start that the candidate feels very engaged in the topic, in particular with regard to its relevance to society. Thus, the thesis has an unusually broad perspective; even though the candidate has carried out experimental research at a basic level, far removed from ordinary phenomena, she remains very aware of the relevance of that work to one of the gravest challenges
facing modern society, namely the development of a safe, economical, and sustainable method of energy production.

Despite the broad perspective of the thesis, the candidate manages very well to present the work in a coherent way and explain the links between the individual parts, i.e., between basic nuclear physics,
reactor model simulations, and the public discussion about nuclear energy production.

Ja, jeg er stolt! Og dette med å skrive en "bredere" avhandling er noe jeg virkelig hadde lyst til å få til, så det føles ekstra godt når disse menneskene, som ikke kjenner meg, eller har snakket med meg på forhånd, ser hva jeg vil med teksten - for da må det jo bety at teksten kommuniserer det jeg ønsket at den skulle gjøre ♥

Nå har jeg akkurat fått rettet opp i de tingene som komiteen ønsket at jeg skulle se på, og avhandlingen er levert til trykken her på Universitetet - det er jo forsåvidt også en god nyhet 😉  Neste punkt på listen blir å svare komiteen (de vil jo ha en tilbakemelding på hva jeg har gjort med kommentarene deres), og å sette skikkelig i gang med foredraget jeg skal holde på disputasen. Dette begynner det å haste med... Hvorfor det haster når det er to og en halv uke igjen til selve dagen? Jo, fordi førstkommende onsdag får jeg oppgitt tittel til prøveforelesningen min, som er en 45 minutters forlesning jeg må gi på morgenen den dagen jeg skal disputere. Denne må være godkjent før jeg får lov til å forsvare avhandlingen, og jeg får altså ikke et lite hint en gang om hva jeg skal snakke om før onsdag. Dermed bør jeg være ferdig med aboslutt alt annet før onsdag!

Disputasen er forresten en offentlig tilstelning, så det er fritt frem for den som vil å komme. Jeg har laget en event på Facebook HER.

(...og disputasskoene er selvsagt klare)

3

Publisert 3 kommentarer til Du skal aldri lage en figur bare én gang…

 

Ok, her starter uken med litt frustrasjon. Jeg blir nemlig sprø, fordi jeg aldri lærer. Derfor skal jeg dele min dyrekjøpte erfaring med dere, så dere kanskje slipper å lære the hard way 😉

Dette går til deg som skal presentere et eller annet, en eller anne form for data eller resultater, som figurer. Typisk master eller PhD - eller helt andre områder der man skal lage figurer og alt skal være FRYKTELIG NØYAKTIG OG SKIKKELIG HELE TIDEN... :

Du skal aldri lage en figur bare én gang!

Garantert. Du kommer til å glemme noe, eller se at figuren ikke er skarp nok, eller du vil fjerne noe, eller tallene burde være større, eller hva som helst. Og når du har rettet på dette én gang så ser du at tallene fremdeles ikke er store nok, eller kanskje figuren skulle være mer kvadratisk, eller kanskje du skulle ha bold skrift fordi det blir tydeligere, eller du har rett og slett gjort noe feil. Og når du skriver artikler med andre så kommer garantert en av medforfatterne til å være misfornøyd, og så er kanskje journalen ikke fornøyd, fordi du ikke hadde tatt hensyn til at figuren skal funke i svart/hvitt (hvilket i mine øyne er et idiotisk krav i dag…!). Også er det ganske sikkert at du ikke legger merke til alle disse tingene som burde være endret i figuren din den første gangen du sitter ned med den - det kan gjerne gå både uker og måneder i mellom (og du har egentig nok med å prøve å huske hvor i all verden du har lagret den DUMME FIGUREN).

Og så kan du sette repeat på dette hendelsesforløpet et par ganger 😛

Det virker kanskje som en bagatell, men altså – dere aner ikke. Det å hele tiden begynne mer eller mindre på scratch med figurer. Såh, moralen er: Lag et script som fikser alt, så du bare kan gå inn i dette for å gjøre småforandringer, eller hvis du bruker for eksempel power point til å fikse på figurer, så ta i alle fall å lagre power point-filen, og ikke bare som et bilde… Du kommer garantert til å være glad for dette senere – jeg LOVER!!! (Jeg bruker aldri tre utropstegn, men nå måtte jeg faktisk.)

 

Grunnen til at jeg river meg i håret nå er denne figuren, som jeg så flott og freidig har satt in avhandlingen min. Også kommer rapporten fra komiteen, da, og de bare eeh, det skal vel ikke være arbitrary units (a.u)? Hvilket de selvsagt har helt rett i. Og jeg må da starte på nytt med å produsere figuren uten pilene på (dette er ikke det ALLER verste, men det er disse tingene som summerer seg opp og blir mye pes).

Så, for å gjøre det klart: Du skal aldri lage en figur bare én gang. Du skal ALDRI lage en figur bare én gang. Du. Skal. Aldri. Lage. En. Figur. Bare. Én. Gang.

Ok, I think I made my point clear…;)

Endelig har halvparten av tiden Anders skal være borte gått; i morgen har han vært borte i 4 uker, og det er under 3 uker til han kommer hjem igjen. Det blir fint, for jeg fungerer ikke sånn kjempebra uten ham - og det er ikke bare fordi han vekker meg hver morgen med kaffe på sengen ♥

1

Publisert 1 kommentar til Plan for uken

 

Nå som Anders er borte er plutselig planlegging enda viktigere enn vanlig. Heldigvis har Alexandra blitt så stor nå (hun fylte jo 7 for bare noen uker siden) at hun feks går hjem alene - noe som gjør hverdagen enklere for meg, siden jeg slipper den stressende følelsen man får når man står på jobb, er midt i en spennende og viktig samtale, ser på klokken, og bare shiiit, jeg skulle ha dratt for 5 minutter siden for å være sikker på å rekke frem til AKS før det stenger...! Men planlegging må uansett til, og det er jo ikke som om jeg har mindre å gjøre nå som disputasen nærmer seg (jeg har laget et eget event for den HER). Denne uken skal og må jeg:

♥ intervjues til Titan (uio.no) 

♥ sende fra meg artikkel 2 til medforfattere (jeg bare MÅ få det ut nå - dette har tatt så lang tid at det begynner å bli latterlig...) 

♥ i et spennende møte hos Google 

♥ rette opp kommentarene fra komiteen i avhandlingen

♥ ordne med logo for det nye senteret for fremragende utdanning som vi har fått - Centre for Computing in Science Education (CCSE)

♥ til Trondheim og holde foredrag på PhD-party; det blir utrolig hyggelig, og jeg bare håper så inderlig at jeg får flere av jentene som kommer dit til å tenke at det kunne vært veldig kult å velge å ta en PhD!

♥ møte en jente som hørte meg holde foredrag da jeg var i Mo i Rana - hun har vinterferie fra skolen, og kommer på besøk til meg på Blindern, og det blir så kos

♥ skrive ferdig tekst for Tidsskrift for den Norske Legeforening

♥ skrive ferdig utkast til en annen tekst jeg skal skrive

♥ lage utkast for PhD/disputas-foredraget mitt

♥  søke jobb

♥ sende inn skjemaer og bilde til Instituttet (jeg kommer til å gå for en av selfiene - jeg bare MÅ)

♥ dra på forelesninger og fortelle studentene at de burde søke om sommerjobb på Fysisk Institutt (de kan være med å jobbe med forskning!)

Jeg tror egentlig dette er mer enn nok for hele uken, for i tillegg så kommer jo alle ting som tar tid, som mail, telefoner, osv osv...jobb, liksom.

// bilde fra KK om flinke piker - jeg vil gjerne være flink pike/dame/menneske

Forresten, det er lov å si man er stolt, sant? Vel, jeg sier det: Jeg er stolt over ting jeg har blitt bedt om å gjøre (og trooor jeg har gjennomført bra), som liksom ikke er innenfor kjernekompetansen min - altså fysikk generelt og kjernefysikk spesielt. Jeg er for eksempel stolt over å ha blitt bedt som å skrive for Sykepleien, holde tale under årsmiddagen til NHO, holde foredrag for CISCO sitt arrangement "Women of Impact" om halvannen uke; og nå er det altså Tidsskrift for den Norske Legeforeningen. Jeg elsker å få lov til å ha en stemme, gjennom foredrag og tekster - det føles veldig meningsfylt og gøy! Selv om disse tingene selvsagt tar en god del tid, og jeg kanskje må bli flinkere til å begrense meg litt innimellom...heldigvis er de to siste ukene før disputas holdt hellige, og etter disputasen er det påske, så jeg får litt hviletid før det er nye prosjekter som står for tur.

Uansett, planlegging og lister er alfa omega. God, ny uke, alle!

 

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Jeg forsvarer doktorgraden den 29. mars

 

I dag er det onsdag den 22. februar. Det betyr at det er nøyaktig 5 uker til jeg skal forsvare doktorgraden min (disputere). Og det er 3 uker til et lite (2 ukers) forberedelseshelvete begynner - når jeg får prøveforelesningstemaet mitt. Prøveforelesningen kan i prinisppet handle om hva som helst; veileder-Sunniva erter med gravitational waves (jeg håper det ikke blir en realitet), mens jeg selv virkelig ønsker meg noe innen medisinske anvendelser av stråling (♥♥♥). Vel vel, vi får bare se; det temaet jeg får er det jeg får, og det må jeg bare deale med, men de to siste ukene før disputas blir altså ikke gode...

I går var det 5 uker siden jeg leverte avhandlingen, og 3 uker siden Anders dro. Det virker som han har vært borte MYE lengre, men vi er ikke halvveis ennå, en gang... Til lørdag er det 3 uker til han kommer hjem.

Jeg savner Anders, og liker absolutt ikke denne delen av forsker-livet: Der én er ute på reise, og den andre er igjen hjemme :/ Men jeg har selvsagt nok å henge fingrene i: Akkurat nå går det i å ordne figurer, som har det med å bare aldri bli bra nok. Det er alltid et eller annet jeg glemmer, seriøst. Alltid.

Anyways: DISPUTASEN BLIR DEN 29. MARS!

 

De fine bildne under er tatt av Ola Gamst Sæther, i forbindelse med saken til Uniforum om at det vanligvis tar svært lang tid fra avhandlingen er levert inn til institutt/fakultet, til man får lov til å forvsare den. Vel, jeg tror kanskje jeg (min sak) blir et eksempel på hvor fort det faktisk kan gå: 2.5 måneder fra innlevering til disputas - det er jo helt fantastisk!

Ja, jeg gestikulerer ganske mye med hendene mine - haha!

 

5

Publisert 5 kommentarer til Avhandlingen er godkjent! (Og jeg har kjøpt diputassko)

 

I går hadde jeg en veldig god start på dagen: Jeg våknet opp sånn ca ni (som jeg gjerne gjør i helgene), og plukket opp mobilen for å se hva som har skjedd ila tiden jeg har sovet. Etter å ha gjort unna obligatorisk FB-scrolling pleier jeg å sjekke mailen, og der lå det en veldig hyggelig melding i innboksen. Komiteen anbefaler nemlig at avhandlingen min skal forsvares: altså de godkjenner den, og nå er jeg et sjumilssteg nærmere PhD-graden! (Den er godkjent med såkalt "minor revisions", som betyr at de har en liste med småting de vil jeg skal fikse opp i, men ikke av en sånn alvorlighetsgrad at jeg fåt noe ekstra tid til å gjøre dette, eller at de vil se oppgaven igjen. Egentlig ser jeg på dette som en fantastisk service, der tre flinke forskere har korrekturlest teksten min, og funnet alle småfeil som jeg nå får muligheten til å fikse ♥)

Etter denne hyggelige beskjeden passet det veldig godt at jeg hadde avtalt å møte Lise, og vi dro sammen på disputassko-jakt. Som nevnt i dette innlegget så har Louboutin-sko stått høyt på ønskelisten lenge, og i går skulle drømmen bli virkelighet.

Vi satte kursen mot Kamikaze, som jeg trodde var eneste forhandler av Christian Louboutin i Oslo, men det ble en ganske stor skuffelse: De hadde ikke sko i min størrelse, og var særdeles lite behjelpelige (dere vet scenen i "Pretty Woman" der Julia Roberts skal handle nye klær? Vel, ca sånn følte jeg meg inne på Kamikaze - som et slags utskudd med alt for store føtter, og med ca null interesse fra betjeningen for å hjelpe meg å få tak i det jeg ønsket meg...). Det eneste fornuftige jeg omsider fikk ut av turen hit var at jeg fikk vite at Vincci har åpnet i Oslo (i Akersgaten, der Louis Vuitton lå før), så Lise og jeg satte dermed kursen dit istedetfor (jeg kjeftet og smalt stort sett hel veien nedover, for jeg var så utrolig skuffet over besøket på Kamikaze). Besøket på Vincci ble derimot helt motsatt: Her var servicen 100%, og jeg gikk ut derfra meget glad og fornøyd med mine aller første Louboutins. Det ble til slutt Pigalle med 10 cm hæler - jeg skal tross alt kunne stå rett opp og ned med disse på bena i kanskje 4 timer, samtidig som jeg konsenterer meg om kjernefysikk 😉

Jeg krysser naturlig nok fingrene for at disputasdagen all in all skal bli en god opplevelse, og at jeg senere kan tenke at søren heller, jeg gjorde det! når jeg bruker Louboutinsene. (Ja, jeg er ganske klar over at det sikkert kommer til å være flere øyeblikk som kommer til å være ubehagelige den dagen *prøveråikketenkepådet*). Forøvrig tviler jeg på at jeg kommer til å sette føttene innenfor dørstokken til Kamikaze igjen, og jeg vet definitivt hvor jeg kommer til å anbefale andre å gå dersom de skal kjøpe Louboutins, for å si det sånn...

Forresten, er det noen som har forslag til hvor jeg kan ha dipsutasmiddag/feiring når jeg er ferdig den dagen? Jeg er liksom helt grønn på den fronten akkurat nå, og så er det jo plutselig ikke lenge til - så må jo få ordent denne delen og. Jeg har ikke bestemt meg for nivå av fancyhet ennå, så alle forslag er egentlig potensielt gode 🙂

3

Publisert 3 kommentarer til Min leseliste

 

Hei fredag!

I dag er det nøyaktig en måned siden jeg leverte avhandlingen min, og det har vært deilig å ikke tenke så veldig mye på det arbeidet på en stund. Altså, annet enn at jeg har tenkt en del over at jeg faktisk har levert... Men nå kan jeg nesten ikke la det "ligge" lenger - jeg kan for det første ikke la meg selv glemme hva det er jeg har skrevet om, og for det andre er det en del artikler som jeg refererer til som jeg bør lese om igjen, og dessuten så må jeg lese igjennom mine egne artikler, NØYE.

Min foreløpige leseliste (jeg orker ikke lage den FOR lang, for da blir jeg bare demotivert - det kommer nok til å være mer jeg skal pløye meg igjennom etterhvert som ukene går nå), ser slik ut, i litt tilfeldig rekkefølge:

  1. Validity of the generalized Brink-Axel hypothesis in neptunium-238
  2. Experimental level densities of atomic nuclei
  3. Analysis of possible systematic errors in the Oslo method
  4. Extraction of level density and γ strength function from primary γ spectra
  5. The first generation of γ-rays from hot nuclei
  6. Nuclear Data for Reactor Physics: Cross sections and level densities in the actinide region
  7. Minimization of actinide waste by multi-recycling of thoriated fuels in the EPR reactor 
  8. MURE: MCNP Utility for Reactor Evolution. Description of the methods, first applications and results

Noen av disse artiklene er rett of slett bare oppfriskning av kunnskap, mens andre må jeg jobbe en del med... Det jeg skal starte med nå, as we speak, altså, er å komme meg igjennom de tre øverste artiklene på listen. Nummer 1 og 3 er veldig vikitge, og disse må jeg forstå skikkelig, mens nummer 2 er en litt koselig oversiktsartikkel som er skrevet for "alle" - lurer på om jeg rett og slett skal ta nummer 2 aller først, som en slags hyggelig oppvarming 😉

I går var jeg i Kirkenes, og besøkte Kirkenes VGS. Der snakket jeg om kjernefysikk og forskning og sånn, og kom (som jeg nå pleier)  inn på dette med at jeg syns det er superviktig at jenter kan sørge for seg selv. Jeg lurer på om kanskje noen trodde at jeg mener å kalle jenter for golddiggere med denne kronikken (det var i alle fall mitt inntrykk fra en del kommentarer på FB etter publisering av teksten), men det er ikke det jeg egentlig prøver å si. Jeg tror nemlig at de færreste av de jentene som tenker at de trenger en mann for å kunne skaffe seg et all right hjem, og bil, osv er golddiggere; jeg tror egentlig en del kanskje bare er litt naive, og rett og slett ikke ser for seg muligheten til at man som jente selvsagt kan fikse disse tingene helt selv. Så jeg mener i alle fall ikke å kjefte, men oppfordre til å løfte blikket litt og få litt tro på seg selv og hva man faktisk kan få til her i livet - både med og uten partner, og det håper jeg i alle fall blir tydelig når jeg snakker direkte til elevene ♥

Det var forresten ikke bare jeg som snakket til elevene i går, men også Samuel Massie - og jeg må innrømme at det var faktisk skikkelig skummelt å holde foredrag etter ham; for det første var han veldig flink og entusiastisk der han sto og snakket, og i tillegg hadde han en spennende historie (hallo, liksom; han har seilt med Berserk, hva har jeg gjort sammenliknet med det?!?). Heldigvis møtte jeg tilfeldigvis noen elever som hadde vært og hørt på meg etter at jeg var ferdig (en i byen og en på flyplassen) som begge sa at de hadde likt foredraget mitt, så da får jeg bare krysse fingrene for at det ble bra...

Instamoments fra Kirkenes i går:

 

2

Publisert 2 kommentarer til Levering av doktorgradsavhandlingen – dagen derpå derpå

Forrige gang jeg var innom her var jeg omtrent så langt nede som jeg har vært i løpet av hele denne doktorgradstiden, og jeg følte virkelig at jeg aldri ble ferdig. Da jeg kom hjem fra Blindern den dagen hikstegråt jeg, og måtte bare legge meg ned under dynen. Fine Anders visste ikke hva han skulle gjøre for meg, men dro ut og kjøpte take away thai (rød curry *nam*), cola, og en stor bukett med rosa roser, og det ble litt  bedre etter det.

Men så kom tirsdagen, og selv om jeg raskt fikk den samme følelsen da jeg møtte Sunniva (veileder) på morgenen, om at dette bare kom til å bli enda en dag der jeg ble gående i sirup, så ble jeg faktisk ferdig... Tirsdag etter lunsj printet vi oppgaven (etter litt om og men, som dere kan se hvis dere fulgte med på Facebook Live på Facebook-siden min), bandt den inn, og leverte den! Så drakk vi Champagne på kontoret, og så måtte jeg hente Alexandra på skolen og dra på balletten. Da jeg kom hjem fikk jeg en nydelig blomsterbukett på døren, og så var det kveld og dagen var over.
Det er rart, for det føles som om det skulle ha skjedd noe stort i det jeg leverte oppgaven, men det gjorde det jo ikke - jeg fikk ikke en gang noen signatur på at jeg afktisk har levert. Antiklimaks er definitivt et ord som dukker opp her jeg sitter. Ikke at det ikke føles veldig godt, altså, men jeg tror på en måte ikke på at dette er ekte, og venter liksom bare på at komiteen som skal bedømme det hele kommer til å si at dette ikke er bra nok - også plutselig så er jeg ikke ferdig, allikevel ?

Altså, for all del: Jeg er glad! Jeg har levert, og det er kjempedeilig. Og jeg er stolt over det arbeidet jeg har gjort. Det er også utrolig deilig å plutselig kunne begynne å se fremover - det tror jeg ikke jeg har gjort på en stund...

Og selv om det føles litt antiklimatisk (er det egentlig et ord?), så er det på ingen måte sånn at nå er livet mitt tomt, og at jeg ikke har noe mer å gjøre... Her er TO DO-listen min akkurat nå:

♥rydde gammelt kontor
♥rydde nåværende kontor
♥lage disputaspresentasjon (hva er det egentlig jeg har drevet med og hva er resultatene, kondensert ned til ca 25 minutter)
♥ordne i økonomi (har jeg egentlig fått tilbake penger fra Frankrike for den siste turen til Paris, og hvordan skal jeg skrive reiseregning til UiO på det resterende som ikke ble dekket fra Frankrike?)
♥svare på diverse forespørsler: mail (x3), messenger, Facebook
♥sende ut diverse referater (FAU)
♥gjøre klar andre runde med utkast til artikkel nummer 2, og sende denne til medforfattere
♥planlegge USA-tur ("bare" til LA for å besøke Anders, eller til LA og så en svipptur innom Berkeley før hjemtur igjen?) - kom nettopp på at da må jeg ha nytt sånn visum som ikke er visum...!
♥foredrag i Mo i Rana
♥Jenter og teknologi
♥NOVA-nominasjon
♥skrive!
♥ordne opp i jobbsituasjon

PS: I går var dagen derpå for selve leveringen, så i går kveld var Anders, Vibeke og jeg på Alex sushi og feiret. Dermed er det en generell dagen derpå i dag - hodet kjennes ikke heeelt 100% ? (men det er lov!)

5

Publisert 5 kommentarer til Skuffet

Nå føles det som jeg er i en sånn drøm der du prøver å løpe, men så er det helt umulig fordi du sitter fast i noe sirupsliknende. Jeg prøver å si at "Nå er jeg ferdig", men så bare går det ikke allikevel...

Oppdatert plan for mandag 16.01.17:

våkne og drikke kaffe (på sengen - som jeg alltid får av Anders)♥stå opp, ordne meg♥skrive blogginnlegg♥dra på Blindern♥finne Sunniva, og få hennes kommentarer, pluss diskutere Jons kommentarer som jeg ikke har klart å løse på egen hånd♥dra hjem fra Blindern♥sove

Det jeg gruer meg mest til er å igjen måtte svare "nei" når Alexandra entusiastisk spør meg "er du ferdig med doktorgraden din nå, mamma?".

Publisert Legg igjen en kommentar til I dag leverer jeg

Plan for mandag 16.01.17:

våkne og drikke kaffe (på sengen - som jeg alltid får av Anders)♥stå opp, ordne meg♥skrive blogginnlegg♥dra på Blindern♥finne Sunniva, og få hennes kommentarer, pluss diskutere Jons kommentarer som jeg ikke har klart å løse på egen hånd♥gå over oppgaven fra start til slutt, og sjekk fotnoter♥lese igjennom/skriv ferdig Acknowledgements (prøv å ikke glemme noen!)♥lese over outreach-kapittelet♥finne Anders, og gå og skriv ut tre eksemplarer av avhandlingen♥ta med de innbundne utskriftene, og de to skjemaene (en "søknad" om å få levere, og en erklæring på hva som har vært teoretisk pensum ila doktorgradstiden)♥finne Christine, og gi henne avhandling ganger 3 og skjema ganger 2♥gå på kontoret og ta ut Champagnen av kjøleskapet, åpne den, helle den i glass, og drikke den♥hente Alexandra på skolen♥sove