Hopp til innhold

2

Hei søndag!
Tittelen på innlegget sier egentlig kort og greit hvordan ting står til:

  1. En eller annen gang denne (eller var det forrige?) uke, gikk det opp for meg at jeg har vært arbeidsledig siden 1. januar. Men i og med at jeg er ferdig med avhandling hvert øyeblikk så er det egentlig bare aller mest spennende; jeg tror jeg heller vil sette fokuset på at jeg er arbeidssøkende, og klar for nye, (og forhåpentligvis) spennende utfordringer ? (Jeg kan nevne at jeg har flere planer, og tiden med blogging er på ingen måte over - det kan forresten hende det kommer til å bli noe mer generell skriving om teknologi her inne, og programmering er et ord som vil bli nevnt igjen... ♥)
  2. De siste ukene har vært ekstremt krevende, og nå går det på siste verset. Er sliten, ja, men så har innsatsen også båret frukter. Eller er i alle fall i ferd med å bære frukter; i morgen kan bli dagen da det hele er over! ("Over" er kanskje en overdrivelse; siden man ikke er ferdig med doktorgraden bare fordi man leverer fra seg avhandlingen, og jeg kommer nok flere ganger fremover de neste månedene til å føle meg både sliten og maktesløs etterhvert som jeg kommer til å nærme meg disputasen. Det skal også sies at akkurat nå så føler jeg liksom at opponentene kommer til å si at "hva i alle dager er dette for noe makkverk?!? Her må kandidaten ta seg sammen og skrive det aller meste på nytt" ?)
  3. På grunn av alt det arbeidet som har blitt lagt ned i doktorgraden ila den siste måneden, og spesielt tiden siden nyttår, så er målstreken rett foran meg, og det er jeg sinnsykt fornøyd med!

Det som gjenstår nå er å gå igjennom kommentarer fra begge veiledere, og å skrive Acknowledgements.
Jeg har fått fire mail med kommentarer fra veileder-Jon i løpet av dagen i dag. Jeg har ikke åpnet vedleggene hans ennå, men han skrev at han generelt syns ting var bra, så satser på at det burde være mulig å komme seg igjennom nå før leggetid (som forøvirg skal være ikke sent, for jeg har planer om å komme meg tidlig opp i morgen!). Veileder-Sunniva driver med siste gjennomlesing av hele oppgaven, fra A til Å, sånn ca nå. Krysser fingrene for at det bare er småting hun tenker jeg bare mååå fikse  i morgen... (Jeg ga henne "streng" beskjed om at jeg bare ville ha kommentarer om ting jeg absolutt MÅ gjøre; generelle "kanskje du skulle skrevet litt mer om..."-kommentarer er uaktuelt.) I morgen tidlig skal jeg møte henne, og høre hennes siste dom over resultatet av de siste 6 års arbeid.

Må innrømme at jeg egentlig har kommet over i who the fuck cares-fasen, der jeg feks sitter og ser på en setning, og så syns jeg ikke den er helt topp formulert, men så innser jeg at "who the fuck cares?!" Om jeg gjør det på den ene eller den andre måte spiller ingen rolle for det endelige produktet jeg (forhåpentligvis) leverer fra meg i morgen. Som søte Karoline på Realfagsbiblioteket sier til meg "cut the cord"; altså, man kommer til et punkt der nok er nok. Man (jeg) kan helt uten problemer drive å pusse på denne avhandlingsteksten i sikkert 6 måneder til, men hvor mye bedre kommer det til å gjøre doktorgraden min, og hva kommer det til å ha å si for min fremtid? Med tanke på feks det at jeg er arbeidsledig så er nok totalen mer positiv om jeg leverer i morgen enn om flere måneder...

Ønsker ellers alle en deilig søndagskveld, og en snart god natt ♥

7

Nå er jeg sliten.
Veldig sliten.
Dagene går i ett, og tårene sitter alt for løst.
Det er egentlig masse hyggelig om dagen; jeg hadde bursdag på lørdag (den ble feiret med å skrive avhandling), og i dag har Anders og jeg vært sammen i to år (det blir feiret med å skrive avhandling).

Det blir ikke Champagne i dag, men jeg har fremdeles et lite håp om i morgen...det er uansett begrenset hvor lenge man psykisk orker å være i innspurtsfase, for det tærer på - både meg selv og de (eller den, les: Anders) rundt meg. Heldigis så er det ikke all verden igjen, og jeg må bare satste alt og si at jeg går for gull i morgen, selv om det betyr at det kanskje blir en ny skuffelse i moregn kveld.

Jeg er lei, og jeg gleder meg enormt til å bli ferdig!

Har forresten begynt å få spørsmål om når disputasen blir, og det kan jeg dessverre ikke vite med sikkerhet ennå, siden jeg ikke har levert. Tommelfingerregelen er at det er tre måneder etter at oppgaven er levert inn, men da er det slevsagt også gitt at man ikke må gjøre endringer på oppgaven - det kan jeg jo ikke vite ennå om kommer til å skje.
Jeg kommer uansett garantert ti å holde bloggen oppdatert på dette området - jeg må bare blir ferdig med den f****** avhandlingen først ?

2

God romjul alle fine ❤
Nå er det en måned siden forrige innlegg (#dårligsamvittighet), og forklaringen er nå som før: jeg er i PhD-innspurtsboblen, og her er det så å si kun jeg som eksisterer (og de få andre tingene jeg faktisk MÅ gjøre, som feks feire jul med Alexandra).
Nå er det veeelidg kort tid til denne avhandlingen skal leveres, og med tre dager helt fri (lille julaften, julaften og første juledag) er stresset ikke akkurat mindre enn det var. Heldigvis var jeg på Blindern og møtte veileder-Sunniva i går, så nå er den siste artikkelen min endelig i ganske god shape igjen. Det vil si, god nok til at den er en sammenhengende all right tekst som kan gå inn i avhandlingen.
Jeg er også heldig som har Vibeke (aka. Mattedama) som sitter og leser elektromagnetisme, så vi er ganske så dream team om dagen - såååå mye bedre å sitte sammen med noen når du må jobbe dagen lang mens alle andre har fri og koser seg.
Men over til tittelen: Til jul fikk jeg en flaske rosa Veuve Clicquot, og den skal ikke drikkes i romjulen, eller på nyttåraften - den skal spares til den dagen jeg har levert! Og det nærmer seg, dere, selv om jeg ikke egentlig tror helt på det selv ennå. Dette er virkelig et tilfelle av "så nær, men, akk, så fjernt"... Gleder meg til akkurat den flasken skal poppes! Når den er tom skal den få gå inn i "samlingen" av tomme Champagne-flasker, sammen med den jeg drakk den dagen jeg overtok leiligheten, og den jeg drakk den dagen jeg flyttet inn - det blir fint 🙂
Vel, nå er det nesten kvelden her i Rose-slottet; jeg har pusset tenner og krøpet under dynen, og nå skal jeg bare jobbe meg raskt gjennom utkastet til konklusjonen på avhandlingen, og så må jeg se på en tale jeg skal holde nå rett over nyttår.
God natt, vi snakkes snart igjen ❤

God søndag alle fine lesere ♡
Da har jeg litt ekstra tid til å gi en lite statusoppdatering igjen; i skrivende stund sitter jeg på et hotellrom i Paris, og har "fri" frem til i morgen tidlig. ("Fri" betyr at jeg er her alene, og at jeg ikke har noen direkte avtaler før i morgen, men jeg har jo hele tiden to artikler og en avhandling som skal skrives ferdig over meg.) Denne uken (som strengt tatt begynner i morgen, selv om jeg på en måte føler den begynner i dag, siden jeg er på jobbreise nå) skal jeg nemlig delta på mitt siste eksperiment mens jeg fremdeles er doktorgradsstipendiat. Vi skal gjøre et eksperiment på plutonium-239, og studere hvordan det oppfører seg når det fisjonerer *spent*.
Det er flere (gode ?) grunner til at jeg drar til Paris denne uken: For det første så er det et spennende eksperiment, som dessuten passer veldig fint inn sammen med den siste artikkelen jeg har jobbet så mye på i det siste (den handler også blant annet om plutonium-239 som fisjonerer), for det andre så skal mange av de viktigste medforfatterne på denne artikkelen også være der denne uken så dette er en kjempeanledning til å få diskutert resultatene våre ansikt til ansikt - som er ca 1000 ganger bedre enn over mail. Denne uken blir også den siste gangen jeg får mulighet til å treffe veileder-Jon før jeg leverer fra meg avhandlingen, og her gjelder også det med at det er mye mer effektivt å snakke ansikt til ansikt enn mail/telefon/skype.
Deilig med litt tid til å bare slappe av å lese på flyet i dag - liker faktisk Sophie Elise sin bok veldig godt, og får bare mer og mer sansen for den dama!

Bor rett ved Luxembourg denne gangen; da er det enkelt å komme seg ut til labben, siden det bare er å ta ett tog (RER B) fra denne stsjonen og ut til Orsay (der labben er). Det tar ca 40 minutter med tog, men det er ingen bytter, og da liker jeg faktisk ganske godt å sitte stille og tenke, eller lese.

Speil over sengen. Mange!

Måtte ut å rusle en bitteliten tur, og skimtet plitselig Notre Dame ♡

Har vært ute og fanget snacks til hotellrommet ???

I dag er det den 27. november (vet det er mange som er opptatt av at det er 1. søndag i advent i dag, og det ville nok jeg ha vært om jeg var hjemme og ikke i innspurten på doktorgaden og, men her jeg er nå så er det ingenting som minner om noe annet enn at jeg er på et hotellrom - det kunne være når som helst på året akkurat her inne), og det betyr at hvis jeg ikke skal jobbe med doktorgrad i romjulen så er det bare 26 dager igjen.
Omg. OMG. O.M.G!
Det som gjenstår for meg å gjøre er å skrive ferdig to artikler, og å skrive avhandlingen som skal binde de tre artiklene sammen, og gi bakgrunnsinformasjon om det vi/jeg har gjort. Innrømmer lett at avhandlingen er ganske langt unna å være ferdig... Og sånn som ting ligger an akkurat nå så tror jeg at jeg kommer til å ha én artikkel som er ferdig og sendt inn til journalen der den skal publiseres (den som skal diksuteres og skrives ferdig denne uken), og én som er nesten ferdig (såkalt "to be submitted to PRC"). I tillegg har jeg én artikkel fra før (om thoriumbrensel i en lettvanssreaktor, og hvilke fordeler det kan gi).
Det er jeg som er hovedforfatter på alle disse tre artiklene, så så lenge ingen mener at kvaliteten på arbeidet ikke er god nok, så burde dette holde. Det ER så skummelt å tenke på at nå begynner det virkelig å nærme seg - på EKTE! Jeg har jobbet mot dette målet så lenge nå, og nå kan jeg snart lukte det...!

-------------------------------------------------------
"Rakettforsker og rosablogger" <-- denne dukket opp i Facebook-feeden min her om dagen, forresten, og det måtte jo bli mitt nye profilbilde ? Aner ikke om Laila Shakira er inspirert av meg, eller om det bare er en tilfeldighet - uansett så syns jeg den passer meg ganske bra, og jeg fikk meg en god latter midt oppi stive skudlre, vonde armer og tårer.

God mandag, alle!

Forrige uke lovet jeg visst Facebook Live på den fredagen som var, men det fikk jeg ikke gjennomført...tror faktisk ikke jeg skal love noe mer nå før avhandlingen er i havn - det er det arbeidet som må ha alt fokus; kanskje blir det Facebook Live (hvis jeg plutsleig har 10 ekstra minutter med overskudd en dag), kanskje ikke ?
Som tittelen på dette innlegget sier: jeg føler oftere og oftere på en panikkfølelse nå om dagen, og jeg har stressende drømmer (relatert til dataanalyse eller liknende). Hele forrige uke hadde jeg dessuten en stygg hoste, som sammen med vonde armer og en nakke som var absurd stiv gjorde at jeg nesten ikke sov - noe som heller ikke akkurat er optimalt for intens jobbing.
Heldigvis har vi hatt en veldig fin helg, med overnattingstur til Tømtehytta. En skikkelig tur i skogen har faktisk gjort veldig godt, på fysisk og mentalt, så jeg føler meg i skrivende stund klar for en ny, tøff uke. Med tanke på at fredagen ble avsluttet med hjertebank, og en vond følelse av at jeg hadde gjort en grov feil i arbeidet som 2/3 av doktorgraden hviler på, så er det ikke verst at nakken er betydelig mindre stiv enn før helgen...? (Skikkelig hvile av hodet har også gjort at jeg har innsett at jeg ikke har gjort en feil, og at jeg har lært en god del - jeg har dessuten et par ekstra setninger som må inn i siste artikkel på diskusjonsdelen, og dét er det ikke noe galt med!)
Neste søndag reiser jeg til Paris, for å delta på mitt siste eksperiment som doktorgradsstipendiat (kanskje det blir siste gang jeg reiser for å være med på eksperiment punktum...jeg kommer jo sikkert til å være med når det er spennende eksperimenter her på labben i Oslo, men jeg kommer jo ikke til å ha penger til å reise til andre steder etter desember). Vi skal studere fisjon av plutonium-239, og det passer veldig godt inn sammen med den siste artikkelen jeg (vi) jobber med, som vi skal sende inn til journalen innen fredag 2. desember *iiiik*
Dette blir også siste gang jeg møter veileder-Jon innen jeg leverer avhandlingen, så det er en del ting som MÅ bli ferdige ila denne uken:
- utkast av avhandling (i alle fall introduksjon, overgangskapittelet mellom grunnleggende eksperimenter og fullskala reaktorsimuleringer, resultatdelen om fisjon, og resultatdelen om thoriumbaserte reaktorer)
- lage nye figurer til artikkel 3
- send teksten til artikkel 3 til alle medforfattere (som jeg kommer til å møte neste uke, på labben i Paris) i god tid innen helgen (!)
- få inn alle kommentarer til artikkel 2...(fordi det bare generelt begynner å haste)
- bestille fly og hotell til Paris
Så da er det bare å sette i gang. God uke til alle ♥♥♥

Hei dere ♥

Ja, som tittelen sier så er det 45 dager igjen av doktorgradsarbeidet mitt, og det er grunnen til at bloggen har gått i dvale... Ikke at jeg er syk (med mindre smertene i nakken og armene kan telle som syk, da :/ ) - hverken sånn "vanlig", eller fordi jeg var i Japan for halvannet år siden.
Jeg fikk nemlig en litt bekymret melding i går, om jeg kanskje var blitt syk - feks etter å ha vært i Japan. I den sammenhengen (stråling og Fukushima og sånn) vil jeg anbefale dette innlegget som jeg skrev i Aftenposten etter ulykken. Jeg kan også fortelle at dersom det skulle være noe skummelt med strålenivået i Japan så ville det i alle fall være problematisk her i Norge - siden vårt strålenivå er høyere enn det i Japan, selv med det ekstra de har fått fra Fukushima-ulykken. (Nei, det er ikke en gang i nærheten av et farlig strålenivå i Norge - bare sånn i tilfellet noen skulle misforstå det jeg sier ?)
Dagene mine nå går i kaffe, skriving, lesing, å lage figurer, tygge tyggegummi, litt tårer, og soving. Og sånn kommer det til å være frem til jul - mye PhD, og lite blogg (jeg lover å komme sterkere tilbake; dette er dvale, og bloggen er IKKE død!)
Selv om jeg ligger svært lavt på SoMe om dagen, så har jeg en Facebook-side, der jeg var live for en liten tid tilbake, og ga en update på arbeidet, og jeg tenker dessuten å gå LIVE igjen nå på fredag. Følg meg på Facebook --> HER
Hvis det er noe spesielt jeg burde svare på/snakke om, så legg gjerne igjen en kommentar; enten her på bloggen, eller på Facebook (eller snapchat).
Da vil jeg bare ønske alle en god kveld, og håper dere ikke glemmer meg helt nå i denne innspurtsfasen - det er ganske intenst, men jeg skal klare det ♥♥♥

Good morning, great people!
Right now I'm sitting in bed, trying to wake up. Anders left before 7, and I have just finished my first coffee of the day 🙂 When I've finished this blogpost, I'll get ready for a long day at the University; I think we're in the middle of an experiment (if so, I'll volunteer for the evening shift today), so I need to figure that out, and then I need to (to try) get on top with my neutron issues. I also need to finish my travel bill from Bruges, and a short "interview" for NHO. If there's more time after this I have several comments for my article number two (the one about uranium-234) that I need to fix. However, I don't really think there'll be time for working on this article today :/
I need to make this day count, since I've had a really bad conscious about my research these two weeks on tour...!
Boost of the week
1. Friday evening, sitting in bed with Anders, drinking Champagne and watching Pretty Woman - and just being happy and exhausted at the same time. Finally back home, "for good" 🙂
2. SKAM season three – say no more 😀
Bummer of the week
It's fall, and I don't like it. When I woke up at six this morning, it was completely dark outside, and of course it's colder. Yr tells me it probably won't be more than ten degrees today, so the season of Sunniva freezing most of the time has begun.
On the bright side (see?! I'm not 100% negative 😉 ), the weather forecast this week (at least Monday, Tuesday, and Wednesday) is sun, which is (of course!) so much better than the freezing fall rain...
Feeling of the week
I have been so grateful this week over all the fantastic girls we've met. From Alta in the North, on Monday, to Sarpsborg in the South, on Friday. It's been great with all the super nice messages we got from them, about how much they liked our talks - that we were inspiring, and that they were now really considering an education in science and technology <3 Thank you!
Song of the week
MILF, by Klovner i Kamp. This song makes me happy.
Picture of the week
This picture is so Alexandra, you have no idea <3 The picture is from her school photo session, and I’m happy they haven’t ”forced” her to smile – this is really herYes, she's my new screensaver 🙂

Craving of the week
1. Latte. Normally, every morning start with Anders rolling out of bed and getting into the kitchen to get us both coffee (and I don’t drink black coffee, I need a good portion of cream in it), but since I've been away for three weeks now, this hasn't happened. When I don't get that morning coffee, I really want a nice latte as soon as possible, but we haven't had time to find good coffee places everywehere we've been this week, so I've acted a little crazy each time I've actually got a real latte 😛
2. Sleep. This week I'll work hard and sleep well (and get enough of it!).

Reader of the week
The reader of the week is without doubt Othilie!
She's the girl who traveled from Brønnøysund to Steinkjer to meet us last Wednesday. She also had this great notebook as a gift for me - the perfect gift for a nerdy person! It was especially perfect since I just finished my last notebook before we went on tour, so now this book will take me through the last months of my PhD work...


Another week has just come to an end, and it's time to sum up. One of the conclusions is that I have survived the first of the three crazy weeks 🙂
Right now
Right now I've just come out of the shower, am in my bed at a hotel in Kristiansand, and looking forward to talk to several hundred girls about nuclear physics and research and stuff, and why I think science is awesome, tomorrow. My talk isn't completely ready yet - that will probably happen tomorrow morning during an early breakfast <3
Boost(s) of the week
When I had just finishing my talk on Bruges.
When Stephan Oberstedt came up to me after my talk and told me I gave a great talk.  
When I met this scientist from Uppsala who approached me and told me he really liked my blog and my outreach work. 
When I came back to Oslo and I met Alexandra and Anders <3 
When I was sitting in the Jacuzzi, as we were sailing out of Oslo on Friday, with all three kids and Anders, and a glass of Champagne.
Bummer(s) of the week
I’ll give you two.
1) The horrible night in Bruges, when it was hot as hell, and I was eaten up by mosquitos. It still itches and hurts like crazy.
2) When Alexandra told me I always go away when she’s with us. This is of course not true, but it breaks my heart that she might feel this way. And then I had to leave both Alexandra and Anders this afternoon to go on science/technology tour. I miss them both already.
Theme of the week
Neutrons. Surprise! 
So I talk a lot about neutrons these days, and it’ll probably continue for a while. When I think about my PhD now (which I do quite often), I immediately think neutrons.
Feeling
Stress, like before. 
I admit it: I’m stressed now. I’m stressed about the neutrons we see in our detectors, and I’m stressed about my PhD – fearing that if we/I don’t manage to take properly ”care” of those stupid neutrons, I won’t get my PhD. And when I think that I might not get my PhD, I get more stressed, and then I think more about neutrons, and then more about not getting my PhD, and so on...:P
Person
Supervisor Sunniva is my person of the week 🙂 
We’ve travelled together to Brussles and then Bruges; we were thrown out of first class at the train twice (first we didn’t know there was a first class, then we thought we had left first class, but apparently we hadn’t, and I don't think we were the conductor's favourite people that evening), survived more than 30 degrees in our hotel rooms and one million mosquitos. She’s an awesome supervisor and travel companion, always super positive!

Picture
This was taken yesterday. A very happy Alexandra has just gotten the biggest candy floss - a perfect way to end the day at Tivoli in Copenhagen 😀


105 days left before I have to finish the PhD:

-       up at 4:30 AM
-       travelled from Bruges to Brussels to the airport (LOTS of security there...)
-       thought quite a lot about neutrons (I’ve got some questions about these, and i’ll try to explain in more detail when I have more time 😉 )
-       just got to Oslo; to meet Anders, Alexandra, my sister, Andrea and Arian (niece and nephew), and my mother – we’ll have a real family weekend in Copenhagen (and on the boat – mostly on the boat, actually)

-------------------------------------------
Most of the pictures I've taken this last week is of slides, which I really don't think you'd like to see 😉 But there are a couple onhes from outside the conference. Basically  they're from the trip down and the trip back, and when we eat.

I thought this was a little bit funny; isn't breakfast sort of by definition in the morning..? 😛