Hopp til innhold

3

Her om dagen så jeg SPEED (var det en eller annen søndagsfilm mon tro), faktisk for første gang, og til Markus' store (?) irritasjon satt jeg og kommenterte åpenbare fysikkfeil; den værste som jeg kommer på er når de må fly over et 15 meter hull i veien... Nei, selv om du kjører fort vil du ikke plutselig lette fordi det kommer et hull i bakken - du vil falle ned i det hullet, samtidig som du fortsetter å bevege deg bortover, selvsagt. Så må det sies at Markus, som også er realist, nærmest dro seg i håret da bomben under bussen skulle desarmeres og de så på hvilken farge de forskjellige ledningene hadde (ledninger kan komme med hvilken som helst ønskelig farge på, selv har jeg valgt fargekombinasjonen rosa <3 og svart på ting vi har laget her...).
Her er klippet fra de laget denne scenen i filmen, og som dere ser så er det en ganske høy rampe bussen kjører på for å få til at den letter, og selv med denne rampen er den ikke i nærheten av å fly 15 meter 😛
Jeg er også noe skeptisk til 90 graders svinger i 80 km/t, selv med alle passasjerer på én side av bussen 😉
Nå er jo riktignok SPEED en film, ren action og fiksjon, så jeg forventer jo liksom ikke at alt skal være riktig i filmen, og jeg kan jo sitte å le av det, men det er liksom værre når det gjøres masse feil i (populær)vitenskap, siden da vil man jo forvente at det man leser stemmer og at man skal lære noe :/ Derfor vil jeg dele en liten "bokomtale" skrevet av kjernekjemiker Dag Eriksen, om feil i boken "En kort historie om nesten alt" og den norske oversettelsen.

”En kort historie om nesten alt” av Bill Bryson – en bokomtale.

Bill Bryson har skrevet boka ”En kort historie om nesten alt” som før sommeren kom på norsk på Gyldendal i oversettelse av Øyvor Dalan Vik. Boka har fått meget gode anmeldelser i dagspressen og etter så mye ros kostet jeg på meg boka. Boka handler om hvordan vi har fått vår viten om verden, fra det atomære mikrokosmos til verdensrommets makrokosmos, og forfatteren evner å levendegjøre oppdagere og forskere for oss. Bryson klarer å trekke fram mange av dem som har vært først med ideer, men som så har blitt glemt eller hvor andre har fått (tilranet seg) æren.

Stilen i boka nok er mer preget av en journalists gjenfortelling av samtaler med mennesker enn som en egenhendig fortalt historie. Det refereres til et utall av møter forfatteren har hatt med personer over hele verden, men bokas styrke ligger nettopp i at Bryson vitebegjær. Han vil se og lære selv. Som sådan bør boka kunne fungere som en inspirasjonskilde for unge mennesker til å lære realfag, siden det reises mange spørsmål om verden, og svarene som utvikles historisk, vurderes og evalueres.

Tross det positive er det dessverre flere negative og betenkelige forhold ved boka. For det første så er det enkelte ting i Brysons tekst som er feil, noe som antakelig skyldes at noen av de konsulenter han har valgt har vært for dårlige. For det andre så har oversetteren gjort en meget slett jobb, og jeg stiller meg meget undrende til at et forlag som Gyldendal ikke kan ha sett seg råd til å bruke faglig kompetente personer til å gjennomgå den oversatte, norske teksten før den trykkes. I den grad jeg kan bidra til å korrigere teksten så kommer det her et knippe av de feil jeg har påvist.

Under omtalen av grunnstoffene går det galt. For det første påstås det at det finnes 92 naturlig forekommende grunnstoff. Dette kan vanskelig sies å være rett siden elementene technetium (nr 43) og prometium (nr 61) er menneskeskapte, og ikke forekommer naturlig. Dog er de produsert i store mengder, spesielt technetium, og finnes i dag også i naturen etter utslipp, for eksempel fra Sellafield. I tillegg er elementene med atomnummer større enn bly (nr 82) alle radioaktive, og Bryson gjør et poeng av at det skal være bare et tjuetalls atomer francium på jorda. Dette er definitivt galt! Isotopen Fr-223 er en del av den såkalte uran 235-serien. Dette betyr at i ethvert uranmineral vil det til enhver tid være over 12 millioner franciumatomer pr kg uran. Noen stor betydning har ikke dette, men det indikerer presisjonsnivået, i hvert fall i deler av boka. Videre står det under geologidelen at betegnelsen kvartær ikke brukes som en angivelse av en geologisk periode, i motsetning til for eksempel tertiær. Men kvartærgeologi er nettopp betegnelsen på geologien som omhandler den moderne tidsepoke, dvs. fra og med istidene og hvordan disse har påvirket jordsmonn og jordoverflaten.

Denne lesers store frustrasjon skyldes imidlertid oversettelsen. Hadde Vik kunnet lite grann kjemi, så hadde mange tullete feil ikke oppstått, men faktisk synes også kunnskapen til engelsk og amerikansk språk og kultur synes sviktende. For eksempel oversettes ”Gilbert O’Sullivan” med ”Gilbert og Sullivan”, mens ”rhinoceros” (nesehorn) og sulfur (svovel) ikke oversettes.Det blir helt patetisk når saltsyre betegnes ”hydroklor” (hydrochloric acid på engelsk), enheten Ångstrøm, som er oppkalt etter en svensk fysiker, beholder sin engelske betegnelse uten Å og ø, ”angstrom,” og massevirkningsloven, som ble først framsatt av de norske forskerne Guldberg og Waage, (og som sådan er en læresetning vi nordmenn liker omtalt),
ikke blir nevnt med annet enn sitt engelske navn ”mass-action”.
Med litt kunnskap kunne en fotnote nevnt Guldberg og Waages innsats. Dette er for øvrig et eksempel hvor oppdagere av en betydningsfull naturlov ikke blir nevnt.

Når Newtons “Philosophia Naturalis - Principia Mathematica” omtales uten “naturalis” er dette en utelatelse i forhold til Brysons orginaltekst. At Newton benyttet ”naturalis” indikerer at han nettopp ser forskjell mellom ”naturfilosofi” og ”filosofi”. ”Principia” er jo det verk som legger grunnlaget for den moderne fysikk og den deterministiske, materialistiske tankegang, og å utelate en del av navnet viser at oversetter og forlag ikke har forstått betydningen av dette storverket.

Av andre pussigheter kan nevnes at en mikrometer (tusendels millimeter) tidligere ble betegnet som en mikron, og i USA brukes ennå enheten ”micron”. Når ”microns” oversettes med mikroner blir det følgelig bare tull. ”Varieties” oversettes med varieteter istedenfor varianter, som i hvert fall er et godt norsk ord og triangel i teksten om fysikkens utvikling har ingenting med slaginstrumentet å gjøre, men skal bety trekant.

Når det gjelder omtalen av grunnstoffene er ikke Vik alene om å bruke gale navn, og de fleste vil vel ikke synes at det er så galt å kalle molybden for molybdenum, dvs. det engelske navnet. Problemet oppstår når det brukes navn som silikon for silisium (silicon på engelsk) og arsenikk for arsen (arsenic på engelsk). Silikon er en fellesbetegnelse for en gruppe silisiumforbindelser, mens arsenikk er betegnelse på to typer arsenoksider. Styrken til naturvitenskap er nettopp at språket er utviklet til å være presist redskap for forståelsen. Dessverre viser disse eksemplene at oversetteren ikke skjønner hva som står skrevet. Denne oversettelsen er et apropos til debatten om lærere bør kunne det de underviser i eller bare må kunne det å undervise! Svaret er entydig

Ovenfor har jeg nevnt en del av de feil jeg merket meg under lesingen av boka. Det finnes flere eksempler, og når det er så dårlig med det jeg kjenner til, så blir mistroen stor til de avsnitt som jeg ikke har fagkunnskaper nok til å kunne kontrollere. Mens Bryson må få ståkarakter, så må oversetteren få stryk, men først og fremst er det forlaget som ikke har gjort jobben sin, både ved valg av oversetter og dernest ved en helt fraværende kvalitetssikring.

Oslo, oktober 2005

Dag Øistein Eriksen

Sånn kan det gå når en naturviter skal kose seg med litt populærvitenskap...og jeg er heeelt enig i at selv om man skriver populærvitenksapelig bør det som sies være korrekt 🙂


Hei igjen til alle supre lesere 😀 Nå er jeg tilbake i Oslo for et par uker, så da håper jeg at det blir en jevnere strøm av blogginnlegg - har mye på hjertet nå, og en del innlegg som "ligger på vent". Feks skulle dette innlegget ha kommet onsdag kveld, eller aller senest torsdag morgen..men, men, bedre sent enn aldri 😉

Først må jeg da begynne med å fortelle at det var bare helt utrolig hyggelig og gøy å holde foredrag for et fantastisk utholdende og interessert publikum på Hove på onsdag (Unge Venstres sommerleir); har aldri fått sånn applaus før - og det varmer selvsagt enormt! Bare en liten beklagelse til de som kanskje hadde håpet jeg skulle snakke litt mer om thorium, men jeg syns det er fryktelig viktig å forstå litt av grunnlaget for fisjon, og kjernekraftverket før man går i detaljer om feks thorium som brensel, og spesielle reaktortyper...:)

Så vil jeg gjerne komme med et tips: Tidligere på sommeren var jeg  på NRK og gjorde opptak til programmet  Ekko, sammen med en gjeng andre fysikere (Bjørn Samset, Arnt Inge Vistnes og Øystein Elgarøy) og en psykologspesialist (Jan-Ole Hesselberg). Vi diskuterte hvordan vi kan "vite" at noe er sant, og om ikke dagens naturlover vil være forkastet om 1000 år etc (lytterspørsmål som er kommet inn ifbm Abels Tårn), og det var utrolig moro!
Jeg tror kanskje mange tenker at det vi kaller en naturlov (lov er nok dessverre et uheldig ord) er noe fysikeren med stor arroganse skriver ned, også "må" naturen innrette seg etter denne. Men det er jo ikke sånn det er, liksom; vi observerer jo verden, og når vi har sett hvordan "noe" oppfører seg mange nok ganger kan vi kanskje beskrive det vi ser med matematikk. Altså, månen sjekker jo liksom ikke med Newtons lover før den "bestemmer" seg for å gå i bane rundt jorden, den bare gjør det, og dette observerer vi, også klarer vi tom å beskrive det (og hvor kult er ikke dét?!) 😀
Her kan du høre programmet, og bare så det er sagt så mener jeg ikke at alt er media sin feil, altså (som jeg sier i siste tredjedel av programmet). For de som kjenner meg fra Realistforeningen så må jeg også si at jeg er svært fornøyd med å ha fått si "allerede gamle grekere" på radio (ca 2:40 - skål 😉 )

Heldige meg har fått møte både Newton og Einstein <3<3<3 Men fant de evige sannheter? Tja...

 

Både Newton og Einstein holder mål, selv om dette kanskje ikke er så lenge siden i den store sammenhengen. Allikevel; er deres teorier feil? Hmm, jeg tror ikke vi kommer dit at det nødvendigvis blir feil, men at teoriene vil bli mer og mer finslepet og justert tror jeg nok (dette skjedde jo på en måte med Newtonsk mekanikk da kvantefysikken kom - det er noe med det om man skal skyte spurv med kanon, eller ikke :P)

Ok, da må jeg lese både thoriumrapport OG artikkel om thorium/uran-basert brensel som jeg fikk tilsendt i dag (selv om artikkelen er fra april i år) *smask*

1

 "De har forsket på det siden 70-tallet, faktisk...!" Dette utsagnet kommer ofte i diskusjoner med de virkelige thorium-entusiastene, de thorium-frelste; de som har tatt sin entusiasme over til religion  (ikke at jeg ikke er entusastisk ang thorium, men det er viktig å være det av de "riktige" grunnene), som et "bevis" på at dette er veldig veldig bra teknologi (samme hvilken teknologi det er snakk om egentlig), og det er syykt irriterende. Det stemmer forsåvidt at det ble gjort mye forskning på thorium som brensel på både 60- og 70-tallet og at de fikk til flere forsøksreaktorer der det funket kjempebra:) Saken er bare den at de har forsket på uran og "vanlige" reaktorer siden 60- og 70-tallet (og tom før den tid ) óg, og man har altså valgt å satse videre hovedsakelig på lettvannsreaktorer (lettvann = vanlig vann, i motsetning til tungtvann, liksom, for de som ikke husker/nye lesere). Så det at de har forsket på thorium siden 70-tallet er i seg selv altså ikke et argument for thorium som brensel 😛 
Blant annet ønsker man et enkelt og rett frem design, med materialer som vi forstår godt og som oppfører seg bra - ergo har lettvannsreaktoren hatt stor suksess (feks var RBMK/Tsjernobyltype-reakoren en mye mer avansert reaktor enn lettvanssreaktorene). Så skal det sies at det ikke nødvendigvis er noe i veien for å putte thoriumbrensel i lettvannsreaktorer - og da begynner vi å snakke, eller ihvertfall begynner jeg å snakke 😉
Vakre vakre kjøletårn i solnedgang <3
Det er altså liksom aldri helt bra når entusiasme glir over i å være en slags religion - det er fortsatt snakk om vitenskap og teknologi, selv om det er skikkelig kul teknologi <3
PS: Noen av fordelene med thorium er at det fins mye mye mer av det enn uran, og at det lett kan omdannes til fissilt/spaltbart uran-233. Når thoriumet først er blitt til uran-233 har dette definitivt noen fordeler: denne uran-isotopen har større sannsynlighet for å fisjonere når den treffes av et nøytron enn uran-235 og plutonium-239, pluss at det blir frigitt litt fler nøytroner i snitt - slik at man kan få dannet mer nytt fissilt materiale fra thoriumet. Hvis det thoriumbaserte brenselet gjenvinnes blir det dannet veldig mye mindre radioaktivt avfall - og dét er jo definitivt kult!

Hei hjerter, cupcakes og alle andre!

For en stund siden nevnte jeg konseptet KunnskapsTørst i et innlegg, og nå begynner det å nærme seg så her er info om arrangementet: Den aller første KunnskapsTørst går altså av stabelen nå på lørdag, klokken 16 på Last Train. Selv sier jeg det så lett som at

kunnskapsformidling + alkohol = <3
mens Jonas sier "Møt to av de kuleste doktorgradstudentene i Norge, kjernefysikk-babe Sunniva Rose og biolog-hunk Kjetil Lysne Voie, og hør dem prate fag over en øl." (Fryktelig pent sagt av ham, da - må nesten si han ikke er så værst kul selv 🙂 )
Arrengementet på lørdag blir "piloten" vår, siden vi selvsagt satser på at det blir en stor suksess, som vi skal gjenta (med nye temaer, selvsagt) på andre siden av sommeren 😀
Jeg tror virkelig dette kan bli kjempemoro, og vi (Kjetil, Jonas og jeg) gleder oss masse - men selv om vi tre kommer til å få det gøy uasnett så blir det sannsynligvis enda mer gøy hvis det kommer mange mennesker og er sammen med oss, og kanskje stiller spørsmål/jubler/buer/ler/tar seg en øl (det er lov å la være å drikke og, selvsagt 😉 )! 
Kunnskapstørst. Jonas nede i høyre hjørne er forresten ikke Kjetil, selv om de likner, litt 🙂

- Sunniva

4

Jeg bare elsker forskning og vitenskap og universitetet og alt rundt det <3 Ingen skal få meg vekk fra forskningen eller forskningsformidlingen;)

At det går an å si at man hater "sånne som meg" basert på en liten, hyggelig sofaprat om kald fusjon er jo noe spesielt; heldigvis har jeg bare blitt mer motivert til å jobbe hardt - Scince Addicted FTW 😛

Men, altså, jeg må jo bare ha en av verdens aller beste jobber, eller hva? Jeg får lov til å holde på med "hobbyen min", være kreativ, skeptisk, styrer ukedagene mine stort sett helt selv, jeg får reise, og ikke minst: jeg får lov til å formidle det jeg brenner for, og jeg syns forskningsformidling virkelig er en av universitetets viktige oppgaver! Derfor stikker jeg hodet frem, og jeg kommer til å fortsette å gjøre det 😀 (Jeg er jo kanskje ikke den man ser for seg som den typiske kvinnelige forsker heller, og til og med dét kan vel virke provoserende for enkelte...)

Vi må ikke glemme fineste Knatten sitt fantastiske innlegg om hvorfor <3 vitenskap <3 er så fett; det er liksom ikke bare å si at noe funker, også skal alle andre "tro" på det - sånn fungerer  det bare ikke. Og hvis man gjør et eksperiment som gir veldig spesielle og kule resultater så mååå man jo dele detaljene med resten av vitenskapsverden slik at de kan få ta del i moroa 😉

Heldigvis har jeg veldig mange
skjønne lesere <3<3<3 1000 kyss og klemmer til dere

2

(Lyseblågg fra Anders)
Hey! Sunniva <3 har vært så kul å invitere meg til å gjesteblogge, og det kunne jeg jo ikke si nei til. Eller for å være ærlig var det jeg som inviterte meg selv, og hun som ikke kunne si nei haha! Men hvem kan si nei til meg da? 😉

Ingen kan si nei til meg 😉

Siden Sunniva har fått en så fet rosablogg fikk jeg lyst å lyseblågge litt selv, og da tenkte jeg at siden hun skriver om vitenskap skulle jeg si litt om hva som er så fett med vitenskap og hvorfor alt annet er bullshit, ok?
Mange folk som ikke har noe forhold til vitenskap <3 (aka. "randomsa") tenker kanskje at vitenskap bare er noe som noen nerder på universitetene bestemmer at skal være sant. (Og når du leser hva som presenteres som vitenskap i media kan man nesten ikke hate på dem for det.) Så hvorfor skal vi tro mer på hva de der nerdsa mener enn hva vi opplever selv? Og hvorfor skal skattepenga våre gå til sånt tull istedenfor til f.eks. billigere bensin? Sånn kan vi ikke ha det i 2011, i verdens beste land å bo i!

Billigere bensin, NÅ!

Altså vitenskap er ikke noe slags magi eller egentlig særlig vanskelig sånn på bunnen. Som jeg liker å si, vitenskap er å face at vi stort sett tar feil, og noen bra triks for å prøve å ta litt mindre feil i fremtiden. Det høres jo ganske greit ut eller?
Og de metodene har ikke noe å gjøre med om man har en fancy tittel eller utdannelse eller hvem man er og hvor man kommer fra! Det handler stort sett om å ikke bare tro noe er sånn og sånn bare fordi det virker sånn, men å sjekke det skikkelig grundig og korrigere for alle mulige feil man kan komme på. Og hvis det fortsatt virker sant, så kan du ikke bare gå å si at det er sånn og sånn fordi jeg fant det ut, nei du må skrive en detaljert artikkel der du forteller om alt du har gjort og nøyaktig hvordan du har gjort det.
Og det som er genialt med det er at da kan alle andre også hjelpe deg å se om du kanskje har fucka opp noen detaljer. Og hvis ingen andre kommer på noe som kan være feil heller, så kan de prøve å gjøre nøyaktig(!) det samme som deg (for alt står i artikkelen ikke sant), og se om de får samme resultat. For det kan jo hende du bare hadde flaks eller at det var noe rart med utstyret ditt, sant? Eller kanskje du ikke hadde helt rent mel i posen? Og så, etterhvert, når andre uavhengige folk (ikke mora di liksom) har fått samme resultat, så begynner man å tenke at "det her må nok være sant, det er hvertfall det nærmeste vi har kommet sannheten så langt". Vitenskap handler jo bare om å "måle" virkeligheten, og jo fler som måler og får samme resultat, jo sikrere er man på at man har målt riktig.

Vitenskap er å måle verden! 🙂

Så når vitenskapen sier at noe er sant, er det veldig stor sannsynlighet for at det er det. Mye mer sannsynlig enn når noen argumenterer med at "Det funka for naboen min en gang", "De har gjort sånn i Kina i tusen år" eller "Det høres da ganske logisk ut eller?".

Snåsamannen - funket for noens nabo! (Men nekter å la seg teste) (Fantastisk bilde lånt fra SpreDet.no)
Til slutt noen triks for å spotte bullshit som blir presentert som vitenskap:
  • De skryter av en studie som viser det de vil vise, men unnlater å nevne at de fleste andre studier viser noe annet.
  • De sier de har gjort en studie, men nekter å offentliggjøre alle detaljene.
  • De har ikke publisert studien i et tidsskrift der andre forsker
    e har sett over studien.
  • Studien er sponset av noen med sterke interesser i saken (tobakksindustrien, homøpoatiselskaper etc.).
  • Det høres for godt ut til å være sant.
  • Det står på forsiden av Dagbladet eller VG.
  • Og så kan man jo alltids google den som kommer med påstanden og få en viss idé om han er en total nutjob.

    En total nutjob :V

    (Anders Schau Knatten har en mastergrad i informatikk <3 fra Universitetet i Oslo, og står bak bloggen "C++ on a Friday". Han beskriver seg selv ydmykt som "Jack of All Trades, Master of Science". Til daglig jobber han med data <3 og sånn, men nå er han på pappaperm med seks måneder gamle Kristiane <3 (som er awesome). Anders kan ta splitthopp, men Sunnvia kan slå hjul.)