1

Hei alle!
I går var min aller første kronikk på trykk i Aftenposten, og jeg må bare si at jeg er helt overveldet og utrolig takknemlig for all den fantastiske, positive oppmerksomheten jeg fikk i går - på meldinger, twitter og facebook. Herlig 😀 Det er jo litt skummelt å kaste seg ut i noe sånt for en stakkars realist, så da er det bare helt fantastisk givende at "alle" er så positive!

I kommentarfeltet er det selvsagt en del ikke så positive kommentarer, da, men egentlig er det bare kjempebra, for jeg får jo MASSE ideer, helt gratis, til hva jeg kan skrive mer om:))) Likte spesielt den som "tok for seg" det jeg nevnte som eksempler på fremskritt/vitenskap, og som bla. skrev dette:

Når det gjelder nedgangen i spedbarnsdødelighet så sier Folkehelseinstituttet at "Over tid vil spedbarnsdødeligheten påvirkes av økt levestandard, bedre trygder og andre velferdsordninger for mor og barn, samt helsetilbud og medisinske fremskritt." Så, ja la oss anta at dette er riktig. da vil legevitenskapen kunne ta en del av æren for dette. Men sannsynligvis ikke hoveddelen.

Da lurer jeg selvsagt på hvordan han(?) mener at vi har fått økt levestandard og bedre velferdsordninger? Det er vel strengt tatt vitenskapen som har en stor del av æren...? (Selvsagt kombinert med fornuftig politikk etc; jeg vet jo at det fins land i verden med enorme naturressurser som allikevel har dårlig levestandard og dårlige velferdsordninger :/ )
En annen mener at jeg bare prøver å gjøre meg "lekker" for det konservative Blindern, ifbm det forestående rektorvalget. Litt stygt sagt, mener nå jeg (er jeg ikke lekker fra før, liksom); og også helt feil. Må jeg virkelig ha underliggende motiver for å skrive om min oppfattelse av hva vitenskapen er, og hvordan den fungerer, og for å forsvare meg mot STYGGE uttalelser om NERDER (fra Alf Ole Ask)?
Også bare for å rette opp en liten feil (som Aftenposten har gjort, men som det nå ser ut som jeg har gjort): Jeg vil understreke at jeg VET forskjellen på hastighet og akselerasjon, så jeg hadde opprinnelig skrevet at hastigheten vil øke med 9.81 m/s i sekundet, og ikke at hastigheten vil øke med 9.81 m/s. Bare så det er sagt, liksom 😀

Det store spørsmålet nå er: Hva skal jeg skrive om neste gang?! (Haha, jeg har noen ideer, men gi meg gjerne fler!)

4

Seriøst, Kathrine Aspaas - du kødder, ikke sant, med kronikken din på søndag? Det våres i vitenskapen - som om det har stått ganske så stille de siste 150 årene, med få eller ingen vitenskapelige gjennombrudd?
Har det virkelig vært en vinter, Kathrine? Skjedd lite i det siste?
For det er jo ikke som om vi 60 år etter at vi første gang klarte å fly satte mennesker på månen, og 60 år etter dette igjen kjører vi radiostyrt bil på Mars - for å nevne én liten ting. Og vi lever jo ikke noe lenger i dag heller - hadde vi bare vært bittelitt mer åpne for legemidler uten ett molekyl virkestoff ville sikkert endelig levealderen gått opp, liksom.

Dag Hessen oppsummerer det ganske så fint i én tweet...

For at det skal bli litt mer fremgang i vitenskapen har Kathrine bla. dette forslaget:

Alle data og verktøyer bør være åpne, slik at andre kan gjenta det samme arbeidet, verifisere resultatene, eller forske videre på dem. Slik oppstår en slags Wikipedia-modell innen vitenskapen, der alle deler, og der alle kan bygge videre på hverandres forskning.

Nå har jo ikke jeg vært i vitenskapen så kjempelenge, men jeg trodde da det var ca sånn vitenskapen fungerer i dag...det er ihvertfall det jeg har fått beskjed om når det gjelder vitenskapelige artikler; det skal være nok informasjon om det du har gjort til at andre skal kunne gjenta det du har gjort. Så jeg ser ikke helt at dette var en så revolusjonerende ny tanke, altså :/ Eller kanskje jeg har misforstått kraftig, Kathrine? Jeg bare lurer, liksom <3
Det er visst ikke bare jeg som syntes kronikken var litt merkelig, så jeg bare gjengir noen av kommentarene til den, som ligger Aftenpostens nettsider:

Dagens kronikk er et new age-blikk på forskning, ikke akkurat noen bombe. (...)Etter alt å dømme er heller ikke dette noe hun har satt seg spesielt godt inn i før hun skriver om det, for den ene referansen hun bygger hele påstanden på er den høyst kontroversielle biologen Rupert Sheldrake. Det kontroversielle ved Sheldrake er ikke at han tenker nytt og friskt, det er det jo mange som gjør, men at han kommer med påstander og hypoteser som ikke oppfyller grunnleggende vitenskapelige krav til falsifiserbarhet og sånne kjedelige ting, og derfor like gjerne kunne vært påstander om at Baal og Odin styrer kosmos ved hjelp av radioaktiv stråling og en englehær.

...

Undringen er på vei tilbake? Vitenskapsfolk ville ikke vært vitenskapsfolk om de ikke var undrende.

... 

Ingen seriøse vitenskapsfolk påstår at vitenskapen allerede har svarene; da ville det ikke være noe poeng med å fortsette med vitenskap.

... 

Ja, slik skriver en journalist som ennå ikke har forstått hva vitenskap dreier seg om. Dette er tragisk lesning og burde egentlig være litt flaut for Aftenposten.


Så, altså, jeg (og fler, ser det ut til) skjønner liksom ikke hvor du vil hen, bare... Ikke at akademia er en ufeilbarlig plass hvor alle er venner og samarbeidet alltid er perfekt, men det er et ganske langt skritt fra at ting ikke er 100% perfekt, til å insinuere en mørketid syns jeg 😀
(Beklager for at dette ble litt surrete, men jeg bare måtte få det ut...)


Hei fine!
På søndag var Markus og jeg på kino, mens snilleste Hilde og Stig passet Alexandra; veldig spennende siden det var første gang noen andre enn familie (som jo kjenner henne veldig godt) som passet henne, men det gikk visst kjempefint 😀 Det er jo evigheter siden vi har vært på kino, dessverre, så det var vel ingenting av det som sto på kinoprogrammet vi hadde sett, og valget falt på Kon Tiki-filmen - endelig fikk da vi også sett denne...og jeg har fått en ny helt: Thor Heyerdahl - snakk om å ha tro på seg selv, og gjennomføringsevne <3
Kort oppsummert må jeg bare si fy søren så gærne og tøffe de var! Det har liksom aldri før slått meg hvor spesielt det var å faktisk gjennomføre denne ekspedisjonen, jeg har i min barnslige naivitet ikke tenkt noe mer på det enn at de dro på en hyggelig flåteferd 😛
I dag ville man vel bare ha kjørt en datasimulering - ikke heeelt det samme som å faktisk bygge flåten og dra på et "selvmordsoppdrag", da snakker vi om bevis for at teorien stemmer da!
Det er viktig å pynte seg når man skal ut på flåteferd 🙂

Var også veldig morsomt å se Odd Magnus Williamson i "seriøs" rolle (jeg eeelsker selvsagt Tina og Bettina, da).

Så nå om dagen er det Lise Meitner og Thor Heyerdahl som er mine helter og forbilder xD


Nå er uran-233eksperimentet virkelig oppe og går, og det er jo bare SÅ spennende og gøy, selv om det ble en ganske lang dag i går, med en halvveis uplanlagt kveldsvakt og plutselig 14-timers dag på Blindern 😛 Litt må man ofre, da, men siden det ble lang dag og dermed også sent i går trengte jeg litt ekstra "motivasjon" både på forelesning og ellers i dag: KAFFE <3 (er det mulig å gjøre forskning uten kaffe, egentlig?)
Elsker denne fantastiske koppen som ble meg hjem fra London da jeg var der i påsken med Markus - selv om det bare var MAKS FLAUT å gå inn i souvenir-butikken og kjøpe den...:P Ingen er i tvil om hvem sin kaffe-kopp det er , ihvertfall!
Bildet er forresten fra Instagram: SunnivaRose 😉

På tirsdager har søteste Lise, Charlotte og jeg kvinnenettverkssladderoppmuntringskaffedrikking på IFI2; heldigvis fikk jeg dyttet inn dette i dag óg, selv om det går unna på labben. Elsker forresten den blå vesken min <3
To uker med eksperiment på uran-233 er altså i gang, og jeg tenkte dere kanskje lurer på hvorfor i all verden vi gjør det? 
Det er jo sånn at jeg forsker på hvordan man kan bruke thorium som brensel i kjernekraftverk, og når man gjør det så omdannes (noe) thorium til uran. Hovedsakelig så omdannes thorium til uran-233, men noe blir også til uran-232, og denne uranisotopen er en utfordring når det kommer til å bruke thorium som brensel. Uran-232 er nemlig opphavet til ganske kraftig gammastråling som gjør at det brukte thoriumbrenselet er fryktelig vanskelig å håndtere - du skal ikke holde på med det så lenge før du har fått en dødelig dose, liksom :/ (Dette er forsåvidt positivt når det kommer til ikke-spredning, siden den kraftige strålingen gjør at det er veldig lett å detektere det dersom noen prøvde å smugle det, eller noe, pluss at det også blir fryktelig vanskelig å skulle lage våpen av det...). Motivasjonen for eksperimentet er dermed å prøve lære mer om hvordan uran-232 både produseres og hvordan det ødelegges i en reaktor - slik at man kan etterhvert kan gjøre enda bedre beregninger og simuleringer av thorium-brensel 😀 
Blir superspennende å se hva vi faktisk får ut av dataene våre. Helt sikkert er at det ihvertfall blir mange, lange dager og kvelder, og masse besøk av superhyggelige kolleger fra både Frankrike og USA 🙂
Til slutt noen bilder av Alexandra på t-banen på vei til barnehagen i dag; jeg kan nesten ikke tro hvor stor hun har blitt - for meg så virker det som om hun nettopp var nyfødt, jo 😛

2

I anledning eksperimentet nå så kommer en liten videoblogg xD
Beklager at jeg ser helt håpløs ut; det er bare sånn det blir etter altfor mange timer på jobb - som det kommer til å bli nå de neste to ukene; så jeg kan allerede nå be om unnskylding til Alexandra og Markus, og til dere blogglesere, for at jeg blir altfor fraværende 😛
Denne lille videosnutten laget jeg i vår, og hovedgrunnen til at jeg ikke har lagt den ut for lenge siden er at jeg hadde store planer om å redigere den, men det har jeg ikke hatt tid til å finne ut av hvordan man gjør - så hvis noen har noen tips så tar jeg gjerne i mot!

Det blir altså mange og lange vakter de neste to ukene, siden vi starter med uran-233eksperminetet i morgen; veldig spennende og masse nytt for meg å lære...men selvsagt er det slitsomt også - som veileder Jon sier: Work hard, Play hard 😉

Hei rosenknopper og sussebasser!

Sunniva og Sunniva poserer foran instituttet 🙂 (Ja, jeg har sekk, for min såkalte bærbare datamaskin er så sykt tung og altfor stor, så den eneste måten å få den med seg er  altså ved å bære den i sekk. Dessverre er den så dårlig nå at den må plugges i, og det å finne et støpsel var jo så å si umulig, så det ble liten jobbing sånn rundt omkring...)

Nå er jeg hjemme igjen, etter en veldig spennende tur til Kiev, Ukraina aka Tsjernobyl-land (Tsjernobyl ligger ca 10 mil nord for Kiev, og jeg hadde bare sååå utrolig lyst til å dra dit, men det faglige programmet var for det første fullstappet, dessuten viste det seg at man må "søke" om å dra dit 10 dager før man drar eller noe sånn - så det ville jo ikke gått uansett 🙁 ). Jeg tror nok jeg kommer til å dra tilbake - det var jo superenkelt nå som Norwegian flyr direkte Oslo-Kiev, kun 2.5 timer - og nå har jeg jo "kontakter" der borte, som gjerne kunne hjelpe til å arrangere en vitenskapelig tur til Tsjernobyl, og ikke bare en vanlig guidet tur.

Fiiine fysikkbøkene, som jeg selvsagt ikke skjønner noenting av 😉
Foredraget mitt gikk kjempefint, og det er jo alltid en god følelese, liksom 😛  Jeg gruet meg ikke eller noe, men det er alltid en lettelse når man er ferdig - da kan man bare nyte resten av konferansen og ikke hele tiden sitte og tenke "det der var et godt poeng, det må jeg huske å nevne", eller noe sånn som det 😛 
Så nå er jeg klar for de populærvitenskapelige foredragene jeg skal holde nå i september; det første allerede nå på fredag, for Gildedagen  (det er altså jeg som er "REAL frokost" mellom klokken 8 og 10, så det kan jo bli interessant...:P ) på Blindern - bare å komme altså 😀

Ting jeg har lært i Kiev:

<3 metroen i kiev er veldig, veldig dyp

<3 russiske forskere har tydeligvis gjort "alt" for 30 år siden, vi har bare  ikke hørt om det fordi det var i "secret weapons program" og dermed ikke publisert :V

<3 den amerikanske forskeren må debriefes når han kommer hjem fra Ukraina (skummelt med disse gamle Sovjet-landene)

<3 det er ikke lov å ta bilder på metroen, da denne regnes som et strategisk mål/område (den er vel så syykt dyp for å kunne virke som "nuclear shelter")

<3 studier av ulver som lever ved Tsjernobyl viser ikke DNA-forandringer hos disse

<3 Travelling Wave Reactor - noe å lese mer om (aldri hørt uttrykket før, også ser det ut som om det likner veldig på det jeg forsker på - krysser fingrene for at det ikke for likt 😉 )

<3ukrainere er (stort sett) superhyggelige og hjelpsomme

Her er noen fiiine bilder fra mitt glamorøse forsker on the go-liv 😛

Veileder-Sunniva og jeg fant disse soppene på det lokale supermarkedet, og måtte jo bare teste ut; selvlysende steinsopp (?), kanskje fra Tsjernobyl..;) (neida, det er kjeks, for de som skulle være i tvil)

Og jeg som bare hadde sååå lyst til å kjøpe med meg en bit av Berlinmuren hjem 😛

Jeg fikk, om ikke annet, dratt en tur på Tsjernobyl-museet. Det var veldig "fint" (hvis man kan bruke et sånt ord?), men de gjorde en del grep som jeg ikke syns noe om, som er forholdsvis vanlig; som å knytte ulykken opp mot atombombene i Japan. Altså, det sto en tv-skjerm der å viste videoer av kjernefysiske våpen som eksploderer, og av offer etter atombombene, med sine forferdelige brannsår, og dette er selvsagt grusomt, men det har jo absolutt ingenting å gjøre med ulykken i Ukraina/Sovjet!

Fine modellen av reaktoren 

Det ble også en hyggelig tur ut på byen, som ble avsluttet med at vi plutselig befant oss på Buddha Bar - also in Kiev. Mottoet på tur er som vanlig Work hard Play hard 😀

-Sunniva

3

Her om dagen så jeg SPEED (var det en eller annen søndagsfilm mon tro), faktisk for første gang, og til Markus' store (?) irritasjon satt jeg og kommenterte åpenbare fysikkfeil; den værste som jeg kommer på er når de må fly over et 15 meter hull i veien... Nei, selv om du kjører fort vil du ikke plutselig lette fordi det kommer et hull i bakken - du vil falle ned i det hullet, samtidig som du fortsetter å bevege deg bortover, selvsagt. Så må det sies at Markus, som også er realist, nærmest dro seg i håret da bomben under bussen skulle desarmeres og de så på hvilken farge de forskjellige ledningene hadde (ledninger kan komme med hvilken som helst ønskelig farge på, selv har jeg valgt fargekombinasjonen rosa <3 og svart på ting vi har laget her...).
Her er klippet fra de laget denne scenen i filmen, og som dere ser så er det en ganske høy rampe bussen kjører på for å få til at den letter, og selv med denne rampen er den ikke i nærheten av å fly 15 meter 😛
Jeg er også noe skeptisk til 90 graders svinger i 80 km/t, selv med alle passasjerer på én side av bussen 😉
Nå er jo riktignok SPEED en film, ren action og fiksjon, så jeg forventer jo liksom ikke at alt skal være riktig i filmen, og jeg kan jo sitte å le av det, men det er liksom værre når det gjøres masse feil i (populær)vitenskap, siden da vil man jo forvente at det man leser stemmer og at man skal lære noe :/ Derfor vil jeg dele en liten "bokomtale" skrevet av kjernekjemiker Dag Eriksen, om feil i boken "En kort historie om nesten alt" og den norske oversettelsen.

”En kort historie om nesten alt” av Bill Bryson – en bokomtale.

Bill Bryson har skrevet boka ”En kort historie om nesten alt” som før sommeren kom på norsk på Gyldendal i oversettelse av Øyvor Dalan Vik. Boka har fått meget gode anmeldelser i dagspressen og etter så mye ros kostet jeg på meg boka. Boka handler om hvordan vi har fått vår viten om verden, fra det atomære mikrokosmos til verdensrommets makrokosmos, og forfatteren evner å levendegjøre oppdagere og forskere for oss. Bryson klarer å trekke fram mange av dem som har vært først med ideer, men som så har blitt glemt eller hvor andre har fått (tilranet seg) æren.

Stilen i boka nok er mer preget av en journalists gjenfortelling av samtaler med mennesker enn som en egenhendig fortalt historie. Det refereres til et utall av møter forfatteren har hatt med personer over hele verden, men bokas styrke ligger nettopp i at Bryson vitebegjær. Han vil se og lære selv. Som sådan bør boka kunne fungere som en inspirasjonskilde for unge mennesker til å lære realfag, siden det reises mange spørsmål om verden, og svarene som utvikles historisk, vurderes og evalueres.

Tross det positive er det dessverre flere negative og betenkelige forhold ved boka. For det første så er det enkelte ting i Brysons tekst som er feil, noe som antakelig skyldes at noen av de konsulenter han har valgt har vært for dårlige. For det andre så har oversetteren gjort en meget slett jobb, og jeg stiller meg meget undrende til at et forlag som Gyldendal ikke kan ha sett seg råd til å bruke faglig kompetente personer til å gjennomgå den oversatte, norske teksten før den trykkes. I den grad jeg kan bidra til å korrigere teksten så kommer det her et knippe av de feil jeg har påvist.

Under omtalen av grunnstoffene går det galt. For det første påstås det at det finnes 92 naturlig forekommende grunnstoff. Dette kan vanskelig sies å være rett siden elementene technetium (nr 43) og prometium (nr 61) er menneskeskapte, og ikke forekommer naturlig. Dog er de produsert i store mengder, spesielt technetium, og finnes i dag også i naturen etter utslipp, for eksempel fra Sellafield. I tillegg er elementene med atomnummer større enn bly (nr 82) alle radioaktive, og Bryson gjør et poeng av at det skal være bare et tjuetalls atomer francium på jorda. Dette er definitivt galt! Isotopen Fr-223 er en del av den såkalte uran 235-serien. Dette betyr at i ethvert uranmineral vil det til enhver tid være over 12 millioner franciumatomer pr kg uran. Noen stor betydning har ikke dette, men det indikerer presisjonsnivået, i hvert fall i deler av boka. Videre står det under geologidelen at betegnelsen kvartær ikke brukes som en angivelse av en geologisk periode, i motsetning til for eksempel tertiær. Men kvartærgeologi er nettopp betegnelsen på geologien som omhandler den moderne tidsepoke, dvs. fra og med istidene og hvordan disse har påvirket jordsmonn og jordoverflaten.

Denne lesers store frustrasjon skyldes imidlertid oversettelsen. Hadde Vik kunnet lite grann kjemi, så hadde mange tullete feil ikke oppstått, men faktisk synes også kunnskapen til engelsk og amerikansk språk og kultur synes sviktende. For eksempel oversettes ”Gilbert O’Sullivan” med ”Gilbert og Sullivan”, mens ”rhinoceros” (nesehorn) og sulfur (svovel) ikke oversettes.Det blir helt patetisk når saltsyre betegnes ”hydroklor” (hydrochloric acid på engelsk), enheten Ångstrøm, som er oppkalt etter en svensk fysiker, beholder sin engelske betegnelse uten Å og ø, ”angstrom,” og massevirkningsloven, som ble først framsatt av de norske forskerne Guldberg og Waage, (og som sådan er en læresetning vi nordmenn liker omtalt),
ikke blir nevnt med annet enn sitt engelske navn ”mass-action”.
Med litt kunnskap kunne en fotnote nevnt Guldberg og Waages innsats. Dette er for øvrig et eksempel hvor oppdagere av en betydningsfull naturlov ikke blir nevnt.

Når Newtons “Philosophia Naturalis - Principia Mathematica” omtales uten “naturalis” er dette en utelatelse i forhold til Brysons orginaltekst. At Newton benyttet ”naturalis” indikerer at han nettopp ser forskjell mellom ”naturfilosofi” og ”filosofi”. ”Principia” er jo det verk som legger grunnlaget for den moderne fysikk og den deterministiske, materialistiske tankegang, og å utelate en del av navnet viser at oversetter og forlag ikke har forstått betydningen av dette storverket.

Av andre pussigheter kan nevnes at en mikrometer (tusendels millimeter) tidligere ble betegnet som en mikron, og i USA brukes ennå enheten ”micron”. Når ”microns” oversettes med mikroner blir det følgelig bare tull. ”Varieties” oversettes med varieteter istedenfor varianter, som i hvert fall er et godt norsk ord og triangel i teksten om fysikkens utvikling har ingenting med slaginstrumentet å gjøre, men skal bety trekant.

Når det gjelder omtalen av grunnstoffene er ikke Vik alene om å bruke gale navn, og de fleste vil vel ikke synes at det er så galt å kalle molybden for molybdenum, dvs. det engelske navnet. Problemet oppstår når det brukes navn som silikon for silisium (silicon på engelsk) og arsenikk for arsen (arsenic på engelsk). Silikon er en fellesbetegnelse for en gruppe silisiumforbindelser, mens arsenikk er betegnelse på to typer arsenoksider. Styrken til naturvitenskap er nettopp at språket er utviklet til å være presist redskap for forståelsen. Dessverre viser disse eksemplene at oversetteren ikke skjønner hva som står skrevet. Denne oversettelsen er et apropos til debatten om lærere bør kunne det de underviser i eller bare må kunne det å undervise! Svaret er entydig

Ovenfor har jeg nevnt en del av de feil jeg merket meg under lesingen av boka. Det finnes flere eksempler, og når det er så dårlig med det jeg kjenner til, så blir mistroen stor til de avsnitt som jeg ikke har fagkunnskaper nok til å kunne kontrollere. Mens Bryson må få ståkarakter, så må oversetteren få stryk, men først og fremst er det forlaget som ikke har gjort jobben sin, både ved valg av oversetter og dernest ved en helt fraværende kvalitetssikring.

Oslo, oktober 2005

Dag Øistein Eriksen

Sånn kan det gå når en naturviter skal kose seg med litt populærvitenskap...og jeg er heeelt enig i at selv om man skriver populærvitenksapelig bør det som sies være korrekt 🙂


Hei igjen til alle supre lesere 😀 Nå er jeg tilbake i Oslo for et par uker, så da håper jeg at det blir en jevnere strøm av blogginnlegg - har mye på hjertet nå, og en del innlegg som "ligger på vent". Feks skulle dette innlegget ha kommet onsdag kveld, eller aller senest torsdag morgen..men, men, bedre sent enn aldri 😉

Først må jeg da begynne med å fortelle at det var bare helt utrolig hyggelig og gøy å holde foredrag for et fantastisk utholdende og interessert publikum på Hove på onsdag (Unge Venstres sommerleir); har aldri fått sånn applaus før - og det varmer selvsagt enormt! Bare en liten beklagelse til de som kanskje hadde håpet jeg skulle snakke litt mer om thorium, men jeg syns det er fryktelig viktig å forstå litt av grunnlaget for fisjon, og kjernekraftverket før man går i detaljer om feks thorium som brensel, og spesielle reaktortyper...:)

Så vil jeg gjerne komme med et tips: Tidligere på sommeren var jeg  på NRK og gjorde opptak til programmet  Ekko, sammen med en gjeng andre fysikere (Bjørn Samset, Arnt Inge Vistnes og Øystein Elgarøy) og en psykologspesialist (Jan-Ole Hesselberg). Vi diskuterte hvordan vi kan "vite" at noe er sant, og om ikke dagens naturlover vil være forkastet om 1000 år etc (lytterspørsmål som er kommet inn ifbm Abels Tårn), og det var utrolig moro!
Jeg tror kanskje mange tenker at det vi kaller en naturlov (lov er nok dessverre et uheldig ord) er noe fysikeren med stor arroganse skriver ned, også "må" naturen innrette seg etter denne. Men det er jo ikke sånn det er, liksom; vi observerer jo verden, og når vi har sett hvordan "noe" oppfører seg mange nok ganger kan vi kanskje beskrive det vi ser med matematikk. Altså, månen sjekker jo liksom ikke med Newtons lover før den "bestemmer" seg for å gå i bane rundt jorden, den bare gjør det, og dette observerer vi, også klarer vi tom å beskrive det (og hvor kult er ikke dét?!) 😀
Her kan du høre programmet, og bare så det er sagt så mener jeg ikke at alt er media sin feil, altså (som jeg sier i siste tredjedel av programmet). For de som kjenner meg fra Realistforeningen så må jeg også si at jeg er svært fornøyd med å ha fått si "allerede gamle grekere" på radio (ca 2:40 - skål 😉 )

Heldige meg har fått møte både Newton og Einstein <3<3<3 Men fant de evige sannheter? Tja...

 

Både Newton og Einstein holder mål, selv om dette kanskje ikke er så lenge siden i den store sammenhengen. Allikevel; er deres teorier feil? Hmm, jeg tror ikke vi kommer dit at det nødvendigvis blir feil, men at teoriene vil bli mer og mer finslepet og justert tror jeg nok (dette skjedde jo på en måte med Newtonsk mekanikk da kvantefysikken kom - det er noe med det om man skal skyte spurv med kanon, eller ikke :P)

Ok, da må jeg lese både thoriumrapport OG artikkel om thorium/uran-basert brensel som jeg fikk tilsendt i dag (selv om artikkelen er fra april i år) *smask*

1

 "De har forsket på det siden 70-tallet, faktisk...!" Dette utsagnet kommer ofte i diskusjoner med de virkelige thorium-entusiastene, de thorium-frelste; de som har tatt sin entusiasme over til religion  (ikke at jeg ikke er entusastisk ang thorium, men det er viktig å være det av de "riktige" grunnene), som et "bevis" på at dette er veldig veldig bra teknologi (samme hvilken teknologi det er snakk om egentlig), og det er syykt irriterende. Det stemmer forsåvidt at det ble gjort mye forskning på thorium som brensel på både 60- og 70-tallet og at de fikk til flere forsøksreaktorer der det funket kjempebra:) Saken er bare den at de har forsket på uran og "vanlige" reaktorer siden 60- og 70-tallet (og tom før den tid ) óg, og man har altså valgt å satse videre hovedsakelig på lettvannsreaktorer (lettvann = vanlig vann, i motsetning til tungtvann, liksom, for de som ikke husker/nye lesere). Så det at de har forsket på thorium siden 70-tallet er i seg selv altså ikke et argument for thorium som brensel 😛 
Blant annet ønsker man et enkelt og rett frem design, med materialer som vi forstår godt og som oppfører seg bra - ergo har lettvannsreaktoren hatt stor suksess (feks var RBMK/Tsjernobyltype-reakoren en mye mer avansert reaktor enn lettvanssreaktorene). Så skal det sies at det ikke nødvendigvis er noe i veien for å putte thoriumbrensel i lettvannsreaktorer - og da begynner vi å snakke, eller ihvertfall begynner jeg å snakke 😉
Vakre vakre kjøletårn i solnedgang <3
Det er altså liksom aldri helt bra når entusiasme glir over i å være en slags religion - det er fortsatt snakk om vitenskap og teknologi, selv om det er skikkelig kul teknologi <3
PS: Noen av fordelene med thorium er at det fins mye mye mer av det enn uran, og at det lett kan omdannes til fissilt/spaltbart uran-233. Når thoriumet først er blitt til uran-233 har dette definitivt noen fordeler: denne uran-isotopen har større sannsynlighet for å fisjonere når den treffes av et nøytron enn uran-235 og plutonium-239, pluss at det blir frigitt litt fler nøytroner i snitt - slik at man kan få dannet mer nytt fissilt materiale fra thoriumet. Hvis det thoriumbaserte brenselet gjenvinnes blir det dannet veldig mye mindre radioaktivt avfall - og dét er jo definitivt kult!

Hei hjerter, cupcakes og alle andre!

For en stund siden nevnte jeg konseptet KunnskapsTørst i et innlegg, og nå begynner det å nærme seg så her er info om arrangementet: Den aller første KunnskapsTørst går altså av stabelen nå på lørdag, klokken 16 på Last Train. Selv sier jeg det så lett som at

kunnskapsformidling + alkohol = <3
mens Jonas sier "Møt to av de kuleste doktorgradstudentene i Norge, kjernefysikk-babe Sunniva Rose og biolog-hunk Kjetil Lysne Voie, og hør dem prate fag over en øl." (Fryktelig pent sagt av ham, da - må nesten si han ikke er så værst kul selv 🙂 )
Arrengementet på lørdag blir "piloten" vår, siden vi selvsagt satser på at det blir en stor suksess, som vi skal gjenta (med nye temaer, selvsagt) på andre siden av sommeren 😀
Jeg tror virkelig dette kan bli kjempemoro, og vi (Kjetil, Jonas og jeg) gleder oss masse - men selv om vi tre kommer til å få det gøy uasnett så blir det sannsynligvis enda mer gøy hvis det kommer mange mennesker og er sammen med oss, og kanskje stiller spørsmål/jubler/buer/ler/tar seg en øl (det er lov å la være å drikke og, selvsagt 😉 )! 
Kunnskapstørst. Jonas nede i høyre hjørne er forresten ikke Kjetil, selv om de likner, litt 🙂

- Sunniva