2

Ok, så dagens adventskalender er vel egentlig dedikert Øystein Stray Spetalen <3<3<3 Her har du to grafer du kan kose deg med, som illustrerer at det er ikke alltid sånn (faktisk er det veldig ofte at det ikke er sånn) at ting som korrelerer har noe med hverandre å gjøre (jeg har selvsagt pyntet dem litt slik at vi skal huske at det er advent, og snart jul - det liker vi alle):

Så må jeg si, seriøst, Ole Eikeland i Nettavisen?!? Her er 4 spørsmål du som journalist burde ha stilt i saken "Øystein Stray Spetalen raser mot skolevaksine". For det som er "sjokkerende" i denne saken er jo (som en kommenterte i Skeptikergruppen på Facebook) ikke at en enkeltperson har sterke meninger om noe han ikke kan noe om, det har jo de fleste, men at en journalist skriver om det. Hvis man skal skrive om vaksiner burde man kanskje ta kontakt med noen som driver med det til daglig. Spetalen er ikke mer kvalifisert enn en hvilken som helst tilfeldig person...

1. Hvordan vet du at det er noen sammenheng?

...er det du burde spurt om når Spetalen mener datteren er blitt syk av HPV-vaksinen. 
Det er selvsagt derfor jeg deler de to vakre grafene over, (som er hentet herfra) som en illustrasjon på det at selv om to ting skjer rett etter hverandre betyr ikke det at det første som skjedde (HPV-vaksinen) har noe å gjøre med det neste som skjer (datteren din blir dårlig)...


2. Mener du virkelig det?!?
...er det du burde svart når Spetalen sier at det er jo "bare" 40-50 som dør av livmorhalskreft hvert år. 
Selv om det er registrert 500 bivirkninger så er jo dette antallet bivirkninger totalt - alle typer, og ikke bare alvorlige. Så da er det kanskje er 7 alvorlige bivirkninger av vaksinen hvert år, mot 40-50 som dør... (hvis vi i tillegg skal begynne å sette alle som får livmorhalskreft hvert år, men blir friske etter behandling - så er det ganske mye "lidelse" å sette opp mot at noen kanskje får bivirkninger).


3. Er det den samme type kildekritikk du har når du skal få tak i finansinformasjon? 
...er det du burde spurt om når Spetalen sier at han har googlet vaksinen...(!)

4. Hvem er den legen du snakker om, egentlig?
...er det du burde spurt etter når det hevdes at en tidligere topplege hos Merck mener at vaksinen har null effekt og sterke bivirkninger.

--------------------------------------

Ok, koz og klemz til alle - nå er det julebord for kjernefysikerne 😉

Bak luke nummer 2 i SunnivaRose-adventskalender skjuler det seg....*trommevirvel*:

EN ØDELAGT DETEKTOR! Eller, i alle fall én strip på én detektor som det er noe galt med - ingen tellinger overhodet er lik noe er galt 😛
Sånn kan det altså gå, og det er derfor det er veldig viktig å være tålmodig og gjøre et skikkelig og møysommelig arbeid - når 64 (!) detektorer skal sjekkes. 1 av disse 64 har altså ikke detektert ("talt") noen ting; vet ikke hvorfor, men akkurat nå bare vet jeg at det er sånn, og så får jeg finne ut av hva det faktisk er etter Berkley, før resultatene skal publiseres... Sånn er forskerlivet 😉
(Dette er forresten samme type plott som bak gårsdagens luke, der vi så at det var en av strippene på en av detektorene som ikke var skikkelig kalibrert. Mao så vet vi/jeg at 62 av 64 detektorer ser ut til å være gode, og så er det 2 det er noe "galt" med; og, som sagt, hva tar vi ikke nå når det er et såpass stort press på å få frem noen foreløpige resultater til neste ukes workshop 🙂 )

3

Goood mandag alle <3
Jeg er tilbake i Oslo igjen (rakk akkurat flyet fra København til Oslo på vei hjem på lørdag, og var faktisk imponert over at baggasjen også kom med det samme flyet 😀 *joy*), og her står en travel uke for tur: Det blir to foredrag denne uken; ett i Oslo, for Tekna Seniorteknologene, og ett i Trondheim for NABLA (studenter), det blir dataanalyse, "photo session", muligens fire mediaopptredener (garantert så kan dere høre meg på P13 fredag morgen, men det blir antageligvis også en større sak i Morgenbladet, noe på DN Talent på nett, og A-magasinets "Tenkeboksen"), dessuten MÅ jeg trene (var superflink og startet denne uken med en kort økt på ELIXIA klokken 06:45 denne morgenen *klapp på skulderen*), og Alexandra og jeg skal ut og shoppe bursdagsinvitasjoner til, vel, bursdagen hennes ;

--------------------------------
Jeg tenkte å dele en tekst som professor emeritus (biofysikk) Thormod Henriksen har skrevet; om hvorvidt ioniserende stråling er bra eller dårlig. For at ikke teksten skal bli aaaltfor lang deler jeg den opp i fire deler, der del 1 handler generelt om stråling og kreft, del 2 er mer spesifikt om radongass i hus, del 3 er om kjernekraft/ulykker, og del 4 er om radiofobi. Jeg tar heller ikke med absolutt hele teksten, men tilpasser denne til bloggen her, da <3 Håper dere liker det - jeg syns i alle fall det er på tide med noen faglige innlegg igjen, for det har dessverre blitt litt lite av det i det siste 😉
Så first things first - Kreft:

"Siden atombombene i 1945 har vi hatt den oppfatningen at ioniserende stråling er farlig. Derfor er det satt strenge grenser for hvor mye stråling som kan aksepteres. Grensene er satt ut fra den tro at absolutt all stråling er skadelig, og mange tror det ville vært best å bo et sted der det overhodet ikke var stråling. Men er det slik?

Forskning med levende celler viser at stråling ikke  bare fører til skader, men at små stråledoser faktisk kan være positive. Det er to forhold som er avgjørende:

  1. stråling setter i gang cellenes reparasjonsprosesser
  2. stråling trigger hardt skadde celler til å begå "selvmord" (apoptose)

Den viktigste langtidseffekten av stråling er kreft. Det er når det gjelder de små stråledosene uenighetene starter. Strålevernet både i Norge og internasjonalt hevder at det ikke er noen nedre grense, men at risikoen avtar proporsjonalt med dosen. Det kalles LNT-modellen (Linear and No Threshold).

Kreft skyldes at celler med skader på DNA-molekylet løper løpsk.  Hver dag dannes det DNA-skader i cellene og vi har også til enhver tid celler i kroppen med DNA-skader som kan utvikle seg til kreft. (De fleste skadene kommer fra de naturlige livsprosessene.) Vi kan si det så enkelt som at vi ville aldri kunne leve opp hvis vi ikke hadde effektive forsvarsmekanismer.  Det er blant annet to ulike mekanismer som kan stoppe eller hindre kreftutvikling:

  1. Reparasjonsprosesser. Det er en rekke forskjellige mekanismer som kan reparere DNA-skader. Vi vet at det også er muligheter for at det feilrepareres og at det likevel utvikler seg til kreft.
  2. Apoptose. Det er en forsvarsmekanisme, som hvis den først setter i gang fører til at cellen dør. Det er en selvmordsmekanisme.

Ny forskning viser at stråling i små mengder - gitt over tid (dvs. timer, evt lenger) kan "trigge" begge disse forsvarsmekansimene. Forskning på (levende) celler i laboratoriet (in vitro) viser at hvis cellene først får en liten stråledose, eller lever i et miljø med radioaktive stoffer blir de mer motstandsdyktige for senere bestråling med større doser. Det betyr at stråling i små mengder kan være bra for cellene, og for oss. En liten stråledose gitt over tid virker som en vaksinasjon mot kreft. En liten stråledose trigger cellenes forsvarsmekanismer - både reparasjon og apoptose."

...siden vi først var inne på dette med vaksiner, liksom (bildet fant jeg forresten på I Fucking Love Science på Facebook, som jeg virkelig kan anbefale å "Like")

Som vanlig så er ikke verden helt sort/hvit... 😉 

4

Da var det november - allerede; og jeg innser at jeg ikke lenger kan gå rundt å si (til meg selv eller andre) at jeg har ett år igjen av doktorgraden, for det har jeg ikke... Det er nå ca ett år til kontrakten min med UiO går ut; det vil si at oktober 2014 i utgangspunktet vel er den siste måneden det kommer noen lønning fra Universitetet inn på konto. Siden man gjerne regner ca 3 måneder fra man har levert fra seg avhandlingen til man disputerer (forsvarer avhandlingen, og får Dr.graden), bør jeg ta sikte på å være ferdig med avhandlingen min rundt juli 2014 (!). Det betyr igjen at det er en betydelig mengde arbeid som skal gjøres, og jeg er nødt til å gjøre noen prioriteringer - jeg kan ikke lenger si ja til alt jeg så veldig gjerne vil si ja til :/
I slutten av november er planen at jeg skal være med en tur til Berkeley - og det er selvsagt ikke bare fordi det er kult å dra til Berkeley, men for å presentere arbeidet mitt så langt; hovedsakelig resultater fra uran-eksperimentet (siden det blant annet var flere fra Berkeley som deltok på eksperimentet da vi gjennomførte det for et år siden). For å få til dette skulle jeg ideelt sett ha ryddet kalenderen min helt fram til 21. november, men det er dessverre allerede litt for sent, fordi det er en del ting jeg ikke bare kan droppe (feks Communicating Scientific Research-kurset med sine deadlines, som vil gi meg de siste nødvendige 5 studiepoengene, eller foredrag jeg har lovet for leeenge siden at jeg skal holde - og som ikke lar seg flytte på). Det som skjer er uansett dermed at jeg er nødt til å få til noe analysearbeid hver eneste dag frem til jeg drar til USA (bortsett fra de helgene Alexandra er hos meg, for da lar det seg naturligvis ikke gjøre 😉 ), for den typen arbeid er det veldig lett å "falle ut av", og da bruker man alt for mye tid på å hele tiden sette seg inn i hva det var man gjorde sist...
Bloggen kommer dessverre til å "lide" litt under dette - kanskje...jeg skal prøve å ha like hyppige oppdateringer som jeg pleier, men de oppdateringene som kommer nå er rett og slett en føljetong i "Prosjekt: PhD-livet" -  hvordan det går frem mot USA-avreise den 21. november. Jeg har veldig mange ting jeg har ønske om å dele med dere når det gjelder faglige ting - som ti fakta om fisjonsprodukter, hvordan Litvinenko døde av poloniums-forgiftning, hva jeg tenker om thorium fremover osv, men for en liten stund nå så må det rett og slett bare skyves litt unna 🙁 Det dere kanskje allikevel vil få er jo et innblikk i denne litt intense, muligens noe kjedelige (?), delen av forskerlivet. Håper på forståelse for dette...!

Håper alle får en deilig fredag og helg <3<3<3

PS: jeg regner med å være som normalt aktiv på Instagram og Twitter, så det er jo superkos hvis dere vil følge meg der 🙂 Jeg heter selvsagt @sunnivarose begge steder 😉

2

God midtuke <3

Nå står jeg helt på farten til Forskningsrådets Festaften, og det blir hyggelig. Ikke helt sikker på hvem som skal dit, men jeg har i alle fall planlagt å møte Jo, og dra bort sammen med ham - og med Jo er det jo alltid gøy 🙂
Var som alltid i det siste vanskelig å finne rette outfiten, og det ble litt mørkt, men det var liksom bare det som funket i dag...

Er egentlig bare en tur innom for å tipse om et foredrag på Blindern i morgen - for alle som er interessert i å få vite mer om den forskningen som skjer på thorium i Halden-reaktoren. I morgen (torsdag den 19. september) kommer nemlig Øystein Asphjell fra Thor Energy til UiO og for å snakke om thorium:


Tror på thorium
Foredragsholder: Øystein Asphjell fra Thor Energy
Tid: Torsdag 19.9 klokken 12.15 (lunsj fra 12.00)
Sted: Lille fysiske auditorium, Fysikkbygningen, Blindern
Thorium er det eneste materialet som potensielt kan supplere uran som brensel i dagens kjernekraftverk. Daglig leder i Thor Energy, Øystein Asphjell, gir oss et innblikk i mulighetene og utfordringene thorium gir.
Hvorvidt kjernekraft er miljøvennlig eller ei er en åpen debatt, men udiskutabelt er det at kjernekraft gir nær null utslipp av klimagasser og har potensial til å dekke en større del av verdens framtidige energibehov.
I vår startet et prosjekt for testing av thorium i atomreaktoren i Halden. Testene utføres for det norske selskapet Thor Energy med deres brensel som består av 90% thorium og 10% plutonium. Målet er å kunne bruke brenselet i de samme reaktorene som i dag bruker uranbrensel.
I følge Thorium Tink Tank har norske thoriumressurser potensial til å gi mellom 10 og 120 ganger mer energi enn de samlede norske olje- og gassressursenr. Både Høyre og FrP har programfestet økt forskning på thorium. Hva tenker Thor Energy om fremtiden?

 

2

Nå er jeg bare så utrolig skuffet over meg selv...:( 
Jeg ble nødt til å trekke meg fra konferansen, eller trekke meg fra å holde foredrag, da.
Jeg visste at det var en viss sannsynlighet for at det ville skje, for tiden for foredraget har nærmet seg med stormskritt - samtidig som fremgangen på dataanalysen heller kanskje har beveget seg med museskritt...så til sist (for en time siden) måtte jeg innse at jeg ikke var klar; jeg hadde (har) rett og slett ingen eksperimentelle resultater å vise (ikke foreløpige, engang), og jeg føler det blir meningsløst å skulle holde et foredrag hvor jeg bare skal fortelle om hvorfor jeg/vi har utført et eksperiment.
Heldigvis har jeg verdens mest forståelsesfulle veileder, og hun visste at jeg kanskje ikke kom til å bli klar til i dag, så det gikk jo liksom greit nok å fortelle henne at det ble som det ble - men det føles allikevel skikkelig kjipt!
Akkurat nå føler jeg meg egentlig ganske dum...:/

Hei alle fineste cupcakes i forskjellige pastellfarger med sukkerkuler på <3
Nå skal jeg løpe av gårde opp til Vilhelm Bjerknes auditorium for å holde thorium-mythbustersforedrag, og jeg er litt redd for at jeg kommer til å bli litt streng, og det vil jeg jo egentlig ikke være for jeg elsker <3 jo thorium - men det sies altså ofte så utrolig mye dumt om thorium og "thoriumkraftverk", og jeg tror liksom ikke det kommer noe godt ut av å late som om thorium-brensel på en måte nesten ikke er kjernekraft...

Så for å unngå å fremstå som strenge-Sunniva (jada, jeg kan være komplett med Tante Sofie-pekefinger og det hele :P), så måtte det bli litt paljetter i dag; brune chinos (hvorfor går jeg ikke mye mer i det, det er jo sååå behagelig?), tynn genser med Bambi-motiv i paljetter, og høye brune sko med hvit hæl (det er jo tross alt VÅR!).
Ja, også er håret utslått - man kan ikke være så veldig streng med langt utslått hår 😉

Da bare håper jeg det funker, og at foredraget mitt blir bra (vil jo så gjerne bli bedre for hver gang jeg holder disse foredragene, men det er jo ikke bare bare). Wish me luck <3

Nå er det snart helg, men jeg blir på Blindern til i alle fall seks i dag, for jeg skal møte en fotograf som skal ta bilder (av meg :P) ifbm. med intervjuet jeg gjorde med Teknisk Ukeblad på onsdag - spennende, og jeg har selvsagt på meg rosa bluse i dag.
Før det skal jeg fylle tiden med det alltid tilbakevendende temaet     d a t a a n a l y s e... Så jeg tenkte jeg bare skulle si hvorfor jeg sitter og jobber med disse dataene, som vi/jeg har fått fra en bitte- bitteliten prøve med uran-233. Og hvorfor er det så viktig å studere uran-233 når jeg sier at jeg jobber med thoriumbrensel -egentlig? 😉
Altså, det er jo da sånn at ingen datasimulering (for meg er det simuleringer av en reaktor med thoriumbrensel, ikke sant) kan bli bedre enn de eksperimentelle input-dataene som simuleringen bygger på...! Så da er det superviktig med masse masse kunnskap om hvordan alle mulige atomkjerner/isotoper oppfører seg når de treffes av forskjellige partikler, med forskjellige energier - det blir ganske mye info til slutt, men aldri "nok". Dessuten er det jo sånn at enkelte kjerner er studert mye mer enn andre kjerner;)
Ok, så for det første så undersøker jeg uran-233 fordi thorium faktisk blir omdannet til denne uran-isotopen når det står i en reaktor, og det er uran-233 som faktisk fisjonerer og gir oss energien fra thorium-brensel. Også er det jo sånn at uran-233 nesten alltid fisjonerer seg når den treffes av et nøytron, men noen ganger så suger den til seg nøytronet, og reagerer med å spytte ut to nøytroner - og da ender vi opp med ett mindre nøytron enn vi hadde i utgangspunktet - altså uran-232. Og selv om dette skjer ganske sjelden så er det ofte nok til at det blir dannet en liten mengde uran-232 i thorium-brensel, og denne uran-isotopen er grunnen til at brukt thorium-brensel faktisk blir veldig veldig radioaktivt, og dermed vanskelig å håndtere :/ Og dette vil vi, og trenger vi, å vite mer om...for vi vet jo at det skjer (det observerer vi jo), men vi vet ikke nøyaktig hvor ofte det skjer, feks.
Det jeg virkelig ønsker å få informasjon om (som jeg ikke vet om jeg vil klare å få ut ennå) er hvordan uran-232 oppfører seg i en reaktor. Uran-232 vil jo også bli truffet av nøytroner, og da kan den enten fisjonere (vi vet ikke sannsynligheten for at uran-232 fisjonerer), eller den kan suge til seg nøytronet, og bli til uran-233 igjen. Vi vil i alle fall finne ut hva som er mest vanlig av disse to prosessene - som liksom konkurrerer mot hverandre.
Mitt hjerte banker jo i utgangspunktet for reaktorsimuleringene, men det er veldig spennende å få lære mer om denne, kanskje litt mer grunnleggende, delen av kjernefysikkfaget óg. Så da analyserer jeg da...
Og, god helg, da, dere! Jeg skal en tur ut med kjernejentene etterpå - bare for å ta ett (?) glass vin...det er jo, som nevnt, helg <3
PS: mens jeg satt og skrev dette innlegget ble jeg oppringt av NRK Ukeslutt som ville at jeg skulle komme og debattere lekser i morgen...så da skal jeg det 🙂 Og hvis noen er i tvil; jeg sier JA til lekser!

3

I dag startet dagen med to superinspirerende og kjempespennende foredrag med Dag Hessen og Nils Christian Stenseth (som begge er professorer i biologi, og vinnere av Forskningsrådets formidlingspris).
Begge snakket om hvordan formidling (ut til et BREDT publikum) er et samfunnsansvar man har som forsker; vi er jo tross alt betalt av skattebetalerne. Det å gjøre forskningsresultater tilgjengelig for publikum er en VIKTIG del av det en forsker skal gjøre (dessverre en del folk i Akademia som ikke mener det samme 🙁 )!
Jeg syns også at Stenseth hadde et veldig godt poeng da han snakket om at det er viktig å formidle hvordan forskningen faktisk fungerer - forskningens natur, liksom; det er jo nemlig slik at en del av vår hverdagen rett og slett er å være uenige 😉 Faglig uenighet er selve drivkraften til fremgang, men i media er det jo gjerne sånn at vitenskapelig uenighet og usikkerhet formidles som om forskningsfeltet er i ferd  med å bryte sammen...:/

 

Dessverre var de vel også begge enige om at formidling er en tidstyv (dette begynner jeg å kjenne meg veldig godt igjen i), og at "kvantitetstyranniet", som går ut på at man skal produsere mer og mer (forskningsartikler), går utover formidlingen 🙁

"Hele samfunnet vårt er et resultat av forskning (på godt og vondt)", sa Stenseth 🙂

Herlig!
Igjen lurer jeg veldig på hvorfor det ikke er fullt på disse foredragene - altså, kom igjen, liksom 😛

 

En veldig fin oppladning til morgendagens debatt/diskusjon/samtale om forskningsformidling på NFFs fagseminar i morgen (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening)  😀

Og neste uke skal jeg jo faktisk formilde, i form av foredrag, både for Fysikkolympiaden, og foredrag om kjernefysikk på Fagerborg videregående (der jeg selv gikk 🙂 ). Dessuten blir det opptreden på Abels tårn på P2 neste fredag, og avslutningsappell på rektordebatten på Blindern på tirsdag... Det blir nok en travel uke - får satse på litt jobbing i helgen, selv om jeg har tenkt å slappe av foran TVen i kveld - faktisk 😛

 

2

Jeg har fått mail 😀

We are pleased to inform you that you have been accepted to the course "Communicating Scientific Research" at the Simula School of Research and Innovation and the University of Oslo.
...
The Simula School of Research and Innovation would like to take the opportunity to welcome you and to wish you every success with the course.

 

Dette betyr at jeg blir ferdig med det jeg trenger å ta av kurs/fag i løpet av dette semesteret (så lenge søknad om å forandre pensum blir godkjent, men jeg forstår det som om at det er en formalitet, så ...), og da er det joe "bare" avhandlingen igjen 😛 Uansett så skal det bli fantastisk deilig å vite at jeg snart er ferdig med akkurat den biten av graden min 🙂
Det betyr også at jeg har første deadline allerede i dag :/ Da er det å bøtte nedpå kaffe, droppe pauser, mail og facebook.

Klarer jeg det, mon tro...?

Jeg bitchet jo litt om at jeg ikke fikk ta dette kurset, men det ordner seg visst allikevel for snille (?) piker... Eller det var kanskje ikke sånn det var, heller slik:
Snille piker kommer til himmelen, de andre kommer dit de vil;)

Nei, nå må jeg logge av alt som ikke heter SunnivaRoseForskningPresentasjon.ppt. Snakkes!