Hopp til innhold

 

En liten oppsummering av uken som snart er over ♥


ukens tanke: det skal bli likninger/formler på bloggen! Jeg rakk ingen formel denne uken, men jeg lover at neste uke kommer det - jeg kan også avsløre at det blir formelen for radiusen til en atomkjerne...men noe mer enn det sier jeg selvsagt ikke ennå - følg med!

akkurat nå: forestilling med Westend danseskole. I dag har Alexandra danset i sin første danseforestilling, på Folketeateateret. Det er en svært stolt jente som sovnet her for ikke så lenge siden - rimelig oppspilt og gira over alt som har skjedd i dag. Også har hun gått fra og si at hun skulle slutte med balletten (for bare et par uker siden), til å nå si at hun absolutt skal danse mer (og bli best i Norge - det er ingenting galt med å ha et mål å jobbe mot...), og det syns jeg er så koselig siden jeg har så mange gode minner fra tiden med balletten selv.

(Bilde fra snapstory. Jeg heter sunnivarose på snapchat 🙂 )

ukens irritasjonsmoment: bloggere som skriver om "slankekaffe". Jeg lurer på om de som skriver om sånn som dette faktisk tror på det selv, eller om de får så godt betalt for det at de gir fullstendig f. Hvis det første er tilfellet så er man jo i beste fall naiv, hvis det andre er tilfellet så er man jo ikke spesielt sympatisk.

ukens nedtur: ukens nedtur er på en måte like mye opptur - for "nedturen" er at det bare ble tre dager med jobb denne uken, med fridag og inneklemt dag og det hele. Deilig, selvsagt, men jeg klarer liksom aldri å planlegge skikkelig, og dermed sitter jeg igjen med et kjempestressmoment i alt jeg ikke har forberedt for uken som kommer, og dårlig samvittighet for at jeg ikke jobbet de to dagene før helgen... Men for all del, det har vært fire veldig deilige dager - spesielt med tanke på det fantastiske været som har vært!

ukens opptur: JA, endelig sol og varme - apropos ukens "nedtur" 😉  Plis, plis, pliiiis la det forbli sånn; ikke mer surt og kaldt nå...!

ukens STORE spørsmål: kom på Facebook, under delingen av dette innlegget. Hvordan ønsker du å bruke avhandlingen til å gjøre verden til et bedre sted? Jeg vet ikke egentlig hva jeg skal svare på dette - det er jo en enorm forventning, da, at man skal gjøre verden til et bedre sted med avhandlingen sin...kanskje dette kan være tema for en liten videoblogg? Hva tror dere?

ukens dårlige samvittighet: tekster jeg ikke har skrevet; det vil feks si for Tidsskrift for den norske legeforening (der har jeg lovet å være ferdig innen utgangen av mai, så det er jo ikke for sent ennå), bokprosjektet (jeg jobber med det, men det er forholdsvis stort og krevende, så det går ikke sånn superraskt fremover), ny tekst for Dagbladet (det er alt for lenge siden sist; er det noen ønsker for hva jeg burde skrive om neste gang?)

ukens guilty pleasure: jodel, @bloggergossip - må ha det, bare må ha det (nei, jeg vet ikke hvorfor, det er jo virkelig en ganske fullstendig idiotisk ting å bruke tid på)

ukens følelse: savn, Anders er i Los Angeles igjen. Bare to uker denne gangen, så det går jo fort over, heldigvis...men føler vi er på litt sånn Nordsjø-turnus nå: to uker borte, tre uker hjemme, to uker borte igjen, ca tre uker hjemme. Jeg klager bare over akkurat det faktum at han er borte og jeg ikke kan være sammen med ham, da; jeg er selvsagt veldig klar over hvor viktig denne reisingen er for doktorgraden hans, og jeg er KJEMPESTOLT over det han får til (jeg er ikke glad i å bruke ordet smart - veldig ofte tror jeg folk forveksler det med arbeidsom, men kjæresten min, han er smart, og det er sexy ♥)

Haha, bra jeg syns smart er sexy; han er jo ikke akkurat superhot her 😀

uken serie: 13 reasons why. Har begynt å se den nå, mens Anders er borte - det passer liksom fint med en serie med totalt bare 13 episoder, så jeg antageligvis rekker å se ferdig hele mens han er bortreis. Den er jo spennende, men jeg må innrømme jeg (etter 5 episoder) syns Hannah er en drama queen (selv om de rundt henne absolutt gjør kjipe ting, altså.)

ukens bok: 60 damer du skulle ha møtt - norsk kvinnehistorie for deg som har det traveltav Marta Breen og Jenny Jordahl. Anbefales på det varmeste! Og ikke bare er den for deg som har det travelt; det at de har laget den som en tegneserie gjør at den passer for alle aldre. Den er så bra sammen med Alexandra (7 år); vi leser den sammen, og får et kjempefint utgansgpunkt for gode samtaler om likestilling og (kvinne)historie, eller hun kan lese den alene. Den er fengende og flott, og jeg lærer MASSE fra den ♥♥♥

ukens antrekk: bildet under er fra forrige uke, men jeg gikk for samme outfit og look på fredag ute på Tjuvholmen, der jeg hadde en superkoselig date med fantastiske Isabelle. T-skjorten er fra Lindex for tre (?) år siden, men det er først nå jeg virkelig har begynt å bruke den - jeg syns den er så kul, og angrer på at jeg ikke kjøpte den som var med sølv da di var i salg. Skjørtet er fra HM.

Jeg måtte jo vise Isabelle at innsiden av en pasjonsfrukt ser helt ut som tegnet for ioniserende stråling/radioaktivitetstegnet. Haha!


 

Så der har dere noen utdrag fra uken min.

Nyt resten av søndagen, selv skal jeg forberede de tre neste dagene; da skal jeg nemlig på Universitetets utdanningsledelseskurs - tre dager på Soria Moria, med opplegg fra morgen til kveld. Jeg må pakke, og så må jeg skrive ferdig en tekst som er en del av forberedelsene til kurset. Ønsker alle en fantastisk slutt på denne uken/start på uken som er rett rundt hjørnet ♥

 

Hei fine lesere, håper dere har nytt helgen, og godværet som endelig beæret oss med et lite besøk igjen (det MÅ komme mer sol og varme nå - jeg TRENGER det!)

Selv valgte jeg, sånn forholdsvis impulsivt å ta turen ned på hytta på Herføl nå på fredag, og jeg har tilbragt helgen der sammen med blant andre mamma og pappa. Anders dro til USA igjen på fredag morgen (heldigvis bare for to uker denne gangen!), og Alexandra er med pappaen sin, så da var det ekstra lite fristende å være i byen. Dessuten trenger jeg å slappe av, koble ut, og tenke om dagen, og da var hytta et veldig naturlig valg. I går publiserte jeg en liten snap story, der jeg var ganske personlig, og snakket litt om hvordan ting er om dagen - at jeg gjennomgår en slags liten "eksistensiell krise", for hvem er jeg nå, egentlig?

TUSEN TAKK til alle hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger jeg har fått så lant! Jeg tar gjerne i mot flere forslag og ideer angående bloggen, og hvordan den burde være nå fremover ♥

2

 

Da er enda en nydelig vårdag (endelig kom våren skikkelig ♥) over, og det går raskt mot helg: Jeg får alltid litt "småpanikk" onsdag kveld, hvis jeg ligger et stykke bak der jeg syns jeg skal være på listen over ting som skal gjøres i løpet av en uke, for da er det liskom bare torsdag igjen av uken, fordi på fredag er det på en måte over...  Litt dumt, jeg vet 😛 Uansett, poenget nå er at det er bare to hele dager igjen til lørdag, og på denne lørdagen har jeg fått et ærefullt oppdrag: Jeg skal holde dagens tale på Human-Etisk konfirmasjon i Ås  - og jeg har litt "panikk" (ikke mye, altså, men jeg har nok å henge fingrene i de neste to dagene 😉 ).

Jeg skal tale på den seremonien som begynner klokken 13, hvis noen lurer på det.

Når jeg skal gjøre sånne ting som jeg ikke har gjort før, pleier jeg ofte å spørre på Facebook, om noen har noen innspill til hva jeg burde si eller gjøre, og det gjorde jeg blant annet i dag. Jeg fikk så utrolig god respons, og jeg syns bare de svarene jeg fikk var så nydelige; det er åpenbart mange som har mye fint å meddele 14-15-åringene, i alle fall. Det er helt klart at flere av innspillene kommer til å manifestere seg i talen min på lørdag, men mye er det ikke plass til (jeg har jo egne ideer også - jeg bare tror det er lurt å få andre innspill). For at ikke alt det fine bare skal bli "borte" må jeg nesten bare dele det her ♥ Facebook-kommentarfeltets tale til konfirmantene, altså:

 

♥ Veldig mye av det du kommer til å gjøre fremover i livet vil vise seg å være uvesentlig, men det er viktig at du gjør det uansett.

♥ Det er lov å si nei.
Reis deg for andre på bussen.
De du møter kjemper kamper du ikke vet noe om; be kind, always.

♥ Det er ikkje så viktig, det går over. Det som betyr alt akkurat no, er ein bagatell om to år, gløymd helt om ti. Ikkje bruk så mykje energi på bekymringar.

♥ Livet er som en lang togreise med mange stoppesteder. Våg å hoppe på toget når det går grip de mulighetene som livet vil gi deg.

♥ Det er helt greit at ikke alt går som planlagt. Det er det som gjør livet spennende

♥ Foreldrene dine vil deg alt godt, så tilgi dem at de er så teite (trolig er de dessuten ikke så teite som du synes).

♥ Hvis du gruer deg til noe, gjør det med en gang. Vær ærlig, det er noen ganger kjipt og vondt, men alt blir mye bedre etterpå. Stol på magefølelsen, tør å si nei om du ikke vil. Vær snill med deg selv.

♥ Dere er 15, dere har allerede rukket bli noe. Dere skal leve til dere kanskje er nitti eller mer, det er helt greit å bli noe mange ganger, og å ombestemme seg.

♥ Ikke stol på alt du leser i media (vær kritisk til det du leser). Livet er ikke over etter den første kjærligheten og den største gleden i livet er å glede andre.

♥ Kildekritikk, hvertfall med alt som deles av falske og "sensasjons"nyheter idag. Ikke automatisk stol på alt du leser. (...) En annen ting er at en må vite at skolelivet (det sosiale) er noe som fort går over, mens skolegangen (fagene, det du lærer) vil være med deg for alltid. Så om du ikke trives på skolen, men du er flink i alle fag, så ikke mist motet! Ting blir bedre etterhvert, det eneste de andre har som du ikke har er gode minner.

♥ Gi faen i hva andre sier og forventer - gjør det du vil - tenk selv. Det er bedre å feile litt enn å angre på alt man ikke har gjort.

♥ Selv om livet føles som en fest nå når du er 15, har de valgene du nå tar innvirkning på resten av livet ditt. Ta en pause fra festen og tenk deg nøye om, du står fremfor noen av de viktigste valgene i livet.

♥ Ikke følg drømmen din - det er ikke sant at alle kan bli hva de vil. Sats på å bli noe som samfunnet trenger i stedet.

♥ Alle dere som er her kommer ikke til å bli statsledere eller store forbilder. Allikevel kommer hvordan du oppfører deg mot andre til å ha stor påvirkning på verden. Tenk deg at du møter én drittsekk i butikken. Denne personen kommer til å ødelegge store deler av dagen din og andre som treffer deg kommer også til å ha en dårligere dag på grunn av drittsekken i butikken. Slik påvirker dere også tusenvis av mennesker hver dag. Så. Oppfør deg fint og tusenvis av andre vil ha en bedre dag. Og verden blir et bedre sted. (...) Det er bare én person i verden som kan forandre den. Og det er deg selv. Du kan ikke site ned og vente på at Noen Andre skal gjøre noe. (...)Du betyr noe for verden selv om det stadig vekk ikke virker slik.

♥ Fokuser på det du får gjort noe med, aksepter det du ikke får gjort noe med. Dette kan hjelpe deg til å snu fokus fra bekymringer til muligheter... som igjen gir større muligheter i livet.

♥ Alle mennesker som er flinke til noe har blitt det ved å øve og ved å dumme seg ut mange, mange ganger. Du lærer mye av å dumme deg ut, dessuten blir det morsomme historier å fortelle senere.

Spør når det er noe du ikke skjønner. Det får deg ikke til å virke dum, tvert i mot.
Ikke gidd å være avstandsforelska i evigheter. Si det. Worst case har du gitt en annen et kompliment.

♥ Alle føler seg rare iblant, alle føler seg utenfor iblant. Tør å være deg selv

♥ Du kan kanskje ikke forandre hele verden, men du vil alltid ha mulighet til å påvirke dine nærmeste omgivelser og å skape ringvirkninger - sommerfugleffekt.

♥ Du bestemmer over din egen kropp.

♥ Familie, venner, karriere, helse, egenutvikling, fysiske omgivelser (hjemmet ditt), økonomi og kjærlighet. Alle er viktige livsområder som kan bidra positivt til livet ditt. I perioder av livet har vi mer og mindre av de ulike elementene og noen ganger savner vi noe. Livet er stadig i endring og med god selvinnsikt og empati kan man ta gode valg og bidra til bedre balanse og bedre livskvalitet for både seg selv og andre ❤️❤️

♥ Protester hver gang de blir fortalt HVA de skal tenke, og at det viktige er at de lærer seg HVORDAN de skal tenke.

♥ Les mer, oftere og med mer refleksjon. Aldri feil.

♥ Du kan bli hva du vil, men ikke forvent at alt du vil bli er enkelt. Om alt var enkelt ville alle vært det de ville. Men det er de ikke. Fordi det ikke var enkelt. Still kritiske spørsmål. Ikke godta svar som ikke er begrunna. Vit at man ikke alltid vil være enig i begrunnelsen. Jo eldre man blir, jo mer bekymret blir man. Ikke bekymre deg over ting du ikke kan påvirke eller endre forutsetningene til. Omgi deg med mennesker som gir deg energi, ikke de som tar energi fra deg. Vær varsom mot andre mennesker. Omgi deg med mennesker som er varsomme med deg. Når du får komplimenter, si takk. Ikke bry deg om kritikk du er enig i. Merk deg om kritikk du er uenig i. Ta deg tid til å kjede deg og å tenke. Det er viktigere å dele det faktiske livet ditt med de nære deg, enn de på sosiale medier. Det er en menneskerett å syte, men gjentatt syting på de samme tingene må du ta ansvar for å endre selv.


Dette er jo bare så utrolig mange gode råd (jada, jeg vet noen er litt motsridende sånn som de står akkurat nå, men det er altså en samling av mange bra folks utsagn)! Lurer på om jeg bare burde printe ut alle og henge rundt omkring på kontoret mitt...

Hvis du har noe du mener jeg burde nevne eller fokusere på i talen min; bare rop ut i kommentarfeltet!

 

 

 

 

Dette sa Lise til meg for flere år siden, og det er så utrolig sant, så jeg må bare dele det videre nå som kanskje mange er stresset med eksamen og å skrive ferdig master, eller andre stressende ting ♥

Må allikevel være ærlig å innrømme at jeg var på grensen til å bli irritert da noen sa dette til meg dagen før disputas. Jeg var så nervøs at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg – men det var jo sant også denne gangen; hadde det ikke gått bra (det gjorde det jo heldigvis), så ville det ha gått over, selv om jeg hadde skammet meg i antageligvis ganske lang tid…

Lykke til med hva nå enn det er du tenker at kanskje ikke er så greit!

 

 

I dag er et søknadsfrist for høyere utdannelse, og jeg er bare en liten tur innom her for å ønske alle som søker om studier fra høsten av masse lykke til!

Selv ble det både bachelorgrad, mastergrad, og til slutt doktorgrad ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo (UiO), og jeg har aldri angret et sekund på at jeg valgte Oslo ♥ som studiested. Jeg har faktisk vært på UiO siden høsten 2003 nå, så det begynner å bli noen år...og jeg trives så godt at jeg på ingen måte har det travelt med å komme meg vekk - jeg har jo faktisk valgt å gå inn i en ny, midlertidig stilling på Fysisk Intitutt nå, etter doktorgraden. Kontrakten min på Centre for Computing in Science Education varer til midten av mai - så får vi se hva som skjer etter det 😉

 

Nå har Anders og jeg akkurat kommet ned til Stavern og ett døgn på minipåskeferie ♥

Til jul kjøpte jeg en opplevelse til han (og en til - underforstått meg, for jeg tror ikke jeg hadde blitt så innmari superglad hvis han dro med noen andre enn meg) fra youwish.no. Det eneste jeg ville da var å få bare litt tid med total avslapning sammen med ham, men som dere som har fulgt litt med på bloggen så vet dere at det ikke var mye fri på den tiden. Jeg feiret julaften, altså, men etter det så var det vel stort sett lange dager rundt spisebordet til beste Vibeke; hun forberedte seg til konteeksamen i elektromagnetisme (som hun nailet) og jeg skrev avhandling. Uansett, på dagen på julaften gikk jeg inn på youwish og søkte på romantiske opplevelser, og valget falt på "Romantikk ved havet".

Bildet ble tatt hjemme i Roselottet, rett før avgang. Det siste Anders gjorde før vi dro var å ordne håret - så det er i orden nå 😉

Som dere også vet så er nå slitet med min doktorgrad over, og heldigvis er det over ett år til Anders skal disputere, så hans innspurtsslit har ikke startet riktig ennå - så NÅ skal vi bare slappe av og kose oss sammen ♥ I skrivende stund har vi kommet fram til hotel Wassilioff i Stavern, i et nydelig, blått hotellrom med sjøutsikt. I en kjøler sto det bobler da vi kom inn i rommet, og om to timer skal vi spise 5-retters middag (alt som en del av pakken).

Alle bilder: Kai T Dragland


Da er det plutselig fredag igjen, og plutselig er atter en arbeidsuke over, som jeg ikke skjønner hvor ble av (plutselig er det under fire uker til diputas *iiik*). Og jeg sitter jo litt og klør meg i hodet (evt drar meg i håret i en slags fortvilelse) over at jeg ikke er i mål med alt det jeg burde være... Jeg var jo et døgn i Trondheim denne uken, og det gjør selvsagt sitt til at tiden går, samtidig som jeg har en god del ekstraarbeid med doktorgraden om dagen, som jeg på et vis ikke hadde tatt med i tidsberegningen.

Men, altså, onsdag til torsdag var jeg i Trondheim, og holdt foredrag om Oppturer og nedturer på vei mot PhD for nesten 100 kvinnelige Siv.Ing-studenter. Det var veldig gøy, og jeg syns alltid det er en stor ære når noen - denne gangen var det jenteprosjektet Ada - velger å spørre akkurat meg om jeg vil komme for å "inspirere". Og denne gangen var det enda bedre enn det pleier:

For det første så var det bobler, for det andre var det strykekvartett før vi staret og i pausen, for det tredje var det deilig mat og mingling på Caya etter foredragene, og for det fjerde fikk jeg den desidert fineste tilbakemeldingen jeg noensinne har fått!

Rett før jeg skulle dra hjem og legge med for kvelden kom en supersøt jente bort til meg, og så sa hun Takk for at du fins! Hun fortalte meg at hun hadde vært en av de jentene som kanskje var litt mer fordomsfulle mot "sånne som meg" som kom trippende på høye hæler, i babyrosa topp, blondt hår, og med vesken full av lipgloss. En som bare gikk og ventet på når sånne som meg skulle slutte på studiene. Men jeg hadde satt hennes egne fordommer på prøve, og det var hun takknemlig for.

Kjære deg som sa dette til meg! Hvis du leser dette, så vit at det betyr enormt mye for meg å få høre noe sånt. Jeg er også usikker på om det jeg driver med er bra, om det har noe for seg, eller om folk kanskje bare syns jeg er teit - hvem tror hun at hun er, liksom?!? Men når du velger å fortelle meg akkurat hva du syns, så VET jeg at det har noe for seg, og jeg forstår at jeg ikke bare kan gi meg nå. Jeg tar ordene dine med meg, og skal bruke dem for å minne meg selv på hvorfor jeg bruker tid på å reise, snakke, blogge, og dele. Takk <3

Jeg innrømmer glatt at jeg gikk fra Caya ekstra rak i ryggen, og la meg til å sove med et smil om munnen onsdag kveld.

//foredrag med bobler er best 😉


Jeg har fått flere kommentarer og spørsmål angående smykket mitt - noe jeg syns er veldig hyggelig. Smykket er fra Aldo, og jeg fikk det av mamma til jul for et år siden. Kjolen er en helt enkel A-formet sak fra HM, som jeg ofte styler som dette, med høye hæler og et tynt belte i livet. Jeg liker den så godt at jeg har den i lys grå og sennepsgul i tillegg til denne dueblå. Den funker ca alltid, og kan hverdagspyntes både opp og ned.

 

 

I skrivende stund sitter jeg på West End danseskole, og venter på Alexandra mens hun er på ballettrening. Det er litt stress om dagen, siden jeg har vært noe naiv (eller hva jeg skal kalle det), og ikke helt fått med meg at jeg har ca maks 2 dager igjen og få fikset opp i diverse greier i avhandlingen, før den skal til trykken. Og den MÅ i trykken så den er klar til disputasen, og så vidt jeg vet så MÅ den trykkes på Reprosentralen på Universitetet. Ikke at jeg ikke egentlig har fått beskjed om når alle disse tingene måtte være klare, for jeg fikk jo skjemaene tilsendt for flere uker siden – men jeg la mest merke til hva jeg skulle fylle ut, og at jeg måtte velge et bilde (derav avstemmingen jeg kjørte her på bloggen 😉 ), men la altså ikke så godt merke til når disse tingene skulle sendes inn.

Vel vel, skjemaene er sendt inn, og det med bilde… Det ble nummer *trommveirvel*

8!

Tror ikke de får tid til å ”klage” på dette, så da er det det det blir =) Jeg så en ferdig trykket avhandling her forrige dagen, forresten, og la merke til at det blant annet er bilde av forfatteren/kandidaten på baksiden av avhandlingen. Gleder meg til ballettkaffekoppselfie-Sunniva skal ”pryde” baksiden av Aspects of the Thorium Fuel Cycle! (Haha…)


Ellers så har jeg vært litt flink og omsider fått implementert alle korrigeringer i den siste, ikke-ferdigskrevne artikkelen i dag. Eneste grunnen til at jeg ikke har sendt den er at jeg stort sett har vært uten skikkelig nettilgang i dag – eller jeg har vært i møter eller andre settinger der det ikke akkurat er veldig passende og sette seg ned og sende av gårde mails 😉

I dag har Anders vært borte i 4 uker – det er ganske lenge, og jeg savner ham veldig. Heldigvis er det nå en god del kortere til han kommer hjem enn siden han dro, og sånne perspektiver hjelper alltid, syns jeg.

I morgen setter jeg nesen mot et døgn i Trondheim, der jeg skal være med på PhD-party. Jeg skal holde foredrag for nærmere 100 kvinnelige Siv.Ing-studenter, og prøve vise dem litt hvorfor de burde vurdere å ta en doktorgrad. Ja, så det er det jeg egentlig sitter her og jobber med, i garderoben på danseskolen.

Gleder meg til foredrag og bobler og middag ute sammen med alle studinene, og diverse professorer og stipendiater fra NTNU i morgen kveld!

Er tilbake i Oslo torsdag litt etter lunsj, og da blir det rett og slett bare å gønne på og sitte utover til jeg er ferdig med alle korrigeringer i avhandlingen. Sånn er det bare =) Heldigvis har jeg smarte og fine Vibeke – selveste Mattedama – som partner in crime, og jeg satser på en produktiv kveld med henne (hun har jo alltid ca en million jern i ilden, og det passer meg utmerket – jeg hadde ikke kommet meg gjennom en jul der det stort sett bare var jobbing jobbing jobbing som gjaldt, hvis det ikke hadde vært for henne!)

Såeh, litt stress er det altså. Men stress er nødvendigvis ikke noe å være redd for; og man må jo kunne preseter under stress også 😉

Koz og klemz

 

 

1

 

Nå som Anders er borte er plutselig planlegging enda viktigere enn vanlig. Heldigvis har Alexandra blitt så stor nå (hun fylte jo 7 for bare noen uker siden) at hun feks går hjem alene - noe som gjør hverdagen enklere for meg, siden jeg slipper den stressende følelsen man får når man står på jobb, er midt i en spennende og viktig samtale, ser på klokken, og bare shiiit, jeg skulle ha dratt for 5 minutter siden for å være sikker på å rekke frem til AKS før det stenger...! Men planlegging må uansett til, og det er jo ikke som om jeg har mindre å gjøre nå som disputasen nærmer seg (jeg har laget et eget event for den HER). Denne uken skal og må jeg:

♥ intervjues til Titan (uio.no) 

♥ sende fra meg artikkel 2 til medforfattere (jeg bare MÅ få det ut nå - dette har tatt så lang tid at det begynner å bli latterlig...) 

♥ i et spennende møte hos Google 

♥ rette opp kommentarene fra komiteen i avhandlingen

♥ ordne med logo for det nye senteret for fremragende utdanning som vi har fått - Centre for Computing in Science Education (CCSE)

♥ til Trondheim og holde foredrag på PhD-party; det blir utrolig hyggelig, og jeg bare håper så inderlig at jeg får flere av jentene som kommer dit til å tenke at det kunne vært veldig kult å velge å ta en PhD!

♥ møte en jente som hørte meg holde foredrag da jeg var i Mo i Rana - hun har vinterferie fra skolen, og kommer på besøk til meg på Blindern, og det blir så kos

♥ skrive ferdig tekst for Tidsskrift for den Norske Legeforening

♥ skrive ferdig utkast til en annen tekst jeg skal skrive

♥ lage utkast for PhD/disputas-foredraget mitt

♥  søke jobb

♥ sende inn skjemaer og bilde til Instituttet (jeg kommer til å gå for en av selfiene - jeg bare MÅ)

♥ dra på forelesninger og fortelle studentene at de burde søke om sommerjobb på Fysisk Institutt (de kan være med å jobbe med forskning!)

Jeg tror egentlig dette er mer enn nok for hele uken, for i tillegg så kommer jo alle ting som tar tid, som mail, telefoner, osv osv...jobb, liksom.

// bilde fra KK om flinke piker - jeg vil gjerne være flink pike/dame/menneske


Forresten, det er lov å si man er stolt, sant? Vel, jeg sier det: Jeg er stolt over ting jeg har blitt bedt om å gjøre (og trooor jeg har gjennomført bra), som liksom ikke er innenfor kjernekompetansen min - altså fysikk generelt og kjernefysikk spesielt. Jeg er for eksempel stolt over å ha blitt bedt som å skrive for Sykepleien, holde tale under årsmiddagen til NHO, holde foredrag for CISCO sitt arrangement "Women of Impact" om halvannen uke; og nå er det altså Tidsskrift for den Norske Legeforeningen. Jeg elsker å få lov til å ha en stemme, gjennom foredrag og tekster - det føles veldig meningsfylt og gøy! Selv om disse tingene selvsagt tar en god del tid, og jeg kanskje må bli flinkere til å begrense meg litt innimellom...heldigvis er de to siste ukene før disputas holdt hellige, og etter disputasen er det påske, så jeg får litt hviletid før det er nye prosjekter som står for tur.

Uansett, planlegging og lister er alfa omega. God, ny uke, alle!

 

 

 

I dag er det onsdag den 22. februar. Det betyr at det er nøyaktig 5 uker til jeg skal forsvare doktorgraden min (disputere). Og det er 3 uker til et lite (2 ukers) forberedelseshelvete begynner - når jeg får prøveforelesningstemaet mitt. Prøveforelesningen kan i prinisppet handle om hva som helst; veileder-Sunniva erter med gravitational waves (jeg håper det ikke blir en realitet), mens jeg selv virkelig ønsker meg noe innen medisinske anvendelser av stråling (♥♥♥). Vel vel, vi får bare se; det temaet jeg får er det jeg får, og det må jeg bare deale med, men de to siste ukene før disputas blir altså ikke gode...

I går var det 5 uker siden jeg leverte avhandlingen, og 3 uker siden Anders dro. Det virker som han har vært borte MYE lengre, men vi er ikke halvveis ennå, en gang... Til lørdag er det 3 uker til han kommer hjem.

Jeg savner Anders, og liker absolutt ikke denne delen av forsker-livet: Der én er ute på reise, og den andre er igjen hjemme :/ Men jeg har selvsagt nok å henge fingrene i: Akkurat nå går det i å ordne figurer, som har det med å bare aldri bli bra nok. Det er alltid et eller annet jeg glemmer, seriøst. Alltid.

Anyways: DISPUTASEN BLIR DEN 29. MARS!

 


De fine bildne under er tatt av Ola Gamst Sæther, i forbindelse med saken til Uniforum om at det vanligvis tar svært lang tid fra avhandlingen er levert inn til institutt/fakultet, til man får lov til å forvsare den. Vel, jeg tror kanskje jeg (min sak) blir et eksempel på hvor fort det faktisk kan gå: 2.5 måneder fra innlevering til disputas - det er jo helt fantastisk!

Ja, jeg gestikulerer ganske mye med hendene mine - haha!