Det er ikke "bare-bare" å være alene-mor (egentlig er det vel ikke "bare-bare" å være forelder - uansett)...jeg så selvsagt ikke for meg å få barn for så å ikke være sammen med faren til det barnet. Men livet er ikke alltid sånn man tror det skal være (kanskje egentlig ganske ofte).
Alexandra er annenhver uke hos meg, og man skulle tro jeg alltid var kjempeflink til å fokusere 100% på henne når hun først er sammen med meg, men sannheten er at jeg "sliter" med å skifte fokus: Den ene uken er det ofte så ekstremt arbeidspress, den andre uken må jeg plutselig dra fra jobb klokken 1630 og hente i barenhagen, og hjem og lage middag osv. Så jeg vil bli flinkere - og jeg har blitt (litt) flinkere - til å være der sammen med henne...!
Happy, Pink (and gold), Friday everyone <3 <3 <3
En sånn kveld...
Nydelige Irrelevant med Lauren Aquilina <3
"And in your excellence
I forgot I used to have my own"
...
...og jeg foretrekker min med litt sukrin og fløte i. Eller steamet melk <3
Ok. Det var en liten forklaring på HVA som har skjedd med bloggen (så langt så godt) - så over til litt om HVORFOR:
Det har vært tøft!
Jeg har vært syk. Svimmel, kvalm, våknet en time etter at jeg har sovnet. Dårlig samvittig - "jeg burde"... Jeg har tenkt, og jeg har tenkt. Så har jeg tenkt enda litt mer. Hva skal jeg gjøre?!?
Skal jeg kutte formidlingen?
Skal jeg kutte bloggen?
Skal jeg kutte PhDen (ja, jeg har virkelig helt seriøst vurdert også dette alternativet)?
Jeg er heldig og har gode mennesker rundt meg - mange gode mennesker, med gode råd. Tusen takk til alle dere som har vært der for meg i det siste! (Takk også til alle dere som sender hyggelige kommentarer og mailer til meg - det varmer også enormt.)
Disse menneskene har riktignok gitt meg forskjellige råd (noe som vel forteller meg at dette ikke er et realfaglig problem med nøyaktig én løsning og to streker under svaret #nerdehumor), men alle har lyttet, slik at jeg har kunnet finne ut selv hva jeg må gjøre; og det jeg har kommet frem til er at alt henger sammen: Formidlingen henger sammen med doktorgraden som henger sammen med bloggen - og det jeg er god på er jo kombinasjonen av dise tingene... Så jeg må, og jeg skal, gjøre alt; men jeg innser at jeg trenger mer tid. Jeg kan ikke sitte og jobbe til ett på natten (uten å være ferdig), for så å sove 5 timer før dagen begynner igjen - våkne med 100 i puls og dårlig samvittighet! Dermed er jeg nødt til å gjøre ting smartere, og det er det jeg gjør nå 🙂 For jeg vil ikke gjøre dette - forskningen og PhDen - alene. Jeg har delt oppturer og nedturer de siste tre årene, og jeg vil ha dere - fineste strålende - med på reisen videre. Mot doktorgraden.
Forandringen i designet understreker at det er en ny periode som begynner i dag, og med den vil stilen på innleggene også bli noe forandret... Målet er å blogge like hyppig som tidligere - helst hver dag (hallooo, det er jo en rosablogg, liksom 😉 ), men innleggene vil for det meste være kortere, og selv om jeg har en million tanker og ideer om lengre, faglige innlegg jeg har veldig lyst til å skrive, så innser jeg at det tar tid - så fra dag til dag her på bloggen blir det rett og slett et skikkelig innblikk i avslutningsfasen av PhD-livet... (Litt som jeg gjorde i oktober i fjor, før jeg dro til Berkeley; da jeg også hadde enormt mye jeg skulle rekke, men allikvel velle dele med dere <3)
Dette er siste fase, og jeg håper bare inderlig at dere vil fortsette å være med meg på reisen, og unnskylde meg for mitt fravær den siste tiden!
...og forresten, når da denne pain-artikkelen er i boks (da mener jeg at første utkast er sendt avgårde til alle medforfattere) skal jeg kjøpe meg et par nye sko. Et par dyre, fine, "ufornuftige" sko - Sex and the City-style 😉
