Hei fine <3
Denne dagen har dessverre nesten vært litt bortkastet, siden jeg var på veldig hyggelig sankthansfeiring i går, og var så dum at jeg ikke var hjemme og i seng før ca halv fire på morgenen - og klokken seks ringte vekkerklokken. Jeg måtte bare tidlig opp fordi jeg hadde ting som måtte ordnes tidlig på dagen, men dette ble selvsagt altfor altfor lite søvn for meg...:/
Så etter å ha kommet meg på Blindern, og fått gjort de tingene jeg var nødt til å gjøre, var jeg bare helt svimmel og rar, og klarte ikke tenke så veldig fornuftig...så da dro jeg rett og slett og trente (skulle hente Alexandra i barnehagen klokken 16, så turte ikke å ta en power nap). Det føltes i alle fall veldig godt for samvittigheten med den treningsøkten - men det var fryktelig tungt 😛
 |
| Dagens daffe-outfit - eneste positive var at jeg kunne gå rett på trening; måtte bare plukke med meg joggeskoene mine 🙂 |
Etter å ha trent var det bare å komme seg tilbake på Blindern, og i barnehagen for å plukke opp Alexandra, så henge med henne fram til hun ble hentet videre, og da dro jeg hjem igjen og la meg nedpå - og sov i to timer 😛 Nå har jeg kommet meg opp igjen, og har spist litt (var flink og laget meg laks med brekkbønner), men jeg er jo helt susete i hodet, og det skal bli veldig deilig å legge seg om ikke så altfor lenge 🙂
Men før jeg kan ta kvelden så er det jo oppskriftsmandag: tenkte ikke å dele en oppskrift akkurat, men en metode, eller prosess, som kan være kjekk å kunne - hvis du skal lage de tunge, nøytronrike isotoper. Og det hender jo at man vil det, ikke sant 😉
Denne prosessen kalles r-prosessen, og det står for "rapid process" - det er altså noe som skjer fort, da, liksom.
Du trenger:
- jern, eller noe tyngre
- supernovaeksplosjon for å få masse nøytroner, skikkelig fort
Saken er nemlig den at opp til jern-56 så trenger du ikke denne metoden, men for å lage tyngre stoffer (og det må vi jo liksom, for at den sammensetningen av grunnstoffer som faktisk er, skal være) så trenger du raske nøytroninnfangninger...(rapid neutron capture).
Så det som skjer, da, er at den atomkjernen du starter med - feks jern - fanger inn et nøytron, så blir den radioaktiv og vil sende ut betastråling; som gjør at den blir til et grunnstoff som har ett mer proton i kjernen sin (feks så vil jern, som har 26 protoner i kjernen bli til kobolt, som har 27 protoner i kjernen, hvis den sender ut beta minus-stråling); så man kan altså lage tyngre grunnstoffer ved å kaste nøytroner på et stoff og la det sende ut beta minus-stråling (for da gjør jo liksom atomkjernen om et nøytron til et proton istedetfor).
Saken er den at når et stoff får dette nøytronet på seg, så kan det bli til en isotop som har veldig kort halveringstid, slik at den sender ut betastrålingen veldig fort - før den rekker å ta opp et nøytron til, slik at det kunne bli til en nøytronrik isotop. Derfor trenger man masse masse nøytroner som kommer skikkelig fort, slik at kjernen kan fange inn ett nøytron, så ett nøytron til, og ett til, også videre - før den rekker å sende ut betastråling. Og på den måten kan man få laget sånne atomkjerner som har masse overskudd av nøytroner, pluss at det er sånn man kan lage de skikkelig tunge grunnstoffene våre, da 🙂
Som man ser på det nederste bildet så er det andre metoder en r-process og - så dette er bare én mulighet...men det er veldig greit å holde seg til én metode av gangen, syns dere ikke 😉
 |
| Og sånn beveger man seg oppover nuklidekartet <3 |
