Hopp til innhold

...Tsjernobyl - Hva skjedde?

Her er en bitteliten punktliste over Tsjernobylulykken; type Tsjernobyl i 11 punkter - superkort, altså 😛 

26. april 1986:

  • Testing av en turbingenerator - Uklare testprosedyrer
  • Alvorlige feil i bruk av utstyret - Alvorlige brudd på sikkerhetsrutiner
  • Lav effekt på kjølevannssystemet - Stadig større energiproduksjon
Etter 4 sekunder:
  • Første energitopp - 100 ganger normal effekt
  • Deler av brenselsstoffet sprenges i små biter
  • Det 1000 tonn tunge dekket over reaktoren forskyves, og alle kjølekanaler blir brutt
  • Reaktoren ikke lenger totalt avskjermet fra omgivelsene
Etter ytterligere 2-3 sekunder:
  • Ny eksplosjon
  • Radioaktive partikler og gasser slynges ut
  • Luft slippes inn, grafitten tar fyr
Ellers sitter jeg og jobber og skriver på café Laundromat i dag (og i går :P) - har bare falt veldig for dette stedet altså...kanskje jeg skal skrive hele boken min her?

1

Det jeg helst vil gjøre (bare så det er sagt: jeg bruker ikke Wikipedia som kilde, men det er et sted jeg gjerne liker å starte, og det gir meg ofte en fin oversikt over hvor jeg skal "gå videre")...

...og det jeg er nødt til å gjøre...

...for jeg vil jo gjerne ha denne graden óg, og selv om jeg ikke akkurat ser  enden av tunnelen ennå, så begynner jeg såvidt å skimte panikken et sted der  fremme - så da er det vel lurt å kjøre på for fullt med å få resultater til  neste artikkel, og å få inn et foredrag på en konferanse i ikke altfor fjern  fremtid 🙂

Ja, også må jeg forberede meg til ISES2013 , hvor jeg skal være  moderator i sessionen med bla. Hans Blix (!), OG finne en passende outfit for  nettopp dette. Så langt er det enste jeg vet at håret blir opp i "pent, men  seriøse - dog ikke for strenge"-Sunnivahårtopp, så da gjenstår "bare" klær, sko  og tilbehør :/

2

Da er en deilig 17.mailaaanghelg over, og etter å ha nytt etterlengtet varmt og pent vær (til å med blitt litt rød etter å ha sittet ute og lest i boken min i 30 (!) minutter...hurra for blå øyne og lys hud 😛 ) er det tilbake til virkeligheten - og på tide å snakke litt om skade og død og sånn igjen :/
Asymmetriske Sunniva på 17.mai 

Søteste barna; niese Andrea, Alexandra og nevø Arian - ved 17.mai-bordet hos mormor 🙂

Vi hadde til og med to flagg som ikke var norske på bordet; hjemmelaget svensk, og finsk flagg...;)
Ok, det er jo ikke det at jeg syns det er så forferdelig hyggelig å prate om sånt, da, men allikevel så er jeg "nødt" til å nevne både dødsfall og krig og atomvåpen hver gang jeg holder foredrag...:/
Må nemlig bare si jeg ble lettere sjokkert over påstanden som kom fra SVs Lars Egeland i en artikkel i Aftenposten nå for en måneds tid siden, hvor han påstår at anslagene for dødsfall etter Tsjernobyl er mellom 50 000 og 2 000 000. 

Altså, really?! Nei, anslagene varierer IKKE mellom 50 000 og 2 000 000! Har han bare funnet på to tilfeldige tall, eller?!?

I tillegg til å nyte noen fridager denne pinsehelgen har jeg også sittet og lest om hva Tsjernobyl faktisk førte med seg i "Chernobyl: The True Scale of the Accident". Hovedfunnene når det gjelder stråling er bla. at ca 4000 mennesker totalt vil dø (eller har dødd), og at alle helseproblemer man observerer hos befolkningen i de berørte områdene i dag (feilaktig) tilskrives stråling fra Tsjernobyl:

 The total number of deaths already attributable to Chernobyl or expected in the future over the lifetime of emergency workers and local residents in the most contaminated areas is estimated to be about 4000. This includes some 50 emergency workers who died of acute radiation syndrome and nine children who died of thyroid cancer, and an estimated total of 3940 deaths from radiation-induced cancer. (...) The estimated 4000 casualties may occur during the lifetime of about 600 000 people under consideration. As about quarter of them will eventually die from spontaneous cancer not caused by Chernobyl radiation, the radiation-induced increase of about 3% will be difficult to observe.

Confusion about the impact has arisen owing to the fact that that thousands of people in the affected areas have died of natural causes. Also, widespread expectations of ill health and a tendency to attribute all health problems to radiation exposure have led local residents to assume that Chernobyl related fatalities were much higher than they actually were.

About 4000 cases of thyroid cancer, (...), have resulted from the  accident's contamination and at least nine children died of thyroid cancer; however the survival rate among such cancer victims has been almost 99%. 

The team of international experts found no evidence for any increase in the incidence of leukemia and cancer among affected residents. (Bortsett fra skjoldbruskkjertelkreft/thyroid cancer.) 

Most emergency workers and people living in contaminated areas recieved relatively low whole body radiation doses, comparable to natural background levels. (...) no evidence or likelyhood of decreased fertility among the affected population has been found, nor has there been any evidence of increases in congenital malformations that can be attributed to radiation exposure.

Dette kommer altså fra FN-organene IAEA, WHO, UNDP, FAO, UNEP, UN-OCHA, UNSCEAR,  og Verdensbanken, pluss myndighetene i Hviterussland, Ukraina og Russland.

Altså, det nytter liksom ikke bare å komme med utsagn som at "det diskuteres...", for, vel, det er jo tross alt en hel del som "diskuteres"; chemtrails, feks, er det mange som liker å diskutere. Kreasjonisme diskuteres også, eller at vi blir implantert med mikrochips fra CIA når vi får vaksiner.
Burde ikke et seriøst politisk parti (ja, jeg liker å se på SV som et seriøst parti) forholde seg til feks Verdens Helseorganisasjon, eller? Også er det jo litt ekstra fjernt siden SV vel liker å fremstå som et kunnskapsparti, som tar innover seg hva vitenskapen sier og sånn.

Forøvrig kan det nevnes at det ble utført mange, ma
nge, fullstendig unødvendige, provoserte aborter på kvinner i Vest-Europa - som da hadde mottatt doser som følge av Tsjernobyl-nedfall som var mye lavere enn det de fikk på feks en flytur. Der kan vi jo evt begynne å snakke om "dødsfall" etter Tsjernobyl, og vi kan snakke om hva frykt og uvitenhet kan forårsake...

3

God torsdag, og god helg (om bare noen veldig få timer) 🙂

Før vi alle forsvinner hvert til vårt og feiring og laang helg og det som er så må jeg bare komme med et lite tips, nemlig den Populærvitenskapelige informasjonen som biofysikkgruppen ved UiO har lagt ut på sine hjemmesider. Her ligger det masse fin, grunnleggende informasjon om stråling og helse og sånn. 
Spesielt så må jeg nesten trekke fram denne boken - "Stråling og helse" (som du kan lese helt gratis på nett), som er skrevet av professor Tormod Henriksen m.fl, og som går mer i dybden enn bare faktaarkene - men den er på et sånt nivå at alle kan (og burde?) lese den 😉
Tips nummer to er thorium-foredraget jeg holdt forrige uke, som ble tatt opp, og nå ligger ute...har ikke hørt på det selv ennå, men jeg har allerede blitt "kritisert" for at jeg sier at brukt thorium-brensel er "impossible to handle", og at "waste is the largest issue with reactor safety". Men dette mener jeg ikke, og er usikker på om jeg brukte de ordene - i så fall var det dumme ordvalg! Det jeg mener fullt og helt er at brukt thorium-brensel er fryktelig vanskelig å håndtere, men det er selvsagt ingen umulighet. Og avfall er kanskje den største/viktigste innvendingen mot kjernekraft - men ikke sikkerhetsmessing,  for da mener jeg at det å fjerne restvarme fra brenselet (Fukushima-problem) definitivt er den største utfordringen 😉
Uansett, hele opptaket kan høres her 🙂
Nei, thorium har ikke 200 ganger mer energi enn uran, og det er altså ingenting som heter "thorium-reaktorer". Jeg går heller ikke med på at feks saltsmeltereaktoren (MSR/ThMSR/ThMSBR/LFTR) er sikrere enn en lettvannsreaktor...men men, jeg skal sette meg mer inn i saltsmeltereaktorteknologi - må bare få litt ekstra tid først 😛

3

Hei alle fine <3 
Jeg har tidligere skrevet ganske detaljert om det som skjedde 10 mil nord for Kiev natt til 26. april 1986 - tidenes verste kjernekraftulykke (så langt unna Fukushimaulykken at det egentlig ikke er sammenliknbart engang), men jeg avsluttet posten med å si at "de faktiske konsekvensene av ulykken får jeg ta en annen gang...". Konsekvensene er jo veldig omfattende, så det får nesten bli ett punkt av gangen 😉
Kort oppsummert konkluderer bla WHO med at de direkte (biofysiske) konsekvensene av ulykken i de hardest rammede områdene, Ukraina og Hviterussland, er overraskende lave (56 dødsfall direkte fra ulykken, hovedsakelig pga STORE stråledoser, og ca 4000 ekstra kreftdødsfall som kommer til å komme)... Og, ja, jeg har faktisk vært i Kiev, Ukraina, og snakket med folk der om ulykken, bla noen som i dag jobber i området rundt reaktoren og forsker på eventuelle effekter av strålingen på ulvers DNA - "mutanter" er fremdeles ikke observert.
En ting som er litt hårreisende er at det hevdes (av enkelte) at Tsjernobyl vil gi 4/500 ekstra kreftdødsfall i Norge - og det høres jo ganske skremmende ut, ikke sant. Men, altså, hvordan kan noen vite det, liksom?
Saken er den at man bruker et begrep som kalles kollektivdose; dette går ut på at man legger sammen alle de smådosene som hvert individ i hele befolkningen har fått - så hvis feks hele Norges befolkning har fått en ekstra dose på 0.05 mSv (bittebitteliten dose) blir kollektivdosen 0.05 mSv ganget med 5 millioner = 250 Sv, eller 250 000 mSv (en KJEMPEDOSE, og garantert dødelig).
Så sier man liksom det at en stråledose på feks 1 sievert til 10 000 personer, vil gi samme antall stråleskader som 10 millisievert til en million personer, siden kollektivdosen er den samme... Jepp, dette er en slags "antagelse" som brukes innen strålevern. Greit nok tenker du kanskje, men la meg ta et litt mer håndfast eksempel:

La oss si at vi vet at dødelig dose med Paracet er 100 stykker - tar du 100 Paracet så er det helt sikkert at du dør. Men hvis 100 personer tar én Paracet hver så blir kollektivdosen av Paracet til disse 100 menneskene jo også 100 Paracet. Hvis vi skal bruke dette med kollektivdose og risiko på Paracet så betyr det at det ikke spiller noen rolle om det er én person som tar 100 Paracet, 10 personer som tar 10 Paracet, 100 personer som tar 1 Paracet eller 200 personer som tar en halv Paracet - konsekvensen blir uansett at en person dør...du merker at det er noe som skurrer, ikke sant?!?

Når det gjelder påstander om at 400 nordmenn kommer til å dø pga radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl kommer det fra dette Paracetkollektivdoseberegningen:  0.04 mSv/år ganget med antall nordmenn (da 4 millioner) ganget med antall år (50) ganget med en såkalt risikofaktor (0.05 døde per Sv) = 400 døde i løpet av 50 år. Problemet blir jo da at det faktisk ikke er vist noen negativ effekt av doser under noe sånt som 200 mSv eller noe (5000 ganger mer enn det gjennomsnittsnordmannen får!), 
Grunnen til at man i utgangspunktet har laget et slikt begrep er egentlig ikke fordi at man tror det er helt sånn det er, men for kunne beregne risiko for YRKESUTSATTE - det er altså for planlagt bruk av stråling, og derfor er det basert på veldig veldig konservative forutsetninger.
Bruk av grensene til å "beregne" faktisk antall skader i en befolkning er faktisk faglig uakseptabelt og uetisk, men dessverre blir det gjort allikevel...Dette sprer kun ubegrunnet frykt i befolkningen 🙁

PS: Tallet på antallet ekstra dødsfall i Ukraina og Hviterussland er også en beregning som er gjort på samme måte som den som Norge - altså sånn Paracet-argument

I dag er det et trist jubileum; 27 år siden tidenes desidert verste kjernekraftulykke; Tsjernobylulykken. I den anledning reposter jeg min "seconds from disaster"-analyse av ulykken, som jeg skrev i fjor - til glede for nye, og evt gamle, lesere;)

Bakgrunnsfakta om reaktoren:

Tsjernobylreaktoren var en såkalt RBMK-reaktor (RBMK er et russisk akronym som betyr noe sånt som "grafittmoderert trykkvannsreaktor"): den var veldig økonomisk mtp uranressurser, og den egnet seg til å produsere våpenplutonium.
Det var et velkjent faktum at reaktoren oppførte seg svært ustabilt ved lav effekt, og at SCRAM (når man skrur av reaktoren/kjedereaksjonen raskt ifbm feks en ulykke) tok 10 ganger lenger tid enn vanlig - 20 sekunder ifht 2 sekunder på feks en PWR-reaktor (en vanlig trykkvannsreaktor). Dessuten vil kontrollstavene i de første sekundene de føres inn i reaktoren faktisk aksellerere kjedereaksjonen, heller enn å stoppe den...

Vi befinner oss altså i det som i dag er Ukraina, da Sovjetunionen. Det flotte Tsjernobylanlegget har fått en ny sikkerhetsinstallasjon, som må testes ut, og dette skal skje tidlig om morgenen, lørdag den 26. april 1986. Forberedelsene til testen begynte rett etter midnatt den 25. april 1986.
Fredag 25. april 1986, klokken 01:00: 
Arbeiderene begynner sakte og forsiktig å redusere effekten på kraftverket, den skal gå fra 3200 MegaWatt (MW)  til 700 MW.
Klokken 14:00: KievEnergo ber om at effekten ikke reduseres mer enn den allerhede er, siden elektrisitetsbehovet i Kiev er stort rett før helgen.
Klokken 23:00: Effektreduksjonen tas opp igjen. 9 timer som skulle ha vært brukt til å redusere effekten sakte og forsiktig var dermed tapt, og siden testen skulle gjennomføres om morgenen lørdag 26. april måtte den videre jobbingen foregå i høyere tempo.
Lørdag 26. april, klokken 00:30:
Et plutselig, voldsomt effektfall på reaktoren, ned til 30 MW  (mao: 670 MW lavere enn de skulle totalt). En så lav effekt gir et så lavt trykk at rør som skal være fylt med damp, heller blir rør fylt med vann. Dette fører også til at effekten gjerne faller enda mer, og operatørene jobber dermed på spreng for å få hevet effekten nok til at den planlagte sikkerhetstesten skal kunne gjennomføres dagen etter.
Klokken 01:15: Reaktoringeniøren mener at testen bør avbrytes, men fortsetter å gjøre alt han kan for å få hevet effekten til riktig nivå, i frykt for å miste jobben... For å klare dette bryter han flere sikkerhetsregler. Viktigst av alt er at alle kontrollstaver dras helt ut av reaktorkjernen (ikke tillatt i følge sikkerhetsreglene), og dette gjorde at effekten hoppet opp til 200 MW  (nesten alle kanaler er fylt med vann, og alle kontrollstaver er dratt ut av kjernen...). RBMK-reaktoren er maksimalt ustabil under disse forholdene (dette var kjent, og en britisk sikkerhetsrapport fra mars 1986 konkluderte med at RBMK aldri  ville kunne leve opp til vestens sikkerhetskrav, selv om det var en teknologisk veldig interessant konstruksjon).
Klokken 01:23:40: En operatør trykker på&
nbsp;SCRAM-knappen og alle kontrollstavene settes inn i reaktorkjernen. Dette var dråpen som fikk begeret til renne over; effekten i reaktoren økte voldsomt fordi den nederste delen av kontroll/SCRAM-stavene var av grafitt (noe som øker reaktiviteten!).
I kortversjon førte dette til to voldsomme dampeksplosjoner(rørene som opprinnelig var fylt med vann ble på altfor kort tid igjen fylt med damp, og damp tar som kjent mer plass enn vann), som blåste taket av reaktortanken, slik at reaktorkjernen ble liggende helt åpen, og deler av det superaktive brenselet ble slynget ut på bakken.
Grafitten i reaktoren tok så fyr; en kraftig brann som varte i flere dager, og på en effektiv måte spredte innholdet (bla. de svært radioaktive fisjonsproduktene) ut av reaktoren og opp i atmosfæren.

Den desidert verste ulykken i kjernekraftens historie var et faktum.

Tsjernobylkraftverket i bakgrunnen, den fraflyttede "paradebyen" Pripyat i forgrunnen

3

Altså, jeg ble tipset om et leserinnlegg i forrige ukes Teknisk Ukeblad, og det var bare helt elsk <3 Det hadde i bunn og grunn det samme hovedbudskapet som jeg hadde i den forrige kronikken min (Dødsatomer selger best), om at strålingshysteriet ifbm. Fukushimaulykken ble tatt helt vilt ut av proposjoner, og jeg må bare være så frekk og gjengi det siste avsnittet i leserinnlegget (som er skrevet av kjemiker ...) - ja, for jeg rett og slett bare elsker det!

"Var det gode grunner til å evakuere den norske ambassaden i Tokyo? Dersom japanske myndigheter skulle legge den samme risikomodellen til grunn for sine ambassadefunksjonærer i Oslo som de norske myndighetene la til grunn i Tokyo, måtte de omgående ha evakuert sin ambassade i Oslo. Problemet er at de har ikke noen steder å flytte den til. De måtte ha flyttet ambassaden sin langt ut av Norge. I Norge tilsvarer bakgrunnsstrålingen noe sånt som 4000 mikrosievert (4 millisievert) på årsbasis - eller drøyt 40 ganger mer enn de norske ambassadefunksjonærene i Tokyo mottok fra Fukushima-utslippene"

Og dette er jo faktisk helt sant. Man får liksom litt perspektiv på ting når man ser på tall <3 og fakta <3.
Kunnskap er konge 🙂
Kommer nok til å nevne også denne lille historien når jeg snakker om Fukushima på UiO-festivalen i morgen... Og apropos så så jeg plutselig navnet mitt på T-banen her forrige dagen - litt moro 😛

Ja, også var det denne ukes Teknisk Ukeblad, da, hvor jeg er ukens profil (midtsidepike, til og med)...;)

 

 

PS: ryktene sier at jeg er i Aftenposten i dag óg...det er vel ifbm med foredraget jeg skal ha i morgen 🙂

2

God kveld fiiiiineste <3

Jeg vet jeg maser litt nå, men det må nok bare være forskerpetimeteret i meg som henger meg opp i denne tingen; nemlig at kronikkteksten min i Aftenposten på tirsdag ble redigert slik at (blant annet) "absorbert" ble byttet ut med "tatt opp".

Saken er jo den at som forsker så bruker man en del ord og uttrykk, liksom, og ord som i dagligtale kan høres ut som om de betyr akkurat det samme kan gi en setning forskjellige meninger på "forskerspråket". Så for "mannen i gata" betyr det sikkert veldig lite hvilket ord som ender opp i kronikken  men for meg som fagperson er det jo ikke noe gøy å vite at jeg plutselig sier noe som er "galt" (i alle fall ikke helt nøyaktig) 🙁

 

Altså, jeg er helt for at man ikke skal være "snobbete" med ord og uttrykk (som en del forskere, spesielt kanskje ved noen fakulteter, er veldig glade i å strø rundt seg 😉 ), og at man skal prøve å skrive på en god og lettlest måte (hallooo, det er meg det er snakk om, liksom?! 😉 ) Men, tilbake til tittelen: "absorbert" er altså ikke det samme som "tatt opp", når det gjelder stråling.
Det er nemlig sånn at partikler som er radioaktive, altså kilden til strålingen, kan være sånn at de blir tatt opp i kroppen (og hvis de blir det så kan jo det være litt dumt hvis de på en måte blir sittende der og sende ut stråling.) Så vil strålingen som kommer fra partiklene/kilden bli absorbert i vev eller skjelett feks, og et mer konkret eksempel er dette med radioaktivt jod  som går til skjoldbruskkjertelen, der betastrålingen vil bli absorbert. Det er altså faktisk ganske viktig å skille mellom hva det er som blir tatt opp i kroppen (en mulig strålekilde), og hva som blir absorbert (selve strålingen som kommer fra kilden).
Absorbert stråling er faktisk det som er stråledose!
Jeg sa i fra om at jeg ikke syntes det var noe kult at dette ordet var blitt byttet ut, og at det faktisk nå ble litte grann feil, men da fikk jeg høre at dette kunne diskuteres, for i følge Store Norske leksikon så er visst absorbere et synonym til oppta i seg. Er det mulig? Selv om man kan finne synonymer er det jo ikke sånn at man kan bytte ut et hvilket som helst ord med et hvilket som helst synonym og så vil setningen ende opp med akkurat samme nivå av riktighet/nøyaktighet...?! Dessuten bruker Store Norske tullebegreper som "radioaktiv stråling" også (det riktige er ioniserende stråling, med mindre de faktisk snakker om stråling som er radioaktiv, feks en uran-stråle eller nøytron-stråling), så jeg syns ikke dette akkurat er en perfekt kilde når det gjelder fagterminologi
Hvis man som forsker sier at noe absorberes så er det vel gjerne det man mener, eller hva ? 😉

Så, altså, det kan godt hende at dette er synonyme uttrykk i dagligtale, men brukt i denne fagsammenhengen så er det faktisk IKKE det.

 

 

Ja, fortsatt litt irritert...eller, kanskje mest skuffet...:/

Dere syns kanskje jeg maser litt mye om en sånn filleting, og det er ikke meningen å være teit, men det er bare det at det er utrolig viktig for meg at det jeg sier skal være riktig, og jeg brukte mye tid på å sjekke teksten for feil (og fikk andre som kan enda mer om fagfeltet til å lese igjennom og sånn). Da blir det selvsagt ekstra kjipt at noen kommer og lager feil i teksten 🙁

PS: jeg liker fortsatt Aftenposten og syns det er kjempegøy å få muligheten til å skrive sånne tekster, da, så dere skal ikke se bort fra at jeg prøver meg igjen... 😉

3

I dag er min andre kronikk på trykk i Aftenposten 😀

"Dødsatomer selger best", eller "Tabloidstråling og dødsatomer", som var originaltittelen. Den handler om strålingshysteri og Fukushima og sånn (media "glemte" fort at titusener av mennesker var døde/savnet/led etter jordskjelvet og tsuniamien, da de kunne klistre opp ATOM med radioaktivitetstegn inni O-en). 
Dagbladet i dagene etter 11. mars 2011
Også er det litt strålevern og hva strålegrenser betyr, og sånn. Og ALARA-prinsippet, som er det viktige, grunnleggende strålevernsprinsippet <3
Jeg bare setter inn et lite utdrag av kronikken her, jeg (med originale mellomtitler, og teksten i de avsnittene jeg opprinnelig satte den) 🙂

Oslo-Tokyo tur/retur

... 
Skal man være vanskelig og hysterisk så kan man begynne å regne på hvilken ekstra stråledose man får ved å oppholde seg i en menneskemengde, kontra å være for seg selv. Man kan til og med sette tall på hvilken ekstra stråledose du får ved å dele seng med et annet menneske.

Min “favoritthistorie” når det kommer til radiofobi og misforståelser, er den om journalistene som rømte fra Tokyo og hjem til Norge da det ble konstatert høyere strålenivåer enn normalt der, på grunn av Fukushima-ulykken. Saken er bare den at strålenivået i Japan og Tokyo vanligvis er veldig lavt, under verdenssnittet, mens det i Norge er høyere enn verdenssnittet. Dermed dro journalistene tilbake til et miljø der de ble utsatt for høyere stråledoser enn hva de hadde blitt om de hadde blitt værende i Tokyo.
...

ALARA

Det er ikke bare strålingens effekter som er ukjent for folk flest; også grenseverdier og hva disse betyr er ukjent. Innen strålevern - ok, ikke så sexy, men viktig - gjelder det man kaller ALARA-prinsippet. ALARA er kort for As Low As Reasonably Achieveable - “så lavt som rimelig mulig”, og ikke “så høyt som det er trygt”. Dette  er en stor og viktig forskjell, som ikke blir kommunisert.

Jeg som er kjernefysiker, og jobber med radioaktive stoffer har lov til å motta en dose som er 50 ganger høyere enn det en hvilken som helst privatperson har lov til, ett år (50 mSv vs 1 mSv). Dette er absolutt ikke fordi jeg er superwoman, som tåler 50 ganger større påkjenning enn en hvilken som helst annen person, eller at jeg ikke bryr meg om min egen helse og ofrer alt for vitenskapen (altså, jeg elsker stort sett jobben min, men jeg er ikke interessert i å korte ned min forventede levealder for det). Grunnen til at jeg og mine kolleger har andre dosegrenser enn resten av befolkningen er nettopp på grunn av ALARA: For befolkningen generelt så er det enkelt og greit å si at de nesten ikke skal motta noen ekstra stråledose, mens for oss som er yrkesutsatte så er dette veldig upraktisk. Dosegrenesene er altså satt så lavt som rimelig mulig - uten at det er noen grunn til å forvente at feks dobbel d
ose vil gi skade
.
...

Hva som er "rimelig" er det jo selvsagt kanskje ikke alltid liiike lett å vite, og saken er den at dosegrener og sånn gjerne er satt til hva som er "rimelig" når det ikke er noen krise på gang, slik at hvis det skjer noe "ekstra" kommer man fort langt over dosegrensene - uten at det trenger å være farlig i det hele tatt :/ Men så høres det jo som sagt helt krise ut hvis noen har mottatt noe som omtales som 50 ganger mer enn grensen, og sånn, da...ikke helt lett å kommunisere riktig, det her, altså.

Akkurat nå er jeg dessverre litt irritert fordi teksten min har blitt vasket ren for en del ting som gjorde den til "min". Feks så er alle mellomtitler valgt med omhu fra meg som tekstforfatter, og når jeg skriver ALARMGRENSA så er det med vilje, og ikke en feil...mens noen nå har byttet alle avsnittstitler utenom én, skrevet ALARMGRENSEN, og sagt at det internasjonale atmonenergibyraet er det samme som IEA (det skal selvsagt være IAEA) - og dette er kjipt.

Dessuten så ha noe tekst blitt flyttet fra ett avsnitt til et annet - to steder - og det liker jeg selvsagt heller ikke noe særlig...

Ord som "absorbert" er byttet ut med "tatt opp" - dette har ikke nødvendigvis samme betydning... Når jeg skriver absorbert så er det absorbert jeg mener - sykt irriterende med denne typen "retting", alstå!
Kan godt hende at teksten som helhet er bedre nå, men det føles veldig ekkelt når noen har gjort mange sånne småforandringer uten at du får beskjed om det - og spesielt når du som fagperson føler at du plutselig står og sier noe som er unøyaktig eller til og med litt feil :/ Man vil jo helst stå 100% inne for sin egen kronikk, ikke sant 😉

Bortsett fra dette så er jeg så langt faktisk mest overrasket, og fornøyd, over nivået på kommentarfeltet hos aftenposten.no; ingen har kommet med beskyldninger om at jeg er kjøpt og betalt av industrien eller noenting, jo 😀 Ellers er jeg igjen overveldet og takknemlig for alle som har "likt" og delt linken i dag, og gitt meg hyggelige kommentarer; på facebook, i meldinger, mail, twitter og ansikt til ansikt -  dere er supre!

3

Hei alle <3
Siden det er den 11. mars i dag kan jeg nesten ikke la være å nevne Japan- og Fukushima-ulykken, som nå er 2 år siden. For dere som har lest bloggen min en stund (dvs mer enn et år), så kommer det ikke noe nytt i dette innlegget - det er rett og slett en re-post av Fukushima-innlegget fra 2012, men jeg syns det gjør seg like bra i dag som for ett år siden 😉
Enjoy!

Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et av de kraftigste jordskjelvene noensinne registrert, med 9.0 på Richters skala - det betyr at det var hele 100 ganger kraftigere enn Haiti-jordkjslevet! 41 minutter etter jordskjelvet ble østkysten av Japan truffet av en enorm tsunami på hele 14 meter - "tusenårsbølgen".

Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien drepte mer enn 19 000 mennesker.
Da jordskjelvet ble registrert av Fukushimakraftverket, på Japans østkyst, reagerte det som det skal i slike situasjoner; kontrollstavene ble skutt inn i reaktorene og kjedereaksjonene stoppet. Jeg har sett dette omtalt som A flawless automatic shutdown. 



Når det nesten 40 år gamle kjernekraftverket var skrudd av som dette produserte det heller ikke lenger strøm til å drive kjølepumpene, så dieselaggregatene - som det hadde for nettopp denne typen situasjoner (skjer hver gang det er et jordskjelv) - satte inn og drev kjølesystemene. Dessverre hadde man ikke forutsett at det kunne komme en så stor tsunami, så da den traff kraftverket tok den med seg både dieselaggregater og backup-batterier, og da var det ikke lenger noen kjøling av reaktoren - som altså fortsatt produserte mye varme, fra fisjonsproduktene i brenselet.

Når så temperaturen i reaktoren blir høy nok vil brenselsinnkapslingen, laget av sirkonium, reagere med kjølevannet slik at man får dannet hydrogengass. Hydrogengass kalles populært "knallgass"; det er altså en meget eksplosiv gass. Denne måtte slippes ut av reaktoren, siden det ikke er bra hvis det blir for høyt trykk inne i denne, og da den kom ut i reaktorbygningen eksploderte den.

Det man ser eksplodere er altså fabrikkbygningen som ligger utenfor reaktoren, og ikke selve reaktoren - så selv om det på ingen måte er bra med en slik eksplosjon, så ser det nok allikevel mye mer dramatisk ut enn det det faktisk er.
Temperaturen i reaktoren ble videre så høy at brenselet faktisk smeltet, og det ble utslipp av fisjonsprodukter fra kraftverket - ikke bra, men hvor ille, egentlig? Myndighetene gjorde veldig mye riktig etter ulykken; de evakuerte mer enn 100 000 mennesker i nærheten av Fukushimakraftverket, og de delte ut jod-tabletter for å beskytte mot radioaktivt jod. Den generelle befolkningen skal ikke få mer enn 1 milliSievert ekstra stråledose per år som følge av denne ulykken: dette betyr at den japanske befolkningen totalt kommer på en årsdose som er lavere enn den en gjennomnsnittlig nordmann får per år (det naturlige strålenivået i Norge er generelt høyere enn det er i Japan). 
4 mennesker mistet livet i Fukushima-ulykken
  • 1 person fikk hjertestans under jordskjelvet
  • 1 person ble tatt av bølgen
  • 2 personer døde i ulykker ifb opprydning (1 i en eksplodjon og 1 ble klemt i hjel av en kran eller noe...). 

Det er lite trolig at man vil får strålingsrelaterte dødsfall etter Fukushima-ulykken i den generelle befolkningen - og dette er altså resultatet av den nest verste kjernekraftulykken noensinne.

I dødsfall per TWh produsert strøm er det fortsatt ingenting som sikrere enn kjernekraft.


Ok, koz og klemz <3<3<3