God søndag cupcakes og kirsebær!

Ble så glad da dag da jeg endelig fikk satt meg ned og lest denne ukens A-magasin; ofte pleier jeg jo å være litt irritert på media, og måten de ofte lager et strålingshysteri, men denne gangen var det så fin sak som jeg bare mååå sitere litt fra 😀

Den verste ulykken noensinne er Tsjernobyl; vinden spredte radioaktivitet over hel Europa. Men først for bare få år siden kunne man fastslå de virkelige konsekvensene: 85 mennesker døde, halvparten av dem akutt. Flere tusen, de fleste barn, utviklet skjoldbruskkjertelkreft, men bare 15 av disse døde.

Når det gjelder dette med skjoldburskkjertekreft må det jo også nevnes at dette faktisk lett kunne vært unngått, eller i alle fall i stor grad begrenset: Hvis sovjetiske myndigheter ville ha innrømmet med én gang hva som faktisk hadde skjedd, begrenset inntaket av lokalprodusert melk, og delt ut jodtabletter...

Helsekonsekvensene var mindre enn fryktet. De psykologiske virkningene derimot, var verre enn ventet.

Etter Tsjernobyl ventet forskere å finne enda flere negative effekter. Men man har imidlertid sett at naturen har en helt egen evne til å reparere seg selv.

Nå, 25 år etter ulykken og etter at alle menneskene flyttet ut, ser man faktisk at det biologiske mangfoldet i området er større enn noensinne. Et utvalg opprettet av Miljøverndepartetmentet har blant annet konkludert med at det ikke er påvist  hverken nedgang eller endringer i hverken fugle- eller fiskebestanden. Mange har, på bakgrunn av slike funn, vært fristet til å konkludere med at menneskers påvirkning på miljøet kan være en større trussel enn selve radioaktiviteten.

...

Fisken som ligger på bordet foran forskerne inne på isotoplaboratoriet på Ås, ble utsatt for uran i fire døgn. Selv ved helt normale konsentrasjoner av uran, nivåer tilsvarende det som opprinnelig finnes i norsk natur, døde fisken. Men fisken døde ikke av strålingen, den døde som følge av at uran er et tungmetall.

Her kommer de jo inn på det jeg spekulerte litt i når det gjelder dette med utarmet uran og kreft; den "vanlige giftigheten" til uran kan kanskje være skadelig (dette er helt utenfor mitt fagfelt), men radioaktiviteten er meget lav 🙂

Endelig en EDRUELIG tekst (ført i pennen av Anette Aasheim, for A-magasinet) om radioaktivitet, stråling, fare og skader! Så nå er jeg glad, og nå skal jeg hoppe i dusjen 🙂

3

...at folk er superredde for radioaktivitet og stråling og kjernekraft og sånn, jeg skjønner jo det. Det er jo faktisk sånn at når det gjelder (ioniserende) stråling så er den usynlig, den smaker ingenting, lukter ingenting, kan ikke føles - men kan  altså være farlig.

I store doser kan  det være veldig farlig.

Det som er kjempefascinerende er at i små doser er det en god del forskning som tyder på at det kan være bra - altså ikke bare at det er noe kroppen takler, liksom, men at det kan ha en positiv effekt. Tenk på det litt som med alkohol: en kjempestor dose kan ta livet av deg, men små doser kan være bra for deg 😉

Uansett, jeg ble tipset om en lærebok her om dagen - Kosmos, en bok i samfunnsfag, skrevet av Nomedal og Bråthen
Det er når jeg leser de linjene som står i denne boken om temaet kjernekraft at jeg forstår den skepsisen og redselen som fins blant folk - hvis dette liksom er det eneste du har lært om kjernekraft og radioaktivitet noen gang...:/

Eleven får feks lese at den radioaktive strålingen kan komme ut av kontroll, plutoniumet som produseres i kjernekraftverk kan brukes til atomvåpen, og at det etter Tsjernobylulykken fortsatt fødes barn med misdannelser...

Dette er så forenklet at det blir feil 🙁

Plutoniumet man får etter å ha hatt vanlig uranbrensel inne i reaktoren i en 2, 3 år er ikke våpenmateriale - det er såkalt reaktorgradert plutonium, og dette kan ikke brukes til å lage atomvåpen!
Når det gjelder at den "radioaktive strålingen kan komme ut av kontroll", antar jeg de mener at kjedereaksjonen kan komme ut av kontroll - noe som kun kan skje ved et kraftverk som feks Tsjernobylanlegget, som hadde en såkalt positiv reaktivitetskoeffisient (har skrevet bittelitt om det her). Her blir jo man jo omtrent fortalt at hvert eneste kjernekraftverk ligger der som ustabile bomber, klare til å eksplodere, og det stemmer jo absolutt ikke!

Også er det den siste påstanden, da: "det fødes fortsatt barn med misdannelser", dette er litt som å si "folk blir fortsatt syke av influensa"... Ja, dessverre er det sånn at det fødes barn med misdannelser - i Norge fødes det også barn med misdannelser, faktisk gjør det det i hele verden, både før og etter Tsjernobylulykken.
Gravide kvinner blir feks anbefalt å spise Folat nettopp for minske sannsynligheten for én type misdannelser (ryggmarksbrokk).
Jeg antar at det forfatterne mener her er et at det fødes barn med misdannelser som følge av stråling, og at det er noe de ikke kan unngå, for strålingen kommer og tar deg, liksom, og det er  ikke riktig  :/

Hvis en gravid spiser veldig mye sopp og bær, som vokser innenfor exclusion zone (rundt Tsjernobylanlegget, der man kun kommer inn med spesiell tillatelse) og disse er fulle av feks cesium og/eller strontium er det selvsagt en viss mulighet for at dette kan skade fosteret i magen (fosterskade, på samme måte som hvis du drikker store mengder alkohol mens du er gravid - fosterskade og mutasjon er ikke det samme...). Men det er ikke sånn at feks de som ble evakuert fra byen da dette skjedde i 1986, og som får barn i dag får barn med misdannelser som følge av den ekstra dosen de fikk for 27 år siden!
Og til slutt sier de at "fremdeles har dyr i Norge høye verdier av radioaktive stoffer" - ja, har de da egentlig det? Sammenliknet med hva da?

Jeg er faktisk litt skuffet, og hvis dette avsnittet representerer nivået på bøkene fra Fagbokforlaget, syns jeg det er litt pinlig for forlaget...

2

Hei alle <3

Da har Alexandra og jeg vært på besøk hos mormor og morfar, og plukket opp siste rest av julegaver og småting som lå igjen der, vi har kommet oss hjem, og So ro Lillemann er nettopp sunget...og hva passer vel bedre på en fredags kveld enn Idol, Nytt på Nytt og 10 Fakta?

I fjor, omtrent på denne tiden (?) kunne jeg fortelle at mine tre absolutte favoritter på nuklidekartet var thorium, uran og plutonium. Vel, trendene har ikke forandret seg, og disse tre fantastiske aktinidene er like aktuelle nå i 2013 som de var i 2012 😀
Dermed må det bli 10 fakta om plutonium - Enjoy!

  1. Plutonium er grunnstoff nummer 94, og har altså 94 protoner 
  2. Det kjemiske symbolet til plutonium er Pu
  3. Plutonium er et "unaturlig" grunnstoff, altså, det fins ikke lenger naturlig her på jorden - men vi kan lage det av uran-238 (forsåvidt også av uran-235, men det er enklere med uran-238) 😀
  4. Ble "oppdaget" 23. februar 1941 av Glenn Seaborg (og McMillan, Kennedy og Wahl)
  5. Det er et stoff man kan bruke til atombomber; da vil man ha den isotopen som har 145 nøytroner, altså plutonium-239 <3
  6. Vi snakker om reaktorgradert plutonium og våpengradert plutonium: Reaktorgradert plutonium kan man bruke som brensel i kjernekraftverk, og er det plutoniumet man får som en del av "avfallet" fra vanlig uran-brensel, det består av mage forskjellige plutoniumisotoper. (Våpengradert plutonium består av mest mulig plutonium-239).
  7. Fat Man (kodeord, oppkalt etter Churchill), som ble sluppet over Nagasaki den 9. august 1945 var en plutoniumsbasert bombe 
  8. Tsjernobylanlegget var velegnet for å produsere våpenplutonium (plutonium-239), men ikke fullt så velegnet for å kjøres på lav effekt...:/
  9. Plutonium kan være ganske radiotoksisk - altså "strålingsgiftig", både å puste det inn og å spise det er under middels bra. Heldigvis så er det for det meste ganske greit å unngå å gjøre dette; selv jeg klarer det - og jeg har vært borti plutonium ifbm. studiene 😉
  10. Den kritiske massen - altså den massen/vekten man trenger for å kunne lage en atombombe - er ca 10 kg. Og da tenker jeg på en kule av plutonium-239 (hvis man blander inn andre plutoniumisotoper trenger man plutselig mye mer). 
Forskjellen på en uranbasert atombombe og en plutoniumsbasert atombombe - uranbomben er en enklere konstruksjon enn plutoniumbomben
God fredag, og god helg alle fantastiske cupcakeslesere! Nå tror jeg skal kose meg med en kopp kaffe, også blir det tidlig kvelden 😉

1

Hei fine!

I dag har jeg holdt foredrag for Realistforeningen ved Univeristetet i Oslo ifbm arrangementet Gildedagen. Tittelen ble til slutt "Ting som irriterer meg -gretten, gammel dame raller i 45 minutter" (jada, det er jeg som er gretten og gammel; er jo faktisk 50% eldre enn de som begynte på univeristetet nå 😛 ).
Mange hadde selkvsagt ikke mulighet til å komme, så jeg tenkte jeg kunne gi en rask oppsummering over alle de tingene jeg snakket om her - ENJOY!
<3 Naturlig vs "kunstig"; mange tror at alt som er naturlig er bra og det meste av det som er kunstig er ikke-bra. Dette er selvsagt bare tull, og en irriterende holdning (mange tror feks at radioaktivitet er noe unaturlig).
 
<3 Kjernekraft er ekstremt trygt, og det irriterer meg at det fremstilles som en skikkelig skummel og dårlig måte å produsere elektrisitet på
 
<3 Fukushima: media, og dermed folk, fokuserte kun på ulykken på kjernekraftverket, og ikke på det enorme omfanget av naturkatastrofen - som tok livet av 15 000 mennesker (4 døde ifbm Fukushimaulykken: én arbeider fikk hjerteinfarkt under jordskjelvet, to arbeidere ble tatt av tsunamien, og én arbeider døde i opprydningsarbeidet - klemt i hjel eller noe sånn)
 
<3 Oslo vs Tokyo; journalister dro i hopetall hjem fra Tokyo da det viste seg å være høyere strålenivåer enn normalt - selv om det til enhver tid er ca 30% høyere strålenivå i Oslo - rimelig idiotisk mao
 
<3 Tsjernobyl; i dag snakket jeg om hvordan denne ulykken blir sammenliknet med utslippet fra atomvåpen ("utslippet fra Tsjernobyl tilsvarer 100 Hiroshima-bomber"). Altså, det stemmer nok at uslippene blir det samme, men det betyr ikke at Tsjernobyl blir som 100 atombomber, siden en kjernefysisk eksplosjon er en helt enormt ødeleggende kraft, hvor selve trykkbølgen og varmen dreper - og i svært liten grad strålingen. Å bare si at Tsjernobyl er som 100 Hiroshima-bomber uten å spesifisere meget klart hva man mener er UETISK 


<3 Stråledose burde sammenliknes med alkoholdose; en EVENTUELL skade er avhengig av dose (hvor mye drikker du) og doserate (hvor ofte og hvor mye drikker du), og noe stråling/alkohol kan til og med muligens være bra... Det irriterer meg at man kan få inntrykk av at vi burde fjerne alt av radioaktivitet og leve i et miljø uten stråling

<3 Medias håndtering av radioaktivitet/stråling/kjernekraft irriterer meg; feks Klassekampens "Norske rutefly frakter radioaktivt stoff" - ja, de frakter jo feks radioaktive mennesker 

<3 Nedslakting av rein i Norge etter Tsjernobyl; dosen man fikk av å spise reinsdyrkjøtt i de mest kontaminerte områdene var så lave at man måtte spise 10 kg reinsdysrkjøtt før det i det hele tatt var samme dose som man får av en flytur over Atlanterhavet - allikevel var dette kjøttet liksom "for radioaktivt" til å spise. Irriterende

 

Dette er en fin oppsummering av medias håndtering av Fukushima-ulykken, spesielt, og stråling/radioaktivitet generelt (joda, det fins hederlige unntak - jeg hater absolutt ikke media, altså, men jeg syns de ofte ikke er flinke nok til å bruke eksperter som faktisk kan noe om et tema, og Bellona er ikke noe "sannhetsvirne", nei!)
Dette var noen av de tingene jeg snakket om på foredraget i dag 🙂
Nå er det helg, og bare littegrann foredragsjobbing, og kanskje litt lesing av fag står på helgetimeplanen. På søndag skal vi på tur i skogen med snille og søte Lise og Joakim, og vi er så heldige at vi skal hjem til dem og spise fårikål etterpå - som jeg eeelsker.
God helg!
-Sunniva

Hei rosenknopper og sussebasser!

Sunniva og Sunniva poserer foran instituttet 🙂 (Ja, jeg har sekk, for min såkalte bærbare datamaskin er så sykt tung og altfor stor, så den eneste måten å få den med seg er  altså ved å bære den i sekk. Dessverre er den så dårlig nå at den må plugges i, og det å finne et støpsel var jo så å si umulig, så det ble liten jobbing sånn rundt omkring...)

Nå er jeg hjemme igjen, etter en veldig spennende tur til Kiev, Ukraina aka Tsjernobyl-land (Tsjernobyl ligger ca 10 mil nord for Kiev, og jeg hadde bare sååå utrolig lyst til å dra dit, men det faglige programmet var for det første fullstappet, dessuten viste det seg at man må "søke" om å dra dit 10 dager før man drar eller noe sånn - så det ville jo ikke gått uansett 🙁 ). Jeg tror nok jeg kommer til å dra tilbake - det var jo superenkelt nå som Norwegian flyr direkte Oslo-Kiev, kun 2.5 timer - og nå har jeg jo "kontakter" der borte, som gjerne kunne hjelpe til å arrangere en vitenskapelig tur til Tsjernobyl, og ikke bare en vanlig guidet tur.

Fiiine fysikkbøkene, som jeg selvsagt ikke skjønner noenting av 😉
Foredraget mitt gikk kjempefint, og det er jo alltid en god følelese, liksom 😛  Jeg gruet meg ikke eller noe, men det er alltid en lettelse når man er ferdig - da kan man bare nyte resten av konferansen og ikke hele tiden sitte og tenke "det der var et godt poeng, det må jeg huske å nevne", eller noe sånn som det 😛 
Så nå er jeg klar for de populærvitenskapelige foredragene jeg skal holde nå i september; det første allerede nå på fredag, for Gildedagen  (det er altså jeg som er "REAL frokost" mellom klokken 8 og 10, så det kan jo bli interessant...:P ) på Blindern - bare å komme altså 😀

Ting jeg har lært i Kiev:

<3 metroen i kiev er veldig, veldig dyp

<3 russiske forskere har tydeligvis gjort "alt" for 30 år siden, vi har bare  ikke hørt om det fordi det var i "secret weapons program" og dermed ikke publisert :V

<3 den amerikanske forskeren må debriefes når han kommer hjem fra Ukraina (skummelt med disse gamle Sovjet-landene)

<3 det er ikke lov å ta bilder på metroen, da denne regnes som et strategisk mål/område (den er vel så syykt dyp for å kunne virke som "nuclear shelter")

<3 studier av ulver som lever ved Tsjernobyl viser ikke DNA-forandringer hos disse

<3 Travelling Wave Reactor - noe å lese mer om (aldri hørt uttrykket før, også ser det ut som om det likner veldig på det jeg forsker på - krysser fingrene for at det ikke for likt 😉 )

<3ukrainere er (stort sett) superhyggelige og hjelpsomme

Her er noen fiiine bilder fra mitt glamorøse forsker on the go-liv 😛

Veileder-Sunniva og jeg fant disse soppene på det lokale supermarkedet, og måtte jo bare teste ut; selvlysende steinsopp (?), kanskje fra Tsjernobyl..;) (neida, det er kjeks, for de som skulle være i tvil)

Og jeg som bare hadde sååå lyst til å kjøpe med meg en bit av Berlinmuren hjem 😛

Jeg fikk, om ikke annet, dratt en tur på Tsjernobyl-museet. Det var veldig "fint" (hvis man kan bruke et sånt ord?), men de gjorde en del grep som jeg ikke syns noe om, som er forholdsvis vanlig; som å knytte ulykken opp mot atombombene i Japan. Altså, det sto en tv-skjerm der å viste videoer av kjernefysiske våpen som eksploderer, og av offer etter atombombene, med sine forferdelige brannsår, og dette er selvsagt grusomt, men det har jo absolutt ingenting å gjøre med ulykken i Ukraina/Sovjet!

Fine modellen av reaktoren 

Det ble også en hyggelig tur ut på byen, som ble avsluttet med at vi plutselig befant oss på Buddha Bar - also in Kiev. Mottoet på tur er som vanlig Work hard Play hard 😀

-Sunniva

103

Hei superstjerner!
Jeg sitter jo og jobber med å skrive om virkningene av radioaktivitet/ioniserende stråling, og doser, og etterhvert konsekvenser av Tsjernobyl (ganske stor tema - tro meg), og da kom jeg over en artikkel som jeg bare måå tipse dere om 🙂 Tittelen er "Effekten av ioniserende stråling: Påliteligheten av risikoberegninger ved lave doser" , og er skrevet av Eli Hole (professor i biofysikk  ved UiO) for "Fra Fysikkens Verden".
Her vil jeg gi dere noen highlights, for selv om artikkelen bare er et par sider lang er det ikke alltid man har tid til å lese hele - så altså, et lite utdrag om risiko ved lave doser.
Kan jo begynne med å si at dette er jo spesielt mtp nedfall fra ulykker som Tsjernobyl  og Fukushima , og i all hovedsak så dreier det seg om lave doser. Stort sett de eneste som virkelig fikk høye doser ifbm disse ulykkene var reaktoroperatørene og redningsarbeiderne på Tsjernobylreaktoren.

Alle lever i et strålemiljø, og siden tidenes morgen har alt liv vært utsatt for kontinuerlig bestråling fra verdensrommet, fra radioaktive kilder i jord og berggrunn, samt fra radioaktive isotoper i kroppen. Bakgrunnsstrålingen i Norge er mellom 1 og 250 millisievert (mSv), med et gjennomsnitt på 4.25. 

De tre største kategoriene av undersøkelser på effekten av ioniserende stråling er oppfølging av overlevende etter atombombene i Japan, studier av yrkeseksponerte arbeidstakere, samt studier av pasientgrupper som gjennom behandling eller diagnose er blitt utsatt for ioniserende stråling. Resultatene kan oppsummeres slik:

  • det obsereveres en signifikant økning i de fleste kreftformer ved doser over 1 Sv (NB: 1 Sv = 1000 mSv 😉 ) 
  • det observeres ingen  signifikant økning av kreft ved doser under 200-500 mSv
  • ingen genetiske endringer er observert - uansett doser

Strålingsrisiko ifbm kjernekraft er et meget følelsesladet tema, og det fins undersøkelser som antyder en økning i kreftfrekvens i nærheten av enkelte kraftverk. Om dette skyldes stråling eller ikke er ikke klart; tilsvarende økning i kreftforekomst er blitt observert ved kjernekraftverk som enda ikke er i drift (og derfor ikke har noen strålingskilde!). Dødeligheten blant kjernekraftverkarbeidere som har fått ekstradoser fra 1-500 mSv er lik eller lavere enn landsgjennomsnittet...

En rapport fra Ungarn viser oversikt over fødselsdefekter for periodene før og etter Tsjernobylulykken, rapporten tar for seg antall barn født med Down's syndrom samt samlet forekomst av 15 andre fødselsdefekter. Man ser at det har vært en svak nedgang i frekvensen av de 15 medfødte defektene, men det observeres faktisk en sterk nedgang i antall barn født med Down's syndrom etter ulykken: antallet per 10 000 fødte er redusert med 17% (gjett tre ganger om dette hadde blitt slått stort opp i mediene dersom det viste seg å være en økning på 17% istedetfor...)

Alle lavdoseundersøkelser har et felles budskap: Når dosene krabber ned under noen 100 mSv, er effekten så liten at den ikke med sikkerhet kan observeres, enten effekten skulle være noe negativt, om det er ufarlig, eller om det skulle være en helsebringende effekt. Dessverre har troen på at effekten av lave doser er kjent ført til manglende dømmekraft, spesielt sammenlinet med andre risika i samfunnet (altså, både aktiv og passiv røyking tar mange tusen menneskeliv hvert år bare i Norge, liksom).

Så tilbake til Tsjernobylulykken og konsekvenser i Norge: I Norge er det altså en naturlig variasjon i bakgrunnsstrålingsdosen på flere tusen prosent (mellom 1 og 250 mSv). Nordmenn vil i ca 50 år framover motta et tillegg til denne bakgrunnsstrålingen, pga Tsjernobyl, på 0.04 mSv per år (i snitt), altså en økning på langt under 1%...

Når det gjelder påstander om at 400 nordmenn kommer til å dø pga radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl kommer det fra dette:

 0.04 mSv/år ganget med antall nordmenn (da 4 millioner) ganget med antall år (50) ganget med en såkalt risikofaktor (0.05 døde per Sv) = 400 døde i løpet av 50 år. Problemet blir jo da at det faktisk ikke er vist noen negativ effekt av doser under 200 mSv (5000 ganger mer enn det gjennomsnittsnordmannen får!), og det å skulle forutsi antall døde ut fra så små individdoser blir rett og slett meningsløst og etisk forkastelig. Dette sprer kun ubegrunnet frykt i befolkningen 🙁

Hvorfor bruker jeg en sååå gammel artikkel vil kanskje kverulanten spørre; vel, grunnen er at det er en kjempegod artikkel, som er lettlest, på norsk, ikke for lang, men vitenskapelig holder den liksom vann. Jeg kan sikkert komme tilbake med andre, ikke-populærvitenskapelige artikler senere, men da veeet jeg at færre kommer til å lese dem - og litt av poenget her er jo liksom å nå ut til så mange som mulig 😛
Håper dere likte tipset mitt! Nå skal jeg ut i det fine været med søte Gry og ta en kaffe.
Klemmer 😀

1

Hei søte!

Fikk tilsendt denne linken her om dagen, og selv om jeg fort skjønte at dette var en trailer for en type film jeg prøver å unngå måtte jeg jo allikevel sjekke den ut - hvilket førte til at jeg ble liggende i sengen den kvelden og se for meg skumle skikkelser i vinduet i en spøkelsesby 😛

"Ten years ago, the Ukranian government let tourists visit the area around Chernobyl. They said it was safe...it wasn't"

Også må jeg jo nesten fnise litt over at de ikke klarte å stå i mot fristelsen for å putte inn noen av de klassiske kjøletårnene i bildet. Så vidt jeg vet var/er det ikke sånne kjøletårn ved Tsjernobylkraftverket, men de har jo liksom blitt selve symbolet på kjernekraft, selv om de like gjerne brukes til feks kullkraftverk...
Filmen har visst premiere i Norge den 7. september, og jeg blir vel liksom bare nødt til å se den... For å si det sånn; jeg turte ikke se Fritt Vilt 2 på kino (etter å ha sett Fritt Vilt 1 på kino), så jeg måtte se den på den bittelille tv'en hjemme i stuen; og selv da måtte jeg løpe ut i gangen og titte med et halvt øye rundt dørkarmen med fingrene foran dette ene øyet. Sånn er jeg 😛 
Markus fikk selvsagt et bilde av denne seansen, og hvis han fortsatt har dette liggende skal jeg se om jeg får postet det her.
Min ville gjetning nå er at denne filmen blir som bensin på bålet for alle som tror på "radioactive mutants" (jeg antar at de skumle vesenene i filmen er blitt sånn pga stråling - men jeg vet jo selvsagt ikke), men man kan jo alltids håpe at folk er fornuftige...
Jeg har forresten selv ennå ikke vært i Tsjernobyl/Pripyat, men jeg har veldig lyst til å dra; bør vel prøve å få det til før den nye sarkofagen er ferdig.

Hei søte <3
Jeg jobber med et (eller det må nesten bli flere, men jeg starter selvsagt med ett) innlegg om effekter av ioniserende stråling, for etterhvert å kunne si noe om effektene av Tsjernobylulykken - som jeg har lovet. Men mens dere venter syns jeg alle som er interessert i Fukushimaulykken, stråling, Tsjernobylulykken (helsemessige konsekvenser), thorium og/eller kreft burde se denne BBC-dokumentaren! Ja, den varer en time, men hele videoen er veldig "sebar". Den har dessuten flere naturlige skifter som gjør at det ikke er nødvendig å se hele på én gang  😀
Har også skrevet et innlegg om radioaktivitet/ioniserende stråling for en stund siden, les gjerne det mens dere venter 🙂
Ellers håper jeg alle har en fin onsdag - plutselig er det helg igjen *hjelp*, jeg må forberede den siste gruppetimen til i morgen, og håper også jeg skal få til en liten treningsøkt.


-S




40

Hei fininger!
Jeg har fått spørsmål om jeg ikke kunne skrive litt mer detaljert om det som skjedde under Tsjernobylulykken, litt sånn minutt for minutt. Og det vil jeg selvsagt gjerne, så dette blir litt sånn seconds from disaster á la SunnivaRose.

Bakgrunnsfakta om reaktoren:

Tsjernobylreaktoren var en såkalt RBMK-reaktor (RBMK er et russisk akronym som betyr noe sånt som "grafittmoderert trykkvannsreaktor"): den var veldig økonomisk mtp uranressurser, og den egnet seg til å produsere våpenplutonium.
Det var et velkjent faktum at reaktoren oppførte seg svært ustabilt ved lav effekt, og at SCRAM tok 10 ganger lenger tid enn vanlig - 20 sekunder ifht 2 sekunder på feks en PWR-reaktor. Dessuten vil kontrollstavene i de første sekundene de føres inn i reaktoren aksellerere kjedereaksjonen, heller enn å stoppe den...

Vi befinner oss altså i det som i dag er Ukraina, da Sovjetunionen. Det flotte Tsjernobylanlegget har fått en ny sikkerhetsinnstallasjon, som må testes ut, og dette skal skje tidlig om morgenen, lørdag den 26. april 1986. Forberedelsene til testen begynte rett etter midnatt den 25. april 1986.

Fredag 25. april 1986, klokken 01:00: 
Arbeiderene begynner sakte og forsiktig å redusere effekten på kraftverket, den skal gå fra 3200 MegaWatt (MW)  til 700 MW.
Klokken 14:00: KievEnergo ber om at effekten ikke reduseres mer enn den allerhede er, siden elektrisitetsbehovet i Kiev er stort rett før helgen.
Klokken 23:00: Effektreduksjonen tas opp igjen. 9 timer som skulle ha vært brukt til å redusere effekten sakte og forsiktig var dermed tapt, og siden testen skulle gjennomføres om morgenen lørdag 26. april måtte den videre jobbingen foregå i høyere tempo.
Lørdag 26. april, klokken 00:30:
Et plutselig, voldsomt effektfall på reaktoren, ned til 30 MW  (mao: 670 MW lavere enn de skulle totalt). En så lav effekt gir et så lavt trykk at rør som skal være fylt med damp, heller blir rør fylt med vann. Dette fører også til at effekten gjerne faller enda mer, og operatørerne jobber dermed på spreng for å få hevet effekten nok til at den planlagte sikkerhetstesten skal kunne gjennomføres dagen etter.
Klokken 01:15: Reaktoringeniøren mener at testen bør avbrytes, men fortsetter å gjøre alt han kan for å få hevet effekten til riktig nivå, i frykt for å miste jobben... For å klare dette bryter han flere sikkerhetsregler. Viktigst av alt er at alle kontrollstaver dras helt ut av reaktorkjernen (ikke tillatt i følge sikkerhetsreglene), og dette gjorde at effekten hoppet opp til 200 MW  (nesten alle kanaler er fylt med vann, og alle kontrollstaver er dratt ut av kjernen...). RBMK-reaktoren er maksimalt ustabil under disse forholdene (dette var kjent, og en britisk sikkerhetsrapport fra mars 1986 kokluderte med at RBMK aldri  ville kunne leve opp til vestens sikkerhetskrav, selv om det var en teknologisk veldig interessant konstruksjon).
Klokken 01:23:40: En operatør trykker på SCRAM-knappen og alle kontrollstavene settes inn i reaktorkjernen. Dette var dråpen som fikk begeret til renne over; effekten i reaktoren økte voldsomt fordi den nederste delen av kontroll/SCRAM-stavene var av grafitt (noe som øker reaktiviteten!).
I kortversjon førte dette til to voldsomme dampeksplosjoner (rørene som opprinnelig var fylt med vann ble på altfor kort tid igjen fylt med damp, og damp tar som kjent mer plass enn vann), som blåste taket av reaktortanken, slik at reaktorkjernen ble liggende helt åpen, og deler av det superaktive brenselet ble slynget ut på bakken.
Grafitten i reaktoren tok så fyr; en kraftig brann som varte i flere dager, og på en effektiv måte spredte innholdet (bla. de svært radioaktive fisjonsproduktene) ut av reaktoren og opp i atmosfæren.

Den desidert verste ulykken i kjernekraftens historie var et faktum.

Tsjernobylkraftverket i bakgrunnen, den fraflyttede "paradebyen" Pripyat i forgrunnen

De faktiske kosekvensene av ulykken får jeg ta en annen gang, men det som kan nevnes er at de veldig ofte er meget overdrevet - uten at jeg med dette utsagnet på noen måte mener at Tsjernobylulykken ikke var svært svært alvorlig...

Ok, jeg tror kanskje jeg er sykelig opptatt av Titanic-forliset, eller kanskje katastrofer og store ulykker generelt. (Til Markus' "fortvilelse" har jeg sittet klistret til National Geographic-skjermen hele denne helgen...) 
Det er 100 år siden Titanic gikk på et isfjell og sank, og om en drøy uke er det 26 år siden reaktor 4 på Tsjernobyl-anlegget gikk overkritisk og blåste taket av kraftverket. Både Titanic-forliset og Tsjernobyl-ulykken var store teknologisk ulykker, og jeg syns disse to ulykkene  på mange måter  kan sammenliknes.



Tsjernobylanlegget var, som Titanic, et teknologisk mesterverk, ingeniørkunst av yppertse klasse, men dessverre hadde begge noen fatale svakheter i sin konstruksjon.
For å nevne to ting: Titanic manglet livbåter, Tsjernobyl hadde ingen ytre betongkonstruksjon som skal holde på et evt radioaktivt utslipp ved en alvorlig ulykke. Titanic ble kjørt fortere enn hun burde, fordi det ville se mye bedre ut for eierne dersom hun kom fortest mulig fram. På Tsjernobyl skulle det gjennomføres en sikkerhetstest (ironisk nok), og den ble tvunget igjennom natt til 26. april 1986, selv om ingeniørene mente det var for tidlig og ikke trygt, for det ville se bra ut hvis denne testen var gjennomført da myndighetene ville at den skulle gjennomføres.



Vi vet hvordan det gikk (eller de fleste vet vel ganske lite om hvordan det egentlig gikk ved Tsjernobyl...).  

Vi godtar at Titanic-forliset var et særtilfelle, som skjedde som følge av menneskelig overmot og idioti, og konstruksjonssvakheter, og vi trekker ikke konklusjonen at all skipsfart er farlig og lik den visse død. Kan vi klare det samme med Tsjernobyl og kjernekraft?


-S