Hopp til innhold

2

Én av tingene jeg hadde "planer" om for denne sommeren var at Alexandra skulle få leseglede - både for seg selv, og ikke minst ved at jeg leser for henne. Nå som sommerferien så smått begynner å nærme seg slutten så er status at dette i stor grad ser ut til å gå i oppfyllelse...

Boken Nattafortellinger for rebelske jenter kom inn under tak for litt over et år siden, men når jeg har prøvd å lese i den så har Alexandra ikke vært interessert. Så, i starten av sommeren sa jeg til henne at på hytta har vi ikke internett, og det blir lite iPad der, men jeg skal lese for deg - hva med denne, som handler om tøffe jenter? Så fortalte jeg henne at det er skrevet mye mindre om kvinner i historiebøkene enn menn, og at dette blant annet har å gjøre med at historien i stor grad er skrevet av menn. Men det betyr jo ikke at kvinnene ikke har vært der, og ikke bidratt! Og det er dette denne boken handler om: Alle mulige forskjellige kvinner (fra de helt unge, til de gamle, fra de som lever i dag, til de som levde før Kristus) som har gjort forskjellige ting. Og plutselig var hun kjempeinteressert 😀

Hver historie er på én side, med nydelige illustrasjoner. Alle starter i eventyrstil med "det var en gang...". Lengden gjør dem perfekte, for du har alltid tid til å lese i alle fall én. Og hver historie gir et perfekt grunnlag for fine samtaler, om alt fra rapping, til svømming, til kvinnesak, og forskning (og mye, mye mer) - det er så fint, og vi koser oss masse, begge to ♥

Det at hver historie kun er én side gjør dem også ganske egnet for en som ikke er så kjempeglad i lese selv ennå: Som nevnt så har Alexandra fått oppgaver hun skal gjøre når hun er hjemme denne uken. I utgangspunktet var det av typen "henge opp klær", "ta ut av oppvasken", men i går kveld fant jeg ut at dagens oppgave var å lese én tekst for seg selv, slik at det gikk smertefritt å lese den for meg på kvelden.

Hun sluntret nok litt i dag, men så at den delen av teksten hun faktisk hadde lest gikk veldig mye enklere å lese høyt for meg, enn den delen hun ikke hadde vært igjennom (sjokk!). Hun fikk en ganske raus poengsum for dette (hun elsker å få poeng, så poengsystemet fortsetter vi med 😀 ), men jeg sa at hadde det vært hele teksten som gikk flytende så skulle hun ha fått 500 poeng. Hun var helt enig i at hun ikke fortjente 500 poeng i dag, og regnet selv ut hvor mye hun skulle ha (teksten var 4 avsnitt, og siden det var ett avsnitt hun hadde jobbet med så delte hun 500 på fire), men i morgen er det 500 som er målet!

 

Jeg er veldig glad for at vi endelig har hatt tid til å bare ha det helt rolig, og kose oss med å lese sammen - altså, at jeg leser for henne. I skole- og jobbhverdagen blir det ofte veldig hektisk når det plutselig er leggetid, og ingen har egentlig noe ork for lesing. Vi har virkelig ikke vært "gode" der. Nå har vi derimot fått inn en god vane, tror jeg, som jeg skal jobbe hardt for å opprettholde når skolen er i gang igjen også. Nå koser vi oss jo sammen med lesingen, og om ikke lenge håper jeg hun koser seg når hun leser for seg selv også. Jeg tror vi er der snart ♥

 

Alexandra sa jeg kunne anbefale boken, og jeg anbefaler den jo selv og. Det er masse spennende historie å lære, pluss at språket er enkelt, men samtidig med masse nye og relativt avanserte ord ("cellestudier", "kromosomer", "segregering") - så det er masse nytt å lære rent språklig også, samtidig som tekstene er lette og enkle.

Faktisk var vel forresten hennes eksakte ord at Alexandra og Tigress anbefaler - Tigress ser du på to av bildene over. 10 poeng hvis du klarer å gjette hvilket av kosedyrene det er 😛

Vi koser oss stort sett glugg her på hytta; det er helt klart bedre å ha med tre barn enn ett barn, det aller meste av tiden. Sånn generelt så kan jeg vel si at morgenene er det ikke så forskjellig (Alexandra pleier å stå opp alene, og ordne seg og kose seg alene uansett), mens dagene så holder de tre barna på for seg selv ca hele tiden, mens akkurat kveldsstellet selvfølgelig tar litt mer tid - med trykk på "litt". Det er veldig "verdt det" å ha med fetter og kusine på hyttetur ♥ (Både for liten og stor 😉 )

Men vi ønsker selvfølgelig at de ikke skal rote masse rundt (da blir kontinuerlig å plukke opp etter dem), og at de skal dele og være hyggelige mot hverandre, og hjelpe oss voksne. At middagen skal bestå av at vi faktisk sitter fem stykker rundt bordet, og spiser og prater, og ikke av tre barn som hakker på hverandre og erter...:P  Så Anders sa, egentlig mest på tull, tror jeg, du får 100 poeng hvis du bare rydder opp det rotet etter dere, Alexandra, selv om det er like mye fra de andre. Og det funker som bare det, så i dag har vi gått rundt og delt ut poeng i nord og syd. Poengene er ikke lik penger eller noe, men barna elsker å "få poeng" for det de gjør 🙂 Per nå så leder Arian med sine litt over 200 poeng (han holder tellingen selv), tett etterfulgt av Alexandra, med Andrea et stykke bak. Hun er fornøyd allikevel, da, og det er ikke sånn at vi har sagt ditt er så mange poeng, og datt er så mange poeng, så hvis vi vil kan vi enkelt gi henne 100 poeng for et eller annet hun gjør, slik at hun har ca like mange poeng som de to andre barna.

Uansett. Det er veldig gøy at det er så stas å samle poeng for å oppføre seg på en skikkelig måte (gå med søppelet, ta ansvar og rydde opp håven som en av dem dro med seg inn selv om det lkanskje ikke var deg, dekke på bordet uten å krangle om det, osv osv). Når vi sier 20 poeng til den som xxx, så er det plutselig konkurranse om hvem som skal gjøre det. Det er ganske digg! Vi deler ut (så langt) alt fra 5 poeng til 100 poeng, i tillegg har det hendt at vi har gitt 20 minuspeng. Alle barna holder full kontroll på summen sin, og ingen syns det er noe urettferdig eller ugreit 🙂 Akkurat i skrivende stund tilbød jeg alle 10 poeng hver: Alle som pusser tenner uten å trenge noe mer mas får 10 poeng! Så gjenstår det å se hvordan det går 🙂

Dagens lille "barneoppdragelsestips" - i alle fall for den typen "barneoppdragelse" som skjer når man koser seg en uke på ferie med tante og onkel ♥

Endelig kom Alexandra til oss igjen, etter mer enn tre uker på ferie med pappaen sin. Vi har tilbrakt den første feriedagen sammen ved Frysjadammen; badet, spist is, og bare kost oss. Nå er det faktisk sånn at til og med jeg bader (som nevnt hadde jeg årets andre bad nettopp på Frysja, for tre dager siden). Alt blir jo så enkelt når det er sånn som nå (været, altså 😉 ), og for oss som ikke hadde all verdens store planer for denne sommeren så krysser jeg fingrene for at vi får mange, så fine dager. Der vi pakker sekken med håndkle, oppblåsbar flamingo, solkrem, badetøy. mat, vann, vin, bok, og ispenger, og hopper på 54-bussen, som tar oss frem på bare 10 minutter. Eller vi kan sykle, som jeg tror vil ta kanskje 20 minutter. Da må Alexandra bare bli litt stødigere først...kanskje vi kommer dit i løpet av de tre ukene hun skal være med oss. Hun syklet hjem fra pappaen sin i går, og hun er mye bedre enn jeg trodde hun var, så jeg er positiv 🙂

Det føles så fantastisk når man har en hel, lang dag på "stranden" sånn, til den nette sum av ingenting, borsett fra mat (som vi uansett ville ha spist - vi pakket med oss mat hjemmefra, og brukte ikke noe ekstra på dette), og is (det ble 3 is på hver i dag - det må være lov 😉 ). Ferie hjemme kan absolutt være veldig, velidg bra - dog litt væravhengig, selvfølgelig. For Anders og jeg, som sparer til bryllup nå, så er det jo en sann lykke at været denne sommeren er så på vår side, slik at faktisk ikke en eneste celle i kroppen tenker at dette ikke er "skikkelig ferie" ♥

Det er kun én negativ ting, og det er at det ikke er helt enkelt er å sove godt om natten. Det er det eneste jeg "savner" med kulde og vinter, for nå er det bare ulidelig varmt på soverommet. Men jeg klager ikke! Jeg tar varmt soverom any day, for sånne sommerdager som vi har nå ♥


De beste vinglassene er rosa og turkise plastkopper fra IKEA 😀

Sist gang jeg badet med Alexandra var i juni, på Miniøya. Da følte hun seg selv trygg på dypt vann, men hun var det på ingen måte, og hun kunne kun komme seg et par meter femover - og da lå kroppen dypt ned i vannet. Etter én uke med daglig svømmeopplæring på Sommerskolen i Oslo, pluss tre uker ferie nå med bading omtrent daglig har Alexandra virkelig LÆRT Å SVØMME. Sånn skikkelig! Hun hopper uti, og svømmer langt, med hådet godt over vannet (med mindre hun vil ha det under 🙂 ). Full kontroll, og jeg blir så utrolig stolt og glad ♥ Svømming: Check!

Flamingoooo!

I tillegg til bading og is, så gikk Alexandra rundt og plukket plast. Hun fikk én krone per plastbit hun fant, så kunne hun blant annet tjene sine egne penger til å kjøpe is av iskremmannen som gikk rundt. Alexandra har lært at absolutt alt som havner i naturen (og "naturen" er da også på en gate i Oslo, feks) til slutt havner i havet - med mindre noen plukker det opp - og hun vil både forhindre plast i havet OG tjene penger, så hun gikk ganske mye rundt og plukket. Iberegnet det hun brukte på å kjøpe is ble det vel 211 kroner på henne...

Det er kanskje lett å tenke at Frysjadammen er et sted med mye søppel, da, når jeg forteller at Alexandra raskt og enkelt plukket 211 biter, men det vil jeg absolutt ikke si! Faktisk tror jeg de fleste ikke vil legge merke til hvor mye sånne småbiter med feks plast som ligger rundt omkring - dessverre, egentlig... Jeg fikk en kommentar her om dagen, av en som syns hun så at det var mye bedre nå enn før (med tanke på plast i naturen), og det kan jo hende at det er noe bedre enn det har vært, men hvis du begynner å se deg nøye rundt så vil du nok dessverre se at det er mye søppel - plast og annet - rundt omkring. I dag har Alexandra altså forhindret 211 plastbiter i å havne i havet. Heia henne! Håper flere vil slenge seg på #visomplukker, og gjerne en sånn variant som jeg gjorde med Alexandra - gi barna et økonomisk incentiv, da tror de plukker betydelig mer enn hvis det kun er "hver plastbit du plukker opp gjør at den ikke havner i havet" 🙂

 

9

Hei dere, da er vi hjemme igjen, men bare for en liten uke. Anders jobber denne uken, og jeg fant ut at jeg like gjerne kunne følge med han hjem fra Herføl i går, for både å jobbe litt og å ordne litt ting her hjemme. Til helgen kommer Alexandra endelig til oss igjen, etter tre uker sammen med pappaen sin, så da blir det fullt feriefokus i iallefall to uker, så det er greit å få unna litt før det 😉

Det kanskje viktigste som skjer her hjemme denne uken er at rommet til Alexandra skal fikses! Det vil si at det skal males, henges opp bilder, og ikke minst skal det opp hyller! Rommet hennes har aldri fungert eller blitt fikset skikkelig siden vi flyttet inn, og nå er det veldig på tide. En god del skal Anders og jeg ordne nå før hun kommer, og så blir det en del valg hun skal få ta del i selv om en uke. Jeg syns det er utrolig viktig at et (barne)rom skal funke, og være et rom for et barn; med det mener jeg både at det skal være enkle, praktiske løsninger som gjør at Alexandra kan holde orden der inne, og virkelig bruke rommet, pluss at jeg virkelig ikke kan fordra at man skal dele verden inn i kun to muligheter - prins eller prinsesse. Hvorfor gi barn bare TO muligheter når du heller kan gi dem HUNDRE, liksom...? Derfor barnerom, og ikke jente/gutterom (nei, det handler ikke om at jeg mener at kjønn ikke eksisterer, eller noe i den duren - som noen alltid ser ut til å tro at man mener, med én gang man ymter frempå at man syns det er en god idé å se hva folk/barn liker basert på dem selv, istedet for kun basert på hva de har mellom bena). Den løse planen for akkurat dette rommet er at det skal være litt verdensromtema (dette er ikke noe jeg har bestemt alene, altså, men noe vi har snakket sammen om 🙂 ), med stjerner, måner, planeter og galakser. Har du tips, så rop ut 😀

Alexandra har selv påstått at hun vil ha sorte vegger, men der tror jeg nok hun tar feil 😛 Det første jeg skal gjøre når jeg legger ned laptopen nå er å ta turen opp på Storo for å finne maling til, i første omgang, én vegg, og jeg tror en mørk blå farge (á la Deco Blue eller liknende) vil gi det inntrykket av mørkt verdensrom som Alxandra ønsker, uten at det blir så tungt og hardt som helt sort faktisk er. Så tror jeg at jeg må ta meg en liten google-tur for å se om jeg kan finne noen fine, selvlysende stjerner, eller annet snacks vi bare MÅ ha der inne ♥

I skrivende stund ser det virkelig helt forferdelig ut der; både fordi det er rotete (fordi det er så mange ting som ikke egentlig har en plass), og fordi det bare ikke er noe fint (selv når det er ryddig). Jeg kommer til å dele hele prosessen på instastory, så følge meg gjerne der på sunnivarose - det er kjempekoselig!

Sånn ser det ut nå:


I tillegg står det kronikkskriving, neglefiksing, brudekjoleprøving, Sunniva Svarer-Livesending (facebook), bokskriving og noen småtekster om ca 20 forskjellige teknologi-temaer jeg må skrive. Og hvis det på toppen av dette skulle bli tid (og da er det ikke først og fremst neglefiksing og malingshandling jeg tenker som tidkrevende), så skal jeg fortsette å rydde opp i kategorier her på bloggen. Før sommeren klarte jeg å gå fra ca 400 til ca 40 - det er jo absolutt en forbedring, selv om jeg ikke føler jeg er heeelt i havn ennå 😉

Tipp topp, ønsker deg en nydelig uke - enten du er på jobb eller ferie!

2


Den siste tiden har det vært et ganske sterkt, negativt fokus på Oslo-skolen - noe som på alle mulige måter (i alle fall i min bok) er veldig fortståelig. Ytringsfrihet er viktig - også for lærere, og min personlige mening (som jeg vet jeg deler med mange) er at Malkenes-saken var stygg. Og la oss være ærlige: Det er jo rimelig ute på viddene at du skal føle seg krenket av at en lærer kjemper for at du som elev skal få en best mulig skolegang...

Når det er sagt, så syns jeg at det ofte blir et litt ensidig, negativt fokus på Oslo-skolen. Der jeg selv har et barn som nettopp har fullført 2. klasse. Med en fantastisk lærer. Aktivitetsskole jeg ikke finner noe å utsette på. Godt opplegg. Det er mye bra med Oslo-skolen ♥

Og så har du Oslo-skolen på sitt aller beste: Denne uken er det Sommerskole for alle elever (som vil), fra 1. til 10. klasse. En uke med KJEMPEopplegg innen feks matte, naturfag, engelsk, norsk, forskning (og masse mer), kombinert med én times svømmeopplæring hver dag. Dette er helt gratis, og etter det jeg har opplevd så langt; tipp topp organisert, på alle mulige måter!

Alexandra er påmeldt kurset Moro med måling, som er matte og svømming i skjønn forening. De skal lage katapult og skyte popcorn (hvor langt kommer de?), lære om lengde, areal og volum, lage såpebobler, dra til Frognerparken, og måle hvor mange bøtter vann det går på et basseng, blant annet... Pluss en times svømming midt på dagen, altså ♥ Gjett hvem som måtte stoppe på vei hjem i dag, for å måle lengden på en basketbane, for så å måle hvor lang tid det tok å "rulleskoe" seg over.

Nå er det vel ikke Astrid Søgnen sin fortjeneste at været er nydelig denne uken, men Sommerskolen 2018 blir jo ikke akkurat noe dårligere av at solen skinner, da 😉


Bortsett fra at Alexandra er på sommerskole denne uken så er hovedplanen at Anders skal skrive ferdig doktoravhandlingen sin. Det er jo ikke akkurat min plan, men jeg blir forholdsvis påvirket av den innspurten han er i nå, jeg også. Han er superflink, da, og har heldigvis den evnen til å bare stenge ute hele verden, og grave seg ned i sin egne lese artikler og skrive- verden. Dette er noe jeg både er glad for, og "hater", på samme tid (han blir jo helt borte, og jeg savner å ha han tilstede) ♥

Ellers er det lunsj og presentasjon hos Egmont på fredag, så jeg må forberede meg til det (jeg er jo ny, så da blir jeg jo litt ekstra spent), og jeg må rydde ferdig i kategorier her på bloggen, sånn at jeg blir klar til å flytte over til blogg.no (jeg har nå gått fra 200 kategorier til 59 - og bør vel ned til 30 før jeg kan si meg fornøyd). På fredag skal vi omsider ha vaskehjelp igjen, og det blir vel meg som står for den ryddingen som må gjøres i forkant, denne gangen...


Akkurat nå er det mail som står for tur. Det er kanskje standard, og en veldig kjedelig ting å snakke om, men jeg ligger laaangt bak med mail (hat), og må rett og slett bare bli sittende oppe i kveld til det er i boks. I så måte kan jeg jo si det er flaks at Anders er ute og jobber, for jeg klarer ikke å bestemme meg for å jobbe hjemme sånn på kvelden, hvis han er her 🙂

 

Håper du nyter sommerkvelden. Selv har jeg i skrivende stund flyttet "kontoret" ut på terassen, og det hjelper jo godt på ♥

1

Dette har liksom vært en litt rar dag, som på mange måter ikke har hengt helt sammen...:

Den startet nede i sentrum, klokken ni, da jeg var blitt invitert til en såkalt rundebordssamtale, med den iranske visepresidenten (blant andre). Hva gjør jeg egentlig her, skal jeg glatt innrømme at jeg tenkte, men bakgrunnen for eventen hos NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) var dette med at USA har trukket seg fra atomavtalen med Iran, og jeg er jo en nordmann som kan atom, liksom, så... Denne eventen handlet mye om diplomati, som jeg ikke kan mye om, og som er veldig spennende å få lære mer om - spesielt siden mitt fagfelt faktisk har en del politiske/diplomatiske slagsider, for å si det sånn.

Det jeg kanskje la aller mest merke til var da visepresidenten stilte (det litt retoriske) spørsmålet:

må man lage "the bomb" før vi kan møtes til forhandlinger...?

Nord-Korea har jo klart helt fint på egenhånd å utvikle atomvåpen, og jeg føler meg overbevist om at Iran vil klare det samme, hvis de føler at det er det som er nødvendig. Og jeg skjønner jo denne logikken veldig godt - er det en atombombedemonstrasjon som skal til, liksom? Det har jo unektelig funket for Nord-Korea...

Etter morgen-rundebordssamtalen hos NUPI gikk ferden opp til Egmont, og hyggelig møte - der jeg fikk bekreftet at jeg rett og slett var helt sosialt awkward i dag: Da den iranske visepresidenten kom mot meg tenkte jeg jo at det var riktig å håndhilse, men dét var selvsagt feil. Han holdt håndflatene mot hvernadre, foran ansiktet, og hilste kort på den måten. Så kom jeg opp til de fantastiske damene hos Egmont, og tenkte at jeg skulle håndhilse på hun jeg aldri hadde møtt før, mens hun forsøkte å klemme meg... Sosialt mistilpassede Sunniva, liksom - håndhilsing var enten way too much, eller way too litlle, akkurat i dag 😛 Det ble heldigvis et veldig hyggelig møte allikevel, og det ble avsluttet med klemming (yeay, bort med awkward-Sunniva).

Fra Egmont gikk ferden til Mathallen, nå sammen med Alexandra, for å møte mamma/mormor, lillesøster/tante Carina, og Andrea (kusine/niese). Vi skulle selvsagt feire at jentene har runda 2. klasse i dag, med is, og et glass vin.

Mathallen, altså ♥♥♥

 


...og nå er det kveld, og jeg sitter hjemme på kjøkkenet og snufser fordi jeg er så rørt, fordi den fantastiske fine læreren til Alexandra har skrevet personlig kort og heklet en liten bamse til hver av elevene hun er kontaktlærer for. Hun skriver ting som er så pene, om hvordan Alexandra er som person - kvaliteter som helt klart kunne ha vært sett på som utelukkende negative, men som Sana snur til å være ordentlig positive. Hun viser tydelig at hun fokuserer på potensialet i hver eneste elev, og jeg er så utrolig rørt her jeg sitter...! Før jeg fikk barn gråt jeg bare hvis jeg var FORFERDELIG trist, eller veldig sint, men etter at jeg ble mamma gråter jeg jo hele tiden - feks nå 😛

Takk, superlærerheltinne, Sana ♥

I går var jeg gjest i programmet "Snakk med Linn Wiik", sammen med Anine Kierulf. Syns jo det var både veldig hyggelig, og generelt superstas å få være gjest sammen med henne - det blir litt sånn gosj, liksom.

Men! Jeg er irritert på meg selv nå, for det var en del ting jeg hadde tenkt å si, som jeg bare ikke fikk sagt; og vanligvis føler jeg at jeg pleier å være ganske god på det (å få med de viktigste poengene), men ikke denne gangen...kanskje jeg bare mistet helt begrepet om tiden :/ Det var spesielt to poenger jeg gjerne ville ha med, så jeg får ta dem her i stedetfor (dét er jo en ganske så bra ting med å ha blogg - man kan rette opp i ting man ikke får sagt/sier feil/oppfattes feil...). Generelt så handlet min Tv-tid om jenter og gutter og like muligheter og likestilling og sånn:

  1. Det første poenget er om mangfold. "Mangfold" er jo et fint ord som passer fint i feks festtaler, men er det virkelig viktig? Ja, det er det! Mye kan sies, men jeg vil bare komme med ett eksempel her nå. Saken er den at skal du se hele bildet, så trenger vi forskjellige mennesker (det betyr ikke bare kjønn, men alle mulige andre faktorer som er med på å gjøre oss mangfoldige - kjønn er allikevel en helt åpenbar faktor), og det er vanskelig å se hvor skoen trykker, eller bare det å komme på at ikke alle andre er som deg, hvis du hovedsakelig omgås andre mennesker som likner på deg selv. Ett eksempel på hvordan det kan gå når man glemmer det at ikke alle er like er fra da de utviklet den aller første airbagen. Den ble utviklet av menn (fordi så å si all teknologi er utviklet av menn), og selv om jeg føler meg overbevist om den ikke skulle være kun for menn, så var det det som faktisk skjedde. Airbagen var nemlig testet på en mannlig kollisjondukke - altså med høyde og vekt som en gjennomsnittlig mann. Resultatet var at den aller første airbagen drepte kvinner og barn. La meg påpeke at jeg VIRKELIG IKKE TROR at hensikten var å kun redde menn! Kanskje det kan være bra om vi får en større andel kvinnelige tekologiutviklere også...? Jeg kan forresten komme med mange flere eksempler fra forskning og utvikling som viser at mangel på mangfold er litt dumt, men jeg liker dette airbageksempelet veldig godt 🙂
  2. Det andre poenget er om klær: Er det nå så mye å bry seg om at klær kjønnes veldig, helt fra nyfødt av? Njææææ. Igjen er det mye som kan sies, men jeg vil fokusere på det som går på størrelser. Jeg husker jeg ble nesten sjokkert da jeg skulle kjøpe en enkel, hvit genser til Alexandra, da hun var 6 måneder gammel. For moro skyld gikk jeg i både guttevadelingen og jenteavdelingen (som jeg forøvrig syns er helt dustete at man har i denne aldersgruppen), og plukket med meg hvit genser i størrelse 74 fra begge avdelinger. Da så jeg det: Beggen genserne var helt hvite, uten noe "dill dall", men genseren fra guttevadelingen var mye mer løs og ledig i passformen, mens den fra jenteavdelingen var tight. "Guttegenseren" gir altså større mulighet for fysisk utfoldelse for babyen, og dermed motorisk utvikling. Når vi vet at kognitiv utvikling henger sammen med motorisk utvikling er det plutselig en god del mer alvorlig enn bare "herreguuud, er det nå så nøye at man lager gutteklær og jenteklær, er ikke det bare søtt, daaa?!? I-landsproblemer, assa"...

Programmet går i reprise på TV2 Nyhetskanalen klokken 18:00 i dag, og klokken 12:30 og 18:00 i morgen 🙂


Anine sa forresten at hun var HELT enig med meg i det å ikke ta PostDoc-stilling. Det var ganske deilig å ha med seg på veien, nå, egentlig 🙂 Jeg kommer med et oppfølgingsinnlegg om det med PostDoc om ikke lenge.

3

Jeg får altså fullstendig mark av den ekstreme kjønningen på leker (og annet). Ikke det at jeg mener at gutter og jenter er 100% like, men at hva vi lærer opp barn til å like kan ha noe å si - vel, det føler jeg meg ganske trygg på at skjer. Et eksempel innenfor mitt fagfelt er det at før PC-en ble lansert som en gadget man kunne ha hjemme, var det ikke uvanlig for jenter å studere IT (se forresten filme Hidden figures, om "the black computers" - de fargede kvinnene som regnet og programmerte da NASA prøvde å komme seg ut i rommet). Så kom PC-en, og denne ble "selvsagt" brandet som en "gutteleke"... Poff! Nesten ingen kvinner på IT-studier lenger. Gutta hadde selvsagt lekt og utforsket mulighetene med datamaskiner i mange år før de skulle på universitetet, og selvsagt blir ikke dette et studium for de som ikke har denne erfaringen - altså jentene.

Jeg kan vel forresten tilføre en liten tilleggsopplysning til spørsmålet om en leke er for gutter eller jenter: Hvis svaret er "ja" på spørsmålet om man skal leke med den med tissen, så er det ikke en leke for barn. Enkelt og greit 🙂

I almost can't believe it, but just one week from now; Alexandra's starting school!

Therefore, today we went shopping for a new backpack and some new outfits (plus a pair of sneakers, rain gear - after all, fall's coming soon, and some nail polish that she really wanted <3). The sun was shining, none of us were tired or stressed, and we simply had a great time! Then suddenly, from nowhere she squealed: 
- Let's take a selfie! 
(Often, she doesn't like me to take any pictures, so I love the times when she decides that pictures are good 🙂 )
And then:
- What is a selfie?
Haha - she obviously knew, she just wasn't sure if she knew <3

#perfectday

Yesterday was Alexandra's last day (ever) in kindergarden... She started in August 2011, and now, more or less 5 years later, she's ready for new challenges. But it feels really strange, and a little sad - I'll be the first to admit. I think she's having mixed feelings too; one minute she's all about being a big girl and she can do everything and she takes responsibility, and she's really an angel - next minute she's winey and not cooperating at all, and says she isn't starting school after all, 'cause she's going back to kindergarden (all quite normal, I think 😉 ).
All in all I think we're ready (and excited) for school, and really looking forward to that next chapter in life, even though it's sad to leave such a great place as Universitetets barnehage, which really has been the BEST place these five years!
on her way to the first and the last day in kindergarden - notice she's wearing the same backpack (which will now be changed into a new one for first day in school <3 )
I must admit I didn't manage to get through my entire to do list yesterday that I was supposed to before the holiday could start. Some of it doesn't matter (I didn't get to clean my desk, and that's totally ok - the mess will be there when I get back in a couple of weeks), while other things do (I didn't finish my article so that I felt I could send it to my supervisors and Gry, who also promised to read it <3), and that means that even though today was the first day of vacation, I need to work just a little bit more (won't go to the university, though). Therefore, the plan for tomorrow is something like this:
- sleep until we wake up, coffee in bed
- breakfast together, all of us
- work intensely on the article for one hour - that may be just about enough (if not, maybe I'll work 1.5 hours, and if that isn't enough either, I'll do the rest after Alexandra's gone to bed, or something)
- do something nice from our summer holiday 2016 list 
Our plans for the next two weeks are for the most to stay in Oslo, and I'm thinking about writing a little bit about that tomorrow - but not before I've sent off my article. Then, when I press "send", it's holidays for real <3