Hopp til innhold

Kategori: mammablogg

mamma

familie

Publisert Legg igjen en kommentar til PhDDay i morgen (TIPS!)
God kveld alle hjerter og stjerner og støv og glitter og hva dere nå er <3<3<3 Her sitter jeg i sofaen i Rose-slottet; sliten (dvs DØD i kroppen etter to PT-timer denne uken - best å ta i skikkelig når man først skal gjøre noe, liksom 😛 ), og har mistet stemmen (litt kjipt mtp at jeg skal holde to foredrag i morgen :/). I dag har jobbet med (eeeh, fått masse masse hjelp av gode stipendiat-kollega Therese) programmet som sorterer alle signalene/dataene vi har samlet fra uranet mitt *elsk*, og da jeg var nødt til å løpe fra kontoret for å flytte meg opp til det andre kontoret så det ut som at det fungerte; og det har jeg lært at er et bra sted å gi seg, for da begynner man på et bra sted når man setter seg ned igjen neste gang, istedetfor å starte der bare ingenting fungerer, liksom. Jeg har jo dessverre et lite aggresjonsproblem når det kommer til dette med programmering, da: jeg blir skikkelig (irrasjonelt) sint på datamaskinen fordi den bare oppfører seg dust, og får seriøst lyst til å slå hardt i skjermen *flau*. Har ikke gjort det ennå, da - lover - og troooor ikke jeg kommer til å gjøre det heller...(tviler på at det ville hjulpet, forresten).

Etter å beveget meg fra kontoret på Kjemi, og opp til kontoret på Realfagsbiblioteket, ble det to intense timer med morgendagens foredrag - og det er det som er dagens TIPS (ikke akkurat bare mitt foredrag, altså): i morgen arrangerer vi nemlig PhDDay på Realfagsbiblioteket, og som min supersøte kollega Karoline har skrevet:

I morgen, torsdag 5. juni, retter Mat-Nat lyskasterne mot PhDene når realfagsbibiloteket, Universitetet i Oslo, inviterer til PhDDay! Men dagen er åpen for alle!

Taus kunnskap blir satt ord på og glitrende hoder blir satt pris på! Drømmer du om å bruke noen år på å fordype deg i et emne så smalt at bare du og to til forstår hva du snakker om? Lurer du på hva det egentlig vil si å ta en PhD? Vi gir deg muligheten til å kjenne på utfordringene og gledene underveis.

Etter gratis lunsj for deltakere og publikum fortsetter programmet med “Do’s and don’ts” kl 13:30. Kjernefysiker og rosablogger Sunniva Rose forteller entusiastisk og dramatisk om sin erfaring som stipendiat og formidler, før mikrobiolog og førstebibliotekar Jessica Lönn-Stensrud plukker opp tråden og med sine egne erfaringer viser hvordan man kan bruke nettsiden www.phdontrack.net for å få tips og gode råd. 

Les mer HER og HER.

Selv er jeg veldig spent på denne delen av programmet, siden det forhåpentligvis ikke er såååå lenge til det er der jeg selv befinner meg (vi har en disputas i gruppen nå den 16. juni, og etter den så er det jeg som er neste i "køen"...):

12:15 The Final countdown

Recent doctoral graduates and current advisors give advice on how to survive the two weeks between the day you get your trial lecture topic and the day of your defense.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Har ikke jeg bare verdens søteste jente, forresten *smelt* (jada, som alle andre foreldre 😉 )

Publisert Legg igjen en kommentar til Siden sist @sunnivarose

God onsdags kveld supersupersuperstjerner <3

I dag var jeg på Røyken videregående skole og holdt faktisk to foredrag - så ganske intens dag, sånn sett. Begge foredragene i dag (som ikke var helt like), pluss foredraget jeg hadde på DN Talentkonferanse var litt sånn "motivasjonsforedrag"/"historien om Sunniva", og det har blitt litt mer dreining mot sånne type tema i det siste - noe jeg egentlig liker veldig godt, og jeg tror jeg har lyst til å grave frem et gammelt "motivasjonsinnlegg" jeg har jobbet på en stund, og gjøre det ferdig og dele noen slides fra de siste dagene med dere. Bare ikke akkurat nå, for nå er det kvelden og veldig snart sengen som kaller - og jeg vil egentlig bare dele noen av den siste månedens instamoments med de søsteste, mest rosa blogglesere i hele verden 😉
@sunnivarose

Alexandra lørdagskoser seg med nettbrett i sengen sin // noen ganger ser ting bra ut; som dataene mine sammenliknet med data fra en artikkel fra 1968 - da blir jeg glad #forskerliv
35 år siden Three Mile Island-ulykken den 28. mars // så fantastsik nydelig vær den dagen jeg var på DN Talentkonferanse i Bergen - det måtte jo bli en lys, vårlig kjole 
  flyselfie med Anita Krohn Traaseth og meg selv på vei hjem fra Girl Geek Dinner i Trondheim // elsker Joe and the Juice i Karenslyst Allé på Skøyen; sist gang jeg var der fikk jeg denne fantastisk søte kreasjonen <3
jeg er månedens "portrett" i bladet Mamma // superkult redaksjonsselfie med superkule damer
forberedelse av et av foredragene jeg holdt i dag // Alexandra insisterer på å trille kusine Andrea - pågangsmotet er det ikke noe å si på 😉 
beste Charlotte diputerer - plutselig var hun Dr. Med. // nye foredragssko <3

--------------------------

I morgen blir det mer foredragsforberedelse - eller, egentlig litt mer "forelesning" denne gang; skal nemlig snakke til de fantastsike, flinke og herlige kollegaene mine på Realfagsbiblioteket, og prøve å fortelle litt om hva egentlig fysikk er - og jeg må bare innrømme at jeg syns det er vanskelig :/ Forelesningen skal holdes på fredag, så hele morgendagen kommer nok til å gå tilå jobbe med dette. Heldigvis har jeg fått et svar av Google, da; fysikk er egentlig alt 😉 (Og det er jo egentlig det jeg mener og, men det funker lisom litt dårlig å si at "hei, nå skal jeg snakke litt om fysikk, fysikk er alt, takk for oppmerksomheten"). Skal nok få vridd hjernen litt i morgen, ja.

 

Og heeelt til slutt et lite "skrytebilde": Alexandra og jeg har tegnet og skrevet og hatt vår første lille kjernefysikk-sesjon *elsk* Alexandra valgte ut farger og skrev, og jeg tegnet og forklarte <3

Publisert Legg igjen en kommentar til Helt rolig…
Det har vært litt mye stress og mas i det siste, og jeg har kjent på det at jeg ikke egentlig føler meg uthvilt selv om jeg har lagt meg tidlig...og plutselig for et par dager siden slet jeg med å sove - våknet flere ganger i løpet av natten, og følte jeg var redd for å forsove meg (uten at jeg hadde noen veldig god grunn til det). Så da lytter jeg til mammas strenge råd: Når du føler at søvn ikke går helt fint da må du lytte til kroppen og roe ned. Så det er det jeg gjør i kveld. Jeg dro fra Blindern klokken 17, puslet litt hjemme - fant bla. morgendagens foredragsoutfit (tror jeg), og så dro jeg ut og jogget en tur i Frognerparken (vel, jogget og jogget...jeg jogget noe, og så gikk jeg en del - men noen på jobb har fått den gode ideen at vi skal være med på Holmenkollstafetten, og så var jeg sikkert litt ekstra entusiastisk den dagen dette ble foreslått, og så sa jeg at selvsagt skulle jeg være med på det, null stress, liksom; bare ett problem, og det er at jeg ikke har kondis og ikke kan jogge - så jeg håper jeg kan lære...Senter for Akselleratorbasert Forskning og Energifysikk stiller i alle fall i årets Holmenkollstafett 😛 ). 
Jeg avsluttet joggeturen med å gå ned til Narvesen og plukke med meg den siste utgaven av magasinet Mamma, for der er jeg nemlig portrettert: Rosa-realisten 🙂

Nå har jeg dusjet, tent levende lys, laget kaffe, krøpet opp i sofaen, og her sitter jeg da altså med Mamma og "Godt nok for de svina" (av søte og flinke Anita Krohn Traaseth). Snart skal jeg legge meg, for jeg tror en god natts søvn er det som vil gjøre meg aller mest klar for DN Talentkonferanse i Bergen i morgen. 

elsker spesielt dette bildet av Alexandra og meg <3 alle foto i reportasjen er tatt av dyktige Nina Ruud

Publisert Legg igjen en kommentar til You want a physicist to talk at your funeral
Hehe, jeg holder ikke på å dø, altså; faktisk blir jeg bedre og bedre - bare at med én gang jeg tenker at jeg egentlig er så å si helt fin, og starter med å kjøre opp tempoet, så merker jeg jo at jeg absolutt ikke er heeelt fin *frustrert*. (Også er det best at jeg ikke hoster; da kjennes det litt ut som om jeg skal kveles, før jeg brekker meg :P)
Men, altså, jeg er ikke døende, men må bare dele denne fineste teksten med dere  (som jeg har lånt fra I fucking love science, som igjen har lånt den av Aaron Freeman fra NPR News) - så dere vet hvem dere vil ha til å snakke ved begravelsen din 😉 Enjoy!

You want a physicist to speak at your funeral. You want the physicist to talk to your grieving family about the conservation of energy, so they will understand that your energy has not died. You want the physicist to remind your sobbing mother about the first law of thermodynamics; that no energy is created in the universe and none is destroyed. You want your mother to know that all your energy, ever vibration, every BTU of heat, every wave of every particle that was her beloved child remains with her in this world. You want the physicist to tell your weeping father that amid the energies of the cosmos, you gave as good as you got.

And at one point, you'd hope that the physicist would step down from the pulpit and walk to your brokenhearted spouse there in the pew and tell him that all the photons that ever bounced off your face, all the particles whose paths were interrupted by your smile, by the touch of your hair, hundreds of trillions of particles, have raced off you like children, their ways forever changed by you. And as your widow rocks in the arms of a loving family, may the physicist let her know that all the photons that bounced from you were gathered in the particle detectors that are her eyes, that those photons created within her constellations of electromagnetically charged neurons whose energy will go on forever.

And the physicist will remind the congregation of how much of all our energy is given off as heat. There may be a few fanning themselves with their programs as he says it. And he will tell them that the warmth that flowed through you in life is still here, still part of all that we are, even as we who mourn continue in the heat of our own lives.

And you'll want the physicist to explain to those who loved you that they need not have faith; indeed, they should not have faith. Let them know that they can measure, that scientists have measured precisely the conservation of energy and found it accurate, verifiable and consistent across space and time. You can hope your family will examine the evidence and satisfy themselves that the science is sound and that they'll be comforted to know your energy is still around. According to the law of the conservation of energy, not a bit of you is gone. You're just less orderly. Amen.

Det er jo så poetisk og vakkert..."ikke én bit av deg er borte - du er bare i mer uorden" <3<3<3

-------------------------

Siden jeg stort sett går rundt her hjemme i Rose-slottet nå, får jeg omsider gjort ferdig småting som jeg har hatt planer om leeenge; og det at vi skal ta bilder til intervjuet i "Mamma" nå til fredag var vel også det sparket jeg trengte bak for å endelig få orden på ting - greit å ha litt "prosjekter" å holde på med når man er stuck hjemme og da 😉 Nå begynner veggen over Alexandras seng endelig å se all right ut (jeg kan jo ikke male veggen, og jeg kan ikke henge opp noe - så jeg har vridd hodet ganske mye for å finne noe lurt så det skulle bli fint for henne), og jeg må si jeg blir forholdsvis fornøyd med resultatet.
Bokstavene er ikke 100% ferdige ennå; de skal "rammes inn" med teip, også skal jeg lage flere "dots" av restene av det som er igjen etter at jeg har klippet ut bokstavene hennes, som jeg skal pynte med rundt bokstavene. Satser på at det blir gjort i løpet av dagen i dag 🙂


2

Publisert 2 kommentarer til Mammablogg: 4 år (bilderas)
Kjæreste, søteste, vakreste, beste Alexandra! I dag er det hele fire år siden du kom til verden - en kald og gufsete dag på Akershus Universitetssykehus. 
Jeg trodde du skulle komme allerede på natten den 7. februar, men der lurte du meg. Heldigvis slapp jeg å være mer gravid rundt nitiden på kvelden den 8. februar 2010. Plutselig var du der, som den mest naturlige ting i verden, og det første jeg sa før jeg fikk deg opp til meg var "lever hun?" 🙂 Jeg kan ikke huske at jeg hørte noe babyskrik, men du gråt sikkert - for det er vel som regel det friske babyer gjør når de fyller de flate lungene sine med luft for aller første gang <3
...også må jeg jo fremdeles nevne det faktum at jeg veide 100 kg den dagen Alexandra ble født, da...:P

Du sa for en uke siden at du ville hoppe på ski (siden du så at de på TV hos morfar hoppet på ski), og du var egentlig litt trist fordi du ikke kunne det. Da sa jeg at "selvsagt kan du hoppe på ski, du må bare øve litt på å gå på ski først", og så lurte jeg på om du ønsket deg ski til bursdagen (bare et bittelittegrann ledende spørsmål 😉 ), og det svarte du "ja" til - og "ROSA". Så jeg har funnet tøffe, rosa ski til deg (mao. ikke G-sport sine rosa ski, for den vinterkolleksjonen der "sier" jo at jenter skal være rosa og pene og søte, mens guttene kan være tøffe - jeg vil ha begge deler; selvsagt skal du få være rosa, men du skal få være skikkelig tøff óg).
Den nye heltinnen din - som jeg virkelig elsker - er Merida i Dinsey/Pixar-filmen "Brave"/"Modig", og du har sagt mange ganger at du ønsker deg Merida-kjole, og ikke minst ønsker du deg pil og bue som Merida har...og gjett hva mormor har ordnet med 😉
I den sammenhengen må jeg bare si at jeg DIGGER Merida, og skulle jeg komme med en filmanbefaling så er det "Brave" som gjelder - endelig et virkelig BRA "prinsesse-forbilde".

------------------------

Et bilde sier mer enn tusen ord sier man jo, så da gir jeg dere et skikkelig bilderas fra det året som har gått siden Alexandra ble tre og frem til nå - mange mange tusen ord, med andre ord 😉

Publisert Legg igjen en kommentar til Eplet faller ikke langt fra stammen…

God morgen (eller, eeeh, kanskje mer formiddag?) sukkerhjerter <3

I dag er det ren "forskerdag" for mitt vedkommende. Jeg har kommet fram til at det hele tiden er så mye som skjer, og som stjeler fokus - være seg et møte her, en reiseregning der, mailer som krever lange, gjennomtenkte svar osv osv - så jeg har kommet fram til at heretter skal en dag hver eneste uke være fullbooket til PhD/forskning, og i dag er en sånn dag (den første). Det betyr selvsagt ikke at jeg kun jobber mot dorkorgraden den dagen, hvis noen skulle tro det, bare at den ene dagen skal jeg ikke la meg distrahere av alt mulig annet, eller sette opp møter, eller hva nå enn. Tror det kan funke bra *hopeful* 🙂
I dag tidlig fikk jeg tilsendt et bilde fra mamma, av meg, da jeg var fire og et halvt år (eller 3 og et halvt) - altså ca like gammel som Alexandra er nå. Mamma har ment at Alexandra og jeg ikke likner så veldig mye, men etter bildet jeg postet av Alexandra i går måtte hun visst revurdere - vi likner i alle fall en god del på det med å kjenne på stundens alvor, så jeg konkluderer med at eplet ikke faller så fryktelig langt fra stammen, i alle fall 😉

Planen for dagen er som følger:

  • på butikken for å kjøpe fløte (kommer til å bli noen kaffekopper før jeg forlater kontoret i kveld)
  • poste brev 
  • gå igjennom en hel haug med papirer med notater fra foredrag jeg har holdt, og foredrag jeg har hørt på
  • jobbe med introduksjonskapittelet til avhandlingen (ikke mer enn halvannen time)
  • ANALYSE (en stund siden jeg har jobbet med denne nå, så da tar det dessverre litt tid å komme inn i den igjen, og finne ut av hvor skoen egentlig trykker)
  • hjem og pakke julegaver, så jeg får oversikt over hva jeg egentlig mangler
  • trening hadde vært supert, men tviler litt på at jeg rekker det...:/
Ellers har jeg startet dagen rolig (klarte å skru av begge alarmer på mobilen denne morgenen - ikke helt med vilje, men men), og vært og hentet mitt nye, freshe, rosa mobil-cover på Posten - og glemte selvsagt den andre hovedgrunnen til at jeg skulle dit; nemlig å poste reiseregning til Kunnskapsdepartementet (der i gården godtas ikke scannede kvitteringer eller underskrifter, så der må det komme med snail-mail *sukk*)
Ønsker alle lesere en deilig førjulsdag <3

Publisert Legg igjen en kommentar til PhD…(I Fucking Love Science)

God lørdagskveld fine <3<3<3

Her har jeg omsider fått slengt meg ned i den nye kosekroken i sofaen min, med et deilig glass med rødvin ved siden av meg, og laptopen i fanget. Alexandra har lagt seg, og det høres ut som om hun kanskje sovnet nesten med én gang idag - og det er jo deilig, spesielt siden vi skal litt tidlig opp i morgen, og avgårde i dåp <3
Selv om det er en full helgedag igjen av uken, føler jeg det nesten som om de er søndag kveld nå, og at en ny uke skal begynne - sikkert fordi dagen i morgen er "full" (og det er selvsagt hyggelig, da). Så jeg sitter her og tenker på hvordan den kommende uken skal bli, hva som må gjøres, liksom, og forsøker å planlegge litt:
Mandag: Analysere uran-data, på energiseminar på ettermiddagen (så da skal mamma hente Alexandra og ta henne med hjem til seg, og jeg må ut til Skedsmo og sove der :))
Tirsdag: Dagens starter med institutt-møte, videre er det arbeidslivsdagen som jeg hadde tenkt å ta en tur på - men jeg tror jeg blir nødt til å droppe det. Hvis vi kjører eksperiment skal jeg ta kveldsvakten, og det betyr i såfall laaaang dag (08:30 - 23:00). Må jobbe med å forberede konfransier-jobben jeg skal gjøre i haugesund på onsdag
Onsdag: Til Haugesund for å være konfransier på "Forskerstafetten"
Torsdag: Tilbake til Oslo; rett på Blindern for å analysere uran
Fredag: Analyse-dag 😀
Nå ser det jo greit ut, men jeg er heeelt sikker på at det kommer inn andre ting ...uansett er jeg nødt til å prioritere litt hardt på dataanalysen nå, og det kan hende det kommer til å gå litt utover bloggen :/

Videre her i kveld skal jeg bestille flybilletter til Haugesundturen, betale regninger (alltid gøy :P), jobbe med kronikk (har lovet på tro og ære at nå kommer det en tekst veldig veldig snaaaart...), og så er jeg nødt til å starte med forberedelsene til Haugesund-turen. Noe av dette kan vel strengt tatt kombineres med et glass vin i badekaret - det er jo tross alt lørdag kveld 😉
Jo, også må jeg få tatt oppvasken - som utføres på den gammeldagse måten her i Rose-slottet. I tillegg har jeg to store Ikea-bager med nyvaskede klær som må brettes og legges på plass - om ikke i dag, så mååå det gjøres i morgen.

Før jeg løper inn på badet og tapper i badevann må jeg bare dele et av dagens bilder som har dukket opp fra kule I Fucking Love Science (som dere er nødt til å sjekke ut, om dere ikke allerede har gjort det 😉 ). Min personlige favoritt tror jeg må være "Paid half what I Deserve", eller kanskje "Pound head on Desk", mens noen kommenterte at PhD står vel egentlig for "Pretty huge Dick" - men jeg får ikke dét helt til å stemme, da...:P
Fortsatt god helg alle!

10

Publisert 10 kommentarer til Ikke helt god dag…med noen lyspunkter
Æsj, for en dag i går; store deler av dagen ble ødelagt pga et idiotisk migreneanfall sånn ca midt på dagen :/
Det ble faktisk heldigvis aldri skikkelig vondt, men jeg fikk flere typer synsforstyrrelser, og mistet helt følelsen i venstre hånd en god stund (så da kunne jeg jo ikke engang gjøre praktiske ting som å rydde ferdig på den gamle kontorplassen min - og å sitte foran PCen var selvsagt fullstendig utelukket)...samtidig gikk jeg jo hele tiden bare og ventet på at smertene skulle komme. Så dagen i dag starter da med at jeg ligger langt bak skjema - slipper heldigvis å tenke at jeg skal gjøre noe annet enn å jobbe i kveld når Alexandra har lagt seg, da 😛
Hele dagen var allikevel ikke bare dum, og noen lyspunkter var det: jeg fikk blant annet hatt kaffe-daten med Torgunn, slik jeg hadde planer om, siden anfallet startet sånn ca mens jeg satt med henne (klarte nesten ikke å finne henne siden jeg plutselig bare så på det høyre øyet), og på kvelden, da Alexandra var ferdig med å pusse tennene før leggetid, klatret hun plutselig opp på meg og begynte å kose - da føltes dagen plutselig mye bedre! (På bildet øverst til venstre kysser hun meg på øyet 😛 <3)

Så til en ting jeg har lurt på lenge nå: 
Burde jeg ha spørsmålsrunde her på bloggen? 
Tenker liksom hvis jeg skal være en sånn skikkelig rosablogger så må jeg jo nesten det; er bare redd for å ikke få noe særlig respons, og da blir det jo på en måte litt teit...så rop ut hvis du syns jeg skal ha spørrerunde og svare på spørsmål om alt mellom himmel og jord 😉

5

Publisert 5 kommentarer til Postergirl

Heihei atomcupcakes!
Da er jeg tilbake fra (blogg)ferie 😉

Jeg har jo tilbrakt de siste to ukene på hytta på Hvaler, uten noe annet internett enn mobilen, og jeg gidder ikke å drive å blogge fra den, for den blogspot-appen funker så dårlig - dessuten så drev jeg med helt andre ting; som å være sammen med Alexandra, bære stein, drikke vin, og slappe av 😛 Men jeg ble plutselig oppringt av VG forrige mandag, da, som ville snakke med meg om abort og akademia og sånn...og plutselig var jeg liksom postergirl for kvinner som såkalt "tar abort for å sikre karrieren". Ser jo bare bittelitt ut som om det er jeg som (til stadighet) tar abort for karrieren 😛 (Men min sak er jo selvsagt den som står på bildet, om at jeg ble gravid på et tidspunkt det på en måte kanskje "passet litt dårlig", og at jeg falt utenom alle støtteordninger, men allikevel fikk barn - pluss at jeg jo sier at jeg forstår de som føler det ikke passer pga usikker jobbfremtid, med veldig mye midlertidige stillinger og krav om å reise verden rundt...)

Saken ble blant annet delt på "Brodins snakkeboble" på Facebook, der det i skrivende stund er litt over 1000 kommentarer under linken. De fleste er selvsagt av typen sinna mann er sint på slemme dame som tar abort, men noen ironiserte også over meg og at jeg kan hevde det var et vanskelig valg ("Doktorgradstipendiat Sunniva Rose (29) synes selv valget var vanskelig..."......? Vanskelig...? Hmmm, velge mellom å skape nytt liv eller et papir vi kaller eksamen...?).
Vel, altså, når jeg plutselig da har havnet oppi denne "kvinner med høy utdannelse venter for lenge med å få barn/tar abort/etc etc"-saken, så kan jeg jo like gjerne si noe:
Ja, det er faktisk litt vanskelig det å bli gravid uten at det kanskje heeelt var planen. Og man kan selvsagt velge å harselere over at noen (feks jeg) syns det ikke er helt lett ved å latterliggjøre "et papir vi kaller eksamen" og det "å skape nytt liv" - jeg syns kanskje dette er litt vel enkelt.
To ting: 
Jeg havnet i et hull i systemet, som kanskje ikke rammer så altfor altfor mange, men det var forferdelig kjipt å komme i den situasjonen jeg var; hvor jeg i utgangspunktet hverken ville ha krav på fødselstipend som en stundet som får barn får, eller foreldrepenger. I en såpass usikker økonomisk situasjon så syns jeg vel egentlig at jeg ville fremstå som en idiot hvis jeg ikke var nødt til å gå mange runder med meg selv før jeg kunne konkludere med noe som helst.
Så er det det mer generelle at det er vanskelig å skulle ha familie i en type jobb hvor det er forventet at du reiser mye - ikke bare kortere turer, men gjerne lengre opphold på minst flere måneder, kanskje flere år, og du bare får midlertidige stillinger i veldig mange år.
Menn kan jo da vente med hele familiegreia til de har fått unnagjort denne delen av forskerkarrieren, men pga biologi så er da dette vanskeligere for kvinner (sier ikke at det er noe "galt" med biologien, men det burde være ganske åpenbart at dette kan føles litt "urettferdig" allikevel...:/)
Vil snu det litt på hodet: mange mener at det å ta abort blir tatt altfor lett på, men jeg vil nå si at hvis du blir gravid, og det ikke var planen, så burde man jo ikke akkurat ta lett på det å sette et barn til verden heller - kanskje de som faktisk velger abort mener at dette er det beste valget, ikke bare for seg selv, men også for det barnet som kunne ha blitt...bare en tanke.
...og noen syns det var teit at VG ikke hadde en case med en jente som faktisk hadde tatt abort for karrierer...eh, joa, for det er jo sikkert noe alle har kjempelyst til å prate om, og VG har selvsagt en lang liste med "karrierekvinner" som har tatt abort fordi det passet dårlig med jobb som bare lengter etter å snakke om dette, og få slengt dritt etter seg pga valgene de har tatt...

Alexandra var forresten ganske søt her en dag:

Alex: Vi skal flytte til India
Meg: Jaha...eehm, hva skal du gjøre der?!`?
Alex: Jeg skal jobbe
Meg: Hva skal du jobbe med, da?
Alex: Atomer. Stooore atomer
Meg: *smelt*

Mor og datter <3 <3 <3

1

Publisert 1 kommentar til Oppskrifts"mandag" -sprø som kjeks!
Og der var påsken over for denne gang; ferdig med det nydelige, men mye kalde, været...heldigvis ble det utrolig deilig de siste dagene, da. Var og gikk en tur på Skøyen med mamma på søndagen, og da varmet jo solen skikkelig, slik at snøen smeltet - rett og slett endelig litt skikkelig VÅRfølelse 😀
Det er jo på en måte mandag i dag, så for å forsøke å komme tilbake på rett spor tenkte jeg at jeg må ha oppskrifts"mandag" i dag; denne gangen er det mammas fantastiske kjeks som står på menyen, som vi laget, og koste oss med, i løpet av påsken 🙂

Du trenger:
  • 3 dl mandelmel
  • 1 egg
  • Sukrin, kanskje feks 5 spiseskjeer
  • Ting til å ha i kjeksene, feks hakket sjokolade (mamma bruker 70% kakao, men jeg foretrekker minst 86%) eller hakkede nøtter - eller gjerne begge deler 😀
  • 1 klype salt
  • 1 teskje vaniljepulver (evt vaniljesukker)

Oppskrifter gjør seg helt fint på gule post-itlapper

Du gjør:
Du kan bruke ferdig mandelmel fra feks helsekosten, eller bare male mandler slik mamma pleier (du trenger ikke skolde mandlene, hvis du ikke har lyst).
Bland alt sammen i en fin bolle, lag små kuler som du trykker helt ut (de flyter ikke noe ekstra ut når de steker, så det er greit å trykke dem ganske flate), stek midt i ovnen i ca 15 minutter på 175 grader .

Under kan du se hvordan man gjør, trinn for trinn, og som dere ser så kan man fint lage denne oppskriften selv om man har brukket arm - og selvsagt er det viktig med maaaange bilder for å illustrere 😛

Lurt å dyppe fingrene i vann mens du trykker ut kjeksene, så de ikke skal feste seg så mye til fingrene 🙂

Ooops, vi stekte dem visst på 170 grader - funket det og, så bare prøv deg frem!