Da var det november - allerede; og jeg innser at jeg ikke lenger kan gå rundt å si (til meg selv eller andre) at jeg har ett år igjen av doktorgraden, for det har jeg ikke... Det er nå ca ett år til kontrakten min med UiO går ut; det vil si at oktober 2014 i utgangspunktet vel er den siste måneden det kommer noen lønning fra Universitetet inn på konto. Siden man gjerne regner ca 3 måneder fra man har levert fra seg avhandlingen til man disputerer (forsvarer avhandlingen, og får Dr.graden), bør jeg ta sikte på å være ferdig med avhandlingen min rundt juli 2014 (!). Det betyr igjen at det er en betydelig mengde arbeid som skal gjøres, og jeg er nødt til å gjøre noen prioriteringer - jeg kan ikke lenger si ja til alt jeg så veldig gjerne vil si ja til :/
I slutten av november er planen at jeg skal være med en tur til Berkeley - og det er selvsagt ikke bare fordi det er kult å dra til Berkeley, men for å presentere arbeidet mitt så langt; hovedsakelig resultater fra uran-eksperimentet (siden det blant annet var flere fra Berkeley som deltok på eksperimentet da vi gjennomførte det for et år siden). For å få til dette skulle jeg ideelt sett ha ryddet kalenderen min helt fram til 21. november, men det er dessverre allerede litt for sent, fordi det er en del ting jeg ikke bare kan droppe (feks Communicating Scientific Research-kurset med sine deadlines, som vil gi meg de siste nødvendige 5 studiepoengene, eller foredrag jeg har lovet for leeenge siden at jeg skal holde - og som ikke lar seg flytte på). Det som skjer er uansett dermed at jeg er nødt til å få til noe analysearbeid hver eneste dag frem til jeg drar til USA (bortsett fra de helgene Alexandra er hos meg, for da lar det seg naturligvis ikke gjøre 😉 ), for den typen arbeid er det veldig lett å "falle ut av", og da bruker man alt for mye tid på å hele tiden sette seg inn i hva det var man gjorde sist...
Bloggen kommer dessverre til å "lide" litt under dette - kanskje...jeg skal prøve å ha like hyppige oppdateringer som jeg pleier, men de oppdateringene som kommer nå er rett og slett en føljetong i "Prosjekt: PhD-livet" - hvordan det går frem mot USA-avreise den 21. november. Jeg har veldig mange ting jeg har ønske om å dele med dere når det gjelder faglige ting - som ti fakta om fisjonsprodukter, hvordan Litvinenko døde av poloniums-forgiftning, hva jeg tenker om thorium fremover osv, men for en liten stund nå så må det rett og slett bare skyves litt unna 🙁 Det dere kanskje allikevel vil få er jo et innblikk i denne litt intense, muligens noe kjedelige (?), delen av forskerlivet. Håper på forståelse for dette...!
Håper alle får en deilig fredag og helg <3<3<3
PS: jeg regner med å være som normalt aktiv på Instagram og Twitter, så det er jo superkos hvis dere vil følge meg der 🙂 Jeg heter selvsagt @sunnivarose begge steder 😉
