Hopp til innhold

Kategori: forskning

forskning

Publisert Legg igjen en kommentar til Foredragsoutfit :D
Hei alle fineste cupcakes i forskjellige pastellfarger med sukkerkuler på <3
Nå skal jeg løpe av gårde opp til Vilhelm Bjerknes auditorium for å holde thorium-mythbustersforedrag, og jeg er litt redd for at jeg kommer til å bli litt streng, og det vil jeg jo egentlig ikke være for jeg elsker <3 jo thorium - men det sies altså ofte så utrolig mye dumt om thorium og "thoriumkraftverk", og jeg tror liksom ikke det kommer noe godt ut av å late som om thorium-brensel på en måte nesten ikke er kjernekraft...

Så for å unngå å fremstå som strenge-Sunniva (jada, jeg kan være komplett med Tante Sofie-pekefinger og det hele :P), så måtte det bli litt paljetter i dag; brune chinos (hvorfor går jeg ikke mye mer i det, det er jo sååå behagelig?), tynn genser med Bambi-motiv i paljetter, og høye brune sko med hvit hæl (det er jo tross alt VÅR!).
Ja, også er håret utslått - man kan ikke være så veldig streng med langt utslått hår 😉

Da bare håper jeg det funker, og at foredraget mitt blir bra (vil jo så gjerne bli bedre for hver gang jeg holder disse foredragene, men det er jo ikke bare bare). Wish me luck <3

Publisert Legg igjen en kommentar til Analyze!
Nå er det snart helg, men jeg blir på Blindern til i alle fall seks i dag, for jeg skal møte en fotograf som skal ta bilder (av meg :P) ifbm. med intervjuet jeg gjorde med Teknisk Ukeblad på onsdag - spennende, og jeg har selvsagt på meg rosa bluse i dag.
Før det skal jeg fylle tiden med det alltid tilbakevendende temaet     d a t a a n a l y s e... Så jeg tenkte jeg bare skulle si hvorfor jeg sitter og jobber med disse dataene, som vi/jeg har fått fra en bitte- bitteliten prøve med uran-233. Og hvorfor er det så viktig å studere uran-233 når jeg sier at jeg jobber med thoriumbrensel -egentlig? 😉
Altså, det er jo da sånn at ingen datasimulering (for meg er det simuleringer av en reaktor med thoriumbrensel, ikke sant) kan bli bedre enn de eksperimentelle input-dataene som simuleringen bygger på...! Så da er det superviktig med masse masse kunnskap om hvordan alle mulige atomkjerner/isotoper oppfører seg når de treffes av forskjellige partikler, med forskjellige energier - det blir ganske mye info til slutt, men aldri "nok". Dessuten er det jo sånn at enkelte kjerner er studert mye mer enn andre kjerner;)
Ok, så for det første så undersøker jeg uran-233 fordi thorium faktisk blir omdannet til denne uran-isotopen når det står i en reaktor, og det er uran-233 som faktisk fisjonerer og gir oss energien fra thorium-brensel. Også er det jo sånn at uran-233 nesten alltid fisjonerer seg når den treffes av et nøytron, men noen ganger så suger den til seg nøytronet, og reagerer med å spytte ut to nøytroner - og da ender vi opp med ett mindre nøytron enn vi hadde i utgangspunktet - altså uran-232. Og selv om dette skjer ganske sjelden så er det ofte nok til at det blir dannet en liten mengde uran-232 i thorium-brensel, og denne uran-isotopen er grunnen til at brukt thorium-brensel faktisk blir veldig veldig radioaktivt, og dermed vanskelig å håndtere :/ Og dette vil vi, og trenger vi, å vite mer om...for vi vet jo at det skjer (det observerer vi jo), men vi vet ikke nøyaktig hvor ofte det skjer, feks.
Det jeg virkelig ønsker å få informasjon om (som jeg ikke vet om jeg vil klare å få ut ennå) er hvordan uran-232 oppfører seg i en reaktor. Uran-232 vil jo også bli truffet av nøytroner, og da kan den enten fisjonere (vi vet ikke sannsynligheten for at uran-232 fisjonerer), eller den kan suge til seg nøytronet, og bli til uran-233 igjen. Vi vil i alle fall finne ut hva som er mest vanlig av disse to prosessene - som liksom konkurrerer mot hverandre.
Mitt hjerte banker jo i utgangspunktet for reaktorsimuleringene, men det er veldig spennende å få lære mer om denne, kanskje litt mer grunnleggende, delen av kjernefysikkfaget óg. Så da analyserer jeg da...
Og, god helg, da, dere! Jeg skal en tur ut med kjernejentene etterpå - bare for å ta ett (?) glass vin...det er jo, som nevnt, helg <3
PS: mens jeg satt og skrev dette innlegget ble jeg oppringt av NRK Ukeslutt som ville at jeg skulle komme og debattere lekser i morgen...så da skal jeg det 🙂 Og hvis noen er i tvil; jeg sier JA til lekser!

3

Publisert 3 kommentarer til Formidling formidling formidling
I dag startet dagen med to superinspirerende og kjempespennende foredrag med Dag Hessen og Nils Christian Stenseth (som begge er professorer i biologi, og vinnere av Forskningsrådets formidlingspris).
Begge snakket om hvordan formidling (ut til et BREDT publikum) er et samfunnsansvar man har som forsker; vi er jo tross alt betalt av skattebetalerne. Det å gjøre forskningsresultater tilgjengelig for publikum er en VIKTIG del av det en forsker skal gjøre (dessverre en del folk i Akademia som ikke mener det samme 🙁 )!
Jeg syns også at Stenseth hadde et veldig godt poeng da han snakket om at det er viktig å formidle hvordan forskningen faktisk fungerer - forskningens natur, liksom; det er jo nemlig slik at en del av vår hverdagen rett og slett er å være uenige 😉 Faglig uenighet er selve drivkraften til fremgang, men i media er det jo gjerne sånn at vitenskapelig uenighet og usikkerhet formidles som om forskningsfeltet er i ferd  med å bryte sammen...:/

 

Dessverre var de vel også begge enige om at formidling er en tidstyv (dette begynner jeg å kjenne meg veldig godt igjen i), og at "kvantitetstyranniet", som går ut på at man skal produsere mer og mer (forskningsartikler), går utover formidlingen 🙁

"Hele samfunnet vårt er et resultat av forskning (på godt og vondt)", sa Stenseth 🙂

Herlig!
Igjen lurer jeg veldig på hvorfor det ikke er fullt på disse foredragene - altså, kom igjen, liksom 😛

 

En veldig fin oppladning til morgendagens debatt/diskusjon/samtale om forskningsformidling på NFFs fagseminar i morgen (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening)  😀

Og neste uke skal jeg jo faktisk formilde, i form av foredrag, både for Fysikkolympiaden, og foredrag om kjernefysikk på Fagerborg videregående (der jeg selv gikk 🙂 ). Dessuten blir det opptreden på Abels tårn på P2 neste fredag, og avslutningsappell på rektordebatten på Blindern på tirsdag... Det blir nok en travel uke - får satse på litt jobbing i helgen, selv om jeg har tenkt å slappe av foran TVen i kveld - faktisk 😛

 

2

Publisert 2 kommentarer til Jippi!

Jeg har fått mail 😀

We are pleased to inform you that you have been accepted to the course "Communicating Scientific Research" at the Simula School of Research and Innovation and the University of Oslo.
...
The Simula School of Research and Innovation would like to take the opportunity to welcome you and to wish you every success with the course.

 

Dette betyr at jeg blir ferdig med det jeg trenger å ta av kurs/fag i løpet av dette semesteret (så lenge søknad om å forandre pensum blir godkjent, men jeg forstår det som om at det er en formalitet, så ...), og da er det joe "bare" avhandlingen igjen 😛 Uansett så skal det bli fantastisk deilig å vite at jeg snart er ferdig med akkurat den biten av graden min 🙂
Det betyr også at jeg har første deadline allerede i dag :/ Da er det å bøtte nedpå kaffe, droppe pauser, mail og facebook.

Klarer jeg det, mon tro...?

Jeg bitchet jo litt om at jeg ikke fikk ta dette kurset, men det ordner seg visst allikevel for snille (?) piker... Eller det var kanskje ikke sånn det var, heller slik:
Snille piker kommer til himmelen, de andre kommer dit de vil;)

Nei, nå må jeg logge av alt som ikke heter SunnivaRoseForskningPresentasjon.ppt. Snakkes!

1

Publisert 1 kommentar til Overveldet!
Hei alle!
I går var min aller første kronikk på trykk i Aftenposten, og jeg må bare si at jeg er helt overveldet og utrolig takknemlig for all den fantastiske, positive oppmerksomheten jeg fikk i går - på meldinger, twitter og facebook. Herlig 😀 Det er jo litt skummelt å kaste seg ut i noe sånt for en stakkars realist, så da er det bare helt fantastisk givende at "alle" er så positive!

I kommentarfeltet er det selvsagt en del ikke så positive kommentarer, da, men egentlig er det bare kjempebra, for jeg får jo MASSE ideer, helt gratis, til hva jeg kan skrive mer om:))) Likte spesielt den som "tok for seg" det jeg nevnte som eksempler på fremskritt/vitenskap, og som bla. skrev dette:

Når det gjelder nedgangen i spedbarnsdødelighet så sier Folkehelseinstituttet at "Over tid vil spedbarnsdødeligheten påvirkes av økt levestandard, bedre trygder og andre velferdsordninger for mor og barn, samt helsetilbud og medisinske fremskritt." Så, ja la oss anta at dette er riktig. da vil legevitenskapen kunne ta en del av æren for dette. Men sannsynligvis ikke hoveddelen.

Da lurer jeg selvsagt på hvordan han(?) mener at vi har fått økt levestandard og bedre velferdsordninger? Det er vel strengt tatt vitenskapen som har en stor del av æren...? (Selvsagt kombinert med fornuftig politikk etc; jeg vet jo at det fins land i verden med enorme naturressurser som allikevel har dårlig levestandard og dårlige velferdsordninger :/ )
En annen mener at jeg bare prøver å gjøre meg "lekker" for det konservative Blindern, ifbm det forestående rektorvalget. Litt stygt sagt, mener nå jeg (er jeg ikke lekker fra før, liksom); og også helt feil. Må jeg virkelig ha underliggende motiver for å skrive om min oppfattelse av hva vitenskapen er, og hvordan den fungerer, og for å forsvare meg mot STYGGE uttalelser om NERDER (fra Alf Ole Ask)?
Også bare for å rette opp en liten feil (som Aftenposten har gjort, men som det nå ser ut som jeg har gjort): Jeg vil understreke at jeg VET forskjellen på hastighet og akselerasjon, så jeg hadde opprinnelig skrevet at hastigheten vil øke med 9.81 m/s i sekundet, og ikke at hastigheten vil øke med 9.81 m/s. Bare så det er sagt, liksom 😀

Det store spørsmålet nå er: Hva skal jeg skrive om neste gang?! (Haha, jeg har noen ideer, men gi meg gjerne fler!)

4

Publisert 4 kommentarer til Mørketid i vitenskapen?
Seriøst, Kathrine Aspaas - du kødder, ikke sant, med kronikken din på søndag? Det våres i vitenskapen - som om det har stått ganske så stille de siste 150 årene, med få eller ingen vitenskapelige gjennombrudd?
Har det virkelig vært en vinter, Kathrine? Skjedd lite i det siste?
For det er jo ikke som om vi 60 år etter at vi første gang klarte å fly satte mennesker på månen, og 60 år etter dette igjen kjører vi radiostyrt bil på Mars - for å nevne én liten ting. Og vi lever jo ikke noe lenger i dag heller - hadde vi bare vært bittelitt mer åpne for legemidler uten ett molekyl virkestoff ville sikkert endelig levealderen gått opp, liksom.

Dag Hessen oppsummerer det ganske så fint i én tweet...

For at det skal bli litt mer fremgang i vitenskapen har Kathrine bla. dette forslaget:

Alle data og verktøyer bør være åpne, slik at andre kan gjenta det samme arbeidet, verifisere resultatene, eller forske videre på dem. Slik oppstår en slags Wikipedia-modell innen vitenskapen, der alle deler, og der alle kan bygge videre på hverandres forskning.

Nå har jo ikke jeg vært i vitenskapen så kjempelenge, men jeg trodde da det var ca sånn vitenskapen fungerer i dag...det er ihvertfall det jeg har fått beskjed om når det gjelder vitenskapelige artikler; det skal være nok informasjon om det du har gjort til at andre skal kunne gjenta det du har gjort. Så jeg ser ikke helt at dette var en så revolusjonerende ny tanke, altså :/ Eller kanskje jeg har misforstått kraftig, Kathrine? Jeg bare lurer, liksom <3
Det er visst ikke bare jeg som syntes kronikken var litt merkelig, så jeg bare gjengir noen av kommentarene til den, som ligger Aftenpostens nettsider:

Dagens kronikk er et new age-blikk på forskning, ikke akkurat noen bombe. (...)Etter alt å dømme er heller ikke dette noe hun har satt seg spesielt godt inn i før hun skriver om det, for den ene referansen hun bygger hele påstanden på er den høyst kontroversielle biologen Rupert Sheldrake. Det kontroversielle ved Sheldrake er ikke at han tenker nytt og friskt, det er det jo mange som gjør, men at han kommer med påstander og hypoteser som ikke oppfyller grunnleggende vitenskapelige krav til falsifiserbarhet og sånne kjedelige ting, og derfor like gjerne kunne vært påstander om at Baal og Odin styrer kosmos ved hjelp av radioaktiv stråling og en englehær.

...

Undringen er på vei tilbake? Vitenskapsfolk ville ikke vært vitenskapsfolk om de ikke var undrende.

... 

Ingen seriøse vitenskapsfolk påstår at vitenskapen allerede har svarene; da ville det ikke være noe poeng med å fortsette med vitenskap.

... 

Ja, slik skriver en journalist som ennå ikke har forstått hva vitenskap dreier seg om. Dette er tragisk lesning og burde egentlig være litt flaut for Aftenposten.


Så, altså, jeg (og fler, ser det ut til) skjønner liksom ikke hvor du vil hen, bare... Ikke at akademia er en ufeilbarlig plass hvor alle er venner og samarbeidet alltid er perfekt, men det er et ganske langt skritt fra at ting ikke er 100% perfekt, til å insinuere en mørketid syns jeg 😀
(Beklager for at dette ble litt surrete, men jeg bare måtte få det ut...)


Publisert Legg igjen en kommentar til Ny helt :D
Hei fine!
På søndag var Markus og jeg på kino, mens snilleste Hilde og Stig passet Alexandra; veldig spennende siden det var første gang noen andre enn familie (som jo kjenner henne veldig godt) som passet henne, men det gikk visst kjempefint 😀 Det er jo evigheter siden vi har vært på kino, dessverre, så det var vel ingenting av det som sto på kinoprogrammet vi hadde sett, og valget falt på Kon Tiki-filmen - endelig fikk da vi også sett denne...og jeg har fått en ny helt: Thor Heyerdahl - snakk om å ha tro på seg selv, og gjennomføringsevne <3
Kort oppsummert må jeg bare si fy søren så gærne og tøffe de var! Det har liksom aldri før slått meg hvor spesielt det var å faktisk gjennomføre denne ekspedisjonen, jeg har i min barnslige naivitet ikke tenkt noe mer på det enn at de dro på en hyggelig flåteferd 😛
I dag ville man vel bare ha kjørt en datasimulering - ikke heeelt det samme som å faktisk bygge flåten og dra på et "selvmordsoppdrag", da snakker vi om bevis for at teorien stemmer da!
Det er viktig å pynte seg når man skal ut på flåteferd 🙂

Var også veldig morsomt å se Odd Magnus Williamson i "seriøs" rolle (jeg eeelsker selvsagt Tina og Bettina, da).

Så nå om dagen er det Lise Meitner og Thor Heyerdahl som er mine helter og forbilder xD


Publisert Legg igjen en kommentar til Bill. mrk: Motivasjon
Nå er uran-233eksperimentet virkelig oppe og går, og det er jo bare SÅ spennende og gøy, selv om det ble en ganske lang dag i går, med en halvveis uplanlagt kveldsvakt og plutselig 14-timers dag på Blindern 😛 Litt må man ofre, da, men siden det ble lang dag og dermed også sent i går trengte jeg litt ekstra "motivasjon" både på forelesning og ellers i dag: KAFFE <3 (er det mulig å gjøre forskning uten kaffe, egentlig?)
Elsker denne fantastiske koppen som ble meg hjem fra London da jeg var der i påsken med Markus - selv om det bare var MAKS FLAUT å gå inn i souvenir-butikken og kjøpe den...:P Ingen er i tvil om hvem sin kaffe-kopp det er , ihvertfall!
Bildet er forresten fra Instagram: SunnivaRose 😉

På tirsdager har søteste Lise, Charlotte og jeg kvinnenettverkssladderoppmuntringskaffedrikking på IFI2; heldigvis fikk jeg dyttet inn dette i dag óg, selv om det går unna på labben. Elsker forresten den blå vesken min <3
To uker med eksperiment på uran-233 er altså i gang, og jeg tenkte dere kanskje lurer på hvorfor i all verden vi gjør det? 
Det er jo sånn at jeg forsker på hvordan man kan bruke thorium som brensel i kjernekraftverk, og når man gjør det så omdannes (noe) thorium til uran. Hovedsakelig så omdannes thorium til uran-233, men noe blir også til uran-232, og denne uranisotopen er en utfordring når det kommer til å bruke thorium som brensel. Uran-232 er nemlig opphavet til ganske kraftig gammastråling som gjør at det brukte thoriumbrenselet er fryktelig vanskelig å håndtere - du skal ikke holde på med det så lenge før du har fått en dødelig dose, liksom :/ (Dette er forsåvidt positivt når det kommer til ikke-spredning, siden den kraftige strålingen gjør at det er veldig lett å detektere det dersom noen prøvde å smugle det, eller noe, pluss at det også blir fryktelig vanskelig å skulle lage våpen av det...). Motivasjonen for eksperimentet er dermed å prøve lære mer om hvordan uran-232 både produseres og hvordan det ødelegges i en reaktor - slik at man kan etterhvert kan gjøre enda bedre beregninger og simuleringer av thorium-brensel 😀 
Blir superspennende å se hva vi faktisk får ut av dataene våre. Helt sikkert er at det ihvertfall blir mange, lange dager og kvelder, og masse besøk av superhyggelige kolleger fra både Frankrike og USA 🙂
Til slutt noen bilder av Alexandra på t-banen på vei til barnehagen i dag; jeg kan nesten ikke tro hvor stor hun har blitt - for meg så virker det som om hun nettopp var nyfødt, jo 😛

2

Publisert 2 kommentarer til Videoblogg: Syklotronvakt
I anledning eksperimentet nå så kommer en liten videoblogg xD
Beklager at jeg ser helt håpløs ut; det er bare sånn det blir etter altfor mange timer på jobb - som det kommer til å bli nå de neste to ukene; så jeg kan allerede nå be om unnskylding til Alexandra og Markus, og til dere blogglesere, for at jeg blir altfor fraværende 😛
Denne lille videosnutten laget jeg i vår, og hovedgrunnen til at jeg ikke har lagt den ut for lenge siden er at jeg hadde store planer om å redigere den, men det har jeg ikke hatt tid til å finne ut av hvordan man gjør - så hvis noen har noen tips så tar jeg gjerne i mot!

Det blir altså mange og lange vakter de neste to ukene, siden vi starter med uran-233eksperminetet i morgen; veldig spennende og masse nytt for meg å lære...men selvsagt er det slitsomt også - som veileder Jon sier: Work hard, Play hard 😉

Publisert Legg igjen en kommentar til Kiev, Kiev, Kiev! (bilderas)
Hei rosenknopper og sussebasser!

Sunniva og Sunniva poserer foran instituttet 🙂 (Ja, jeg har sekk, for min såkalte bærbare datamaskin er så sykt tung og altfor stor, så den eneste måten å få den med seg er  altså ved å bære den i sekk. Dessverre er den så dårlig nå at den må plugges i, og det å finne et støpsel var jo så å si umulig, så det ble liten jobbing sånn rundt omkring...)

Nå er jeg hjemme igjen, etter en veldig spennende tur til Kiev, Ukraina aka Tsjernobyl-land (Tsjernobyl ligger ca 10 mil nord for Kiev, og jeg hadde bare sååå utrolig lyst til å dra dit, men det faglige programmet var for det første fullstappet, dessuten viste det seg at man må "søke" om å dra dit 10 dager før man drar eller noe sånn - så det ville jo ikke gått uansett 🙁 ). Jeg tror nok jeg kommer til å dra tilbake - det var jo superenkelt nå som Norwegian flyr direkte Oslo-Kiev, kun 2.5 timer - og nå har jeg jo "kontakter" der borte, som gjerne kunne hjelpe til å arrangere en vitenskapelig tur til Tsjernobyl, og ikke bare en vanlig guidet tur.

Fiiine fysikkbøkene, som jeg selvsagt ikke skjønner noenting av 😉
Foredraget mitt gikk kjempefint, og det er jo alltid en god følelese, liksom 😛  Jeg gruet meg ikke eller noe, men det er alltid en lettelse når man er ferdig - da kan man bare nyte resten av konferansen og ikke hele tiden sitte og tenke "det der var et godt poeng, det må jeg huske å nevne", eller noe sånn som det 😛 
Så nå er jeg klar for de populærvitenskapelige foredragene jeg skal holde nå i september; det første allerede nå på fredag, for Gildedagen  (det er altså jeg som er "REAL frokost" mellom klokken 8 og 10, så det kan jo bli interessant...:P ) på Blindern - bare å komme altså 😀

Ting jeg har lært i Kiev:

<3 metroen i kiev er veldig, veldig dyp

<3 russiske forskere har tydeligvis gjort "alt" for 30 år siden, vi har bare  ikke hørt om det fordi det var i "secret weapons program" og dermed ikke publisert :V

<3 den amerikanske forskeren må debriefes når han kommer hjem fra Ukraina (skummelt med disse gamle Sovjet-landene)

<3 det er ikke lov å ta bilder på metroen, da denne regnes som et strategisk mål/område (den er vel så syykt dyp for å kunne virke som "nuclear shelter")

<3 studier av ulver som lever ved Tsjernobyl viser ikke DNA-forandringer hos disse

<3 Travelling Wave Reactor - noe å lese mer om (aldri hørt uttrykket før, også ser det ut som om det likner veldig på det jeg forsker på - krysser fingrene for at det ikke for likt 😉 )

<3ukrainere er (stort sett) superhyggelige og hjelpsomme

Her er noen fiiine bilder fra mitt glamorøse forsker on the go-liv 😛

Veileder-Sunniva og jeg fant disse soppene på det lokale supermarkedet, og måtte jo bare teste ut; selvlysende steinsopp (?), kanskje fra Tsjernobyl..;) (neida, det er kjeks, for de som skulle være i tvil)
Og jeg som bare hadde sååå lyst til å kjøpe med meg en bit av Berlinmuren hjem 😛

Jeg fikk, om ikke annet, dratt en tur på Tsjernobyl-museet. Det var veldig "fint" (hvis man kan bruke et sånt ord?), men de gjorde en del grep som jeg ikke syns noe om, som er forholdsvis vanlig; som å knytte ulykken opp mot atombombene i Japan. Altså, det sto en tv-skjerm der å viste videoer av kjernefysiske våpen som eksploderer, og av offer etter atombombene, med sine forferdelige brannsår, og dette er selvsagt grusomt, men det har jo absolutt ingenting å gjøre med ulykken i Ukraina/Sovjet!

Fine modellen av reaktoren 

Det ble også en hyggelig tur ut på byen, som ble avsluttet med at vi plutselig befant oss på Buddha Bar - also in Kiev. Mottoet på tur er som vanlig Work hard Play hard 😀

-Sunniva