1

 "De har forsket på det siden 70-tallet, faktisk...!" Dette utsagnet kommer ofte i diskusjoner med de virkelige thorium-entusiastene, de thorium-frelste; de som har tatt sin entusiasme over til religion  (ikke at jeg ikke er entusastisk ang thorium, men det er viktig å være det av de "riktige" grunnene), som et "bevis" på at dette er veldig veldig bra teknologi (samme hvilken teknologi det er snakk om egentlig), og det er syykt irriterende. Det stemmer forsåvidt at det ble gjort mye forskning på thorium som brensel på både 60- og 70-tallet og at de fikk til flere forsøksreaktorer der det funket kjempebra:) Saken er bare den at de har forsket på uran og "vanlige" reaktorer siden 60- og 70-tallet (og tom før den tid ) óg, og man har altså valgt å satse videre hovedsakelig på lettvannsreaktorer (lettvann = vanlig vann, i motsetning til tungtvann, liksom, for de som ikke husker/nye lesere). Så det at de har forsket på thorium siden 70-tallet er i seg selv altså ikke et argument for thorium som brensel 😛 
Blant annet ønsker man et enkelt og rett frem design, med materialer som vi forstår godt og som oppfører seg bra - ergo har lettvannsreaktoren hatt stor suksess (feks var RBMK/Tsjernobyltype-reakoren en mye mer avansert reaktor enn lettvanssreaktorene). Så skal det sies at det ikke nødvendigvis er noe i veien for å putte thoriumbrensel i lettvannsreaktorer - og da begynner vi å snakke, eller ihvertfall begynner jeg å snakke 😉
Vakre vakre kjøletårn i solnedgang <3
Det er altså liksom aldri helt bra når entusiasme glir over i å være en slags religion - det er fortsatt snakk om vitenskap og teknologi, selv om det er skikkelig kul teknologi <3
PS: Noen av fordelene med thorium er at det fins mye mye mer av det enn uran, og at det lett kan omdannes til fissilt/spaltbart uran-233. Når thoriumet først er blitt til uran-233 har dette definitivt noen fordeler: denne uran-isotopen har større sannsynlighet for å fisjonere når den treffes av et nøytron enn uran-235 og plutonium-239, pluss at det blir frigitt litt fler nøytroner i snitt - slik at man kan få dannet mer nytt fissilt materiale fra thoriumet. Hvis det thoriumbaserte brenselet gjenvinnes blir det dannet veldig mye mindre radioaktivt avfall - og dét er jo definitivt kult!

103

Hei superstjerner!
Jeg sitter jo og jobber med å skrive om virkningene av radioaktivitet/ioniserende stråling, og doser, og etterhvert konsekvenser av Tsjernobyl (ganske stor tema - tro meg), og da kom jeg over en artikkel som jeg bare måå tipse dere om 🙂 Tittelen er "Effekten av ioniserende stråling: Påliteligheten av risikoberegninger ved lave doser" , og er skrevet av Eli Hole (professor i biofysikk  ved UiO) for "Fra Fysikkens Verden".
Her vil jeg gi dere noen highlights, for selv om artikkelen bare er et par sider lang er det ikke alltid man har tid til å lese hele - så altså, et lite utdrag om risiko ved lave doser.
Kan jo begynne med å si at dette er jo spesielt mtp nedfall fra ulykker som Tsjernobyl  og Fukushima , og i all hovedsak så dreier det seg om lave doser. Stort sett de eneste som virkelig fikk høye doser ifbm disse ulykkene var reaktoroperatørene og redningsarbeiderne på Tsjernobylreaktoren.

Alle lever i et strålemiljø, og siden tidenes morgen har alt liv vært utsatt for kontinuerlig bestråling fra verdensrommet, fra radioaktive kilder i jord og berggrunn, samt fra radioaktive isotoper i kroppen. Bakgrunnsstrålingen i Norge er mellom 1 og 250 millisievert (mSv), med et gjennomsnitt på 4.25. 

De tre største kategoriene av undersøkelser på effekten av ioniserende stråling er oppfølging av overlevende etter atombombene i Japan, studier av yrkeseksponerte arbeidstakere, samt studier av pasientgrupper som gjennom behandling eller diagnose er blitt utsatt for ioniserende stråling. Resultatene kan oppsummeres slik:

  • det obsereveres en signifikant økning i de fleste kreftformer ved doser over 1 Sv (NB: 1 Sv = 1000 mSv 😉 ) 
  • det observeres ingen  signifikant økning av kreft ved doser under 200-500 mSv
  • ingen genetiske endringer er observert - uansett doser

Strålingsrisiko ifbm kjernekraft er et meget følelsesladet tema, og det fins undersøkelser som antyder en økning i kreftfrekvens i nærheten av enkelte kraftverk. Om dette skyldes stråling eller ikke er ikke klart; tilsvarende økning i kreftforekomst er blitt observert ved kjernekraftverk som enda ikke er i drift (og derfor ikke har noen strålingskilde!). Dødeligheten blant kjernekraftverkarbeidere som har fått ekstradoser fra 1-500 mSv er lik eller lavere enn landsgjennomsnittet...

En rapport fra Ungarn viser oversikt over fødselsdefekter for periodene før og etter Tsjernobylulykken, rapporten tar for seg antall barn født med Down's syndrom samt samlet forekomst av 15 andre fødselsdefekter. Man ser at det har vært en svak nedgang i frekvensen av de 15 medfødte defektene, men det observeres faktisk en sterk nedgang i antall barn født med Down's syndrom etter ulykken: antallet per 10 000 fødte er redusert med 17% (gjett tre ganger om dette hadde blitt slått stort opp i mediene dersom det viste seg å være en økning på 17% istedetfor...)

Alle lavdoseundersøkelser har et felles budskap: Når dosene krabber ned under noen 100 mSv, er effekten så liten at den ikke med sikkerhet kan observeres, enten effekten skulle være noe negativt, om det er ufarlig, eller om det skulle være en helsebringende effekt. Dessverre har troen på at effekten av lave doser er kjent ført til manglende dømmekraft, spesielt sammenlinet med andre risika i samfunnet (altså, både aktiv og passiv røyking tar mange tusen menneskeliv hvert år bare i Norge, liksom).

Så tilbake til Tsjernobylulykken og konsekvenser i Norge: I Norge er det altså en naturlig variasjon i bakgrunnsstrålingsdosen på flere tusen prosent (mellom 1 og 250 mSv). Nordmenn vil i ca 50 år framover motta et tillegg til denne bakgrunnsstrålingen, pga Tsjernobyl, på 0.04 mSv per år (i snitt), altså en økning på langt under 1%...

Når det gjelder påstander om at 400 nordmenn kommer til å dø pga radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl kommer det fra dette:

 0.04 mSv/år ganget med antall nordmenn (da 4 millioner) ganget med antall år (50) ganget med en såkalt risikofaktor (0.05 døde per Sv) = 400 døde i løpet av 50 år. Problemet blir jo da at det faktisk ikke er vist noen negativ effekt av doser under 200 mSv (5000 ganger mer enn det gjennomsnittsnordmannen får!), og det å skulle forutsi antall døde ut fra så små individdoser blir rett og slett meningsløst og etisk forkastelig. Dette sprer kun ubegrunnet frykt i befolkningen 🙁

Hvorfor bruker jeg en sååå gammel artikkel vil kanskje kverulanten spørre; vel, grunnen er at det er en kjempegod artikkel, som er lettlest, på norsk, ikke for lang, men vitenskapelig holder den liksom vann. Jeg kan sikkert komme tilbake med andre, ikke-populærvitenskapelige artikler senere, men da veeet jeg at færre kommer til å lese dem - og litt av poenget her er jo liksom å nå ut til så mange som mulig 😛
Håper dere likte tipset mitt! Nå skal jeg ut i det fine været med søte Gry og ta en kaffe.
Klemmer 😀

1

God kveld alle fine lesere!

Vi har hatt dugnad i borettslaget i dag - kjempekos å få ordnet litt i bakgården, så det blir sommerfint. Jeg tok på meg jobben å luke i blomsterbedet, og Alexandra var veldig søt og skulle hjelpe alle hele tiden (dessverre har hun ikke så superlang tålmodighet ennå ...:P). Mens jeg satt og luket og så på Alexandra som lekte med den søte nabomopsen tenkte jeg at jeg måtte skrive litt om søte ting, så, enjoy!

Jeg syns bare det er så utrolig søtt med mennesker som gjerne vil spare miljøet og syns at vi feks må ha kun el- eller hydrogenbiler xD Også spør jeg "men hvor får du den ekstra elektrisiteten/hydrogenet fra, da?", og de "man må jo bare produsere den, da!", og jeg liksom "jaaaaa...?"

En annen ting som er kjempesøtt er å tro at vann har hukommelse, men bare for feks blomster det har vært i kontakt med, men ikke at det har vært drukket av massemordere og diktatorer.
Også er det jo veldig søtt å være kjempemotstander av strømmaster, men ikke ha noe i mot en bro som syns mye bedre i landskapet enn mastene - feks, eller de som ikke vil ha kullkraft (altså, det kan vel egentlig ikke være noen som faktisk vil ha kullkraft?!), og ikke kjernekraft, og ikke legge elvene i rør, og ikke ha vindmøller for det er stygt dessuten så dreper det havørn og sånn, men man vil jo selvsagt ha elektrisitet, men man ser kanskje for seg at et sånn fint lite solcellepanel som man har på veggen på hytta for å drive den bittelille teven kan holde for et vanlig elektrisistetsforbruk pluss elbilen som man må ha for å spare miljøet?
Og dette er jo bare utrolig søtt, da; ekstra elektroner fra moder jord slik at man ikke blir syk...:/
Også syns jeg selvsagt det er søtt med kattunger xD

Og Alexandra, da, selvsagt, er helt klart søt 😉

Hva syns dere er søtt?




-S

Hei søte <3
Jeg jobber med et (eller det må nesten bli flere, men jeg starter selvsagt med ett) innlegg om effekter av ioniserende stråling, for etterhvert å kunne si noe om effektene av Tsjernobylulykken - som jeg har lovet. Men mens dere venter syns jeg alle som er interessert i Fukushimaulykken, stråling, Tsjernobylulykken (helsemessige konsekvenser), thorium og/eller kreft burde se denne BBC-dokumentaren! Ja, den varer en time, men hele videoen er veldig "sebar". Den har dessuten flere naturlige skifter som gjør at det ikke er nødvendig å se hele på én gang  😀
Har også skrevet et innlegg om radioaktivitet/ioniserende stråling for en stund siden, les gjerne det mens dere venter 🙂
Ellers håper jeg alle har en fin onsdag - plutselig er det helg igjen *hjelp*, jeg må forberede den siste gruppetimen til i morgen, og håper også jeg skal få til en liten treningsøkt.


-S




3

Hei, jeg leser på bloggen din og jeg stusset litt over det at det er ingenting som heter et "thoriumkraftverk". Tenker du bare at den folkelige betegnelsen gir feil forståelse; eller mener du at en fungerende LFTR-reaktor aldri vil bli en realitet?

Når jeg sier at det ikke er noe som heter "Thoriumkraftverk" tenker jeg på det folkjelige begrepet, ja.
Hva skulle eventuelt et thoriumkraftverk være? Nå i dag er det mange som mener at det er en saltsmeltereaktor med thoriumbrensel (TMSBR/LFTR/TMSR), mens for noen år siden tenkte de fleste på såkalte akselleratordrevne reaktorer (ADS/Rubbiareaktor/Energy Amplifyer). Begge disse reaktortypene vil man jo også kunne drive med uran-brensel - så da er de jo ikke spesifikke thoriumreaktorer (det er dessuten to vidt forskjellige systemer, så det er jo rart hvis man skulle kalle dem det samme...). Dessuten kan man fint bruke thoriumbasert brensel i feks trykkvannsreaktorer (PWR), kokvannsreaktorer (BWR) og tungtvannsreaktorer (CANDU). Selv studerer jeg jo thoriumbasert brensel i den nyeste type trykkvannsreaktor (European Pressurized water Reactor - EPR); er denne reaktoren da plutselig en "thoriumreaktor", til tross for at den ikke modifiseres annet enn at den fylles med thoriumbasert brensel istedetfor uranbasert brensel...?

Så til annen del av spørsmålet: jeg er veldig skeptisk til om saltsmeltereaktoren kommer til å bli produsert i stor skala, ja. For meg virker det litt som om denne reaktortypen "løser" et problem som ikke egentlig er der. Dessuten har saltsmeltereaktoren så vidt jeg kan se et "spredningsproblem"; siden den reprossesserer brenselet on-line vil man kunne enkelt kunne skille ut rent protaktinium-233, som i løpet av en måneds tid blir til rent uran-233 - dvs materiale som også kan brukes til å produsere våpen...:/ Mulig at dette kan løses, men jeg vet at dette er et av ankepunktene til denne reaktoren.
Når det er sagt: Saltsmeltereaktorer er ikke mitt spesialfelt, og det er absolutt mye som er spennende med denne teknologienen - og man skal selvsagt aldri si aldri 😉

- S

Ok superstjernecupcakeshelter; er ikke dette bare den beste iden ever, liksom?
Altså, det går ut på at rundt omkring i verden fins det ganske mange fæle kjernefysiske våpen, men de har jo  veldig masse energi lagret i seg i form av høyanriket uran (nesten helt rent uran-235, ikke sant). Så ideen er den at den energien burde man kunne bruke til sivilt formål, så man tar og blander det høyanrikete uranet fra våpnene med naturlig uran slik at man får lavanriket/reaktorgradert uran, aka. reaktorbrensel xD 
Eneste er at det ville være en enda bedre idé å blande dette høyanrikede uranet med thorium, for da kunne man hentet ut all energien fra det, uten å få dannet så masse langlivet avfall, pluss at man samtidig får dannet en god del nytt fissilt materiale fra thoriumet xDD
Også måå jeg bare vise dere disse kjøletårnene, er de ikke bare helt nydelige? 
-S

9

Hei kjære lesere, og spesielt alle dere som er nye; denne grafen er for dere, og reprise for de som har sett dette før 😉

Som jeg nevnte med grafen jeg postet i går, hvor det viser seg at kjernekraft har lavere CO2-utslipp enn feks både vannkraft og vindkraft, så er det alltid morsomt når ting ikke er helt sånn som man tenker seg at det er. Og det er jo definitivt også tilfellet med denne grafen som viser hvor mange menneskeliv som går tapt per TWh energi produsert. Kjernekraft er altså den bittelille stolpen helt til venstre, med 0.04 drept per TWh produsert! Helt til høyre har vi selvsagt verstingen, kull, med 161 mennesker drept per TWh.
Igjen så kommer kjernekraft faktisk bedre ut enn vann - til ettertanke, liksom...

PS: Ja, jeg vet dette er litt morbid, men det er viktig å ha tall på ting, óg...

2

Denne måå jeg jo bare dele med dere! Se på den da, kjernekraft har til og med lavere CO2-utslipp enn både vannkraft og vindkraft (ikke direkte, men de indirekte utslippene må også selvsagt med). LIKER, altså 😀
Morsomt når ting ikke er helt sånn som tror de skal være...
Nå er det undervisning som står på plakaten, føler meg ikke helt godt nok forberedt i dag - sånn er det bare noen ganger. 
Jaja, snakkes senere!
PS: Noen som vet om en fin app for å blogge på en android-telefon? Likte ikke Blogger-appen så veldig godt, liksom...:/

7

Hei cupcakes<3

På søndag var vi (lille familien <3) på Teknisk Museum, som jeg er veldig glad i (apropos så gleder jeg meg også til å dra på Science Museum når Markus og jeg drar til London neste uke). Var litt usikker på om det kom til å være fint for Alexandra som tross alt bare så vidt er blitt to år gammel, men både hun og foredrene hennes koste seg <3
Her flyr hun og Markus, dessuten syns hun det var gøy å løpe etter lys-sædcellen som farer rundt på gulvet i "Kroppen"-avdelingen og forsøke å tråkke på den 😛

I underetasjen har de et slags spill der man skal lære om energi:

Man skal altså finne en energimiks med en gitt mengde penger, og uten å irritere befolkningen i Energia for mye:/

Alle de "større" formene for energi er med; olje, gass, bio, vann, vind, kull og sol. Men vent litt! Hva med kjernekraft? Er det meningen at man IKKE skal lære om mulighetene (fordeler og ulemper, selvsagt) med kjernekraft - den skal bare forbigåes i stillhet?! Siden olje og gass er med kan det jo ikke være at dette bare skulle være om "ren" energi heller...  Det er helt i orden å være negativ til kjernekraft, liksom, men det må være på bakgrunn av kunnskap og fakta - og dette bidrar ikke til kunnskap og fakta vel? :'(
 

Så, kjære museum, driver dere med en form for sensur?
Jeg bare spør...og må avslutte med å si at jeg er (litt) skuffet over Teknisk Museum 🙁

-S

5

Hei alle <3
Nå er jeg nettop ferdig med foredraget mitt for NFK-studentene, og siden det er den 11. mars i dag kan jeg ikke la være å skrive litt om det forferdelige som skjedde i Japan for nøyaktig ett år siden.
Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et av de kraftigste jordskjelvene noensinne registrert, med 9.0 på Richters skala - det betyr at det var hele 100 ganger kraftigere enn Haiti-jordkjslevet! 41 minutter etter jordskjelvet ble østkysten av Japan truffet av en enorm tsunami på hele 14 meter - "tusenårsbølgen".
Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien drepte mer enn 19 000 mennesker.
Da jordskjelvet ble registrert av Fukushimakraftverket, på Japans østkyst, reagerte det som det skal i slike situasjoner; kontrollstavene ble skutt inn i reaktorene og kjedereaksjonene stoppet. Jeg har sett dette omtalt som A flawless automatic shutdown. 

Når det nesten 40 år gamle kjernekraftverket var skrudd av som dette produserte det heller ikke lenger strøm til å drive kjølepumpene, så dieselagregatene - som det hadde for nettop denne typen situasjoner (skjer hver gang det er et jordskjelv) - satte inn og drev kjølesystemene. Dessverre hadde man ikke forutsett at det kunne komme en så stor tsunami, så da den traff kraftverket tok den med seg både dieselagregater og backup-batterier, og da var det ikke lenger noen kjøling av reaktoren - som altså fortsatt produserte mye varme, fra fisjonsproduktene i brenselet.
Når så temperaturen i reaktoren blir høy nok vil brenselsinnkapslingen, laget av sirkonium, reagere med kjølevannet slik at man får dannet hydrogengass. Hydrogengass kalles populært "knallgass"; det er altså en meget eksplosiv gass. Denne måtte slippes ut av reaktoren, siden det ikke er bra hvis det blir for høyt trykk inne i denne, og da den kom ut i reaktorbygningen eksploderte den.

Det man ser eksplodere er altså fabrikkbygningen som ligger utenfor reaktoren, og ikke selve reaktoren - så selv om det på ingen måte er bra med en slik eksplosjon, så ser det nok allikevel mye mer dramatisk ut enn det det faktisk er.
Temperaturen i reaktoren ble så høy at brenselet faktisk smeltet, og det ble utslipp av fisjonsprodukter fra kraftverket - ikke bra, men hvor ille, egentlig? Myndighetene gjorde veldig veldig mye riktig etter ulykken; de evakuerte 100 000 mennesker i nærheten av Fukushimakraftverket, og de delte ut jod-tabletter for å beskytte mot radioaktivt jod. Den generelle befolkningen skal ikke få mer enn 1 milliSievert ekstra stråledose per år som følge av denne ulykken: dette betyr at den japanske befolkningen totalt kommer på en årsdose som er lavere enn den en gjennomnsnittlig nordmann får per år (det naturlige strålenivået i Norge er generelt høyere enn det er i Japan). 

4 mennesker mistet livet i Fukushima-ulykken: 1 person fikk hjertestans under jordskjelvet, 1 person ble tatt av bølgen, og 2 personer døde i ulykker ifb opprydning (1 i en eksplodjon og 1 ble klemt i hjel av en kran eller noe...). Det er lite trolig at man vil får strålingsrelaterte dødsfall etter Fukushima-ulykken i den generelle befolkningen - og dette er altså resulatetet av den nest værste kjernekraftulykken noensinne.

I dødsfall per TWh produsert strøm er det fortsatt ingenting som sikrere enn kjernekraft.