Hei hjerter <3

Dette sitter jeg og leser om dagen; for alle som har lurt på dette med hydrogenproduksjon og kjernekraft og ulykker og alt rundt dette så er mitt tips å ta en titt:P

For det er jo sånn at det produseres hydrogengass (H2) i kjernekraftverk, både under normal drift, og spesielt i en ulykkessituasjon hvor man mister kjølingen. Det som skjer er at metallet i brensesstavene reagerer med vannet som sirkulerer og kjøler; metallet korroderer altså i vann, noe som blant annet gir H2. Men det er faktisk, så vidt jeg kan forstå, sånn at prosessen (i en ulykkessituasjon) ikke er 100% forstått  - correct me if I'm wrong -jeg er tross alt ikke kjemiker, heller 😉

Denne boken er veldig bra og kjempespennende; så her leser jeg mer generelt om sikkerhet/ulykker 😀
Man vet altså at dette skjer, man vet at en kokvannsreaktor produserer 3-4 ganger mer H2 enn en trykkvannsreaktor, men hva slags systemer har man for å håndtere dette - bortsett fra at man under nomal drift ventilerer ut gassen? -Dette prøver jeg å finne ut  🙂 Så langt har jeg bare fått tittet på concluding remarks i IAEA-dokumentet; har jo egentlig ikke tid til å lese et 170 siders dokument om hydrogengassproduksjon, men så er det bare såå kjempespennende, dessuten så er det ett av lytterspørsmålene til Abels tårn, og jeg har så utrolig lyst til å kunne gi et skikkelig godt og utfyllende svar...!

Kanskje noen av dere fabelaktige lesere kan hjelpe meg å svare på om det er noe system for en kontrollert utbrenning av H2 eller noe sånn på moderne kjernekraftverk? -Fukushimakraftverket var jo ikke akkurat moderne, liksom...

Er det ikke egentlig bare helt fantastisk, og en stor tribute til japansk ingeniørkunst, at kraftverket fortsatt sto der etter ett av de aller kraftigste jordskjelvene som noensinne er registrer og så 1000-årsbølgen?! 😯

Hydrogengassen ble ventilert ut av reaktoren, til fabrikkbygningen som lå utenpå, og der eksploderte den. Bildet ser jo fryktelig dramatisk ut, men det sier ingenting om den faktiske tilstanden til reaktoren...;)
Vi snakkes mer senere kjære lesere - og gi meg gjerne flere kommentarer, da, dere 🙂
Smask!

2

Hei alle fininger! Etter mye strev har også jeg klart å trosse det underkjølte regnet og kommet meg ut i dag, og det må jeg bare feire med å dele denne videobloggen med dere:D
Verdens snilleste Jonas filmet meg nemlig da jeg holdt foredrag for VGS-elevene for en stund tilbake, så da sier jeg bare ENJOY 😉



Klirringen dere hører i bakgrunnen er forresten kjedet mitt som kommer borti mikrofonen, så det er altså heeelt min egene feil, og ikke Jonas sin skyld;) Men jeg har lært til neste gang; ikke for stor ørepynt, og ikke lange kjeder - det skal liksom ikke være greit heller...

Smask til alle 🙂


2

Se fineste grafene<3<3

Disse sitter jeg da altså og produserer og studerer om dagen xD
Det jeg prøver på er å produserer mest mulig uran-233 fra thorium i brenselet mitt, og å måtte putte minst mulig uran-235 inn til å begynne med, og det første jeg gjør da er å se på hvordan k-verdien utvikler seg ettersom tiden går i reaktoren; k-verdi som funksjon av tid:
Her forbrukes det hovedsakelig uran-235, men man ser tydelig at det produseres en god del uran-233 også
(k-verdien starter å vokse etter ca 175 dager)
Her produseres det masse uran-233, pluss at k-verdien ikke går så fryktelig mye lavere på slutten enn på begynnelsen.
Det ser altså ut til at man kommer ganske nærme breeding - dette er kult fordi reaktorassemblyen er forholdsvis lite forandret og man har et termisk nøytronspekter xD
Her kan man ikke se at uran-233 produseres (selv om det er nødt til å skje), man ser kun hvordan fissilt materiale forbrukes 🙁
Dette er ikke noen endelige resultater altså, men det er sånn man starter å studere hva man faktisk har gjort, og hva som skjer i reaktorbrenselet. Så nå har jeg vel laget noe sånn som 50 sånne grafer eller, og flere skal det bli - før jeg begynner å skjære bort, og velge hva som skal jobbes videre med 🙂

3

Dette måå jeg bare dele med dere:
Altså, når man "skrur av" kjedereaksjonen i et kjernekraftverk fort, altså feks hvis det er et jordskjelv som i Fukushima eller det er tordenvær og strømnettet ikke er 1000 promille stabilt el., og reaktoren ikke skal gå lenger så sier man at man "SCRAMMER" reaktoren: kontrollstavene slippes/skytes inn i reaktorkjernen og absorberer alle de frie nøytronene, slik at kjedereaksjonen stoppes momentant:) 
Men hvorfor akkurat "SCRAM", liksom? Jo det er historiske årsaker til det... Da <3 "Chicago Pile No1" <3 gikk kritisk første gang under krigen, i USA, så visste de jo ikke helt hva de drev med, ikke sant;) Så de hadde bygget opp reaktorkjernen sin også sto en av de som var med i Manhattan-prosjektet og dro ut en kontrollstav etter en annen. Og sikkerheten de hadde rundt dette var at de hadde plassert en person ovenfor som sto med en øks hevet, klar til å kutte tauet til en stor kontrollstav som da ville falle ned og forhåpentligvis stoppe kjedereaksjonen hvis det skulle gå galt...:P (Jeg tror ikke dette hadde vært godtatt som god nok sikkerhet rundt et eksperiment i dag...!)

Til høyre på den fine tegningen står George Weil og drar ut kontrollstaver, og på toppen står Norman Hilberry med øksen hevet.

Så "SCRAM" er faktisk en forkortelse for "Safety Control Rod Axe Man", som vi altså bruker den dag i dag. Det syns jeg er ganske kult ihvertfall!!!
Smask til alle fine der ute <3<3<3

2

På tide med en avstemming igjen;)
Og nå kan det selvsagt ikke handle om noe annet enn kullkraft...Så jeg bare spør: Er kullkraft virkelig å foretrekke framfor kjernekraft?

Håper på skikkelig bra deltagelse på avstemmingen nå altså folkens, for det er jo strengt tatt altfor lenge siden sist 😛 Så stem, stem! 



2

Heei alle <3

Nå sitter jeg og forbereder meg på å holde foredrag på Solobservatoriet nå på torsdag - åpent for alle som vil komme og høre! Spørsmålet er: "Ville du hatt et kjernekraftverk som nabo?" 
Elsker å holde sånne populærvitenskapelige foredrag, for det er bare så gøy å få folk til å skjønne litt av hva jeg holder på med og hvorfor jeg syns det er så kjempegøy...:) 
Her er forresten saken om Kald fusjon på P4:) Enjoy!






9

Altså, er det bare jeg som blir megaoppgitt over det Klassekampen skriver i dag? "Nye energiformer når ikkje opp: Kolsvart framtid". Saken handler om hvordan fornybare energikilder ikke er i nærheten av å kunne konkurrere med brenning av hydrokarboner (spesielt kull, da), og dette er jo ikke akkurat noe nytt? Men kjernekraft nevnes ikke med et ord i artikkelen, akkurat som om det er så ille at det ikke er et poeng å ha med som et alternativ engang...
Er vi virkelig keen på kullkraft istedetfor kjerenkraft?!? SERR? 
Helt kort da, så er kjernekraft en sinnsyk sikker (og selvsagt utrolig fascinerende) måte å produsere energi på, i tillegg er det et abnormt strengt rgelverk rundt det, slik at utslipp og sånn er nede på et MINIMUM:) Og med minimum mener jeg virkelig minimum: det er faktisk sånn at et kullkraftverk slipper ut mye mer radioaktive partikler til atmosfæren enn det et kjernekraftverk gjør, og et kjernekraftverk ville ha mistet lisensen sin på dagen hvis det begynte å nærme seg de mengdene radioaktivitet et kullkraftverk slipper ut.

La oss gjøre en liten risikovurdering, da, liksom. Er det kanskje ikke så farlig så lenge de kunt er kinesiske arbeidere som blir levende begravet i kullgruver?
Er det ikke så nøye med enorme CO2-utslipp, for ikke å snakke om svovel og andre skikkelig kjipe stoffer - RETT UT I ATMOSFÆREN? Og la meg ta det billige poenget  og spille på strålefrykt: er det greit å slippe ut masse radioaktive stoffer som feks thorium og uran rett ut i atmosfæren, mange mange ganger mer enn hva et kjernekraftverk slipper ut?
Jeg bare spør...

En liten sammenlikning, som man kan putte i fun facts-lommen sin og dra fram ved en passende anledning: 1.053 g uran-235 som fisjonerer (rett over ett gram, ikke ettusenogfemtitre gram) frigjør nok energi til å produsere strøm for en gjennomsnittlig norsk families (kjernefamilien, med to voksne og 2.1 barn) elektrisitetsforbruk i ETT ÅR! For å få samme mengde energi fra kull må du brenne 4 tonn (Edit: dette er 4 000 000 ganger så mye som ett gram) - FIRE TONN!!!


Jeg vil ha en ren og pen verden - men jeg vil ha strøm...Og jeg syns at andre skal ha rett til strøm også:)

God helg da! Ikke meningen å være streng, men noen ganger må det bare til...;) 

7

Syykt mye å gjøre om dagen - er på syklotronen omtrent døgnet rundt, og har også endelig kommet i gang med nye reaktorsimuleringer<3 (disse står og kjører as we speak!) Det eneste som er kjipt er selvsagt at jeg ikke har tid til å skrive noe her, men nå måå jeg bare...er på høy tid å skrive litt basics om kjernekraft - eller verdens største vannkoker, som jeg liker å kalle det;)

Vannkoker! Men ikke verdens største - helt normal, tror jeg...
For det er nesten litt trist for en kjernefysiker, at det skjer sååå mye supersexy fysikk i reaktorbrenselet, mens til syvende og sist så KOKER VI VANN...! Eller, altså, egentlig fins det mange forskjellige reaktortyper, men de aller fleste av dem er trykkvannsreaktorer (PWR) eller kokvannsreaktorer (BWR), og begge disse varmer opp vann.

Trykkvannsreaktor <3

Såh, det som skjer inne i reaktoren er at man har brensel (som er laget av uran, eller uran+plutonium, eller uran+thorium, feks) og dette brenselet vil fisjonere pga alle de superfine nøytronene <3 som  bare spretter rundt, også produseres det varme. Mellom brenselet (reaktorkjernen er bygget opp av flere tusen veldig tynne brenselsstaver, kanskje en centimeter i diameter og 4 meter lange) strømmer det vann, og dette vannet blir jo selvfølgelig varmet opp når det beveger seg mellom de fisjonerende brenselsstavene. Vannet er altså kjølemiddel i reaktoren, men det er ikke så veldig kjølig allikvel, da, det er noen hundre grader, liksom...(men det skal det være, altså, for dette er "kjølig" i forhold til hva det ville ha vært hvis det ikke var noe vann der til å transportere bort varmen).
Altså: uranet fisjonerer og produserer varme, vannet strømmer forbi og varmes opp/transporterer varmen vekk (det er dette vi ser innerst på tegningen av trykkvannsreaktoren, der det står "Hot water"), dette varme vannet går i et rør gjennom der det står "Steam generator" slik at dette vannet varmes opp og blir til damp, og denne dampen driver turbinen som produserer strøm. Helt til slutt kjøles denne dampen ned der det står "Condenser" slik at det har lavere temperatur når det går inn til "Steam generator" igjen. Slik holdes dermed reaktoren "kjølig":)
Men vannet gjør en annen SUPERVIKTIG jobb også, for den forandrer nemlig energien til nøytronene - eller MODERERER dem, fra masse energi når de kommer fra en fisjon til ganske lite energi; liksom litt sånn "fysj, nå syns jeg du var veldig energisk, moderer deg!" . Og dette er på en måte ganske magisk: det er nemlig sånn at hvis nøytronene har lite energi så har de veldig lett for å gjøre at urankjernen fisjonerer, mens hvis de har mye energi så skjer fisjon mye sjeldnere. Vannet er sånn at jo "kjøligere" det er, jo mer moderer de nøytronene, og hvis det blir varmere så moderer de dårligere. Dette betyr jo faktisk at hvis det plutselig skjer flere fisjoner så vil varmen øke, og når varmen øker så moderes nøytronene mye dårligere, og når nøytronene modereres dårligere så skjer det færre fisjoner. Med andre ord så vil kjedereaksjonen kontrollere seg selv, og den kan ikke løpe løpsk, for den har et PASSIVT SIKKERHETSSYSTEM (som er avhengig av fysikkens lover, og de forandrer seg jo liskom ikke sånn helt plutelig) - smart, ikke sant?

Ok, det var det for i kveld. Håper det ikke var helt uforståelig? 
Nå er snartkveldsvakten over og da kan jeg endelig kjøre hjem og hive meg i seng. Det blir deilig, for nå er jeg ganske sliten...
God natt alle sammen:)

2

Jeg tror nesten jeg må skrive litt om atomavfall, eller kanskje vi heller skal kalle det radioaktivt avfall (fra kjernekraftindustrien), for alt søppel, og absolutt alt annet for den saks skyld, består jo av atomer (bortsett fra atomene i seg selv som selvsagt består av nøytroner protoner og elektroner, og protonene og nøytronene består jo av kvarker)...;)
Radioaktivt avfall består hovedsakelig av to stoffer: fisjonsprodukter og transuraner. Fisjonsprodukter har jeg skrevet litt om her, og transuraner er stoffer som er tyngre enn uran, og de lager man i reaktoren ved at uran absorberer nøytroner og sender ut betastråling, også skjer det gjerne flere ganger og plutselig er det blitt til neptunium, plutonium, americium eller curium, eller enda tyngre, som lurium *fniis*.
Hvis man ser på radioaktiviteten til dette avfallet etter at man har tatt det ut av reaktoren ser det typisk slik ut:

NB for de som ikke er så vandt til denne typen grafer: aksene er logaritmiske! Altså hvis vi ser på x-aksen: mellom 10 og 100 er det altså 90 år, så mellom 100 og 1000 er det 900 år, mellom 1000 og 10 000 er det 9000 år, osv... Tilsvarende på y-aksen, og det betyr at selv om det ikke ser sånn ut så går aktiviteten til avfallet veldig masse nedover, veldig fort, faktisk;)
Man skiller mellom aktiviteten til fisjonsproduktene og transuranene fordi fisjonsproduktene er superradioaktive og dermed har ganske kort halveringstid, mens transuranen er aktive veldig mye lengre. Det er da transuranene som må lagres sikkert skikkelig skikkelig lenge, og som ingen enda har gjort noe endelig med...
Ok, sånn ser det altså ut, men er det egentlig søppel? Her er en tanke: Kanskje det ikke er ønskelig å endelig kvitte seg med det radioaktive avfallet fra kjernekraftverkene? Kanskje man antar at man skal bruke dette i neste generasjons kjernekraftverk/reaktorer (hovedsakelig Fast Breeder Reactors)? Kanskje det langlivede avfallet fra kjernekraftindustrien ikke bare er et problem, men også en ressurs? For hvis det er tilfellet ville det jo være litt dumt, da, tenker jeg, å først bruke masse penger på å kvitte seg med det, bare for å måtte bruke minst like mye penger på å få det fram og inn i rekatoren igjen, liksom...? 😛

Også la oss alikevel være venner selv om vi kanskje er uenige om dette da, dere!!!

Smask til alle fininger <3


-S