Enten vi (jeg!) liker det eller ikke, så er det et faktum at det går mot høst - så da er det vel egentlig bare å nyte de siste sommerlige dagene, og å gjøre det beste ut av situasjonen.
Denne høsten er fisjonsprodukter hot (vel, det er de jo egentlig alltid, haha :P), og jeg har tatt en titt, og plukket ut mine tre favoritter 🙂
Fisjon er jo for det første fremdeles mer trendy enn fusjon, så derfor er fisjonsprodukter det enkle og sikre valget. De tre jeg falt mest for akkurat nå er isotoper av strontium, technetium, og zirkonium. Siden det er snakk om favoritter på nuklidekartet, og ikke i det periodiske system, så har jeg funnet min favorittisotop fra hver av disse tre grunnstoffene:
Strontium-90 ("representerer" fisjon av uran-233): Strontium-90 har for det første en halveringstid på nesten 29 år, så den har sånn forholdsvis lang halveringstid til et fisjonsprodukt å være 😛 Denne strontium-isotopen sender ut beta minus-stråling (det kan man se på nukledekartet ved at den er farget blå).
Det som er litt spesielt med strontium er at hvis man får det inn i kroppen så tror kroppen på en måte at det er kalsium, også tar den det liksom opp til skjelettet og sånn, og siden strontium-90 sender ut beta-stråling så er ikke det så veldig heldig - for da vil man jo få en viss dose til skjelettet og benmargen, da...
Men så er det jo fascinerende hvordan det kan lure kroppen óg, da 😉
Technetium-99 ("representerer" fisjon av plutonium-239): Denne technetium-isotopen er en av fisjonsproduktene med virkelig lang halveringstid - hele 211 000 år...:/ Den er også blåfarget, og sender ut beta minus-stråling for å bli til stabilt ruthenium-99.
Betastrålingen stoppes veldig lett, da, og hvis man holder seg sånn ca 30 cm unna stoffet så er det greit 🙂 Største "faren" hvis man jobber med technetium er hvis man skulle komme til å puset inn støv - for da får man jo radioaktiv forurensning i lungene - og det er aldri spesielt trendy!
Zirkonium-93 ("representerer" fisjon av uran-235): Denne zirkonium-isotopen er sammen med technetium-99 en av de syv fisjonsproduktene med lengts halveringstid; på hele 1.53 millioner år (mao. så er den jo nesten helt stabil) XD
Energien på strålingen som sendes ut, og aktiviteten til fisjonsproduktet er lav, så det er et lite farlig stoff 😉
I tillegg til at zirkonium-93 er et fisjonsprodukt, og dermed produseres når feks uran-235 deler seg, så lages det litt fra stabilt zirkonium som brukes i brenselsstavene ("cladding") - altså ved at stabilt zirkonium-92 treffes av et nøytron og absorberer dette og blir til zirkonium-93 (men dette skjer ganske lite, da, for sannsynligheten for denne reaksjonene er veldig lav).
Det som er litt spesielt med akkurat de tre isotopene jeg har valgt ut her er at de på en måte "representerer" hver sin morkjerne som fisjonerer: For uran-233, uran-235 og plutonium-239 deler seg nemlig litt forskjellig når de spaltes (av et termisk nøytron - som er et nøytron med veldig lite energi, og dermed lav fart).
Når disse tunge kjernene treffes av et nøytron (med liten fart - som er det beste <3), så deler de seg nemlig ikke i to like store deler; de deler seg i én litt stor, og tung, del, og én mindre, og lettere, del. Den store, tunge delen er ca lik uansett om det er uran-233, uran-235 eller plutonium-239 som fisjonerer, mens det da blir den lette delen som er forskjellig avhengig av hvilken opprinnelige kjerne det er som spaltes (for disse har jo forskjellig størrelse, så det blir jo litt som om du har tre forskjellige kaker med forskjellig størrelse, også skjærer du av et stykke fra hver av dem, som er like stort - da blir det jo forskjellig størreslse på det som er igjen av kaken 😉 ).
Uran-233 deler seg på en sånn måte at det blir mye strontium (Sr) - og jeg har derfor latt strontium-90 "representere" denne uran-isotopen.
Uran-235 deler seg slik at det bla. blir mye zirkonium (Zr) - så derfor er denne uran-isotopen "representert" ved zirkonium-93.
Plutonium-239 deler seg sånn at det blir litt ekstra mye technetium (Tc), og dermed måtte det bli techentium-99 som" representerer" denne 🙂
