Hopp til innhold

2

Hei <3 I dag har jeg dagvakt på syklotronen, så jeg møtte opp på Blindern kl 8 for å avløse Fabio som hadde hatt nattevakten.
Når man har skift, eller vakt, på syklotronen så betyr det at man er barnevakt for det eksperimentet vi kjører; og dette må gjøres døgnet rundt i minst en uke - ofte to.
Syklotronen er en maskin som jeg pleier å kalle for miniminiminiminiminimini-CERN (for de som kjenner til CERN) - det er en maskin som tar små partikler, som feks protoner, deutroner eller heliumkjerner, og aksellerer dem om til ganske høye hastigheter (gi dem masse masse energi, altså), og når de har fått riktig fart/energi så drar syklotronen dem ut i en stråle og skyter dem på et stoff som vi vil undersøke. Akkurat nå så skyter vi med deutroner på zirkonium-90. 
Som barnevakt passer jeg på at denne strålen med deutroner (hydrogenkjerner som består av ett proton og ett nøytron) faktisk treffer zirkonium-filmen som står inni detektorsystemet vårt. Selve filmen, eller "targetet", som vi kaller det, er ca en kvadratcentimeter stort, og strålen beveger seg ganske langt (flere meter), så det skal veldig lite til før denne strålen plutselig ikke treffer der den skal. Det er ikke farlig om man ikke treffer, men da får man jo ikke samlet data og studert det vi faktisk skal studere; så den som har vakt passer på at vi faktisk får samlet inn de dataene vi skal ha 🙂
Når vi ikke treffer det der vi skal så går alarmen, og da må jeg gå til kontrollpulten og se om jeg skjønner hva det er som ikke funker, og så prøver jeg å skru litt på forskjellige knapper - og ofte får man til å fikse problemet, mens noen ganger går det ikke...#forskerliv 😉
------------------------------------------------------

La ut dette bildet på Instagram, med teksten "Grått og trist. Syklotronvakt. Høst." - jeg er nok ikke en person som er så veldig glad i høsten, og vestsiden av fysikkbygget ga meg rett og slett ikke så kjempegode vibber denne morgenen... 

I dag har jeg brukt ganske mye tid på å fundere på om The thorium fuel cycle burde være et eget kapittel i avhandlingen min, eller om det bør være et underkapittel. Foreløpig står det som et underkapittel til Introduksjons-kapittelet, men jeg har vel kanskje litt på følelsen av at det blir et eget kapittel... Det kommer vel litt an på hvor langt og omfattende det blir. 
Tror jeg.
bilde fra masteroppgaven min 🙂

I dag har jeg skrevet 166 ord på avhandlingen min.Dagen er ennå ikke over, så det kan jo bli fler...

-----------------------------------------------

Og se hvem jeg tilfeldigvis møtte på Espresso House etter å ha levert i barnehagen! Disse bildene heter "mye hår - upwards&downwards" 😉

#phdlife on a monday:
  • The Article Club: søte Gry <3 valgte ut, og gikk igjennom en artikkel om mørk energi - "Complementarity of dark matter detectors in light of the neutrino background" (synopsis HER)
  • sofware-hjelp fra Cecilie <3 (myyye tid og frustrasjon går til denne typen "dataproblemer" - åh som jeg har lyst til å slenge hele maskinen i veggen noen ganger...eh, ganske ofte :P) - nå har jeg i alle fall en versjon av Root som funker, og jeg får kjørt våre sorteringsprogrammer 🙂
  • mail (måtte takke nei til en veldig hyggelig og spennende forespørsel fordi jeg er så presset på tid om dagen - hei, dårlig samvittighet :/ )
  • TEDx-forberedelse: første helgen i november setter jeg nesen mot Genève for å holde et nytt TEDx-foredrag der (herreguuud som jeg gleder meg!)
  • Norsk sakprosafestival-forberedelse: til lørdag skal jeg "debattere"/samtale mot/med Åsa Moberg - en av Sveriges mest kjente kjernekraftmotstandere og venstreprofiler på DETTE arrangementet  (blir nok både spennende og litt skremmende...)
...and, it´s a sunny day 😀

11

Kjære, fine, gode, trofaste (? ;)) blogglesere! I dag lanserer jeg "bloggen versjon 2.0". Som dere lett kan se så er det noen forandringer, men jeg håper og tror dere vil finne igjen meg opp i alt 🙂

Designet er blitt litt mer grått, og litt mindre rosa (men det er jo definitivt fremdeles rosa - og vær aldri tvil om at jeg er kjernefysikeren som "ønsker å gjøre vitenskapen mer rosa" 😉 ). Jeg  har laget en ny header (som antageligvis bare er midlertidig; men på den fronten trengte det uansett en forandring, siden jeg har hatt den forrige headeren i mer enn 2 år nå), og jeg har gjort noen endringer på hva som ligger hvor: Noe av det som lå som egne faner øverst før, ligger nå ute på høyre side (bokanbefalinger, kjernefysikkåret og video- og radioblogger), og så har det kommet en ny fane i dag som handler om foredrag (jeg holder en del foredrag, og får mange forespørsler om det - så jeg syns det er like greit å bare få samlet litt info her på bloggen <3 )

Ok. Det var en liten forklaring på HVA som har skjedd med bloggen (så langt så godt) - så over til litt om HVORFOR:

Det har vært tøft!
Jeg har vært syk. Svimmel, kvalm, våknet en time etter at jeg har sovnet. Dårlig samvittig - "jeg burde"... Jeg har tenkt, og jeg har tenkt. Så har jeg tenkt enda litt mer. Hva skal jeg gjøre?!?
Skal jeg kutte formidlingen?
Skal jeg kutte bloggen?
Skal jeg kutte PhDen (ja, jeg har virkelig helt seriøst vurdert også dette alternativet)?

Jeg er heldig og har gode mennesker rundt meg - mange gode mennesker, med gode råd. Tusen takk til alle dere som har vært der for meg i det siste! (Takk også til alle dere som sender hyggelige kommentarer og mailer til meg - det varmer også enormt.)
Disse menneskene har riktignok gitt meg forskjellige råd (noe som vel forteller meg at dette ikke er et realfaglig problem med nøyaktig én løsning og to streker under svaret #nerdehumor), men alle har lyttet, slik at jeg har kunnet finne ut selv hva jeg må gjøre; og det jeg har kommet frem til er at alt henger sammen: Formidlingen henger sammen med doktorgraden som henger sammen med bloggen - og det jeg er god på er jo kombinasjonen av dise tingene... Så jeg må, og jeg skal, gjøre alt; men jeg innser at jeg trenger mer tid. Jeg kan ikke sitte og jobbe til ett på natten (uten å være ferdig), for så å sove 5 timer før dagen begynner igjen - våkne med 100 i puls og dårlig samvittighet! Dermed er jeg nødt til å gjøre ting smartere, og det er det jeg gjør nå 🙂 For jeg vil ikke gjøre dette - forskningen og PhDen - alene. Jeg har delt oppturer og nedturer de siste tre årene, og jeg vil ha dere - fineste strålende - med på reisen videre. Mot doktorgraden.
Forandringen i designet understreker at det er en ny periode som begynner i dag, og med den vil stilen på innleggene også bli noe forandret... Målet er å blogge like hyppig som tidligere - helst hver dag (hallooo, det er jo en rosablogg, liksom 😉 ), men innleggene vil for det meste være kortere, og selv om jeg har en million tanker og ideer om lengre, faglige innlegg jeg har veldig lyst til å skrive, så innser jeg at det tar tid - så fra dag til dag her på bloggen blir det rett og slett et skikkelig innblikk i avslutningsfasen av PhD-livet... (Litt som jeg gjorde i oktober i fjor, før jeg dro til Berkeley; da jeg også hadde enormt mye jeg skulle rekke, men allikvel velle dele med dere <3)

Dette er siste fase, og jeg håper bare inderlig at dere vil fortsette å være med meg på reisen, og unnskylde meg for mitt fravær den siste tiden!

----------------------------------
Første steg på veien mot avslutningen er analysen jeg jobber med nå; artikkelen om uran-233. Jeg er nødt til å komme skikkelig i gang. Det er ingen bønn; jeg har brukt alt for lang tid på denne datanalysen - virkelig ALT FOR lang tid, og arbeidet har liksom vokst seg stort og uhåndterelig :/ Jeg har definitvt mye dårlig samvittighet knyttet til dette arbeidet - alt jeg ikke har fått gjort med dette påvirker andre mennesker, og jeg føler meg kjip. Så fokuset blir å få dette ferdig...kanskje det bare er litt som å rive av et plaster - fort og brutalt? 😉

...og forresten, når da denne pain-artikkelen er i boks (da mener jeg at første utkast er sendt avgårde til alle medforfattere) skal jeg kjøpe meg et par nye sko. Et par dyre, fine, "ufornuftige" sko - Sex and the City-style 😉

...det er vel kanskje "ugreit" både for single og ikke-single nå og da... 
KLEM <3 <3 <3


Ny uke, ny måned, ny årstid - NYE MULIGHETER!

Da er august, og siste rest av sommer (?) er over for denne gang, og høsten er her for fullt: Det betyr óg at jeg er ferdig med mine 7 måneder på fantastiske Realfagsbiblioteket <3<3<3 (will miss you guys!), og at jet er 100% tilbake nede på kontoret på Kjemisk Institutt som kjernefysiker igjen. Tilbake er også skjønneste Ann-Cecilie og søteste Gry, som begge er utrolig dyktige forskere, og har vært borte de siste tre månedene, på forskningsopphold andre steder i verden (Ann-Cecilie har vært på University of Michigan, og Gry ha vært på CERN - #forskerliv 😉 ). Glad for å ha dem "hjemme" igjen!

-----------------------------------------------------------------

Her er noen av de "større" tingene som står i kalenderen min i september:

Dette virker ikke helt uoverkommelig - nesten så jeg lurer på om jeg har glemt noe, men (forhåpentligvis betyr det at jeg skal komme et godt jafs nærmere neste artikkel)...BRING IT ON 😉

------------------------------------------------------------

Jeg havnet forresten på Sundvolden i dag: det er nemlig sånn at alle de nye studentene har obligatorisk tur ut dit for å gjøre øvelser, høre foredrag og rett og slett bli kjent med hverandre. Det var ikke egentlig meningen at jeg skulle være med på det denne gangen, men så havnet jeg plutselig inni gjengen som sto og ventet utenfor Fysisk Institutt i dag tidlig, og da alle gikk inn på bussen sier arrangørene til meg "men bare bli med, da, Sunniva!" (muligens litt trigget av at jeg sto og sutret over at jeg ikke fikk være med :P) - så da gjorde jeg det; man må jo være litt impulsiv når man kan, eller hva? 😉
Opplegget virket kjempebra, og de nye studentene som får med seg denne knallstarten på studiene er virkelig heldige (det har kun vært sånn i to år). Fikk bla med meg personlighetstest (en sånn ganske enkel en), som kunne fortelle at jeg scorer lavt på kreativitet, og så å si identisk høyt på rasjonalitet og emosjonalitet - og det er jo det jeg pleier å si om meg selv: Jeg er ekstremt rasjonell og ekstremt emosjonell på samme tid - det kan være litt slitsomt til tider...

en ny dag gryr i lille Oslo
dagens outfit ble den blå sommerkjolen fra H&M, som bare er fantastisk deilig å ha på; og heldigvis kan den brukes også nå når det er høst, med strømpebukse og en cardigan 😀
på bussen med nye (og noen gamle) fysikkstudenter (++)
resten av gjengen skulle være natten over på Sundvolden, men jeg måtte tilbake til byen for PT-time nå i kveld, og voice-lesing i morgen tidlig; så det ble en ginger latte på Joe and the Juice før treningen *nam*

--------------------------------------------------------
God mandag alle - denne uken starter friskt med et supertips: I morgen kommer nemlig Fabiola Gianotti til UiO og Blindern, og hun skal holde foredraget "The Higgs boson and our life". Fabiola er jo liksom Higgs-dronningen; det var hun som var talspersonen for ATLAS-eksperimentet, og som la frem resultatene fra dette den 4. juli 2012 - da det ble annonsert at man hadde oppdaget  Higgs-partikkelen. Jeg er sikker på at det kommer til å bli et helt fantastsisk foredrag!

Tirsdag (2. september) er dagen, Helga Engs hus (UV - rett ovenfor Fysikk) auditorium nummer 1 er stedet, og det skjer klokken 11:15. Hvis du er interessert i fysikk (og spesielt da partikkelfysikk og CERN) MÅ du jo bare dra hit - og det er selvagt åpent for alle (og gratis) 😀
Kjempelei meg for at jeg dessverre ikke får det med meg, for på meg står det "Sushi og Kjernekraft" på programmet akkurat da, og noen ganger (ganske ofte?) må man gjøre kjipe prioriteringer. C´est la vie...
HER kan du lese mer om både Fabiola og foredraget, og HER er Facebook-eventen.

God mandag, dere!

Nå har det vært to gode "phd-liv"-dager på hver sin side av helgen; dvs jeg har hørt på foredrag om Hoyle-tilstanden (som gjør at karbon kan dannes, og som gjør at man kan få stoffer som er tyngre enn karbon, feks oksygen - som gjør at liv kan oppstå, da) fra en av forskerne vi samarbeider med og som har vært hos oss og gjort eksperiment på syklotronen, gjennomlesing og kommentering av ny artikkel som jeg er medforfatter på (om forskjellige egenskaper ved atomkjernen til ytrium-89 og ytrium-90 🙂 ), og ikke minst to utrolig fine sessions med veileder-Sunniva <3<3<3
Det er virkelig helt fantastisk å få jobbe med så gode og dedikerte mennesker, som bare gir av seg selv 100%, og blir så revet med av det du holder på med at når du møter dem igjen etter helgen så har hun bare ikke klart å legge arbeidet (som jo egentlig er mitt) fra seg og jobbet med det i helgen og har MASSE innspill og spørsmål og kommentarer, og jeg har nå en laaang TODO-liste og 6 aktuelle artikler som skal leses *blessed*. Det er jo ikke alle forskningsartikler som er like sexy alltid, men så er det jo som er litt mer heftige; i hver sin ende av skalaen sitter jeg nå med "Energy levels in uranium-234 populated by the uranium-233(d, p) and uranium-235(d, t) process" (ikke suuupersexy, men, åh, så viktig), og "Uranium-233 fission cross section measured using a nuclear explosion in space" (<3 nuclear explosion in space <3)
Også er det jo denne, da, som kanskje ikke helt kan regnes som en artikkel....;)
-----------------------------------------------------------------

Sunniva&Sunniva
Fredagens outfit: casual, comfy style - med chinos, Converse, løs hestehale og denne kule (?) blazeren fra Zara <3 Som dere kan se så er det fremdeles en god del esker og rot hjemme i det nye Rose-slottet, men det begynner å komme seg - og ila de neste dagene burde alle esker og søppelsekker være tømt 😉

1

Hei søte 😉

Er bare en rask tur innom for å fortelle om gårsdagen: Da var jeg nemlig og holdt foredrag for ca 70/80 fysikklærere på "Landskonferansen for fysikklærere" - disse forferdelige lærerne som bare er opptatt av streik og fri og ferie, vet dere...:P Vel, de bruker i alle fall av ferien sin for å dra på konferanse i fire dager for å få faglig påfyll, diskutere fysikkundervisning, og bli inspirert (håper veldig jeg klarte å være litt inspirerende i går, i alle fall). Jeg skulle gjerne vært med i flere dager, men det ble opp og ned på samme dag for meg; gårsdagen startet dermed med en kort treningsøkt, kjøre til Gol, holde foredrag, kjøre til Oslo og hente Alexandra som var blitt hentet av snille tante Carina, så til slutt en tur innom NYE Roseslottet på Bjølsen - Alexandras første tur i den nye leiligheten. Slitsom, men veldig bra dag 🙂
Her er gårsdagen instagrert:
veldig fornøyd med foredragsoutfiten i går - syns man må pynte seg litt for en sånn anledning 😉

kaffe på turen er et must <3

A var såååå fornøyd med å besøke vårt nye hjem i går - eneste problem var at hun ble skikkelig 4-åringssint da vi skulle dra, for det hadde jo ikke hun noe lyst til 😛

Nå skal jeg løpe avgårde for en god veiledningsprat med Sunniva - vi skal legge en plan for arbeidet dette semesteret.
PS:
Jeg er selvsagt ironisk når jeg sier lærerne er forferdelige (man vet aldri hva som kan misforstås skriftlig)! Jeg håper alle fantastiske lærere skal få den aller beste muligheten til å gjøre den jobben de virkelig kan - få lov til å være "drømmelærere".
Er det noen jeg virkelig har stor respekt for så er det LÆRERNE!

11

Hei fineste <3

Jeg har vært stille en stund nå, og grunnen til det er en kombinasjon av at det har gått fra å være en utrolig travel uke (som jeg jo skrev om forrige mandag), til at Alexandra var så uheldig at hun brakk armen på sommerfest i barnehagen, til tidenes kanskje mest håpløse "motivasjonssamtale"... Noen satte seg nemlig ned og fortalte hvor utrolig bekymret han var for om jeg skulle klare å fullføre doktorgraden - fordi jeg driver med så mye annet (bloggen, foredrag, skriveprosjekter, komiteer/grupper, osv), og at aller helst burde jeg tatt 6 måneders pause fra bloggen (og alle andre ting). Fikk også spørsmålet om jeg faktisk er interessert i forskning 🙁
Formidlingsarbeidet tar jo ganske mye tid, og selvsagt gjør det at forskningen går saktere fremover, men jeg har jo tenkt at kanskje det andre jeg gjør også er verdt noe; både fordi det er noe jeg føler at jeg mestrer, og det er gøy, og kanskje også fordi det har en verdi i seg selv. 
Jeg sitter veldig og kjenner på det at hvis jeg tar bort det jeg gjør av formidlingsarbeid etc etc, så sitter jeg igjen med en middels til kanskje dårlig stipendiat - det er jo liksom hele pakken som er det jeg er flink på. Så da blir jeg ganske demotivert og trist, egentlig - og litt usikker på hva jeg skal gjøre.
Altså, jeg må vel liksom bare fikse det; men jeg føler et veldig mye større press på meg selv nå - at jeg bare ikke må "screw up".