Hopp til innhold

Da er Halden dag 1 unnagjort, og jeg sitter i skrivende stund ganske sliten i sengen på rommet mitt og spiser noen cherrytomater og litt ost og prøver å jobbe meg gjennom noe mail, og få oversikt over kalenderen fremover.
Dro med toget fra Oslo S. klokken syv i dag tidlig, så det var naturlig nok alt for tidlig opp i dag - og jeg må innrømme at den siste sesjonen i dag (som egentlig kanskje var dagens mest spennende; om fisjonsgass i brenselet og hvordan dette kan modelleres) ble for tung for meg, og jeg hadde MER ENN NOK med å forsøke å holde øynene oppe :/ 
Etter at vi var ferdige for dagen fant jeg ut at jeg måtte gå en liten tur ned til byen; for å få litt luft, og å titte litt, og for å skaffe noe å spise - og aller helst en kaffe latte (selvsagt lettere sagt enn gjort...). 

Jeg skal innrømme at på en så nydelig dag som i dag klarte Halden nesten å lure meg; jeg tenkte at her kunne jeg jo bodd...men så innså jeg at byen dessverre var helt død, og minnet meg om en spøkelsesby - og det blir bare for trist for meg, selv med nydelige omgivelser (jeg fant dog et senter som ikke var stengt klokken 17, og der fikk jeg meg om ikke annet kaffe).
Det er bare én ting, da: Halden har jo reaktoren sin (som man ikke kan se direkte på bildet under, men den ligger der borte ved de pipene som det kommer damp fra - selv om pipene heller ikke tilhører Halden-reaktoren), og Halden Reactor Project er faktisk verdensledende når det kommer til brenselsforskning, og det å teste reaktorbrensel under ekstreme forhold; aka. alvorlige ulykker (ja, dette er sikkerhetsforskning - én side av det!) Ved utgangen av neste år går konsesjonen til reaktoren ut, og jeg håper virkelig de får ny konsesjon, for 10 nye år, for det ville bare være helt forferdelig trist hvis dette fantastiske forskningsmiljøet, med den kompetansen som finnes her, skulle bli borte!

 

Nå er det veldig snart nattinatt her, for jeg har ikke noe ønske om å gjenta "bruke all energi bare på å holde øyenlokkene oppe"-suksessen i morgen 😛 
Kommer forresten til å sette i gang spørsmålsrunde i morgen, så dét er jeg spent på 🙂

Hei hjertene mine <3
Er bare en rask tur innom for ønske alle en deilig start på en super og produktiv, ny uke!
Her på Blindern står jeg i skrivende stund midt oppi fineste kollega Grys doktorgradsdisputas; det vil si at prøveforelesningen hennes er over (hun hadde fått den kule tittelen "Evidence for dark matter" å jobbe med, og hun gjorde en fantastisk jobb), og nå gjenstår selve forsvaringen av avhandlingen (som skjer klokken 13:15).
Bare sååå utrolig glad for at hun har fått Postdoc-midler slik at hun kommer til å fortsette å være kollegaen min resten av den tiden jeg er ansatt her på huset!
Gry klar for forelesningen sin - gjett hvem som ordnet håret hennes 😉
Etterpå blir det henting av Alexandra i barnehagen, buss ut til mamma og pappa i Skedsmo hvor jeg "dumper" henne (vi skal sove der begge to), så tilbake til Oslo, og feiring av rykende ferske Dr. Gry på Yayas. Tror det kan bli en superkoselig kveld - selv om Gry selv sikkert kommer til å være ganske død 😛
Vi snakkes <3<3<3

Da er jeg endelig tilbake i gamlelandet igjen, og siden det tross alt er sommer så syns jeg Norge er et ganske all right sted å være akkurat nå. Ikke at jeg klager over å dra til Paris med jevne mellomrom, altså, det kunne vært mange flere mye værre steder jeg kunne ha hatt en veileder, og var nødt til å dra til sånn nå og da;) 
Det som også er deilig med å begynne å kjenne en sånn by såpass godt som jeg gjør nå er at det blir liksom instant Paris-følelse med én gang jeg bare går av banen på feks Chatelet, som jeg gjorde denne gangen; og jeg bare vet jo med én gang feks at der er de rare asiatiske butikkene hvor jeg pleier å finne supersøte kjoler til typ 15 euro, og der er den australske baren hvor jeg pleier å få billige drinker osv - så mao. skal det ikke så mye tid til før jeg føler at jeg virkelig har fått opplevd Paris, og ikke bare deltatt på eksperiment, liksom - for selv om det er superspennende og interessant, og noe jeg trives veldig godt med å gjøre, så var det nå en gang slik at jeg egentlig skulle ha ferie denne uken, og da er det jo fantastisk at jeg kan få opplevelsen av å ha vært en liten tur på storbfyerie i samme slengen 😉
Som tittelen sier så føler jeg meg ganske glad og fornøyd akkurat nå, og det er ikke egentlig fordi jeg er tilbake i Oslo igjen (selv om jeg er veldig glad for det óg; nå skal jeg ha en ukes ferie i oslo hvor jeg bare skal komme á jour med småting, treffe venner, og kose meg, mens Alexandra fremdeles er på ferie med pappaen sin, før Alexandra og jeg skal på ferie sammen fra neste uke av), men fordi jeg hadde det så utrolig kos med veileder-Jon på lørdag, før vi skulle ha natt-skiftet sammen. 
Har dessverre i det siste bare følt at jeg har skuffet ham, og endt opp med å føle meg skikkelig som en failure etter å ha vært der nede...og akkurat nå så var det i alle fall akkurat det jeg ikke trengte...! Men på lørdag kom vi ordentlig inn i vår gamle, tullete, gode tone (sånn vi hadde det da jeg bodde der nede, og jeg omtalte ham som surrogat-venninnen min), og etter at jeg hadde beklagd meg litt over de tingene som ikke er helt perfekt i livet sa han noe sånn som "I don't worry about you, you'll land on your feet. You're like a kalashnikov - they can't break you, even if they try. I have faith in you". Det jeg virkelig likte var kalashnikov-metaforen - kjempemorsom, og jeg syns liksom det var så fint, jeg <3
Håper alle nyter deilige sommerdager! 😀

3

Denne ukens mandagsoppskrift, sent på en tirsdag, er på "katastrofe" (en slags i allle fall) - aka. and then I went to Paris again.
Du trenger:
  • litt dårlig dømmekraft
  • venn(er) du ikke har sett skikkelig på lang tid
  • sol og sommer
  • flight tidlig dagen etter

I kø på vei inn på Blå, hvor vi plutselig fikk utekonsert. Selv om vi sto i den køen i nesten halvannen time, hjalp det veldig med kos og gøy musikk 🙂
Du gjør:
Møt vennen(e) ute i solen, bestill et glass vin eller en øl.
Drikk opp vinen/ølen og bestill en til.
Gjenta.
Dra på konsert på Blå.
Bestill en øl, og drikk opp denne.
Gjenta.
Hele tiden mens dette skjer er det selvsagt helt lyst og deilig temperatur, og du har naturligvis masse å snakke om; siden det er altfor altfor lenge siden dere var ute sammen. Plutselig nærmer klokken seg to på natten, og du har nådd enden av din dårlige dømmekraft og tar en taxi hjem og hiver deg i seng - for så å stå opp to timer senere fordi du skal avgårde til flyplassen 😛
På flyet døser du av i to timer (skikkelig kvalitetssøvn, mao.), så går ferden inn til Paris (eller annet sted du skal på jobb) hvor du finner hotellet og får sjekket inn. For at "katastrofen" skal bli total drar du rett fra hotellet (hvor du altså bare dropper baggasjen) og på jobb/til labben. Bli så på labben til sånn ca klokken 19 - eller til øynene dine er helt røde, du holder på å sovne stående og du ikke kan se ting helt klart lenger.
Farlig kombinasjon den ingredienslisten, altså, men det var en veldig veldig gøy søndagssommerkveld, og kjempeverdt det, sammen med beste Ingrid - som jeg altså ikke har vært ute med på, hva da, et år?! (Hun har nettopp fått sitt andre barn, så det er en god forklaring på hvorfor vi ikke har vært ute på så lenge, altså) - men håper veldig at det ikke blir så veldig lang tid til neste gang...ingen av oss som skal ha barn igjen med det første, i alle  fall, så da er i alle fall ikke dét en begrensende faktor 😉
Jeg kom meg i alle fall til Paris, og videre ut på labben og til veileder Jon. Det tok ham sånn ca 30 minutter før han måtte uttrykke at han var bekymret for meg - og ikke av typen jeg er bekymret for hvordan det går med deg type personlig, men altså arbeidsmessig med doktorgraden. Woho, bare elsker virkelig følelsen av å være en liten drittunge <3<3<3
Da jeg kom tilbake til hotellet gikk jeg for aller første gang på type fransk fortauscafé alene - har bare syntes det har vært forferdelig skummelt (Sunniva går litt utenfor komfortsonen sin) 😛 Men nå presset jeg meg til å gjøre det, for alternativet var å sitte alene inne på det litt dystre hotellrommet, og det bare funket ikke, liksom. Dermed ble det café crème og nedskriving av SUNNIVAS MÅL (jepp, fra "drikke en liter vann per dag" til "få doktorgrad" og "kjøpe egen leilighet"), innhandling av noen småting som feks vann, og deretter var det i seng - for å være klar for 13-timersdag i dag (som jeg akkurat har kommet meg hjem fra i skrivende stund) ...

Da er jeg ferdig med et døgn i Trondheim, og jeg må bare si; for en fantastisk nydelig by!
Skal sies at byen viste seg virkelig fra sin beste side i går, med deilig temperatur og sol/opphold hele dagen og kvelden. Dette kombinert med at det gikk veldig bra med "Nuclear energy - friend or foe?" på konferansen (fatter ikke at jeg ikke har hørt om International Student Energy Summit før - det er jo faktisk en skikkelig stor greie - med deltagere som Hans Blix, og Sunniva Rose 😛), gjorde vel at Trondheim fremsto som enda bedre, óg - fikk meg til og med til å nesten se helt bort i fra at jeg ikke har klart å få meg en skikkelig latte på den tiden jeg tilbrakte der oppe...altså, hva er greia med dét da?!?
Hans Blix er en meget imponerende mann!
Sunniva og gutta
Rosa-SunnivaRose klar for Trondheim etter at pliktene er over 🙂
På Gløshaugen fikk jeg beskjed om at nei, nå var det jo sommer, så da var jo kaffebaren stengt - men det var massemasse mennesker der, så det var jo rimelig idiotisk, egentlig. Før vi skulle på konsert i Nidarsdomen på kvelden gikk jeg litt tidligere på hotellet, siden jeg hadde lagt merke til at Dromedar kaffebar lå mellom hotellet og katedralen, og jeg har liksom skjønt (?) at Dromedar er the kaffebar  i Trondheim - men denne hadde selvsagt akkurat stengt i det jeg kom dit. Så ble det et siste forsøk på  flyplassen på Værnes - men der var det kun sånn ferdigkaffe på maskin ("latte", jada, men jeg vil ha en som lages der og da av en barista), og etter en litt for kort natt (les: for lite søvn) var jeg noe smådesperat etter en skikkelig kaffe, men måtte da til slutt nøye meg med en dårlig ferdigkaffe :/
Det ordnet seg heldigvis på Starbucks på Gardermoen <3 da; og i dag får ingen lov å si noe stygt om Starbucks, for de made my day 😀

 Nuclear data in the actinde region are particularly important beacuse they are basis behind all simulations of nuclear reactor core behaviour over both long time scales (fuel depletion and waste production) and short time scales (accident scenarios). Nuclear reaction cross sections must be known as precisely as possible so that core reaction rates can be accurately calculated. 


Jepp, og med deadline på dette utkastet nå på fredag, i tillegg til en tur/retur Trondhjem (jeg har fremdeles ingen idé om hva jeg skal ha på meg), og ferdigskriving av manus og innspilling på P2 på til fredag, så blir det ikke så mye action her på bloggen...sånn er det bare *sukk* :/ 
Som plaster på såret lover jeg dere både uetiske dødsfallsberegninger og oppskrift på NATURLIG radon (ALLE vet jo at NATURLIG er bezt - de burde selge det på helsekosten <3<3<3), så snart denne uken er over - for når bare denne uken er over, da må det vel bli roligere, eller hva? 😉 (har bare lovet Aftenposten en ny kronikk til mandag, og skal holde foredrag for "Skeptikere på puben" fredag den 21., pluss at jeg må skrive denne "prosjektbeskrivelsen" som jeg ikke kan si noe mer om riktig ennå...) 

Gaaah, denne dagen startet ikke som den skulle...:/
Ikke at det var fullstendig krise, eller noe, men alle småting ble liksom bare feil i dag tidlig:
  • skulle stå opp litt over seks, men kom meg ikke opp før syv
  • krøllet håret, men det ble helt feil og jeg ble seende ut som en sau - måtte til slutt sette det i hestehale, og da ble det greit nok (noe som er litt kjipt når man først har brukt 30 minutter på å krølle det)
  • måtte bytte så å si alle klærne mine, smykker, solbriller, skjerf og veske (det enste jeg beholdt fra den opprinnelige klesplanen var skoene og jakken), sånn en etter en, før det omsider ble et greit resultat
Denne idiotien gjorde selvsagt at jeg kom meg avgårde myyye senere enn jeg hadde planer om, og jeg var egentlig ganske irritert på meg selv da jeg gikk ut...men det varte selvsagt ikke så veldig lenge, for med én gang jeg kom inn i Frognerparken (noe jeg gjør ca 50 meter fra inngangsdøren min), i det fantastiske været, så måtte jeg jo bare bli glad 😉
Men, jeg må da være litt disiplinert resten av dagen; så nå er det en times jobbing med artikkel, før jeg sender den til veileder-Sunniva, slik at jeg kan få tilbakemelding før helgen, så er det bort i Forskningsparken på lunsj-møte, før det er tilbake på kontoret  for å gjøre ferdig manuset til P2, og få tilbakemeldinger fra Sunniva. Deretter er det faktisk helg - og den skal jeg starte sammen med Lise, som for kvelden er min akademiske kone (ikke 100% sikker på hva jeg legger i det, jeg bare syns det hørtes passende ut) <3

1

Det jeg helst vil gjøre (bare så det er sagt: jeg bruker ikke Wikipedia som kilde, men det er et sted jeg gjerne liker å starte, og det gir meg ofte en fin oversikt over hvor jeg skal "gå videre")...

...og det jeg er nødt til å gjøre...

...for jeg vil jo gjerne ha denne graden óg, og selv om jeg ikke akkurat ser  enden av tunnelen ennå, så begynner jeg såvidt å skimte panikken et sted der  fremme - så da er det vel lurt å kjøre på for fullt med å få resultater til  neste artikkel, og å få inn et foredrag på en konferanse i ikke altfor fjern  fremtid 🙂

Ja, også må jeg forberede meg til ISES2013 , hvor jeg skal være  moderator i sessionen med bla. Hans Blix (!), OG finne en passende outfit for  nettopp dette. Så langt er det enste jeg vet at håret blir opp i "pent, men  seriøse - dog ikke for strenge"-Sunnivahårtopp, så da gjenstår "bare" klær, sko  og tilbehør :/

Endelig...denne helgen har jeg fått (nesten?) nok med søvn, spist sunt (sannhet med modifikasjoner; gjelder ikke fredagen), gått masse, trent (yes, både kondis OG rumpe - siden målet er å få verdens fineste rumpe, haha :D), kjent på solen, kost meg med Alexandra, truffet mamma, og skrevet på min neste artikkel. Føles fryktelig godt når jeg ser at manuset vokser foran meg - da skjønner man liksom at man faktisk har gjort noe 😉

Det blir kanskje ikke den feteste lørdagskvelden av sånt - men det kunne jeg jo strengt tatt ikke hatt uansett, så lenge verdens beste treåring ligger og sover i rommet ved siden av 😉 (ok, jeg kunne gjort noe som var bittelitt heftigere enn å sitte og skrive; jeg kunne feks ha hatt besøk, eller om ikke annet tittet på en DVD eller noe), men, altså, dette var godt! Spesielt etter det som skjedde på torsdagen, hvor jeg satt og følte at jeg var verdens verste stipendiat, som ikke har klart å gjøre noen verdens ting; da er det godt for selvtilliten og se at, nei, jeg har gjort en hel del, og DENNE DOKTORGRADEN SKAL JEG KLARE!

Ellers har jeg også sittet og jobbet med manus for at jeg skal være sommergjest hos P2 og spille musikk og drodle; og dette er syyykt skummelt, for jeg har jo ikke noe sånn akkurat lidenskapelig forhold til musikk *litt redd, men satser på en slags humor* 😛

2

Nå er jeg bare så utrolig skuffet over meg selv...:( 
Jeg ble nødt til å trekke meg fra konferansen, eller trekke meg fra å holde foredrag, da.
Jeg visste at det var en viss sannsynlighet for at det ville skje, for tiden for foredraget har nærmet seg med stormskritt - samtidig som fremgangen på dataanalysen heller kanskje har beveget seg med museskritt...så til sist (for en time siden) måtte jeg innse at jeg ikke var klar; jeg hadde (har) rett og slett ingen eksperimentelle resultater å vise (ikke foreløpige, engang), og jeg føler det blir meningsløst å skulle holde et foredrag hvor jeg bare skal fortelle om hvorfor jeg/vi har utført et eksperiment.
Heldigvis har jeg verdens mest forståelsesfulle veileder, og hun visste at jeg kanskje ikke kom til å bli klar til i dag, så det gikk jo liksom greit nok å fortelle henne at det ble som det ble - men det føles allikevel skikkelig kjipt!
Akkurat nå føler jeg meg egentlig ganske dum...:/