Kategori: hverdagsliv

Jeg sitter her hjemme og tenker tilbake på året som har gått. 2017 var året med de største oppturene, og det året jeg har vært lenger nede (i alle fall totalt sett) enn jeg har vært på lenge.

Dette innlegget begynte jeg på for flere dager siden, og jeg hadde egentlig tenkt å dele både disse oppturene OG nedturene, men tidligere i dag fant jeg ut at det gidder jeg ikke! Ikke fordi man skal late som om livet alltid bare er en dans på roser, men jeg tror ikke det blir noe bedre av å fokusere nå på det som har vært av negativitet - derfor strøk jeg ut store deler av dette innlegget, og sitter igjen med det som handler om de største oppturene, pluss fokus fremover ♥

Denne dukket jo opp i Facebook-minnene mine fra i fjor: nyttårsforsettene for 2017:

Når jeg tenker gjennom 2017 så har jeg gjennomført det meste:

♥ Det ble and fire ganger i løpet av året som gikk, selv om vi akkurat gikk glipp av kvartal nummer tre, og det derfor ble to ganger i kvartal fire. Dette forsettet videreføres til 2018.

♥ Doktorgraden leverte jeg 17. januar, og disputasen var 29. mars. Definitivt gjennomført forsett, som på ingen måte skal videreføres. Dog vil jeg skrive den boken jeg har gått med i magen (eller hodet heller, kanskje?) de siste årene nå 🙂

♥ "Gamle Oslo"-safarien ble det dessverre ikke noe av i 2017. Jeg tror det er ok å "skylde" litt på Joachim, for jeg tror ikke han fikk lest seg opp på hvilke steder vi skulle besøke (utgangspunktete var en bok han fikk til jul i 2016). Heldigvis har vi ikke vært noe mindre sammen med Joachim og Lise av den grunn, og jeg er overbevist om at vi kommer til å være mye sammen i 2018 og - og at vi dette året får dratt safari.

♥ 1. juli ble jeg offisielt ansatt som nestleder for Centre for Computing in Science Education; som er så mye som et Senter for fremragende utdanning ved UiO. Siden jeg ennå ikke har fått sparken så har jeg altså jobb - på mange måter min "første" jobb.

♥ Jeg er ikke helt fornøyd med det jeg har levert av skriving, og det håper jeg å få mer til i det kommende året.

Det skjedde også noen veldig bra ting som ikke sto på planene da vi gikk inn i 2017: Anders og jeg kjøpte oss vårt første hjem sammen, der vi har hatt vår første, skikkelig julepyntede stue, med vårt første juleselskap - første av mange, håper jeg ♥ Etter en del om og men fikk vi også solgt min gamle leilighet sånn helt på tampen av året, slik at vi slipper å ha den børen på skuldrene i det nye året. Jeg har holdt mange foredrag i 2017, og det har heldigvis ikke vært noen merkbar nedgang der, ennå jeg måtte takke nei til en del forespørsel sånn rundt disputastider. Jeg krysser fingrene for at 2018 skal bli minst like bra på denne fronten, og jeg håper også å få snakke mer om utdanning, programmering og teknologi ♥

I 2017 fikk jeg være med å lage utkastet til kjerneelementene, som liksom er grunnlaget når Kunnskapsløftet skal fornyes, og jeg er stolt over at vi satte Teknologi, med programmering, som en av fire hovedelementer man skal lære om i naturfag. Nå håper jeg bare inderlig at programmering blir med videre når Utanningsdirektoratet har jobbet videre med det vi leverte fra oss (hvem vet, egentlig?). Hvorfor jeg er så opptatt av programmering? Vel, nå sitter jeg med en ekkel følelse om at hvis dette ikke kommer inn i skolen nå så er det på en måte "for sent", og vi er på full fart mot et samfunn der barn faktisk ikke får like muligheter til å skaffe seg kunnskap; altså, forledres bakgrunn og utdannelsesnivå vil få veldig mye mer å si den det har i dag... Tror nesten jeg må skrive mer om det i et eget innlegg, hvis det er interesse for det?

Selv om jeg ikke skulle fokusere på det som har vært (av negativitet) så er det allikevel én ting jeg vil si: Jeg er lei meg for alle de som har kontaktet meg og egentlig har trengt oppmuntring, som jeg ikke har svart! Jeg har bare ikke hatt overskudd til å trøste andre, når jeg har strevd med å ikke bare trekke dynen over hodet å bli der.

Så må jeg se fremover, og dette er planer jeg har for det året som så vidt har startet:

• skrive boken ferdig (jeg har gjort så mye arbeid nå som jeg bare må sette meg ned og rydde opp i - én time per dag, kanskje?)
• ta tak i Athenas-profilen min, for jeg har mye mer å snakke om enn "kjernefysikk og forskning og sånn" 😉
• trene en gang i uken (det er lenge siden jeg har hatt noen skikkelige treningsrutiner nå, så dette er faktisk bra hvis jeg får til 🙂 )
• skrive én artikkel (har planer, altså, ikke bare random artikkel, men detaljer får jeg dele litt senere - kan si så mye som om at den handler om tre av de tingene som ligger mitt hjerte nær: fysikk, blogging, og programmering ♥)
• skrive 10 kronikker (jeg har allerede en liste med 10 overskrifter, så dette SKAL jeg få til)
• to prosjekter med andre fine folk, som jeg ikke har lyst til å dele helt ennå - for jeg er ikke klar for det, og dessuten er det såpass usikkert om begge blir noe av, og jeg har ikke lyst til å selge skinnet før bjørnen osv

I tillegg til TO DO-listen over, så har jeg et nyttårsforsett som er å gå søndagstur til Grünerløkka og spise amerikanske pannekaker som familieaktivitet - dette gjorde vi på lørdag, og det var så koselig. Mer av sånt i året som kommer 🙂

Det første(?), morsomme jeg skal være med på i dette året fikk jeg vite tidligere i dag, da jeg ble oppringt av NRK: Nytt på nytt vil ha meg som gjest, allerede neste uke. OMG! Et program jeg har kost meg sååå mye med selv, i mange år... Det er bare og sette seg ned og lese nyheter - kanskje jeg må bytte guilty pleasure-lese @bloggergossip på Jodel hver morgen med Aftenposten og VG istedetfor? Eller rett og slett lytte 100% til P2, som vi jo tross alt har på hver morgen? Uansett så gleder jeg meg veldig til dette.

2018 blir bra!

Hei alle fine, håper førjulstiden behandler dere pent! Her hjemme er vi veldig fornøyde, for ENDELIG er leiligheten vår solgt (det tok "bare" to og en halv måned), og da slipper vi å ha det hengende over oss i julen, og når vi starter det nye året. Dessuten kan vi ENDELIG få et skikkelig spisebord igjen, istdetfor det dumme, lille, kvadratiske bordet vi har brukt frem til nå. #happytimes

Men det er ikke leilighetssalg det skal handle om nå (jeg måtte bare nevne det), saken er den at det der med å surre med enheter (joule og elektronvolt, feks 😛 ) er faktisk mye vanligere enn man kanskje tror. Ofte skjer det sånn at ingen merker noe, ikke heller du selv, eller det skjer i ”all offentlighet” og man blir fryktelig flau (som min Abels Tårn-flause). Det handler altså ikke om at man ”burde vite bedre”. Selvsagt hadde det vært deilig å aldri gjøre (grunnleggende) feil, men la den som aldri har gjort dét kaste den første sten...;)

Jeg går ikke rundt og er lei meg lenger, altså, men da jeg var mest nede, sånn for ca en uke siden, minte Anders meg på at virkelig alle gjør feil, og noens feil får større konsekvenser enn andres. Hvis dere googler feks "unit mistake", eller noe i den duren, så får man opp mange treff på "disasters" som har skjedd på grunn av surr med enheter. Klassikeren er jo da noen blandet sammen enheter for kraft, og brukte pund istedetfor Newton, noe som endte med at NASA kræsjet en satelitt til 125 millioner dollar. Min feil kostet bare en liten (midlertidig, og sikkert egentlig sunn) knekk på stoltheten 😉

Jeg forteller ikke dette for å peke og le av NASA, men for å understreke nettopp det at det at ALLE gjør sånne helt teite feil innimellom. Så er det selvsagt alltid om og gjøre å lære av de feilene man gjør, da - og dét prøver jeg på også! Neste fredag (den 22.) skal jeg intervjues på Norgesglasset på P1, om en artikkel Anders og jeg skrev for tre år siden, om hvor vidt Julenissen fins, eller ikke (eller egentlig om han må bryte noen fysiske lover for å kunne nå frem til alle barna på julaften). Jeg kan love dere at jeg sitter og går veldig nøye igjennom alle utregningene vi gjorde i denne artikkelen, der vi blant annet regner på hvor mye energi Julenissen trenger for å komme seg rundt på den tiden han har.

Forresten, tusen takk til alle gode kommentarer jeg fikk på mitt forrige innlegg. Som det har blitt påpekt: Å feile er faktisk menneskelig. Takk ♥♥♥

Nå har jeg vært borte en uke fra bloggen (ok ok, 8 dager 😉 ), og helt ærlig så er ikke ting bare bra om dagen. Ting er litt tungt. Kanskje aller mest fordi det er vått, mørkt, kaldt, og ganske ensomt (jeg hater når Anders er borte), men også fordi jeg prøver å "finne meg sjæl". Jeg har jo de siste årene hatt en veldig definert rolle som doktorgradsstipendiat i kjernefysikk, og det å komme seg videre nå som jeg ikke har den rollen lenger er ikke bare-bare. Så når jeg bare blir borte sånn fra bloggen er det gjerne fordi jeg har nok med å holde hodet over vannet - ikke fordi jeg har hverken særlig mer eller mindre å gjøre nå sammenliknet med før, men fordi mange ting akkurat nå bare er litt mer slitsomt, og da finner jeg ikke tid eller overskudd til å skrive her inne :/ (Altså, på lørdag gikk jeg og la meg sammen med Alexandra, og sovnet klokken 9, og sov til 9 morgenen etter...)

Jeg fikk et veldig fint tips fra snille Omid i går: Du må ta deg tid til å kjenne på, og være i, suksessen (det var ikke ordrett det han sa, for det er ikke som om jeg går og skriver ned nøyaktig hva folk sier hele tiden, men dette er sånn jeg husker og tiolker det han sa). For du går egentlig fra topp til topp, men hvis du ikke kjenner på at du faktisk er på en topp så kjennes alt bare likt, og ingenting blir noe bra mer... Så nå sitter jeg i den fine, gule skrivestolen min, og kjenner på at jeg er veldig fornøyd med det 90(!) minutters foredraget jeg holdt for ca 150 NTG-lærere på tirsdag denne uken 🙂 Jeg fikk så mange gode tilbakemeldinger på det jeg sa, og de var kjempefornøyde. Og ikke bare realfagslærerne (når jeg snakker for dem så er jeg jo på hjemmebane, blant venner), men også språklærerne, feks kom og sa de likte det jeg hadde og komme med ♥

Jeg snakket om kjerneelementarbeidet, og hva jeg tenker om fremtiden og fremtidens skole (vanskelig!), og om motivasjon og læring og hvor utrolig dårlig forelesning er for å lære (å lære er på alle mulige måter et verb, og ikke et substantiv - å høre hva andre sier er ikke læring), og til slutt snakket jeg om teknologiutvikling på godt og vondt, computational thinking, og hvorfor programmering MÅ inn i skolen nå.

Hvorfor programmering må inn i skolen for alle? Det er et (eller flere) langt innlegg i seg selv, men essensen kan oppsummeres med et kjent sitat av Steve Jobs:

Alle burde lære seg å programmere, for det lærer deg å tenke.

---

Dette skravleinnlegget, som jeg startet å skrive fordi jeg bare ville si hallo og dele dagens mål/TODO-liste ble visst en god del lengre enn jeg hadde tenkt 🙂 Jaja, i dag er det store målet rett og slett å komme á jour med mail - noe som er lettere sagt enn gjort, men hvis jeg får til det så kan jeg bruke helgen på andre, lure ting, og ikke minst senke skuldrene. I prioritert rekkefølge blir dette min arbeidsdag:

1. mail
2. formelfredag
3. ta tak i vaksineteksten jeg skriver for Tidsskrift for den norske legeforening
4. snakke med Athenas
5. ta kontakt med gode Rebekka Nøkling (som er en helt fantastisk dame, som kaller seg "hardcore realist, men med et åpent sinn" - jeg tror vi har en del til felle)

Også mååå jeg sette meg ned å bruke den tiden det tar å oppdatere profilen min hos Athenas - jeg kan så mye mer enn det den gir inntrykk av akkurat nå...! Tror dessverre ikke det blir plass til det i dag, men før året er over SKAL det gjøres.

Ellers har jeg sett de to første episodene av Da vi styrte landet (NRK), som virkelig kan anbefales ♥

Så var tiden kommet for Anders å sette seg på flyet og dra langt vestover igjen. LA neste, og der skal han være en hel måned. Jeg er ikke noe glad i det - kjenner jeg er blitt "avhengig" av å være sammen med ham, så det er trist og rart når han er borte :/ Også kjennes det selvsagt litt "urettferdig" at han reiser bort fra årets aller kjipeste måned, og bare er i varme California istdetfor.

Jaja, han skal jobbe mye, da - det er vel en slags "trøst" 😛

Han reiste i går, og heldigvis dro ikke flyet før på ettermiddagen, så vi fikk en avslappende og fin morgen sammen. Og så ble jeg rett og slett med og tok trikken ned til Oslo S. og Flytoget, og det var veldig fint ♥

Det ble trøsteshopping etter å ha sett toget kjøre avgårde - av veldig fornuftige ting, altså! Det ble et par klassiske skinn-boots (?), som jeg vet jeg kommer til å bruke veldig mye, som jeg har ønsket meg lenge. Og en ullgenser. Jeg har nylig "oppdaget" at jeg bare må bite i det sure eplet og bruke ullgensere nå når det er høst, og etterhvert vinter. Heldigvis er det ganske mye fint i butikkene nå, så det kunne ha vært værre 😉 Fikk også ordnet med noen ting til Alexandra, og sendte selvsagt noen bilder til Anders for å vise hva jeg hadde shoppet. Min måte å si ha det bra på - haha. (Nei, da, det ble både hjerter og elsker deg etter disse bildene.)