Kategori: hverdagsliv

Ukens første dag, på en måte, siden mandagen og tirsdagen ble tilbrakt på kurs, og dermed litt ekstra å "ta igjen", siden uken blir to dager kortere. I dag tok jeg meg selv i å tenke på tre ting jeg ikke kan/vil bruke mye tid på, som jeg har blitt flinkere på enn jeg var, men som jeg helt klart kan bli enda flinkere på:

1. sitatsjekk. Det hender jo med jevne mellomrom at jeg på et eller annet vis intervjues. Når man snakker med andre så vil det alltid være ting som ikke kommer helt klart frem slik du tenkte det. Dette er ikke så farlig! Så lenge det ikke er noen direkte feil så er det bare å sende avgårde et "ok" til journalisten - ikke kast bort hverken egen eller journalistens tid.
2. hva folk syns. Hvis man skal prøve å please alle hele tiden så går det dårlig. Det fins feks de som mener jeg ikke er en "riktig" feminist fordi jeg spiller på/er så rosa. Jaja, sånn er det bare, og jeg er sånn jeg er. Ferdig med det, move on.
3. skrive mail. Denne har jeg brukt (alt for) mye tid på; å skulle forfatte en mail helt perfekt, men folk sitter faktisk ikke å tenker nei men, guuud, for en fantastisk mail...short and sweet and straight to the point, og få det unna, istdetfor å vente fordi du ikke har tid til å skrive den perfekte mailen akkurat nå. Mail er mail, ikke stor litteratur, og det blir aldri "perfekt" - bruk heller tiden på å skrive den interessante teksten du aldri får tid til å jobbe på fordi fokuset ditt er på fine mailer.

Jeg kan vel egentlig oppsummere denne minilisten i et just do it!, og det skal jeg sannelig bli enda flinkere til fremover - jeg har ikke tid til å gå rundt og vente på hvem vet hva. Det blir for dumt, så bare gjør det 🙂

---

Ellers kom vi akkurat inn døren nå; siden Anders reiser vekk for en måned igjen nå på lørdag tok vi en liten tur ut for litt mat og en flaske Crémant. Turen gikk til Astral, som jo ligger inne på området der vi bor, og det svarte virkelig til forventningene - deilig mat, og mye for pengene 🙂

sååå pen er jeg (og sååå flink er jeg til å lage trutmunn og generelt pose) når jeg kommer hjem fra en liten date med Ande-mannen...

...men sååå oppgitt blir jeg over reklamen

dette(!) er grunnen til at man skal ha "nei takk til reklame" på postkassen - jeg tror kansje vi må skaffe oss et sånt klistremerke ASAP. Altså, uten klistremerke kan vi jo like gjerne legge til "Tredreperen" på navnene våre; Anders Hafreager Tredreperen og Sunniva Rose Tredreperen.

Hei dere, jeg er bare en rask tur innom for å si at Formelfredag kommer i morgen 🙂 Jeg vet nøyaktig hva jeg skal dele med dere denne gangen, men dagen i dag gikk myyye fortere enn jeg hadde håpet/trodd (naiviteten og håpet lenge leve): Det har vært en lang (og veldig hyggelig!) samtale med Ilan, om arbeidsmiljø og hvordan man skal lage et godt læringsmiljø (du kan liksom ha en foreleser som er en så god forsker du bare vil, men hvis man ikke føler seg trygg blir det fryktelig vanskelig å faktisk få til noe særlig læring), så var kunnskapsministeren på besøk for å se hva vi gjør med programmering, både i biologi (UiO er eneste(?) universitetet i verden som får biologistudentene til å programmere fra første semester ) og fysikk, og nå er det fakultetets årsfest på programmet. Det er filmfest/Oskaraften som er årets tema, og heldigvis ble ballkjolen min klar på rens i dag, for jeg skal være konfransier gjennom kvelden - og da vil jeg jo helst se litt bra ut.

Konklusjonen er: Jeg får ikke skrevet ferdig Formelfredag i dag, morgendagen er perfekt for skriving ♥

 

 

I kveld vil jeg bare raskt dele noen highlights fra en lapp jeg har hengende godt synlig (ved siden av speilet mitt - haha) på kontoret. Alle kan tydeligvis gjøre noen dummer vurderinger, men jeg tror jeg selv konkluderer med å prøve å ikke bruke ordene  aldri eller alltid når jeg skal prøve å si noe om fremtiden...

 

De finnes absolutt ingen grunn for en privatperson å ha en datamaskin hjemme. (Ken Olson, adm. dir. Digital Equipment Corporation, 1977)

Maskiner som er tyngre enn luft vil aldri kunne fly. (Lord Kelvin, president Royal Society, 1895)

Jeg kan se for meg et totalt verdensmarked for kanskje fem datamaskiner. (Styreformann i IBM, Thomas Watson, 1943)

Abonnementsmodellen for musikk er konkurs. (Steve Jobs, 2003)

Ingen vil noensinne trenge mer enn 637 kb minne i en datamaskin. (Bill Gates, 1981)

Det vil aldri bli bygget et større fly. (En ingeniør under presentasjonen av Boeing 247 - et fly som tok ti passasjerer)

Det finnes nesten ingen sjanse for at satelitter kan bli brukt for å gi bedre TV-signaler i USA. (FCC-kommisjonær T. Craven, 1961)

Men, hva skal vi bruke det til? (IBM-sjef Robert Lloyd, om mikroprosessorer, 1968)

Aksjer har nådd et permanent høyt nivå. (Irving Fisher, professor i økonomi ved Yale, 1929)

 

Så hadde vi plutselig flyttet! På fredag overtok vi den nye leiligheten, og på lørdag kom snille Tom André og Katarina og hjalp oss å flytte det vi fikk tid og plass til i en vanlig stasjonsvogn (som faktisk er overraskende masse), og siden da har Lilleborg vært stedet 🙂 Alt er selvsagt ganske kaos; vi har ca ingen møbler her, og det meste av ting er pakket ned i esker - men vi har fått på plass det vi trenger for å fungere i hverdagen.

En liten utfordring er dog hodet; jeg merker at jeg ikke er helt "der", og dessuten kjenner jeg meg ganske trøtt og sliten selv om jeg har fått flere timer søvn enn på lenge (og når jeg snakker om søvn: Jeg ELSKER ♥ å endelig ha et eget soverom!). En konsekvens av dette er blant annet at jeg helt har glemt å svare på ting som den superhyggelige invitasjonen jeg fikk for å komme å snakke på Nordic Symposium on Nuclear Technology i Stockholm i november, der de ba om rask tilbakemelding på om jeg kunne eller ikke. La meg bare si det sånn: FLAUT! Nå har jeg forhåpentligvis fått rettet opp i det, da, og de fleste har heldigvis en viss forståelse for at hodet ikke er helt på plass når man står midt oppi kjøp og salg av leilighet.

Det er selvsagt ikke bare møbler og ting som ikke er skikkelig på plass, men også mat. Så på mandag var det bare å sette seg ned å kjøpe ca hele "Standard"-listen min hos Kolonial (kolonial.no). Det er listen jeg har lagret som inneholder alle ting vi trenger; fra vaskemiddel til øyemakeupfjerner til pålegg. Nå sitter vi og venter på levering, slik at skap, kjøleskap, og ikke minst fryser kan fylles opp.

Og vi pleier virkelig å fylle opp alt vi kan annenhver onsdag: På listen står det blant annet hermetiske tomater, kokosmelk, frossen laks, purre, sopp, kylling... Fellesnevneren for disse er at dette er mat som kan holde seg godt i de to ukene til neste Kolonial-levering. I alle fall når jeg sier at jeg skal bruke resten av kvelden i kveld på å skjære opp blant annet seks purre, tre bokser sjaminjong, og en kilo kyllingfilet, som fordeles i små zip lock-poser som skal rett i fryseren. Da holder maten, pluss at den er raskt klar for bruk i en hektisk hverdag. #Goals å både spise sunt, billig, og ha maten raskt klar 😉

---

Under er en liten collage fra den aller første kvelden vår her: Bobler i glasset, og heldigvis én panne som virker nå som vi plutselig har induksjonsovn. Det ble en enkel og god thai-inspirert gryte - 100% fortreffelig der den ble fortært sittende på puter på gulvet ♥

 

---

PS: Jeg var litt upresis i gårdagens innlegg om oppdagelsen av gravitasjonsbølger, forresten: Jeg skrev at de ble sett for første gang i fjor, men det korrekte er at de ble sett for første gang for ganske nøyaktig to år siden (høsten 2015), og annonsert tidlig i 2016. Tusen takk til leseren som påpekte slurvet - rett skal tross alt være rett 😉

Det går unna om dagen! Det er selvsagt alt styret rundt overtagelse av ny leilighet på fredag og salg av gammel leilighet (det kommer en på privat visning i morgen...iiik), og de vanlige tingene, pluss sånne ting som at i morgen skal jeg holde foredrag på Kvinnehopp-konferansne på Forvarets Høyskole (første gang jeg har fått en mail som startet med "på vegne av kontreadmiral..." 🙂 ). Så i dag, når jeg ikke har sittet i møter som har handlet om de aller flinkeste studentene vi har på UiO, har jeg jobbet med presentasjonen min for morgendagen. Jeg føler meg utrolig heldig som får denne typen muligheter; til å møte spennende mennesker, og få lov til å fortelle "min historie" og mine perspektiver på temaer som mangfold og åpenhet. Muligheter jeg aldri hadde planer om å få som en slags konsekvens av bloggen, da jeg startet denne for litt mer enn 6 år siden (ooops, bloggen hadde bursdag denne måneden, det kom jeg på i dette øyeblikk). At jeg skulle bli en mange folk syns det er verdt å lytte til hadde jeg virkelig aldri trodd...!

Dagen i dag begynte som den pleier: Jeg er trøtt, og mens jeg strever med å åpne bare ett øye går Anders og lager kaffe til meg (♥♥♥). Når han kommer inn med kaffen må jeg jo liksom sette meg opp - med kaffen i den ene hånden og mobilen i den andre, og begge øyne sånn halvveis oppe nå. Det aller første jeg gjør med mobilen er å sjekke mail. Som regel er det ikke noe spesielt så tidlig, men i dag lå det en spennende invitasjon, som hadde kommet sent i gå kveld, etter at jeg sovnet. Jeg har blitt invitert for å holde foredrag på the Nordic Conference on Nuclear Technology i Stocholm. I mailen trekker de frem TEDx-foredraget jeg holdt i Oslo (How bad is it really? Nuclear technology - facts and feelings), og navn som Kirk Sorenssen blir nevnt sammen med meg. Igjen, noe jeg aldri hadde trodd - Sunniva Rose, invited speaker! (...og sånn går nå dagene.)

---

Det store spørsmålet akkurat nå er hva jeg skal ha på meg i morgen. Jeg lurer på om jeg kanskje skal gå for pudderrosa kjole, eller muligens den militærgrønne buksedrakten? Hvis jeg finner Louboutinsene mine (de er ikke borte egentlig, men muligens ryddet litt for godt vekk akkurat nå 😛 ) kommer buksedressen til å passe best, men hvis jeg ikke finner dem er rosa mer passende. Antageligvis bestemmer jeg meg ikke før i morgen tidlig - jeg klarer aldri å planlegge sånt skikkelig, for jeg må liksom kjenne på dagsformen den dagen jeg faktisk skal ha på meg antrekket. Det er selvsagt et lite mareritt når jeg skal ut og reise, og jeg har som regel med meg noe sånt som fire forskjellige muligheter til sammen (haha). Det overrasker meg ikke om jeg ender opp med noe helt annet enn de to muligheten jeg ser for meg i skrivende stund, selv om buksedress og sorte Louboutins virker overlegent akkurat nå.

(Jeg er ikke like flink til å være meg selv som de er på TV 😛 )

 

 

For alle som overhodet ikke er interessert i kjøp og salg av leilighet så må jeg bare unnskylde for at det er et tilbakevendende tema her om dagen! Forhåpentligvis kan de fleste kjenne seg igjen i hvor altoppslukende det er å stå oppi det å kjøpe og selge sted å bo... Nå er i alle fall endelig leiligheten ute for salg, og jo fortere vi får solgt den, desto fortere forsvinner det som tema 😉

Det å legge denne leiligheten ut for salg skjer med blandede følelser: På den ene siden er jeg så klar for å få mer plass, og å starte noe på ordentlig sammen med Anders. På den andre siden er jeg så utrolig glad i denne leiligheten, og det har vært så mange gode stunder her - jeg kommer nok alltid til å se opp på Gulosten og bli både glad og vemodig på samme tid. Jeg ønsker så inderlig at det skal komme noen som vil sette like stor pris på det denne leiligheten har, og ta godt vare på den - passe på at den er et godt hjem ♥

Noen av de tingene jeg syns er veldig bra med leiligheten er selvsagt utsikten, lyset, beliggenheten i byen (veldig sentralt, men rolig), det store, fine stuerommet, og veldig lave utgifter. Under er noen av de fine bildene som Trond Walsø har tatt, og flere bilder og alle detaljer står selvsagt i Finn-annonsen som ligger HER ♥

Visning er satt opp neste søndag (den 1. oktober) klokken 15-16, og mandag (2. oktober) klokken 17-18, men hvis du er interessert, og ingen av disse tidene passer er det bare å ta kontakt med megleren så får dere et annet tidspunkt 🙂

 

Her går det i ett om dagen. Siden jeg flyttet inn i den bittelille 35 kvadratmeter store leiligheten jeg leide på Skøyen, der Alexandra og jeg delte et soverom det bare akkurat var plass til en 80 cm bred madrass for meg og den minste typen juniorseng jeg kunne finne til henne, og kjøkkenet besto av en liten vask og to kokeplater, har vi (Alexandra og jeg) kalt leiligheten vår for Roseslottet. Vi måtte liksom snakke det litt opp da vi ikke akkurat hadde den fresheste leiligheten i byen... Men navnet tok vi med oss fra Skøyen til Bjølsen og Brochmanns gate, og nå skal vi ta det med oss videre igjen:

Tiden flyr (klisjé, men veldig sant), og det har allerede gått to uker siden Anders og jeg kjøpte oss vår første leilighet sammen ♥ Jeg har faktisk ikke fått fortalt dette her på bloggen ennå, for dagene går så i ett med å gjøre klar gamle Roseslottet for visning, salg og flytting, møter i banken, pluss alle vanlige ting, selvsagt, men vi har altså kjøpt oss en leilighet vi gleder oss veldig til å flytte inn i!

 

Vi har pakket sååå mange esker med ting, fylt en lagerboks (sånn mobilt lager), og snart fylt opp begge bodene våre. Man skjønner liksom aldri hvor mye man faktisk har før man skal flytte og pakke med seg alle tingene sine; jeg tror virkelig aldri noen har tenkt, når de skal flytte, at nei, jeg hadde visst mye mindre enn jeg tenkte meg, jeg...

---

I dag har jeg blant annet holdt første forelesning i nukleær teknologi, og det var veldig gøy og litt spennende (det er jo ikke det samme å undervise som å holde foredrag - poenget her er jo ikke at jeg skal "skinne" men at studentene skal forstå og lære, og da er det jo ikke jeg som dytter ting inn i hodet på dem...). Vi dro hjem ganske tidlig i dag for å pakke flere esker, og flytte flere møbler ned i bod og opp i bod, og for å gjøre klart for maler-Klaus som kommer tidlig i morgen tidlig, for å fikse en gammel skade på kjøkkenet, og å male tak. Dessuten kommer takstmannen innom i morgen ettermiddag... Akkurat nå er det vel lov å ikke ha de aller lengste jobbedager, når vi har plutselig (vi hadde egentlig gitt opp å få noen leilighet nå i høst, og den vi endte opp med å kjøpe var et slags "siste forsøk", som vi egentlig ikke hadde noen tro på) en leilighet som skal strippes og klargjøres for salg, og den fantastiske utsikten kan derfor om veldig kort tid bli DIN 😉 Målet er at Brochmanns gate 7 kommer ut for salg neste helg.

 

Jeg begynner nesten å gråte når jeg tenker på at jeg ikke skal få starte hver eneste dag med en av Oslos beste utsikter lenger, men jeg vet jo at dette definitivt er for det beste - jeg har (MYE) mer enn én gang ila de siste to årene sagt at vi har for liten plass. Vårt nye sted er mye større (hurra, vi får eget soverom 😀 ), men det er ingen utsikt lenger :/

---

Forresten, nå er høstsemesteret kommet skikkelig i gang, og det er på tide at jeg kanskje forteller litt mer om hva jeg faktisk driver med om dagen - sånn jobbmessig, altså. Jeg har tross alt fått meg min "første" jobb... Det blir selvsagt ikke i kveld, men veldig rett rundt hjørnet, eller hva?

Dette ble en skikkelig drittdag.

Den startet jo bra, og solen skinte til og med, men så ble "alt" (ja, jeg er realist, så jeg kan ikke si alt, alltid, eller alle med mindre jeg faktisk mener alt - derfor anførselstegnene, og alt er selvsagt ikke dumt; Alexandra er frisk, jeg er frisk, vi har mat, vi har til og med vin, utsikten er fin, også videre...) bare veldig ikke-bra. Jeg kan ikke helt forklare det, men det ble noen tårer. Æsj!

Når jeg har det sånn føler jeg dessverre ikke (forståelig nok?) for å komme inn her og late som om at alt er fint og flott, og seeee på den fine oppskriften jeg vil dele med dere, og jeg må rett og slett bare si det som det er. Men! Dette er en passende anledning å dele denne VG-TV-saken jeg var med på rett før sommerferien: Dette må du tåle om du reiser til Mars.

I morgen skal vi gå tur i skogen; til Tømtehytta. Alexandra, Anders, Lise, Joachim og meg. Da krysser jeg fingrene for at ting blir et par hakk bedre - helst ingen tårer i morgen ♥