Hopp til innhold

1

I dag har vært en skikkelig bra dag, selv om den startet med at vi forsov oss - da fikk jeg benyttet meg av den positive siden ved friheten i forskerlivet - vi tok det helt rolig og bare hadde en deilig, sen morgen, siden jeg visste at jeg bare kunne jobbe lenger på den andre siden av arbeidsdagen (var ikke på kontoret før klokken halv elleve i dag 😛 ). Alexandra var bare blid som en sol, og så kosete og god, så jeg er glad jeg kan roe ned og bare nyte sånne øyeblikk, istedetfor å måtte bli kjempestresset fordi vi våknet to timer senere enn vanlig.
Dagen i dag har vært analyse-dag, og etter å ha sittet og jobbet meg gjennom en artikkel, skjønte jeg hva det er jeg ser på dataene mine, og det er bare kjempefint - SiRi (partikkeldetektorene våre) kommer til å være ferdig kalibrert nå any time. God følelse. I morgen er jeg skikkelig klar for en lang dag, som skal avsluttes med å pusse videre på det jeg har funnet ut i dag <3

Da klokken var ca halv åtte kom Ingrid og hentet meg på Blindern, og vi dro for å finne gave til fine Charlotte, som disputerer på fredag. Vi fant noe som jeg tror blir helt midt i blinken (hvis ikke er det jo alltid helt fint å bytte 😉 )

Kom hjem for ikke så lenge siden, gikk rett i dusjen, og har nå satt meg med laptopen i sengen, og siden dagen ble såpass bra, er jeg i så godt humør at jeg må feire med å være litt ekstra skikkelig rosablogger Saken er nemlig den at jeg virkelig prøver så godt jeg kan å være en god rosablogger - det er ikke alltid så lett, men vit at jeg virkelig gjør mitt aller beste <3<3<3

Hvis man skal være en skikkelig rosablogger så er det viktig med oppskrifter, og nå er det altfor altfor lenge siden forrige oppskrift - og dermed skikkelig på tide. I går laget jeg ostepletter/ostepannekaker/ostelapper, og de ble superbra 😀

Du trenger:

  • 6 egg
  • 1/2 boks cottage chese
  • 1 liten SS Fiberhusk
  • 1 klype salt
  • pepper
  • 1 teskje bakepulver
  • revet ost 
Som vanlig sier et bilde mer enn tusen ord, så her kommer i alle fall minst 9000 ord om osteplettene <3<3<3

sånn ser bakepulveret mitt ut - dette kjøpte jeg på Kiwi på Skøyen i går

eggene var ikke blurry i virkeligheten, også må du huske å gange dette bildet med 3 - slik at det blir 6 egg (2 ganger 3 er 6)

Fiberhusk gjør røren veldig tykk 🙂

en boks med Cottage Cheese - skikkelig favoritt

sånn ser røren ut. Da har jeg tatt alle ingrediensene bortsett fra osten i en bolle, og brukt en stavmikser til å blande det godt sammen. Lot det stå en 10 minutters tid før jeg hadde oppi en god mengde revet ost (har ikke bilde av denne, fordi jeg brukte den billige du får kjøpt på Rema1000, og den var bare ikke bra)

de stekes i en stekepanne på ca middels varme

"kjøkkenet" mitt er ikke så stort - når jeg flytter skal jeg ha mer plass på kjøkkenet

de ferdige lappene la jeg i en rosa boks

disse er ganske godt stekt, men jeg syns det var godt - du kan også steke dem mindre hvis du vil det

Håper dere liker denne oppskriften, og så håper jeg på å gi dere oppskrift på rhodium snart, har bare litt å sjekke ut først 😉
-----------------------------------

Til slutt må jeg jo nesten dele noen stemningsbilder <3

Alexandra og jeg i Frognerparken, på vei hjem fra barnehagen

sånn har vi det i rose-slottet
I morgen er det forberedelse til Abels Tårn på fredag som står på plakaten første halvdel av dagen - så husk å sette på P2 klokken 10 på fredag, da, dere. Da blir det <3 kjernefysikk <3 og <3 thorium <3 og nye <3 reaktorer <3

God mandag søte rosa!
På torsdag holdt jeg foredrag på UiOs Åpne Dag; "10 myter om stråling", der jeg, vel, altså, snakket om 10 forskjellige "myter" eller misoppfattelser rundt dette med (ioniserende) stråling. (Altså type radioaktivitet - alfa-, beta- og gammastråling). Har tenkt å dele hele foredraget med dere - i morgen, regner jeg med - men det er en myte jeg har lyst til å ta litt for seg selv. Det som i foredraget var myte nummer 2:
Stråling er farlig - uansett - og nedfallet fra Tsjernobyl vil gi 500 kreftdødsfall i Norge

Dette er altså en myte, da... Jeg skal fortelle logikken bak at noen sier at nedfallet fra Tsjernobylulykken i Norge vil gi 500 (eller noe) ekstra kreftdødsfall:
Ok, så la oss se på Paracet. La oss si at hvis du spiser 100 Paracet så dør du helt sikkert (jeg vet ikke hva som er dødelig dose av Paracet, altså, så dette er bare et fint tall <3), så hvis jeg tar 100 Paracet dør jeg altså. Hvis jeg deler de 100 i to, og tar 50 selv, og gir 50 til en annen så har vi jo til sammen tatt 100 Paracet - så en av oss vil dø. Hvis jeg deler de 100 i 50, tar 2 selv og gir 2 hver til 49 andre personer så har vi til sammen spist 100 Paracet - så en av oss vil dø... Eller hvis vi er 10 000 mennesker som tar én Paracet hver så har vi totalt spist 100 dødsdoser - og 100 av de 10 000 vil dø.
Vel, der har jeg sånn ca forklart begrepet "kollektivdose" - altså den samlede, kollektive, dosen til befolkningen, og det er sånn man "kommer frem til" at nedfallet i Norge fra Tsjernobylulykken vil gi ekstra kreftdødsfall. Man tar altså å legger sammen alle de bittesmå ekstra stråledosene som nordmenn får fra dette nedfallet og beregner ut i fra dette hvor mange dette kan drepe.
Men, for at dette skulle være riktig så er effekten av stråling nødt til å være lineær; altså at all ekstra dose - uansett hvor liten den er - gir en ekstra sannsynlighet for kreft (også øker denne sannsynligheten helt proporsjonalt med stråledosen). Dette kan vi (antageligvis) aldri finne ut av helt sikkert, men det er veldig mye forskning som tyder på at det ikke er noen lineær sammenhengmellom små stråledoser og sannsynlighet for kreft...!

Det er ikke påvist kreftskader etter stråledoser under rundt 100 mSv. Et annet meget aktuelt tema er hormese, dvs en faktisk redusert skadeforekomst for små doser (kurve nummer 3 på bildet til venstre 😉 ). Vi kjenner til en rekke kjemiske sporstoffer som har en hormetisk effekt, der kroppen trenger litt, men der mye er giftig.

ICRP (det internasjonale strålevernet) har valgt å se bort fra andre forløp enn det lineære (kurve nummer 1-LNT - "Linear No Threshold"), selv om det i dag finnes flere store undersøkelser av lavdose-eksponering. Det lineære forløp regnes i dag for å være i uoverenstemmelse med observasjoner. Men siden ICRPs anbefalinger gjelder regulering av bruk av stråling, er denne konservative hypotesen akseptabel.

(...) 

ICRPs anbefalinger er primært ment å gjelde for planlagt bruk av stråling, og er derved basert på flere konservative forutsetninger. Bruk av disse grensene (20 mSv
per år til yrkesutsatte og 1 mSv per år til den generelle befolkning) til å beregne faktisk antall skader i en befolkning er derfor faglig uakseptabelt.
 Ikke desto mindre blir det gjort i stor utstrekning. Anbefalingene sier ingenting om bakgrunnsstrålingen vi til enhver tid utsettes for, og som er vesentlig større. Det hevdes derfor i dag at grensene for planlagt bruk av stråling heller burde defineres ifht bakgrunnsstrålingen.

Vel vel, det var den myten. I morgen kommer altså alle foilene med de 10 mytene, men nå skal jeg hvert øyeblikk løpe avgårde for å plukke opp Andrea og Alexandra, siden Andrea skal sove hos oss i natt. I går var forresten Alexandra og jeg i Lillestrøm, og på toget hjem igjen møtte vi tilfeldigvis Andrea (og Carina - Andrea reiser ikke alene med toget riktig ennå) og jeg tror jeg trygt kan si at det er kusine-kjærlighet mellom de to jentene <3


God lørdag/søndag søteste, fineste, lyserosagrønne rosene mine 😉 😉 😉
I dag har jeg og Alexandra vært litt ute i det fine været (som dessverre så mye varmere ut enn det faktisk viste seg å være); men vi gikk bla til og fra Blindern. Etter dette fikk jeg en liten pust i bakken, på Kaffebrenneriet i Karenskyst Allé mens Alexandra sov i vognen utenfor, og jeg fikk til og med svart på noen mail (check) - bare elsker det nye nettbrettet mitt!

Har forresten så smått begynt å se etter et nytt sted å bo - så det er veldig spennende tider fremover.

♥♥♥
Er visst allerede plutselig to måneder siden forrige gang jeg delte instamoments med dere, så da er det sannelig på tide 😉 Jeg kunne ha spurt hva dere syns om sånne typer innlegg, men jeg har kommet frem til at jeg uansett ikke kan droppe instagrert-innleggene mine; de er faktisk en ganske viktig del av det å være rosablogger (det betyr veldig mye for meg å være en god rosablogger, faktisk), og dessuten så liker jeg å lage disse innleggene selv - jeg får liksom ryddet litt opp i tankene mine når jeg gjøre - oversikt ♥♥♥
Altså: Siden sist @sunnivarose (jeg er også på Twitter som @sunnivarose, forresten, så følg med gjerne der 😉 )

elsker at det er et sånt, deilig lys når jeg kommer hjem om dagen // klar for premieren til Jo Røisliens nye serie på Discovery
heldige meg fikk være med på Anita Krohn Traaseths lansering av boken sin - Godt nok for de svina. Gleder meg masse til å få lest den! // Alexandra i Merida-kjole og Berkeley-genser, ute i det deilige vårværet
post-it-versjonen av plan for gjennomføreing av doktorgraden min; doktorgrad på 1, 2, 3 😉 // foredrag for NABLA i Trondheim - veldig stas
neglelakk og treningsklær matcher 😛 // svarte på spørsmålet "Har kjernekraft fått et ufortjent dårlig rykte?" i "Tenkeboksen" i A-magasinet

så ble jeg kraftig forkjølet, og faktisk sykemeldt (for første gang siden slutten av svangerskapet) - kjedelig! // en uke på forsiden av Morgenbladet, med stor sak om realfagskvinner og akademia
business-Sunniva; klar for OECD 😉 // LICORNE-eksperiment i Paris 😀

Da er det en ny uke, og det er bra - ingenting galt med mandager 😉 Allikevel føler jeg ikke helt for et sånt yeay, hurra, alt er fantastisk-innlegg akkurat nå (selv om det for meg personlig er ganske så bra; og jeg feks kunne ha fortalt om en deilig helg, som innebar vin med verdens beste kollegaer fredag kveld, boklanseringsfest på Grand for Anita Krohn Traaseths bok "Godt nok for de svina", et fantastsik 8. marstog mot "reservasjonsrett", og bar med jentene på lørdag, og verdens herligste lunsj hjemme hos mamma og pappa, sammen med morfar og Brit på søndag <3 <3 <3), fordi jeg skal fortelle noe jeg syns er ganske uggent, og jeg lurer virkelig på hva det er Russland/Putin tenker...
Altså, saken er den at Ukraina var en kjernevåpenmakt. De var faktisk en av verdens største kjernevåpenmakter - større enn Storbritannia, Frankrike og Kina - tilsammen...! (USA og Russland, var, og er på topp, og Ukraina var nummer tre.)
I 1994 signerte Ukraina ikkesprednings-avtalen (Nuclear Non-Proliferation Treaty/NPT), og de gikk med på å kvitte seg med alle sine atomvåpen, pluss teknologien for å utvikle nye våpen - og dette gjennomførte de i løpet av de to neste årene. I retur for dette skulle USA, Storbritannia og Russland respektere ukrainsk territorial integritet, og så vidt jeg forstår skulle de vel til og med beskytte Ukraina dersom det skulle være nødvendig. 

Prikk. Prikk. Prikk.

Russland bryter nå helt klart en avtale, så spørsmålet blir jo da videre hva USA og Storbritannia vil gjøre - vil  de óg bryte en avtale, eller vil de faktisk hjelpe Ukraina slik de sa de skulle?

Irak blir invadert fordi de liksom har atomvåpen - noe det viser seg at de ikke har. Nord-Korea utvikler atomvåpen - og det skjer ingenting. Hvis det ikke gjøres noe nå, da er vel egentlig NPT verdt ca null...jeg bare spør? Ja, jeg vet at dette er politikk og samfunn og sånn - definitivt IKKE mitt område - men jeg syns ikke dette høres veldig lovende ut, jeg, da :/

Og, altså, Kiev er liksom en to timers flytur unna - det er i nabolaget vårt...nærmere enn Paris, faktisk.

--------------------------------

Siden jeg nå engang nevnte helgen så må jeg dele et bittelite bilderas fra en faktisk veldig deilig fredag, lørdag og søndag, da <3

God formiddag alle <3

Bare en superrask tur innom for å ønske alle en god torsdag, og si at jeg gleder meg masse til Jenter for Realfag på Kulturhuset i Lillestrøm i kveld, og hele #realedamer og andre superheltinner på Realfagsbiblioteket i morgen (jeg holder foredrag klokken 13 i morgen).
Foredraget til i kveld er klart, men foredraget om thorium og kjernekraft i morgen har jeg en del å gjøre med; ønsker jo å si noe fornuftig om thorium, som skal være fullt forståelig for alle (uten noen bakgrunn i fysikk) - på 15 minutter *stress*, så det er altså foredragsforberedelser det går i her på Blindern i dag 😉

2

I dag har jeg endelig laget en fane her på bloggen jeg har hatt planer om lenge - en bokanbefalingsfane! Saken er jo den at jeg faktisk ganske ofte blir spurt om jeg kan anbefale bøker og/eller nettsider, så jeg har egentlig lenge tenkt at det har jeg lyst til å gjøre - men har dessverre ikke hatt tid...NÅ HAR JEG ENDELIG TID 😀 Torsdager er nå bokanbefalingsdag, og planen er at det kommer en anbefaling på bloggen hver torsdag (noen ganger vil det være nettsteder eller blogger, feks, og ikke bøker), og forhåpentligvis vil det komme noe for enhver smak - og på forskjellig faglig nivå 😉

Foreløpig har jeg bare skrevet om to bøker, så det er jo en kort liste - enn så lenge... allerede om bare noen dager vil listen bli 50% lengre, når det kommer en nettside-anbefaling - det er bare å følge med!

Siden det er første mandagen i en ny måned *elsk* så har jeg som jeg gjerne pleier brukt litt tid på å få oversikt over denne, og å lage liste over de viktigste tingene som skjer. Mars ser faktisk ut til å bli en forholdsvis  rolig måned - deilig; da kan jeg få jobbet skikkelig med avhandling, trene, og forberede Sushi og Kjernekraft ;)...og med forholdsvis mener jeg da også forholdsvis - denne uken er litt crazy, men det er vel litt som en slags Murphys lov; alt havner alltid på ca akkurat samme tid. Nå har jeg feks hatt et kjempespennende og inspirerende møte her hjemme i Rose-slottet, med en samarbeidspartner - vi har forberedt et annet spennende møte som vi skal i på fredag. Det er litt det jeg mener med at alt skjer på én gang; hele denne uken har vi jo plutonium-eksperiment, og det betyr jo egentlig fullt kjør, døgnet rundt, både ren jobbing og sosialt, og på fredag er det hele #realedamer-dagen på Realfagsbiblioteket, med opplegg fra ti på formiddagen til ti på kvelden (jeg skal holde foredrag om forskningen min midt på dagen, og sitte i debattpanelet om jenter og realfag og forbilder på kvelden, pluss at jeg selvsagt skal være med å hjelpe til å drifte hele arrangementet hele dagen) - men midt oppi dette så kom det et møte som jeg bare ikke kunne ta på et annet tidspunkt :/ Også er det jo noen andre "småting" denne uken óg - men det skal gå veldig fint, altså 😉

Nå er det uansett kvelden - alt for sent, mtp at jeg må opp klokken seks i morgen, for å rekke å ordne to små jenter og meg selv, og få disse jentene (som forresten bare har vært utrolig søte i kveld <3 ) til barnehagen, før jeg selv skal rekke en avtale klokken ni. Men men, c'est la vie, og jeg har i alle fall gjort klar matpakkene for morgendagen, så da sparer jeg noen minutter der 😉 God natt!



Hadet bra februar, og lig velkommen mars!
Flere enn meg som bare elsker at det blir lysere ute om dage, forresten? Gud som jeg gleder meg til våren kommer skikkelig for fullt nå ♥♥♥
Februar er altså over, og det har vært en hektisk og fin måned, der jeg har begynt å jobbe for Realfagsbiblioteket (i tillegg til Fysisk Institutt - er ikke ferdig med doktorgraden ennå ;)), jeg har holdt flere foredrag, vært i Paris med Ludvigsenutvalget, og vært syk. Februar måned ga meg også to opplevelser i Operaen; i starten av måneden så jeg Kingwings versus Nasjonalballetten, og mot slutten av måneden så jeg La Bohème - så da ble det både dans og opera på meg i måneden som gikk. 

Det blir selvsagt umulig å sammenlikne forestillingene (bare det å skulle sammenlikne en danseforetilling med opera blir jo meningsløst), men jeg må nok si at den forestillingen som gjorde mest inntrykk var Kingwings versus Nasjonalballetten. Altså, break og ballett i skjønn forening - kan det bli bedre? Det er nok den beste forestillingen jeg noensinne har sett i Operaen (med Svanesjøen som en veeeldig god nummer to), og det eneste "problemet" var at jeg ville ha mer, mer, MER...og med det mener jeg ikke nødvendigvis at jeg ville ha en lengre forestilling, men at jeg vil se den igjen - i alle fall én gang. Det var rett og slett for "mye" som skjedde på scenen samtidig, og jeg vil se det igjen for å få med meg absolutt alt - alle detaljer 🙂
Jeg syns virkelig denne forestillingen burde være fast på programmet til Operaen; ikke bare fordi det var en stor danseopplevelse, men også fordi den åpner Operaen for et større publikum - folk som kanskje ikke vanligvis går i Operaen har vært og sett Kingwings versus Nasjonalballetten, og det syns jeg er kult!

Trailer til forestillingen ligger HER 🙂

 
-------------------------------
Jeg må innrømme at jeg har mindre erfaring med opera enn jeg har med dans (ikke så kjemperart, siden jeg drev aktivt med ballett i mange år), men da jeg fikk et superhyggelig brev fra Operaens Ungdomsambassadører, med spørsmål om jeg ville komme og se operaen La Bohème, kunne jeg jo ikke si nei - Sunniva ♥ kultur.
Det som var veldig gøy da Charlotte (hun var daten min) og jeg var og så denne forestillingen var at den var et arrangement under "Ung i Operaen", slik at det var veldig mange yngre publikummere enn normalt, og det som var veldig gøy med dette var at publikum generelt var mye bedre kledd enn det jeg opplever som normalt i Operaen. Når publikum virkelig har pyntet seg så blir det jo mye mer stas! (Følte meg nesten under-dressed, og det gjør jeg svææært sjelden :P)
Både Charlotte og jeg hadde en herlig kveld i Operaen (Charlotte lærte meg et triks: man kan kjøpe drikke i baren før forestillingen begynner, så slipper man å stå i kø når det er pause - da bare står det du har kjøpt der og venter på deg *like*), og vi likte forstillingen godt - men når det gjelder opera så har jeg altså et betydelig mindre sammenlikningsgrunnlag enn med dans. Uansett; det ga mersmak, og jeg tror definitivt jeg vil se mer opera i Operaen óg - i tillegg til at jeg generelt vil være "flinkere" til å gå dit, også for å se dans (frekvensen er for lav 😉 ).
HER står det mer om La Bohème.
Charlotte og meg klare for La Bohéme 

...Og slik ser det ut i Rose-slottet i kveld; Sunniva leker husmor. Dessverre sovnet mini-me før klokken var seks; sittende oppreist i sengen 😛 Noen som tydeligvis var litt slitne...






2

Hei hei, fineste★☆★

Her blir jeg friskere og friskere (heldigvis), og jeg er helt klart ikke døende - dermed går ferden i morgen litt nordover, mot Trondheim og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).  Der skal jeg snakke på Jentekonferansen,  og forhåpentligvis kanskje inspirere noen til å velge "utradisjonelt" - feks det å se på realfagsstudier som en mulig vei å gå...og som jeg har nevnt tidligere så er det en del sånne "oppdrag" på meg om dagen; i morgen er det altså denne Jentekonferansen,  og neste uke er det Jenter for realfag og #realedamer. I tillegg ble jeg spurt om å snakke på institutt for informatikk sin jentecamp - som jeg var og snakket på i fjor - men de var litt for sent ute, så det lot seg dessverre ikke gjøre denne gangen :/ 
Jenter for realfag arrangeres torsdag 6. mars på kvelden, av NHO Oslo og Akershus og er kun for jenter (sjekk mer info HER), mens #realedamer arrangeres av Realfagsbiblioteket i samarbeid med Girl Geek Dinner Oslo, fredag 7. mars hele dagen, og selv om fokuset er på jenter så er dette arrangementet åpent for alle. Jeg håper det kommer masse mennesker i alle aldre og av alle kjønn 😛 (mer info HER) !
---------------------------------
Her er en liten teaser for morgendagen - og Jenter for realfag (på #realedamer skal jeg snakke mer rent faglig om thorium og sånn; kommer tilbake til det i eget innlegg) - på disse to arrangementene vil jeg være personlig, og da kommer man ikke utenom hvor tøft jeg syns det var å begynne å studere...og hvordan jeg følte meg helt lost, og tenkte at jeg ikke passet inn.

Jeg har aldri følt meg så dum som det jeg gjorde da jeg begynte å studere å fysikk - nå har jeg blitt ganske vant til å føle meg dum...sitter med to artikler som jeg nettopp har skrevet ut for å lese ila helgen; og jeg vet jeg kommer til å føle meg dum når jeg sliter meg igjennom dem 😛

Så kom jeg meg til Paris, og da ble selvsagt alt bra 😛

Fatter ikke at ikke flere som vil "redde verden" ønsker å studere realfag...:/

--------------------------------

Her er gjengen med stipendiater som skal holde korte foredrag om forskningen sin på #realedamer, på dagen (13:00-15:30 på Realfagsbiblioteket/Vilhelm Bjerknes hus), og de leste realfagene er vel representert - i alle fall fysikk, kjemi, biologi, matematikk, farmasi, geologi, informatikk, og astrofysikk 😀

Hehe, jeg holder ikke på å dø, altså; faktisk blir jeg bedre og bedre - bare at med én gang jeg tenker at jeg egentlig er så å si helt fin, og starter med å kjøre opp tempoet, så merker jeg jo at jeg absolutt ikke er heeelt fin *frustrert*. (Også er det best at jeg ikke hoster; da kjennes det litt ut som om jeg skal kveles, før jeg brekker meg :P)
Men, altså, jeg er ikke døende, men må bare dele denne fineste teksten med dere  (som jeg har lånt fra I fucking love science, som igjen har lånt den av Aaron Freeman fra NPR News) - så dere vet hvem dere vil ha til å snakke ved begravelsen din 😉 Enjoy!

You want a physicist to speak at your funeral. You want the physicist to talk to your grieving family about the conservation of energy, so they will understand that your energy has not died. You want the physicist to remind your sobbing mother about the first law of thermodynamics; that no energy is created in the universe and none is destroyed. You want your mother to know that all your energy, ever vibration, every BTU of heat, every wave of every particle that was her beloved child remains with her in this world. You want the physicist to tell your weeping father that amid the energies of the cosmos, you gave as good as you got.

And at one point, you'd hope that the physicist would step down from the pulpit and walk to your brokenhearted spouse there in the pew and tell him that all the photons that ever bounced off your face, all the particles whose paths were interrupted by your smile, by the touch of your hair, hundreds of trillions of particles, have raced off you like children, their ways forever changed by you. And as your widow rocks in the arms of a loving family, may the physicist let her know that all the photons that bounced from you were gathered in the particle detectors that are her eyes, that those photons created within her constellations of electromagnetically charged neurons whose energy will go on forever.

And the physicist will remind the congregation of how much of all our energy is given off as heat. There may be a few fanning themselves with their programs as he says it. And he will tell them that the warmth that flowed through you in life is still here, still part of all that we are, even as we who mourn continue in the heat of our own lives.

And you'll want the physicist to explain to those who loved you that they need not have faith; indeed, they should not have faith. Let them know that they can measure, that scientists have measured precisely the conservation of energy and found it accurate, verifiable and consistent across space and time. You can hope your family will examine the evidence and satisfy themselves that the science is sound and that they'll be comforted to know your energy is still around. According to the law of the conservation of energy, not a bit of you is gone. You're just less orderly. Amen.

Det er jo så poetisk og vakkert..."ikke én bit av deg er borte - du er bare i mer uorden" <3<3<3

-------------------------

Siden jeg stort sett går rundt her hjemme i Rose-slottet nå, får jeg omsider gjort ferdig småting som jeg har hatt planer om leeenge; og det at vi skal ta bilder til intervjuet i "Mamma" nå til fredag var vel også det sparket jeg trengte bak for å endelig få orden på ting - greit å ha litt "prosjekter" å holde på med når man er stuck hjemme og da 😉 Nå begynner veggen over Alexandras seng endelig å se all right ut (jeg kan jo ikke male veggen, og jeg kan ikke henge opp noe - så jeg har vridd hodet ganske mye for å finne noe lurt så det skulle bli fint for henne), og jeg må si jeg blir forholdsvis fornøyd med resultatet.
Bokstavene er ikke 100% ferdige ennå; de skal "rammes inn" med teip, også skal jeg lage flere "dots" av restene av det som er igjen etter at jeg har klippet ut bokstavene hennes, som jeg skal pynte med rundt bokstavene. Satser på at det blir gjort i løpet av dagen i dag 🙂


God onsdags formiddag lollipops <3

Jeg har nettopp vært og trent, og med tanke på at jeg fremdeles er ganske tett og forkjølet (ble skikkelig snørrete på lørdag) er jeg meget fornøyd med dagens treningsøkt - bortsett fra at jeg kjenner det "kile" litt i venstre kne...så da må jeg vel være litt mer forsiktig med løpingen :/
Det jeg dog ikke var sååå fornøyd med var damen jeg kom i snakk med i garderoben, som bare viste en utrolig merkelig holdning/respekt for andres jobb (og med "andre" mener jeg denne gangen "meg selv" og mine kolleger). Egentlig trooor jeg hun bare prøvde å være hyggelig; hun kom inn da jeg drev og kledde på meg og kommenterte at jeg allerede var ferdig og bla bla, og jeg har jo bestemt meg for at jeg skal være åpen og imøtekommende og prate med folk, så jeg sa at ja, jeg hadde levert Alexandra i barnehagen og så dratt ned for å trene, og nå var det opp på kontoret, og der kom jeg nok til å bli til åtte/ni i kveld. Da syntes hun det var veldig luksus at jeg hadde datteren min 50% av tiden (...), også lure hun på hva jeg jobbet med siden jeg hadde den friheten jeg fortalte om. Jeg svarte at jeg er jeg er forsker og jobber på universitetet, og da skjønte hun jo alt, og hun visste hvordan det var for hun kjente feks til et par i Trondheim der begge var akademikere, og de hadde fått et barn, også trodde de at barnet skulle få barnehageplass da det var ett år, men det fikk det ikke - men det syns hun ikke var noe problem for dem for de trengte jo ikke barnehageplass når begge to jobbet som forskere...som forsker har man jo bare noe tid man kanskje skal undervise litt, også må man kanskje skrive noe greier, men eller så gjør man visst ikke så mye.
Jaja, henne om det :/  Jeg setter veldig pris på den friheten jeg har i jobben, altså, for all del, men holdningen om at jeg så å si ikke jobber (hun omtalte jobben min videre som "studier", uten at jeg hadde nevnt at jeg var stipendiat - jeg sa bare jeg var forsker) syns jeg kanskje ikke er helt fair 😉
Og litt sånn halvveis apropos det som skjedde i garderoben - denne likte jeg veldig godt.