Hopp til innhold

2

Fredag. IGJEN?!? Vel, som vanlig så flyr dagene av sted, og denne uken har jo vært litt ekstra busy, med to foredrag, horav det ene i Trondheim (ganske slitsomt med en sånn tur/retur på samme dag - syns nå jeg...i alle fall når du skal rekke å hente barn før de sovner for kvelden osv :/), "eksterne" møter, bildetagning, og sist men ikke minst så var jeg på  "Tidenes Morgen" på P13 i dag. Det var supergøy, og jeg tror jeg må lage et eget innlegg om det, og Roses Likning (som jeg snakket om der), litt senere. Kanskje i kveld, men vil ikke love noe - har nemlig noen deadlines som puster meg i nakken, i tillegg til at det er Alexandra-fredag, og jeg sa jo at jeg skulle bli flinkere til å nyte/være mer til stede. Så i dag har jeg foreslått for Alexandra at vi skal lage banan-pannekaker. Fikk tips av en annen mamma i barnehagen/fysiker-kollega (ja, Alexandra går jo tross alt i en av ansattbarnehagenen her på UiO), om denne oppskriften, og at det var kjempelett og kjempegodt - og jeg må bare innrømme at det høres genialt ut:
Ingredienser:
1 moden banan
1 dl havregryn
Fremgangsmåte:
1) Mos bananen med en gaffel, bland inn havregryn.
Tilsett evt krydder
2) Lag små pannekaker og stek disse på middels varme i en 2-3 minutter på hver side
Hvis dette virkelig funker så høres det jo nesten for godt ut til å være sant...;)
Nok om det! Her kommer fjerde, og siste, del av "Stråling og kreft og forskning og sånn". Del 1 kan leser HER, del 2 kan leses HER, og del 3 kan leses HER. Men i dag: Radiofobi...

"I dag bruker den Internasjonale Strålevernkomité (ICRP) og Verdens Helseorganisasjon (WHO) en modell (LNT-modellen) som sier at stråling gir økt risiko for kreft ned til de minste stråledoser og at det ikke er noen nedre terskel for de negative effekter. Det er så langt ikke tatt til følge de forskningsresulateter som vi har omtalt og det er stor skepsis og endog redsel for kjernekraft og radon i boliger.

FNs strålekomité UNSCEAR derimot, har nå nylig - i 2013 - advart mot en slik slavisk bruk av den gamle modellen. 

Per i dag vet vi ikke hvor store dosene skal være før det bikker over fra å være positivt til negativt, og vi har fortsatt mye forskning foran oss før vi kan gi nye retningslinjer. Men vi vet allerede så mye at det kan redusere frykten for stråling - vi trenger litt - det virker som en vaksinasjon."

- Thormod Henriksen (professor emeritus i biofysikk) 

Det hadde jo vært veldig veldig stas hvis det skulle bli sånn at redselen for stråling vil svekkes og kanskje bli helt borte når man ser at stråling i små mengder gitt over tid stimulerer forsvarsmekanismene våre, og trigger apoptose (celleselvmord :P) som skroter farlig skadde celler *håpe*.

1

God kveld i fra Rose-slottet 😉
I dag skulle jeg være superflink til å legge meg tidlig, siden det ble altfor sent i går - men så var det bare det at jeg skulle være superflink og trene óg...så det skar seg litt :/ (Mange syns kanskje ikke det er spesielt sent nå, men jeg skal opp klokken 5 i morgen tidlig, for å rekke tidlig fly til Trondheim, der jeg skal holde foredrag).
Morgendagens foredrag er heldigvis klart, og jeg har lesestoff for flyturen (les: sitatsjekk på to intervjuer, og dersom jeg skulle trenge mer har jeg ca en million artikler å komme meg igjennom før neste møte med Ludvigsenutvalget, som er i midten av februar - i Paris!). Gled dere, Trondheim; jeg skal stå og ralle om ting jeg syns er irriterende i 40 minutter; og her er en liten sniktitt på morgendagens foredragsslides:

Ellers er det klart for del 3 av 4 i serien "Stråling og kreft og forskning og sånn" (del 1 HER, og del 2 HER), og denne gangen er det kjernekraft som er temaet:

"Motstanden mot kjernekraft skyldes i første rekke ulykker som Tsjernobyl, med utslipp av radioaktive stoffer. Det ble angitt skremmende tall om et betydelig antall krefttilfeller som følge av ulykken. Det er uteblitt. Men redselen for stråling førte til et stort antall provoserte aborter.

Nå, 28 år etter ulykken, kan vi slå fast at de arbeidere som ryddet opp etter ulykken, og som fikk de største stråledosene, har mindre kreft og er friskere enn normalbefolkningen. (...)"

(Ikke de som fikk de VIRKELIG store dosene, selvsagt; igjen så er det enighet om at STORE doser er skadelig, og til og med dødelig)

"Vi kan heller ikke vente noen økning av kreft som følge av Fukushima. Den strålefrykt som da kom til syne er et sørgelig resultat av misforstått strålebiologi. De 19 000 dødsfall som tsunamien og jordskjelvet ga, druknet i en strålefrykt som ikke har gitt noen dødsfall.

De nevnte reaktorulykker har i sterk grad gitt kjernekraft et dårlig omdømme (...). Etter Fukushima ble samtlige Japanske kjernekraftverk stengt (ca 30% av den elektriske energi forsvant), og de måtte erstatte dette med import av fossilt brensel med dertil hørende CO2-utslipp. Tyskland besluttet å fase ut kjernekraften. De vil erstatte den med fornybar energi, i første rekke vindkraft. (...) Så langt erstattes den med fornyet kullkraft og import av fransk kjernekraft.

Kjernekraft kan gi et viktig bidrag til fremtidens energiforsyning. Den slipper ikke ut CO2, og med en ny forståelse av strålebiologi vil lagring av radioaktivt avfall ikke være det store problemet."

- Thormod Henriksen (professor emeritus i biofysikk)

Da er  det bare et par praktiske småting jeg er nødt til å ordne, så er det rett i seng - så håper jeg å våkne ganske så frisk og uthvilt, og klar for en travel dag i Trondheim i morgen...God natt <3 <3 <3

4

Aaah, Sissel Kyrkjebø som Ariel i "Den lille Havfruen" - det er nostalgi, det! 
Elsker denne sangen, da. "Den lille Havfruen" var den første (Disney)filmen jeg så på kino - som jeg kan huske, i alle fall, og jeg forelsket meg vel ganske totalt...og merker den forelskelsen fort kommer litt tilbake når jeg hører "Det er min drøm"/"Part of your world" 😛 
Så da mååå jeg jo bare dele denne med dere; før jeg skal løpe avgårde for å ta bilder til en sak i Morgenbladet om kvinner og akademia (utrolig spent på å lese den ferdige saken, hvor jeg og tre andre kvinnelige professorer i forskjellig alder er intervjuet), så er det forberedelse av morgendagens foredrag i Trondheim ("Ting som irritere meg") og så blir det noen timer med dataanalyse, før det bærer hjemover (og på trening, før det er tiiidlig kvelden 😉 ) 

Ha en deilig Lille Lørdag alle <3

God kveld hjerter (eller er det kanskje mer passende å si "god natt"? :P)
I dag har jeg holdt årets første foredrag, om stråling og strålingsfobi og myter og sånn, og så er jeg visst et "talent" på dn.no (sammen med Hadia Tajik og Peder Stavnes Karlsen *stolt*).

Så var det møte med Bulldozer Film, angående Sushi og Kjernekraft (I have some writing to do...:P), og det har egentlig gått ganske slag i slag. Innså at det var meningsløst å dra opp på Blindern igjen, så da hadde jeg 15 minutter til rådighet som jeg brukte på Lakkbar på Glassmagasinet - fargen falt selvsagt på rosa, og da jeg kom på ELIXIA rett etter åtte innså jeg at fargen matchet skoene mine helt perfekt *rosalykke* 

Så er et over til dagens hovedtema; nemlig "Stråling og kreft og forskning og sånn, del 2", og i dag handler det om den radioaktive gassen radon (del 1, mer generell om stråling og kreft kan du lese HER

"Norge praktiserer i dag de strengeste retningslinjer med hensyn til radon i hus. Her settes grensen til 100 Bq/kubikkmeter luft. Deretter følger USA med 148 Bq/kubikkmeter luft, mens de fleste andre land har et mer avslappet forhold.

Vi vet at store radonmengder, slik man fant i gamle gruver har ført til lungekreft. Det er i tråd med at store stråledoser kan gi kreft. Men de radonmengder man finner i de aller fleste hus, er bare en liten brøkdel av det man finner i gruver; det gir små stråledoser og det er derfor tvilsomt om det har noen negativ betydning for oss som bor der. (Forskning med hunder viser en positiv effekt for radonmengder opp til 1000 Bq/kubikkmeter.)

(...)

Når det gjelder lungekreft er det røyking som er den "store, stygge ulven". Strålevernet, Helsedepartementet og et 50-talls firmaer som måler og tilbyr tiltak mot radon, hevder at ca 300 nordmenn dør av lungekreft forårsaket av radon hvert år. Tallet er tatt ut fra en modell som Strålevernet bruker. Den sier at store doser gir økt risiko for kreft (noe vi er enige om) og at små doser gir en tilsvarende mindre risiko for kreft (noe ny forskning ikke støtter). Vi hevder derfor at de retningslinjene som nå praktiseres er dyre for samfunnet og skaper ubegrunnet frykt og engstelse for stråling. "

- Thormod Henriksen (professor emeritus i biofysikk)
--------------------------- 

DN-saken kan du lese HER, og det er to ting jeg skal bli flinkere på, som ikke kom med i denne saken (fordi jeg bare ikke kom på det da jeg snakket med journalisten; jeg sto nemlig utenfor labben i Orsay/Paris, og hadde veldig dårlig kontakt, og var litt stresset siden jeg egentlig skulle være inne og på vakt): 1) jeg må få ting unna - gjøre den reiseregningen med én gang (jepp, jeg gjorde den i går, altså første dagen tilbake på kontoret etter Paris), eller sjekke kalenderen og svare på den forespørselen når jeg faktisk leser mailen, feks... Og 2) jeg skal nyte! Da tenker jeg spesielt på de ukene jeg er med Alexandra - jeg vil være flinkere til å være skikkelig til stede, kose meg, og lade batteriene - så tror jeg at jeg kan yte bedre de ukene jeg ikke har Alexandra óg 😉 Ikke fordet; jeg er ikke så verst på å nyte nå heller - elsker feks å starte dagen med en cortado (ja, jeg har gått fra latte til cappuccino til cortado - ble bare for mye melk, altså) på Café Ro  ♥♥♥ Disse to punktene har jeg til og med skrevet ned på postit-lapper som jeg har hengt over skjermene mine på kontoret #jegelskerlister 😛

8

Tenk at det allerede er fredag - hvor ble denne uken av, da, liksom? 
Blir jo alltid litt ekstra "kaos" når man er ute og reiser, og det ble nok ekstra "ille" denne gangen; siden jeg dro rett på nattevakt da vi kom frem på onsdag. Det vil si; det viste seg at veileder-Sunniva og jeg reiste sammen nedover, sent onsdag ettermiddag, så vi fant ut at vi skulle dele den nattevakten. Vi fant også ut at vi akkurat rakk og ta en tur på Gramophone (stamstedet vårt - sååå god mat, og så hyggelig <3) og spise deilig, fransk mat, møte Cecilie som allerede hadde kommet nedover, og Jon, som jo er her, før vi måtte dra på labben.
Her kommer et lite bilderas (og en bitteliten video) fra de siste dagene her i "Paris":

Supervisors approve

Old school 😉
Dette er fra gårsdagen, da vi var og tok et par øl på et annet stamsted, før vi dro og spiste italiensk...det endte opp ikke helt bra for meg, for i og med at jeg vært på den berømte nattevakten dagen før så sov jeg jo til ca 12 i går, og det ble dermed ingen frokost, i tillegg til at jeg gikk glipp av lunsj. Så gikk det slag i slag, og plutselig satt vi og drakk øl før vi skulle spise middag (det var ikke det som var problemet, altså, jeg drakk bare to 25-centiliters øl, i ekte fransk stil 😛 ), og plutselig var klokken åtte, og jeg trodde nesten jeg skulle dø av sult. Det resulterte selvsagt i at jeg spiste ALTFOR mye (dessuten mye mer carbs enn jeg er vant til...tror kanskje det ikke var helt heldig heller), og da jeg la meg i går kveld hadde jeg sååå vondt i magen - og det hadde jeg faktisk da jeg våknet opp i dag og :/ 
Vel vel, det var en superhyggelig kveld, og absolutt verdt det, men i fremtiden (feks i dag) skal jeg passe litt bedre på 😉
Veileder-Sunniva i full gang med å overtale Dave til å komme til Oslo på sabbats-år...legg merke til den vakre juledekorasjonen i bakgrunnen (jula varer helt til påske) 

<3 Bière blanche <3 - det første jeg drakk (av alkohol) da jeg først kom til Paris for 7 år siden, på den sammen puben som vi var i går; der den samme, søte damen serverte oss *nostalgi*

Mamma-øl og baby-øl 😉
Jeg har nå begynt å leke meg litt med å dele videoer på Instagram, og her er den første jeg la ut - av nøytrontelleraten (her følger vi altså med på den detektorene som detekterer/teller nøytroner - å følge med på sånne instrumenter er en viktig del av det å være på vakt). Har lagt ut en annen óg, av den spooky gangen fra eksperimenthallen og ut til kontrollrommet, og satser på det skal bli litt mer videoer på Instagram fremover - håper dere liker det!

LICORNE betyr forresten "Lithium Inverse Cinematiques ORsay NEutron source", og er da altså en nøytronkilde (den produserer basically en "stråle" med nøytroner). Da jeg var her i sommer testet vi den ut for første gang - så da var det selve LICORNE som var eksperimentet, mens nå kjører vi det første eksperimentet hvor vi bruker nøytronene som LICORNE produserere til å studere andre ting (fisjon på uran-238).

God lørdagskveld alle <3 Jeg har en sånn merkelig følelse av at det er søndag, men vorspiellydene fra naboene mine minner meg på at det faktisk er lørdag...(alltid deilig når det går den veien - mye verre når man tenker at "yes, det er søndag morgen, jeg kan sove lenge", og så er det mandag og du skulle ha vært oppe for 20 minutter siden).
Her er noen instamoments fra @sunnivarose på Instagram fra de siste ukene (bikket 500 følgere denne uken, og for en sånn liten, ubetydelig kjernefysikkrosablogger var det selvsagt stas - men hjelp meg gjerne til, skal vi si, 1000?):

verdens beste Alexandra syns det var sååå stas at jeg hadde bursdag, og laget krone til meg i barnahegen den dagen // føler meg alltid veldig lekker i prøverom 😛
kronikk i Aftenposten ifbm avisens oppfølging av NHOs konferanse om "Læringslivet" // møte med Jo; vi diskuterer manus og Japan-tur...;)
selfie før jeg skal på Kontaktkonferansen (kan jo ikke ikke ha på meg noe rosa 😉 ) // Alexandra poser og pouter foran speilet 😛
stamcafeen der jeg gjerne stopper og drikker kaffe før jeg slenger meg på bussen om morgenen // og så var det plutselig vinter...Fysikkbygningen i bakgrunnen
Charlotte og meg på bursdagsfesten vår, som vi feiret sammen - MED tiara, selvsagt // kunnskapsministeren snakker på Kontaktkonferansen
Torkil fra Abels Tårn på NRK P2 r på vei inn i eksperimenthallen med veileder-Sunniva ifbm innspilling nede hos oss // skikkelig (...?) i gang med trening igjen, og måtte jo vise frem verdens fineste nerde-T-skjorte - som jeg trener med <3
I dag har jeg faktisk vært flink og vært og trent på ELIXIA, og det føles veldig godt. Etter at jeg var støttemedlem så å si hele oktober, november og desember er det på tide å ta tak igjen, liksom... Det skal også sies at Alexandra ikke ville være på barnpass en stund - eller, altså, det gikk jo helt fint, men det var mye styr med det, og jeg syns ikke det er en all right "fight" å ha med henne i og med at vi har to hele dager sammen kun annenhver uke. Hvis hun sier nei, da, så lytter jeg faktisk til henne 🙂
På den annen side så vil jeg jo da altså gjerne trene, og helgene er perfekte treningsdager, så i dag gikk det heldigvis superbra - og hun gikk både inn og ut med et stort smil, ikke noe sutring, ikke noe "nei, mamma ikke gå" eller noe, også fikk hun ballong med seg da hun dro (som hun håpet veldig på før vi kom dit).
Håper vi får til en tur i morgen óg, og da har de åpent to timer lenger, så da får jeg kanskje til en litt lengre økt - det hadde vært veldig fint <3 Hvis det blir en økt i morgen óg så har jeg faktisk fått trent tre ganger denne uken, og det er for meg en god uke - krysser fingrene for at Alexandra er klar for ELIXIA barnepass/ballrom i morgen óg!

Ellers går det i jobbing med en tekst for A-magasinet; jeg har nemlig blitt spurt om å skrive for "Tenkeboksen", der jeg får et spørsmål jeg skal svare på (som kjernefysiker, altså), på 200 ord - det er virkelig ingenting. Altså veldig utfordrende, og veldig gøy!
Ha en strålende helg videre, søteste atomklumpene mine <3<3<3

1

Da er det helg her i rose-slottet, og det feirer jeg med å dele "Fru Johnsen" med dere 😉
Tenker at jeg syns Inger Lise Rypdal var ganske tøff der på slutten av 60-tallet - og Fru Johnsen er i alle fall tøff...sangen dukket opp i "Positiv"-spillelisten min, og den minnet meg på at jeg ikke må glemme min egen, indre Fru Johnsen <3
God helg alle!

I går var jeg så heldig at jeg fikk være med på kunnskapsministerens kontaktkonferanse, om mangfold og elite. 
Og kvalitet var naturlig nok et ord som gikk igjen. Som jeg tenkte selv, og som ministeren selv presiserte, så er kvalitet et ord det ikke er bare bare å definere - altså, kvalitet kan jo være så mangt, og det kan jo være høy kvalitet kanskje på noen områder, men ikke på andre. Jeg likte da han sammenliknet det med en elefant: det er ikke lett å definere en elefant, men vi kjenner lett igjen elefanten når vi ser den 😉
Grunnen til at jeg egentlig var der var at jeg skulle holde "kåseri"  under middagen. En oppgave jeg ikke bare syns var enkel, siden jeg ikke pleier å snakke helt på den måten, og at jeg ikke fikk beskjed om hva jeg skulle snakke om - "velge selv" kan være mye vanskeligere enn å få beskjed om hva som er forventet av deg 😛 Jeg kom meg dog igjennom en lang (og stort sett interessant) dag med foredrag, og deretter middag og tale/"kåseri" under denne, og jeg er veldig fornøyd med dagen 🙂


Nå i kveld har jeg faktisk satt i gang med planlegging av Alexandra sin 4-årsdag. Litt ekstra logistikk i år, men jeg håper det skal bli sånn at hun blir fornøyd. Hun har snakket om bursdagen sin leeenge, og det virker som om hun har ganske store forventninger til denne dagen - ikke noe å kimse av å bli hele fire år, altså 😉 I år blir vel første gang med "ekte" barnebursdag, med noen gjester fra barnehagen og alt mulig; bare synd det er meget begrensede plassmuligheter, slik at hun ikke kan få invitert alle hun (og jeg) egentlig har lyst til å invitere - kanskje. 
Vi får se, men nå er det på tide å få seg litt søvn, for i morgen skal jeg portrettintervjues av Naturfagssenteret, og så skal jeg bli tatt bilder av til en sak om kvinner og akademia i Morgenbladet, og da vil jeg jo ikke ha de aller største posene under øynene 😉

Nå har jeg brukt ganske mange timer på å sitte og bla igjennom gamle innlegg, og jammen er det mye man glemmer på et år - og derfor er det så morsomt å ha en blogg, for da har man det jo skrevet ned 🙂

Litt rart med denne første delen av 2013, nå når jeg sitter med fasiten...det skjedde jo ganske store omveltninger i livet på denne tiden, og til slutt raknet det jo helt. Heldigvis landet jeg greit på bena, tror jeg, og fremtiden ser lys ut. Når jeg snakker om det med fasiten så tenker jeg selvsagt mest på det som skjedde i slutten av februar - nemlig at jeg flyttet på Tøyen, og ble alenemor (nå bor Alexandra sammen med meg bare annenhver uke...).
Men, for å ta det første først:

Januar

Januar begynte med at jeg fylte 29 år - mitt siste år i 20-årene var i gang - og mamma laget verdens fineste krone til meg 😀 Denne har fått fast plass på kontoret nå.
Torkil, Tobias og jeg annonserte at vi ville utfordre sittende rektor Ole Petter Ottersen i kampen om rektorstolen i vårens rektorvalg ved Universitet i Oslo - veldig spennende, og litt skummelt 😉

Jeg ble portrettintervjuet i Klassekampen - et intervju jeg egentlig ble veldig fornøyd med!

Formidling og vitenskapsjournalistikk-kurset MNKOM3000/4000 startet, og rektor holdt selvsagt den første forelesningen...dette semesteret skal jeg holde en forelesning i dette kurset *spent*

Februar

I februar fikk jeg omsider plass på Communicating Scientific Research-kurset - et kurs jeg først hadde fått avslag på. Det var selvsagt veldig all right; for det var et kurs jeg hadde lyst til å ta, og det gjorde at jeg kunne krysse av på de siste 5 studiepoengene jeg trengte på PhD. Check!

Jeg ble fagportrettert på Ekko på P2, og intervjuet kan du høre HER.

I forbindelse med at jeg var med Torkil som hans prorektorkandidat ble jeg en kveld oppringt av Universitas - og det viste seg selvsagt til slutt at det var til "vil du vurdere din stilling"-spalten. Fornøyd med både å bli omtalt som 27 år gammel, og et "trekkplaster".
Vi gjennomførte den aller første rektordebatten, i regi av Realistforeningen. Jeg var dødsnervøs, men Torkil var superflink - både til å få meg til å slappe av og tro på meg selv, og ikke minst til å prestere i debatten!


Charlotte og jeg var på Operaballet, og det var utrolig gøy! I år er det den 8. februar (tror jeg), og jeg anbefaler virkelig alle som liker å pynte og ordne seg å dra på Operaballet - det er en opplevelse 😉

Den 8. februar var det hele tre år siden Alexandra kom til verden, og jeg laget bla dette mimrebildet, over året fra hun ble 2 til hun ble 3 <3 Tiden flyr...

Superflinge Yngve Vogt skrev om forskningen min (det å blande russisk våpenuran med thorium og lage brensel for vanlige kjernekraftverk av det) i Apollon. Saken spredte seg internasjonalt, og til Aftenposten Viten 🙂

Jeg hadde min aller første kronikk på trykk i Aftenposten - noe som var veldig skummelt, og veldig stas. Den hadde tittelen "Vitenskapelig mørketid?", og kan leses HER.
Helt i slutten av februar flyttet jeg da altså fra Tøyen, men det skrev jeg ikke om på bloggen før senere. Nå er som sagt fasiten her - og jeg er alene...

Mars

I mars var jeg tilbake i gamle trakter; det vil si at jeg ruslet ned til min gamle skole - Fagerborg - og holdt foredrag om kjernekraft og stråling for 1. klasse ballett. Veldig hyggelig å være tilbake, pluss litt rart, for man føler seg plutselig veldig som man er elev igjen - og ikke en fagperson som kan det hun snakker om 😛

Rett før jeg dro ned på Fagerborg var jeg med i panelet på Abels Tårn - noe jeg dessverre har fått gjort alt for lite av i 2013 🙁 Tror og håper det skal bli mer tid til den typen opptredener ila 2014 - for det er alltid veldig gøy og hyggelig 😉 Abels Tårn spiller forøvrig inn hver fredag klokken 10 i fojaeen i Vilhelm Bjerknes huns/Realfagsbiblioteket. Da er det gratis kaffe og vafler, og en fantastisk stemning!

Så var det "rektorduellen" - Universitetets offisielle debatt mellom rektorkandidatene. Vi fikk blant annet denne kommentaren etter debatten "skulle man kun stemt ut i fra debatten i dag ville UiO ha fått et ungt rektorat"...vi, og da selvsagt hovedsakelig Torkil gjorde det med andre ord bra 😉

I mars hadde jeg også min andre kronikk på trykk i Aftenposten - den het "Dødsatomer selger best", og handlet om medias håndtering av Japanulykken med fokus på Fukushima og stråling. Denne kronikken har gitt meg noen koko-meldinger, men det er vel nesten bare sånt man må regne med 😉 Kronikken kan leses HER.

April

Så kom april med påske, og deretter ny leilighet - jeg flyttet altså inn i Rose-slottet <3 (et sted jeg fremdeles bor, selv om det er litt semi-midlertidig...å dele rom med Alexandra feks, er ikke optimalt :/).

Vi fikk tilsendt noen stoffprøver fra en som var overbevist om at han var blitt "smittet" av radkioaktivitet, og for å være greie tok vi og utførte en måling - den var selvsagt negativ, så ingen ekstra stråling å finne på prøvene.

Jeg holdt foredrag for Natur og Ungdom, og fikk en søt, lilla blomst. Den fikk plass i vinduskarmen i Rose-slottet, og ble en del av den prosessen som sakte men sikkert har gjort leiligheten til, nettopp, Rose-slottet - en liten (35 kvadratmeter...), men veldig koselig leilighet, som jeg faktisk er blitt riktig glad i 😉

Jeg ble invitert på frokostmøte om jenter og IT (og realfag generelt, som jeg slår et slag for, da) hos Rigmor Aasrud, og der møtte jeg blant annet søteste Tinteguri (Anita Krohn Traaseth) - en dame jeg virkelig respekterer og ser opp til.

Jeg holdt foredrag på UiO-festivalen, om "Myter og misforståelser rundt kjernekraft og stråling" for et rimelig fullsatt auditorium 1 i Vilhelm Bjerknes hus.

Så ble jeg portrettintervjuet i Teknisk Ukeblad - og fikk dermed være midtsidepike 😛

Jeg debatterte lekser med Eddie Eidsvåg på ukeslutt - en rimelig teit debatt, spør du meg; for det ble jo tilslutt som om Eidsvåg skulle gjøre latterliggjøre det å i det hele tatt ha en utdannelse...forstå det den som kan :/ (Og bare så det er sagt: jeg ser definitivt utfordringer knyttet til det med lekser, men jeg er ikke enig i at løsningen er å kutte egenarbeid!)
Min tredje kronikk i Aftenposten handlet om holdninger til realfag; hvordan det er helt greit å "skryte" av hvor dårlig man er. Kronikken het "Skremmende at det er greit å skryte av hvor lite realfag man kan", og kan leses HER.
Den siste rektordebatten ble avholdt på Chateau Neuf, og så var det tid for selve valget. Det var selvsagt Ottersen som vant valget - men vi endte faktisk opp med 42% av stemmene, og vi fikk satt spesielt undervisning på dagsordenen, og sørget for at det faktisk ble et valg (siden vi var de eneste motkandidatene til det sittende teamet). Det hele var lærerikt, spennende og veldig veldig gøy - og Torkil er rett og slett bare KONGE <3<3<3

1

Året og 30-årene har vært ganske bra så langt...For det første så har jeg årets første kronikk på trykk i Aftenposten i dag (tror ikke den er på nett ennå, men poster teksten her i morgen hvis den ikke kommer på nett), og for den andre så kunne jeg "våkne opp til" til den herligste tweeten på bussen i dag - tusen takk for så gode ord, Marie Pettersen ♥♥♥


Hvis jeg kan være, eller er, et forbilde/inspirasjon for noen syns jeg det er intet mindre enn fantastisk!

Har fått noen hyggelgie kommenater på Twitter for kronikken min óg, da, og det setter jeg alltid veldig stor pris på. Vet ikke helt hvorfor, men følte meg veldig nervøs for den kronikken jeg har i dag - da er det selvsagt ekstra hyggelig med positive tilbakemelsinger 🙂


Må nesten bare innrømme at det er alt for lenge siden jeg har oppdatert "Fysikk *smelt*"-fanen...såpass at jeg nesten har vurdert å fjerne den; men det korrekte svaret er selvsagt at jeg må få fikset den. Det får vel skje en gang etter at jeg har fått ordnet med en "English"-fane, det, da 😛

Ellers var gårsdagen rolig og fin, og veldig hyggelig (omsider; signalfeil på t-banen gjorde at vi ble en time forsinket til mamma og pappa *oppgitt*). Hos mamma og pappa vanket det cava, deilig mat og kake, pluss gaver, selvsagt 😉 Og verdens beste Alexandra hadde laget krone til meg i barnehagen i går - hun hadde visst så å si ikke snakket om noe annet enn at jeg hadde bursdag *smelt*.


Fikk jo veldig mange hyggelige gratulasjoner på Facebook i går (ja, jeg må innrømme at bursdag i sosiale medier jammen er utrolig stas), og noen var mer kreative enn andre...en ønsket meg nemlig "Gratulerer med nytt Atomnummer", og siden Atomnummer er det samme som antall protoner i atomkjernen, og antall protoner i atomkjernen er det som betemmer hva slags grunnstoff man har; så kan jo ikke det bety noe annet enn at jeg har transformert fra ett grunnstoff til et annet(?) Hvis det da er sånn at jeg var atomnummer 29, og nå er atomnummer 30, betyr det at for to dager siden var jeg kobber (atomnummer 29 = 29 protoner i atomkjernen), mens nå er jeg sink (atomnummer 30 = 30 protoner i kjernen). Lurer på om dette har skjedd ved at jeg har blitt truffet av nøytroner som har ført til beta minus-henfall, eller om jeg er blitt truffet av protoner direkte - eller om det er noe helt annet...
Foreløpig er jeg ikke sikker på hva som er best av kobber og sink - det gjernstår vel kanskje å se 😉

Ja, også er det vel på tide og forandre på denne, da...;)