Hopp til innhold

5

Hei alle <3
Nå er jeg nettop ferdig med foredraget mitt for NFK-studentene, og siden det er den 11. mars i dag kan jeg ikke la være å skrive litt om det forferdelige som skjedde i Japan for nøyaktig ett år siden.
Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et av de kraftigste jordskjelvene noensinne registrert, med 9.0 på Richters skala - det betyr at det var hele 100 ganger kraftigere enn Haiti-jordkjslevet! 41 minutter etter jordskjelvet ble østkysten av Japan truffet av en enorm tsunami på hele 14 meter - "tusenårsbølgen".
Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien drepte mer enn 19 000 mennesker.
Da jordskjelvet ble registrert av Fukushimakraftverket, på Japans østkyst, reagerte det som det skal i slike situasjoner; kontrollstavene ble skutt inn i reaktorene og kjedereaksjonene stoppet. Jeg har sett dette omtalt som A flawless automatic shutdown. 

Når det nesten 40 år gamle kjernekraftverket var skrudd av som dette produserte det heller ikke lenger strøm til å drive kjølepumpene, så dieselagregatene - som det hadde for nettop denne typen situasjoner (skjer hver gang det er et jordskjelv) - satte inn og drev kjølesystemene. Dessverre hadde man ikke forutsett at det kunne komme en så stor tsunami, så da den traff kraftverket tok den med seg både dieselagregater og backup-batterier, og da var det ikke lenger noen kjøling av reaktoren - som altså fortsatt produserte mye varme, fra fisjonsproduktene i brenselet.
Når så temperaturen i reaktoren blir høy nok vil brenselsinnkapslingen, laget av sirkonium, reagere med kjølevannet slik at man får dannet hydrogengass. Hydrogengass kalles populært "knallgass"; det er altså en meget eksplosiv gass. Denne måtte slippes ut av reaktoren, siden det ikke er bra hvis det blir for høyt trykk inne i denne, og da den kom ut i reaktorbygningen eksploderte den.

Det man ser eksplodere er altså fabrikkbygningen som ligger utenfor reaktoren, og ikke selve reaktoren - så selv om det på ingen måte er bra med en slik eksplosjon, så ser det nok allikevel mye mer dramatisk ut enn det det faktisk er.
Temperaturen i reaktoren ble så høy at brenselet faktisk smeltet, og det ble utslipp av fisjonsprodukter fra kraftverket - ikke bra, men hvor ille, egentlig? Myndighetene gjorde veldig veldig mye riktig etter ulykken; de evakuerte 100 000 mennesker i nærheten av Fukushimakraftverket, og de delte ut jod-tabletter for å beskytte mot radioaktivt jod. Den generelle befolkningen skal ikke få mer enn 1 milliSievert ekstra stråledose per år som følge av denne ulykken: dette betyr at den japanske befolkningen totalt kommer på en årsdose som er lavere enn den en gjennomnsnittlig nordmann får per år (det naturlige strålenivået i Norge er generelt høyere enn det er i Japan). 

4 mennesker mistet livet i Fukushima-ulykken: 1 person fikk hjertestans under jordskjelvet, 1 person ble tatt av bølgen, og 2 personer døde i ulykker ifb opprydning (1 i en eksplodjon og 1 ble klemt i hjel av en kran eller noe...). Det er lite trolig at man vil får strålingsrelaterte dødsfall etter Fukushima-ulykken i den generelle befolkningen - og dette er altså resulatetet av den nest værste kjernekraftulykken noensinne.

I dødsfall per TWh produsert strøm er det fortsatt ingenting som sikrere enn kjernekraft.

Hei hjerter <3

Dette sitter jeg og leser om dagen; for alle som har lurt på dette med hydrogenproduksjon og kjernekraft og ulykker og alt rundt dette så er mitt tips å ta en titt:P

For det er jo sånn at det produseres hydrogengass (H2) i kjernekraftverk, både under normal drift, og spesielt i en ulykkessituasjon hvor man mister kjølingen. Det som skjer er at metallet i brensesstavene reagerer med vannet som sirkulerer og kjøler; metallet korroderer altså i vann, noe som blant annet gir H2. Men det er faktisk, så vidt jeg kan forstå, sånn at prosessen (i en ulykkessituasjon) ikke er 100% forstått  - correct me if I'm wrong -jeg er tross alt ikke kjemiker, heller 😉

Denne boken er veldig bra og kjempespennende; så her leser jeg mer generelt om sikkerhet/ulykker 😀
Man vet altså at dette skjer, man vet at en kokvannsreaktor produserer 3-4 ganger mer H2 enn en trykkvannsreaktor, men hva slags systemer har man for å håndtere dette - bortsett fra at man under nomal drift ventilerer ut gassen? -Dette prøver jeg å finne ut  🙂 Så langt har jeg bare fått tittet på concluding remarks i IAEA-dokumentet; har jo egentlig ikke tid til å lese et 170 siders dokument om hydrogengassproduksjon, men så er det bare såå kjempespennende, dessuten så er det ett av lytterspørsmålene til Abels tårn, og jeg har så utrolig lyst til å kunne gi et skikkelig godt og utfyllende svar...!

Kanskje noen av dere fabelaktige lesere kan hjelpe meg å svare på om det er noe system for en kontrollert utbrenning av H2 eller noe sånn på moderne kjernekraftverk? -Fukushimakraftverket var jo ikke akkurat moderne, liksom...

Er det ikke egentlig bare helt fantastisk, og en stor tribute til japansk ingeniørkunst, at kraftverket fortsatt sto der etter ett av de aller kraftigste jordskjelvene som noensinne er registrer og så 1000-årsbølgen?! 😯

Hydrogengassen ble ventilert ut av reaktoren, til fabrikkbygningen som lå utenpå, og der eksploderte den. Bildet ser jo fryktelig dramatisk ut, men det sier ingenting om den faktiske tilstanden til reaktoren...;)
Vi snakkes mer senere kjære lesere - og gi meg gjerne flere kommentarer, da, dere 🙂
Smask!

6

Altså, dette er noe som irriterte meg voldsomt da det sto på i vår, og nå må jeg bare få det ut og opplyse litt rundt dette: 
Etter Fukushima-ulykken opplevde norske apoteker en boom av kunder som ville kjøpe jod-tabletter, og man kan godt prøve å si at nordmenn ikke var bekymret for konsekvensene av utslipp fra Fukushima (her i Norge, altså), men denne (fullstendig idiotiske) boomen sier meg noe annet... Grunnen til at jeg kaller det idiotisk å ønske å spise jod-tabletter i Norge pga et utslipp i Japan er fordi det vitner om at man ikke har den fjerneste anelse av hva som måtte være poenget med å ta en jod-tablett, og jeg syns ihvertfall ikke det er spesielt smart å ta noen form for medisin som man ikke vet hva liksom skal fungere mot, ikke sant?!

Jod-tabletter hjelper kun dersom man er utsatt for radioaktivt jod, som man vil kunne være hvis det slippes ut fisjonsprodukter fra et kjernekraftanlegg (som kan skje hvis det har vært en alvorlig ulykke), og jod er et typisk fisjonsprodukt. Eller, egentlig er det jod-131 som er et veldig typisk fisjonsprodukt, og det har en halveringstid på 8 dager; det betyr jo liksom at for eksempel to uker etter at kjedereaksjonen har stoppet så er mengden jod veldig redusert...
Men, alstå, grunnen til at de hjelper å ta jod-tabletter er at jod oppfører seg kjemisk sånn i kroppen at det søker seg til skjoldbruskkjertelen, og det kan forsårsake kreft der. Men det som er så bra er at hvis man får jod-tabletter (ikke-radioaktivt jod) så vil det liksom fylle opp skjoldbruskkjertelen, slik at når du får i deg det radioaktive jodet vil ikke kroppen ta det opp, og det vil bare gå rett igjennom deg uten å gjøre noe skade 😀 Litt som hvis du er på byen og prøver å komme inn på et skikkelig kult utested, men så er det fullt også er du egentlig ikke kul nok eller har ikke de riktige klærne, også må du bare gå videre, så få du ikke gjort skade på det superkule utestedet med dine ikke-helt-kule-nok klær 😛
Så jod-tabletter er veldig smart hvis man er utsatt for radioaktivt jod, men fullstendig meningsløst hvis du er i Norge og det kanskje er litt utslipp av jod i Japan...!

For eksempel hadde det vært veldig veldig smart hvis sovjetiske myndigheter hadde delt ut jod-tabletter til befolkningen (spesielt barn/unge) rett etter Tsjernobyl-ulykken; da hadde man unngått mange tilfeller av skjoldbruskkjertelkreft...:'(

Jod er for øvrig grunnstoff nummer 53 (det har 53 protoner i kjernen sin), og iod-127 er ikke radioaktivt. Jod-131 derimot er radioaktivt, og det sender ut betastråling, noe som er litt dumt hvis det blir "fanget" i kroppen, siden det meste av den energien som kommer med betapartikkelen vil bli avsatt inne i kroppen 🙁

I følge Apotek1 sine nettsider så er Jod et mineral som er nødvendig for at skjoldbrukskjertelen skal fungere. Den beste matvarekilden er saltvannsfisk. Vanlig bordsalt kan også være tilsatt jod. Mangel på jod er sjelden.
I Norge er ihvertfall mangel på jod sjelden, men blant de som bodde i nærheten av Tsjernobyl var det faktisk mangel på jod, og dette gjorde at de var enda mer "mottagelige" for det radioatkive jodet...:(

Ok, det var godt å få det ut - håper noen ble litt klokere 😀 Hvis ikke, bare legg igjen en <3kommentar<3 så kan jeg forsøke å forklare bedre!

1

  1. 26. april 1986 løp Tsjernobyl-reaktoren løpsk under en test
  2. Tsjernobyl-reaktoren (RBMK) var ikke konstruert med passiv sikkerhet
  3. Under 100 mennesker døde som en direkte følge av ulykken
  4. Tsjernobylulykken har gitt kjernekraft et dårlig rykte
  5. Ulykken ble oppdaget av den vestlige verden etter ca to døgn, i Sverige
  6. Sovjetiske myndigheter evakuerte ikke før etter to/tre døgn, og delte heller ikke ut iod-tabletter før etter like lang tid
  7. Reaktorkjernen ble liggende helt åpen av dampeksplosjonen i reaktoren
  8. En kraftig brann i grafitten i reaktorkjernen slynget fisjonsproduktene opp i atmosfæren slik at de kunne spres på en effektiv måte
  9. Tsjernobyluylykken er ikke sammenliknbar med noen annen ulykke/hendelse som har vært i kjernekraftens historie, og det er masse misforståelser og feilopplysninger rundt dette
  10. Jeg har veldig lyst til å dra til Tsjernobyl






2

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive noe om Fukushima, og alt hysteriet rundt hele den saken. Der journalistene raskt «glemte» den enorme humanitære krisen som jordskjelvet og tsunamien forårsaket, da de fikk muligheten til slenge «ATOM» rundt seg i hytt og pine:(

Først så må jeg bare si nei, Fukushima tilsvarer jo ikke 168 Hiroshimabomber! Men nå har jeg jo vært litt negativ til media, så nå skal jeg være litt positiv (jeg vil jo ikke bli en sånn sur og gretten person med masse rynker i pannen heller, liksom): Jeg ble nemlig oppringt av en journalist her for en liten stund tilbake, som hadde fått beskjed om å skrive en sak med nettop den overskirften, men det ville han ikke gjøre med mindre jeg kunne gå god for en så über-tabloid overskrift (ååå, det varmet mitt hjerte).  Fineste journalisten sa faktisk "  jeg orker ikke å lage dommedagstull i klikkhoringas tjeneste " <3 *elsk* <3


Saken er altså den at i følge en artikkel i The Telegraph så er det sluppet ut 168 ganger mer cesium fra Fukushima-kraftverket enn fra Hiroshimabomben, og det kan godt hende at dette stemmer, men hva sier det oss? INGENTING (sånn ca). 

Å sammenlikne Fukushima med en atombombe på denne måten er sånn ca det samme som å si at "atomkraftverket veide 100 tonn, mens atombomben veide 100 kg, derfor er atomkraftverket som 1000 atombomber". Men det er jo ikke  cesium som dreper i en atombombe-eksplosjon, ikke sant, det er selve eksplosjonen  med den enorme varmen og trykkbølgen den gir fra seg.
Det er superviktig å vite at et kjernekraftverk aldri kan eksplodere som en atombombe, og dette er faktisk FAKTA! Så det er ikke sånn at hvert eneste kjernekraftverk er en potensiell atombombe, altså 😉

Det fins altså fortsatt journalister der ute som er fantastiske, og som har integritet <3 (bare sånn til informasjon, liksom)

Jeg er så liten, og periodesystemet så stort
 
 
-S 

4

Morfar på første juledag i 2009:)

Fra Aftenposten, ukjent dato 1973:
"Den Minste Risiko
Roar Rose, forskningssjef på Institutt for Atomenergi, Kjeller (i dag Institutt for Energiteknikk - IFE)
Vi får ingenting gratis her i livet. Teknologi koster penger og liv, jeg ser ingen grunn til å legge skjul på det. Spørsmålet er hva som koster minst og gir størst utbytte. Det er det forskere og politikere (politikere er vel strengt tatt ikke sååå opptatt av å finne ut av dette i dag, men men...) er opptatt av å finne frem til.
Vi må regne med at energidebatten kommer til å tilta i tiden fremover, og det er mange irrasjonelle følelser ute og går med tanke på disse tingene. Saklige argumenter som bygger på faktiske forhold som er vitenskapelig bevist, har hatt liten gjennomslagskraft i forhold til den sterkt følelsesladde argumentasjon.
Folks holdning er kritisk, og det er godt og riktig. Vi har tidligere hatt innvendinger mot vannkraft med den begrunnelse at bygging av dammer og kraftgater, tapping av magasiner og delvis tørrlegging av elver, kan resultere i alvorlige forandringer i landskapskarakteren. I det siste har noe av denne kritikken forstummet. Motforestillingene har vært konsentrert om oljekraft, det vil de også bli igjen ganske snart. Nå er det kjernekraften står sentralt i bildet. De erklærte motstanderne hevder at dette er farlige greier, underforstått "alt annet er mye mindre farlig" - for ikke å si ufarlig. At det klart kan påvises at det motsatte er tilfelle, tillegges liten vekt. Det er et faktum at det første kjernekraftverk ble satt i drift i England i 1956, og ved utgangen av inneværende år vil det være 160 verk i drift rundt om i verden. (I 2011 er det mer enn 400 kjernekraftverk rundt iv erden, som produserer ca 16% av verdens elektrisitet.) Mange mennesker er opptatt av at kjernekraft også slipper ut radioaktivitet under normal drift, fordi de er forledet til å tro at at dette utslippet representerer et betydelig faremoment. Faktum er at man får 10 ganger mer stråling under en flytur til Knariøyene enn som nærmeste nabo til et kjernekraftverk. 
Vår holdning til risiko følger et visst mønster. Hvis en personrisiko er så stor som et dødsfall per 1000 per år, tas det forholdsregler for å redusere risikoen. Ved en risiko på ett dødsfall per 10 000 per år, er flertallet ikke så villig til samlet innsats for å redusere risikoen. En risiko på ett dødsfall per 100 000  per år er man oppmerksom på, men nøyer seg med advarsler (eksempel: drukning og fall). Samlet kan man si at samfunnet stort sett ikke aksepterer en risiko på ett dødsfall per 1000 per år, mens man anser en risiko på nivået ett dødsfall per en million (4-5 dødsfall årlig i Norge), som neglisjerbar.
Alle aksepterer høyere risiko jo større nytte eller utbytte de har av virksomheten. Nytte eller utbytte kan være inntekt, fornøyelse eller spenning. Denne regelen gjelder imidlertid ikke alltid, for eksempel om en lav risiko er knyttet til ulykker som forekommer sjelden - men hvor mange omkommer, slik tilfellet er med flyulykker. Selv om det omkommer  og skades langt fler ved bilulykker enn ved flyulykker, er få redde for å kjøre bil, mens mange er vettskremte for å fly. Det er froståelig, men inkonsekvent. Årsaken til denne inkonsekvens er formodentlig at de færreste har en gjennomtenkt og bevisst holdning til de forskjellige former for risiko.

Hvor kommer så kjernekraften inn i bildet? Jo, kjernekraften er den første teknologi som har vært gjenstand for kostnad/nytte-vurdering før teknologien ble tatt i bruk og var innarbeidet som en del av dagliglivet. Og det er helt på det rene at kjernekraften representerer en mindre risiko enn alle andre energikilder ved normal drift. Denne risikoen er langt mindre enn det folk vanligvis er villig til å godta. Dette gjelder selv om vi regner med dødsfall som eventuelt vil inntreffe etter den mest dramatiske ulykke vi kan forestille oss i et kjernekraftverk. I tillegg kommer så at kjernekraft er langt mer miljøvennlig. "

Det kjære morfar ikke nevner her er jo at et kjernekraftverk slipper ut mye mye mindre rdaioaktivitet til sine omgivelser enn for eksempel et kullkraftverk: et kullkraftverk er altså mer radioaktivt enn et kjernekraftverk, i tillegg til at det slipper ut både svovel og CO2 - HERLIG!!!
Jeg poster dette fordi det er minst like aktuelt i dag som for 38 år siden, og jeg kjenner jeg er litt trist inni meg over at vi ikke har kommet et skritt lenger på nesten 40 år...
For å illustrere litt trekker jeg fram noen kommentarer fra fineste Anders som jeg fikk på innlegget om India som pauser kjernekraftutbyggingen, siden kanskje ikke alle leser alle kommentarer;)

"Jeg synes denne grafikken er fin.  Bakgrunnsdata her.
Kortversjon: 4000 ganger så mange folk er
døde pga. kullkraft som pga. kjernekraft. Ikke fire tusen flere mennesker, men fire tusen GANGER så mange mennesker! For hver person som er død av kjernekraft er en by på størrelse med Kirkenes utslettet av kullkraft."

I dag har det ikke blitt noen programmering, men en treningsøkt fikk jeg klemt inn før jeg måtte på kveldsvakt. Jada, nå er jeg på syklotronen igjen, og denne gangen må jeg inn og skifte vinkel på traget hver halvtime (vi kjører på karbon-12 for å kalibrere, bare)....:S

Ha en fortsatt strålende dag, da, dere!

-S 

Når atomkjernen fisjonerer blir den til fisjonsprodukter; det er et FAKTA at om man har kjernekraft (uavhengig av type) så får man fijsonprodukter.

Fisjonsproduktene i rødt - til høyre på nuklidekartet. De sorte flekkene symboliserer de stabile isotopene:)

Fisjonsproduktene har et stort overskudd av nøytroner, som du kan se på bildet her (antall nøytroner øker til høyre på figuren, ikke sant). Grunnen til dette er at mamma-kjernen (uran-235, uran-233 eller plutonium-239, vanligvis) er veldig tung og da må den jo ha massemasse ekstra nøytroner for å ikke bare gå helt i oppløsning. Men så blir den til fisjonsprodukter som da har ca bare halvparten så mange homofobe protoner, og da har den heller ikke behov for så mange nøytroner. Dette gjør at fisjonsproduktene er kjempemasse radioaktive for de bare mååå kvitte seg med dette overskuddet av nøytroner (det er grenser for hvor nøytral det er kult å være), og dette vil de helst gjøre for, hva da, ca 2 sekunder siden, liksom, for de har tolmodighet som en bortskjemt 7-åring, så de har for det meste veldig kort halveringstid. Alle de ekstra nøytronene omdannes til et proton og et elektron - de sender altså ut beta minus-stråling. Seriøst, dette vil aldri slutte å fascinere meg!!! =D
Siden disse stoffene er radioaktive så produserer de VARME, og de slutter ikke med dette før de har blitt til stabile isotoper - og dette mååå bare folk skjønne, altså. 
Faktisk består ca  10% av energien man får fra fisjon i et kjernekraftverk av såkalt ETTERVARME fra de radioaktive fisjonsproduktene. Dette betyr at selv om du stopper kjedereaksjonen  så er det fortsatt nødvendig med kjøling. Det blir litt som at du har glødende kull som du putter i vann, men når du tar det opp igjen så fortsetter det å gløde... (ja, psyko, jeg vet)
Marylin Monroe - ganske het

Såååå.... I Fukushima var det fisjonsproduktene som var problemet - eller mangel på kjøling av disse. Poenget er at en hvilken som helst reaktortype er avhengig av å ha et kjølesystem som fungerer, fordi alle reaktorer produserer jo fisjonsprodukter xD Og selv om reaktoren kun produserer en tidel så mye varme når kjedereaksjonen er stoppet, så er en tidel av noe som er veldig mye fortsatt veldig mye...
Burde nok kanskje ha vært mer redundans i det kjølesystemet i Japan, gitt 😉

Og så noe heeelt annet:
Hvis du er interessert i hva årets nobelpris i fysikk handler om, sjekk ut smarteste Jostein sitt innleggKollokvium 🙂

Kos og smaks!

-S

Ja, jeg menrer selvsagt <3 ioniserende stråling <3
Er du redd, eller tar du det helt chill lizm? Alstå, neste måned kan det jo komme en komet som treffer oss og utrydder alt liv på jorda, da....

Alternativ nummer 3 ("OMG! Nukular ATOMZ radiation meltdown") er forresten spesielt myntet på journalister fra VG og Dagbladet som er ansvarlige for forsidene i forbindelse med Fukushima-saken ol.

Ok, koz og klemz, og 
STEM, STEM, STEM xD

4

Nrk melder at 60 000 mennesker demonstrerte mot kjernekraft i Tokyo, og viser selvsagt bilder av demonstranter iført sånne "Skrik"-masker(og det gir oss jo ikke akkurat hyggelige assosiasjoner og er jo bare et  superbillig triks). Men jeg tenker bare hva så, liksom?! 60 000 mennesker i Tokyo, det er nada. Det bor 37 millioner mennsker i "stor-Tokyo". 60 000 mennesker er 0.16% av stor-Tokyo, eller det samme som at én av 600 går i demonstrasjon. Seriøst, er det virkelig noe å skrive om? Ville Japanske medier ha skrevet om at 1500 mennesker demonstrete i Oslo mot kraftledninger i Hardanger, mon tror?

Altså, det var UFATTELIG tragisk det som skjedde i Japan den 11. mars 2011, og da tenker jeg på jordskjelvet og tsunamien og alle de som døde som konsekvens av denne naturkatastrofen!! Nedsmelting av en reaktor er selvsagt ikke bra, og kjernekraftindustrien i Japan burde kanskje ha gjort noe med  Fukushima-kraftverket - som tross alt er et av de eldste kraftverkene i verden... Men hallo, selv etter at alt har gått galt  er det ingen som har dødd som følge av ulykken ved kjernekraftverket, og så vidt jeg vet er det heller ingen andre enn arbeidere som har fått større stråledoser enn man strengt tatt skal. Og selv arbeiderne har klart å holde stråledosene innenfor det som gjelder i katstrofe-sammenheng, for ja, det er faktisk regler som gjelder da også!

Bare se for deg at "alt går galt" med en demning i Kina, med en middels stor landsby med ca en 500 000 mennesker i nedenfor denne, hva tror du skjer da liksom? Omtrent alle dør!!!