Hopp til innhold

Kategori: kjernekraft

kjernekraft

Publisert Legg igjen en kommentar til 24 timer, tur/retur Tønsberg og tre foredrag senere

God "morgen" alle fine <3

Da har jeg gjennomført tre foredrag og rukket og dra til Tønsberg og tilbake igjen siden sist jeg var innom - og nå er jeg tilbake på konferansen på Blindern.

I går var det jo foredrag om engasjement og samfunnsansvar og bloggen og sånne ting for Sparebankstiftelsen, også var jeg invitert til å være med arrangører og deltagere til Geitmyra for å spise middag etter at vi var ferdige...var jo egentlig veldig sliten, i tillegg til at jeg skulle veldig tidlig opp i dag, så jeg hadde tenkt å takke nei til den hyggelige invitasjonen (hadde til og med planer om å ta en liten tur innom Blindern og jobbe litt med analysen, for så å dra og trene - og deretter skrive et "jeg gjorde det fornuftige valget og jobbet og trente og la meg tidlig"-innlegg for dere), men det ble ikke AKKURAT sånn 😛
Mao: jeg ble med til Geitmyra, og der var det jo kjempehyggelige mennesker, deilig vin, god mat, og fantastisk vær - og plutselig hadde jeg ikke gjort det fornuftige valget...allikevel er jeg mye mer happy i dag enn i går, til tross for oppsamlet søvnmangel i alle fall siden fredag 😉

For det ble jo tidlig opp i dag, for så å komme seg ned til Tønsberg og Greveskogen videregående skole, hvor jeg har holdt foredrag om muligheter og utfordringer knyttet til thorium som kjernekraftbrensel. For sikkerhets skyld skulle jeg holde foredraget to ganger etter hverandre, så det ble jo akkurat passe intenst.

Superfornøyd både med gårsdagen og dagen i dag (bortsett fra været 😛 ). Har tom. blitt instagrert av noen av elevene som var og så på foredraget, og fått hyggelige tagginger 🙂

Publisert Legg igjen en kommentar til Oppskriftsmandag: avfall

I dag tenkte jeg å gi dere oppskriften på hvordan man kan lage radioaktivt avfall med ganske lang halveringstid... 

Det langlivete avfallet er hovedsakelig transuranene - de stoffene som er tyngre enn uran (jeg pleier derfor å prøve å gjøre et klart skille mellom fisjonsprodukter og transuraner når jeg holder foredrag, og snakker om utfordringer knyttet til kjernekraft; veldig generelt så er fisjonsproduktene det store problemet ved en større ulykke, mens det langlivete avfallet er problemet mtp lagring). Og plutonium er jo kongen over kjipe stoffer, da; "vanlig" giftig, radiotoksisk (radioaktivt giftig), lang halveringstid, gir folk assosiasjoner til bomber, you name it...samtidig så må jeg jo nesten påpeke at plutonium også er en ressurs - i Fast Breeder Reactors, feks, bruker man plutonium som brensel - så det er jo suuuupert <3

Du trenger:

  • Uran-brensel; jo større andel uran-238 (altså, jo lavere anrikningsgrad), jo bedre
  • Reaktor med nøytroner

Du gjør:

  • Putt brenselet inn i reaktoren
  • Start fisjonsprosessen 
  • Vent i feks 3 år

Du har nå laget langlivet, radioaktivt avfall 😀

Det som skjer i brenselet, i tillegg til at uran-235 fisjonerer/spaltes er at uran-238 suger til seg nøytroner, blir til uran-239 - som er radioaktivt og sender ut en beta-partikkel (elektron) og blir til neptunium-239, som også er radioaktivt og sender ut en beta-partikkel og blir til plutonium-239 (halveringstid: 24 000 år). Plutonium-239 kan enten bare forbli seg selv, eller fisjonere når den treffes av et nøytron, eller absorbere et nøytron og bli til plutonium-240, som kan absorbere et nøytron og bli til plutonium-241, som er radioaktivt og sender ut en betapartikkel og blir til americium-241 (halveringstid 432 år).
I tillegg hender det at uran-235 også absorberer nøytroner, istedetfor å fisjonere, og da blir de til uran-236 som også absorberer nøytroner og blir til uran-237; uran-237 er radioaktivt og sender ut en beta-partikkel og blir til neptunium-237, som vil absorbere et nøytron og bli til neptunium-238, som er radioaktivt og sender ut en betapartikkel og blir til plutonium-238 (halveringstid: 88 år - ikke så lang halveringstid, men er med på å gjøre brenselet litt akitvt og varmt, da) osv osv 😉

Hadde bare alle atomkjernene enten fisjonert eller bare forblitt det de opprinnelig var, liksom...;);)

PS:

Gårsdagen som egentlig var en så fantastisk nydelig vårdag var forresten (nesten) fullstendig bortkastet; både Alexandra og jeg ble syke natt til søndag, og var sengeliggende omtrent hele dagen (vi tvang oss selv ut en liten times tid sent på ettermiddagen, så vi fikk jo såvidt "nytt" den deilige dagen, da) 🙁

Sånt er bare så utrolig typisk...og det er jo ikke bare det at jeg ikke fikk nytt det fine været som er kjipt, men det ble også arbeidsmessig en mye mindre produktiv dag enn jeg gjerne skulle ha hatt :/

4

Publisert 4 kommentarer til Sunniva tipser: Mythbusters ;)

God torsdag fineste lesere <3

Elsker at solen skinner, men savner litt varme - flere som har det sånn?
I dag må jeg bare tipse om foredraget jeg skal holde på onsdag neste uke: 

Myth busters: Can Thorium provide safe nuclear power?

Thorium, a naturally-occurring radioactive metal, has been hailed as a savior of nuclear power and the solution to the world energy crisis. MILEN and SFFE invite you to a lunch seminar with Sunniva Rose, PhD in Nuclear and Energy Physics. Rose will bust some of the myths about Thorium and nuclear power in general. 

Så, ikke helt overraskende går det i forberedelse av thorium-foredrag, og selvsagt urandataanalyse (konferanse i slutten av mai...). Syns faktisk det er vanskeligere å snakke om thorium og egen forskning spesielt, enn kjernekraft og stråling og sånn mer generelt...man blir vel liksom så veldig opptatt av at alle detaljer skal være heeelt korrekt :/ Men jeg elsker å knuse myter, da - evt bekrefte 🙂 Og det er en del å ta av; må vel starte med å få skilt reaktortype og brenselstype fra hverandre (nei, det er FREMDELES ingenting som heter THORIUMREAKTOR *oppgitt*), og så få fram at jeg ikke er fan av religionifiseringen av thorium.
Har litt på følelsen at jeg kommer til å fremstå som litt streng. Jeg får vel ta på meg Bambi-genseren min, så får det veie opp, for man kan vel ikke være noe annet enn søt og snill med en genser med paljettbilde av Bambi 😉
Faktisk skal jeg til Forsvarets Forskningsinstitutt og snakke om forskningen min der óg neste uke - så jeg må passe på så jeg får inn tid til analysen også 😛

3

Publisert 3 kommentarer til Denne helgen…

 

Goood mandag alle små posemuffins <3
Denne helgen startet fredag ettermiddag med foredrag om hva kjernekraft er, for Natur og Ungdom.
Var i utgangspunktet litt "skeptisk" til forsamlingen (jeg vet jo at de er mot kjernekraft, så det var vel litt sånn, kommer de i det hele tatt til å høre på det jeg sier, liksom), men det gikk veldig fint, og jeg ble med noen av dem en liten tur ut og tok et glass vin etter at hele seminaret var over 🙂
Det var altså ikke bare jeg som holdt foredrag denne fredagen, men det var rett og slett en liten minikonferanse, og etter meg holdt bla Erik Martiniussen foredrag om avfall.
...og jeg klarte selvsagt ikke dy meg da Erik snakket om hva (radioaktivt) avfall er og at det må holdes trygt i 100 000 år; på presentasjonen hans så var avfallet eksemplifisert med plutonium, cesium og strontium, også sa han at dette avfallet som vi må lagre er spaltningsprodukter (fisjonsprodukter). Så da måtte jeg bare påpeke at han var unøyaktig og at det langlivete brenselet i all hovedsak IKKE er spaltningsprodukter, men transuraner, (veldig generelt kan man si at radioaktiviteten fra fisjonsproduktene nesten er borte etter ca 100 år, selv om det fins unntak - men feks en del plutoniumisotoper, som er et transuran, har da denne lange halveringstiden).
Det virket som om han ble litt sur på meg, egentlig, men jeg tenkte liksom sånn at det virker jo som om han vet greit hva han snakker om så det var sikkert bare en liten glipp, og at han kom til å sette pris på å få rettet opp i det han sa slik at han ikke lærer bort noe som er galt...jeg ville i alle fall bare ha sagt at "ja, selvsagt det har du rett i, jeg bare sa litt feil" eller noe...men men, alle er tydeligvis ikke som meg 😉 
Han sa faktisk noe sånn som at siden han ikke hadde begynt å diskutere med meg under min presentasjon så skulle jeg bare være stille under hans, og det var faktisk mange ting han var uenig i med meg, og vi kom til å kunne diskutere i timesvis...men, altså, halveringstiden til cesium-137 eller strontium-90 er da absolutt ikke noe å diskutere (eller, jeg håper da INDERLIG at ikke Erik mener det...).
Til info så er halveringstiden til strontium-90 ca 29 år, mens halveringstiden til cesium-137 er ca 30 år - dette er ikke diskuterbart! 😉
Som takk for foredraget fikk jeg en kjempesøt, lilla blomst. Når man først skal få blomster er det egentlig veldig kos at det er en potteblomst, for den vil jo (forhåpentligvis) vare en god stund...selv om jeg følte at folk så litt rart på meg der jeg gikk rundt med blomsten utpå kvelden på fredag 😛
Lørdag testet Alexandra og jeg endelig ut den fantastiske Frognerborgen i Frognerparken - for en lekeplass! Etter en stund ute dro vi hjem og bakte muffins, siden Alexandra har snakket så mye om muffins i det siste, så da tenkte jeg dette var en koselig lørdagsaktivitet (jammen hadde jeg rett 😉 )
På søndag gikk vi en lang tur: Skøyen, Kongsgården (hilste på noen kjempesøte ponnier), Frognerkilen (fikk matet fuglene; både en svane, ender, en gås, duer, måker og en skjære), bort til Color Line hvor vi fikk sett at det faktisk kjørte biler inn i båten, så fant vi en lekeplass hvor det var et helt fantastisk nydelig teppe av blå blomster (husker ikke hva de heter i farten), før vi satte nesen hjemover langs Drammensveien.
Avsluttet helgen med deilig salat i vinduskarmen 🙂

 

Publisert Legg igjen en kommentar til 27 år siden Tsjernobyl-ulykken

I dag er det et trist jubileum; 27 år siden tidenes desidert verste kjernekraftulykke; Tsjernobylulykken. I den anledning reposter jeg min "seconds from disaster"-analyse av ulykken, som jeg skrev i fjor - til glede for nye, og evt gamle, lesere;)

Bakgrunnsfakta om reaktoren:

Tsjernobylreaktoren var en såkalt RBMK-reaktor (RBMK er et russisk akronym som betyr noe sånt som "grafittmoderert trykkvannsreaktor"): den var veldig økonomisk mtp uranressurser, og den egnet seg til å produsere våpenplutonium.
Det var et velkjent faktum at reaktoren oppførte seg svært ustabilt ved lav effekt, og at SCRAM (når man skrur av reaktoren/kjedereaksjonen raskt ifbm feks en ulykke) tok 10 ganger lenger tid enn vanlig - 20 sekunder ifht 2 sekunder på feks en PWR-reaktor (en vanlig trykkvannsreaktor). Dessuten vil kontrollstavene i de første sekundene de føres inn i reaktoren faktisk aksellerere kjedereaksjonen, heller enn å stoppe den...

Vi befinner oss altså i det som i dag er Ukraina, da Sovjetunionen. Det flotte Tsjernobylanlegget har fått en ny sikkerhetsinstallasjon, som må testes ut, og dette skal skje tidlig om morgenen, lørdag den 26. april 1986. Forberedelsene til testen begynte rett etter midnatt den 25. april 1986.
Fredag 25. april 1986, klokken 01:00: 
Arbeiderene begynner sakte og forsiktig å redusere effekten på kraftverket, den skal gå fra 3200 MegaWatt (MW)  til 700 MW.
Klokken 14:00: KievEnergo ber om at effekten ikke reduseres mer enn den allerhede er, siden elektrisitetsbehovet i Kiev er stort rett før helgen.
Klokken 23:00: Effektreduksjonen tas opp igjen. 9 timer som skulle ha vært brukt til å redusere effekten sakte og forsiktig var dermed tapt, og siden testen skulle gjennomføres om morgenen lørdag 26. april måtte den videre jobbingen foregå i høyere tempo.
Lørdag 26. april, klokken 00:30:
Et plutselig, voldsomt effektfall på reaktoren, ned til 30 MW  (mao: 670 MW lavere enn de skulle totalt). En så lav effekt gir et så lavt trykk at rør som skal være fylt med damp, heller blir rør fylt med vann. Dette fører også til at effekten gjerne faller enda mer, og operatørene jobber dermed på spreng for å få hevet effekten nok til at den planlagte sikkerhetstesten skal kunne gjennomføres dagen etter.
Klokken 01:15: Reaktoringeniøren mener at testen bør avbrytes, men fortsetter å gjøre alt han kan for å få hevet effekten til riktig nivå, i frykt for å miste jobben... For å klare dette bryter han flere sikkerhetsregler. Viktigst av alt er at alle kontrollstaver dras helt ut av reaktorkjernen (ikke tillatt i følge sikkerhetsreglene), og dette gjorde at effekten hoppet opp til 200 MW  (nesten alle kanaler er fylt med vann, og alle kontrollstaver er dratt ut av kjernen...). RBMK-reaktoren er maksimalt ustabil under disse forholdene (dette var kjent, og en britisk sikkerhetsrapport fra mars 1986 konkluderte med at RBMK aldri  ville kunne leve opp til vestens sikkerhetskrav, selv om det var en teknologisk veldig interessant konstruksjon).
Klokken 01:23:40: En operatør trykker på&
nbsp;SCRAM-knappen og alle kontrollstavene settes inn i reaktorkjernen. Dette var dråpen som fikk begeret til renne over; effekten i reaktoren økte voldsomt fordi den nederste delen av kontroll/SCRAM-stavene var av grafitt (noe som øker reaktiviteten!).
I kortversjon førte dette til to voldsomme dampeksplosjoner(rørene som opprinnelig var fylt med vann ble på altfor kort tid igjen fylt med damp, og damp tar som kjent mer plass enn vann), som blåste taket av reaktortanken, slik at reaktorkjernen ble liggende helt åpen, og deler av det superaktive brenselet ble slynget ut på bakken.
Grafitten i reaktoren tok så fyr; en kraftig brann som varte i flere dager, og på en effektiv måte spredte innholdet (bla. de svært radioaktive fisjonsproduktene) ut av reaktoren og opp i atmosfæren.

Den desidert verste ulykken i kjernekraftens historie var et faktum.

Tsjernobylkraftverket i bakgrunnen, den fraflyttede "paradebyen" Pripyat i forgrunnen

Publisert Legg igjen en kommentar til So true!
Må bare gjengi dette avsnittet fra aftenposten nå på onsdag - et sitat fra Høyre-politiker Nikolai Astrup. Han har sååå rett:

Inntil vi har utviklet kostnadseffektive, globale energiløsninger basert på fornybar energi som kan rulles ut i stor skala vil det være gunstig for verden med atomkraft. I Tyskland ser vi dessverre at atomkraften erstattes av kullkraftverk og at gasskraft er i ferd med å bli utkonkurrert. I et klima- og lokalmiljøperspektiv er det uheldig.

Det kan dessverre virke litt som om ingen av politikerne i artikkelen helt vet hva de prater om hele tiden (altså, kjære SV, hvor i all verden har dere fått tallene for Tsjernobyl-dødsfall fra ?!?), så jeg syns de alle sammen burde komme på foredraget mitt nå på lørdag, og jeg har nå bestemt meg for at jeg kommer til å bruke denne artikkelen som utgangspunkt for foredraget, og plukke den fra hverandre 😉 (Det blir selvsagt en god del ekstra jobb for meg, da, men jeg tror det kan bli et veldig bra resultat - og jeg liker best å levere, liksom <3 )

Kjernekraft - frykten for det ukjente?

Bilder av den havarerte Tsjernobylreaktoren, og nå i 2011 problemene ved Fukushima-kraftverket, har gitt kjernekraften et dårlig rykte. Er det ufortjent?
Tid og sted:20. apr. 2013 14:00 - 14:45, Vilhelm Bjerknes' hus, auditorium 1

Sunniva Rose

Sunniva Rose
Strålingens faktiske virkemåte er ukjent for de fleste, og “frykten for det ukjente” ser ut til å stå sterkt. Sunniva Rose vil se nærmere på radioaktivitetens natur, og hva som er avgjørende for “farlighetsgraden” av strålingen; for mennesker spesielt, men også miljøet generelt. Gjennom foredraget vil hun oppklare noen vanlige myter og misforståelser rundt stråling, og spesifikke historier fra ulykkene i både Tjsernobyl og Fukushima.
Ved Sunniva Rose, stipendiat i fysikk ved UiO.

Nå skal jeg løpe opp til valgvake med søteste og beste Torkil og Tobias; jeg er vel ikke så kjempespent hvem som faktisk blir valgt til rektor, men jeg ER spent på fordelingen av stemmer...snakkes <3

3

Publisert 3 kommentarer til To år siden Japan-ulykken…

Hei alle <3
Siden det er den 11. mars i dag kan jeg nesten ikke la være å nevne Japan- og Fukushima-ulykken, som nå er 2 år siden. For dere som har lest bloggen min en stund (dvs mer enn et år), så kommer det ikke noe nytt i dette innlegget - det er rett og slett en re-post av Fukushima-innlegget fra 2012, men jeg syns det gjør seg like bra i dag som for ett år siden 😉
Enjoy!

Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et av de kraftigste jordskjelvene noensinne registrert, med 9.0 på Richters skala - det betyr at det var hele 100 ganger kraftigere enn Haiti-jordkjslevet! 41 minutter etter jordskjelvet ble østkysten av Japan truffet av en enorm tsunami på hele 14 meter - "tusenårsbølgen".

Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien drepte mer enn 19 000 mennesker.
Da jordskjelvet ble registrert av Fukushimakraftverket, på Japans østkyst, reagerte det som det skal i slike situasjoner; kontrollstavene ble skutt inn i reaktorene og kjedereaksjonene stoppet. Jeg har sett dette omtalt som A flawless automatic shutdown. 



Når det nesten 40 år gamle kjernekraftverket var skrudd av som dette produserte det heller ikke lenger strøm til å drive kjølepumpene, så dieselaggregatene - som det hadde for nettopp denne typen situasjoner (skjer hver gang det er et jordskjelv) - satte inn og drev kjølesystemene. Dessverre hadde man ikke forutsett at det kunne komme en så stor tsunami, så da den traff kraftverket tok den med seg både dieselaggregater og backup-batterier, og da var det ikke lenger noen kjøling av reaktoren - som altså fortsatt produserte mye varme, fra fisjonsproduktene i brenselet.

Når så temperaturen i reaktoren blir høy nok vil brenselsinnkapslingen, laget av sirkonium, reagere med kjølevannet slik at man får dannet hydrogengass. Hydrogengass kalles populært "knallgass"; det er altså en meget eksplosiv gass. Denne måtte slippes ut av reaktoren, siden det ikke er bra hvis det blir for høyt trykk inne i denne, og da den kom ut i reaktorbygningen eksploderte den.

Det man ser eksplodere er altså fabrikkbygningen som ligger utenfor reaktoren, og ikke selve reaktoren - så selv om det på ingen måte er bra med en slik eksplosjon, så ser det nok allikevel mye mer dramatisk ut enn det det faktisk er.
Temperaturen i reaktoren ble videre så høy at brenselet faktisk smeltet, og det ble utslipp av fisjonsprodukter fra kraftverket - ikke bra, men hvor ille, egentlig? Myndighetene gjorde veldig mye riktig etter ulykken; de evakuerte mer enn 100 000 mennesker i nærheten av Fukushimakraftverket, og de delte ut jod-tabletter for å beskytte mot radioaktivt jod. Den generelle befolkningen skal ikke få mer enn 1 milliSievert ekstra stråledose per år som følge av denne ulykken: dette betyr at den japanske befolkningen totalt kommer på en årsdose som er lavere enn den en gjennomnsnittlig nordmann får per år (det naturlige strålenivået i Norge er generelt høyere enn det er i Japan). 
4 mennesker mistet livet i Fukushima-ulykken: 
  • 1 person fikk hjertestans under jordskjelvet
  • 1 person ble tatt av bølgen
  • 2 personer døde i ulykker ifb opprydning (1 i en eksplodjon og 1 ble klemt i hjel av en kran eller noe...). 

Det er lite trolig at man vil får strålingsrelaterte dødsfall etter Fukushima-ulykken i den generelle befolkningen - og dette er altså resultatet av den nest verste kjernekraftulykken noensinne.

I dødsfall per TWh produsert strøm er det fortsatt ingenting som sikrere enn kjernekraft.


Ok, koz og klemz <3<3<3

2

Publisert 2 kommentarer til Communicating Scientific Research :D
Som jeg har nevt tidligere i dag, og i går, så hadde jeg min første innlevering i Communicating Scientific Research-kurset i går kveld - og det ble en sen kveld, siden jeg fikk beskjed litt sent om at jeg hadde fått plass på kurset.

 

Utfordringen på denne første innleveringen var å presentere forskningen min på ca 6,7 slides (det er jo nesten ingenting :/ ), og jeg valgte da å fokusere på hovedresultatet fra mastergraden/min første publiserte artikkel på doktorgraden; nemlig det at man kan bruke thorium-brensel i allerede eksisterende reaktorer, og at under visse forutsetninger kan man få en DRAMATISK reduksjon av radioaktivt avfall 😀
Det ble som dere skjønner litt hastverksarbeid (beklager for eventuelle feil eller dårlige setninger - hadde bare ikke tid til å tenke på det i går 🙁 ), men jeg deler slidesene her allikevel:

 

 

Så vidt jeg kan forstå (vi har jo ikke hatt noen forelesning ennå, så dette var vel mest som en skikkelig forberedelse til vi skal møtes på mandag), så er det veldig stort fokus på det visuelle, og bruk av bilder - og LITE skrift. Absolutt ikke noe jeg er uenig i her, og jeg har fra før av pleid å ha som en tommelfingerregel at jeg skal ha minst ett bilde per slide - men her tas det jo nesten ut i det "ekstreme"...tror det kan bli veldig bra, for å lære seg å bli kort og poengtert er jo gull (og jeg har dessuten en tendens til å prate litt mye; "legg på en krone så prater du for en tier", sier mamma om meg 😛 )
Nok om det, nå skal jeg løpe og møte Torkil og Tobias, vi skal gjøre en liten TeamTorkil-pub-til-pub på Blindern.
GOD HELG, SØTESTE <3
 
 

Publisert Legg igjen en kommentar til Aftenposten og Apollon i dag :D

I dag kom artikkelen fra Apollon (UiO sitt forskningsmagasin) på nett, pluss at samme saken fikk nesten to hele sider i Aftenpoten - STAS!

Kort fortalt så oppsummeres egentlig budskapet i artikkelen med dette bildet (som jeg har stjålet fra Apollon 😛 ): 
Fissilt materiale fra (russiske) atomvåpen + (norsk) thorium = massemasse energi, og 95% mindre langlivet avfall <3

Det er superflinke og alltid hyggelige journalist Yngve Vogt som har laget saken; stor takk til ham - som alltid klarer å forklare vitenskap på en god, interessant og forståelig måte - og dermed få oss forskerne til å se bra ut 😉

Atomvåpen kan altså, faktisk, brukes til noe fornuftig - dét tror jeg alle er enige om at er en god ting.

3

Publisert 3 kommentarer til Sunniva tipser: Sellafield

God ny uke alle skjønneste leserne mine <3<3<3

Med jevne mellomrom får jeg spørsmål om Sellafield og hva jeg tenker og mener om dette anelegget. Jeg pleier å svare at jeg ikke har satt meg såååå uttrolig godt inn i saken, og helst ikke vil si så mye mer om dét...men i dag vil jeg gjerne dele en liten historie - Fun Fact, om du vil - om Sellafield og technetium-utslipp derfra 😉

Sellafield har jo blitt veldig kritisert for å slippe ut technetium-99, og det er jo ikke bra at de gjør det, men hvor ille er det sånn egentlig? For de radioaktive partiklene har jo fulgt strømmen fra Storbritannia og opp til kysten vår, også har vi kunnet måle radioaktiviteten i feks norsk hummer...
På det aller meste har det vært målt 42 becquerel (Bq) av Technetium-99 i kjøttet til hummeren vår :/ Hvis man regner om dette til stråledose så tilsvarer dette at en voksen person (som veier 70 kg) får en dose på 27 nano-sievert ved å spise én kg hummer.
Men er det mye eller lite, liksom?

Det er lite...!

En gjennomsnittsnordmann får hvert år en stråledose (ioniserende stråling/radioaktivitet) på ca 4 milli-sievert. Det betyr at hvis man skulle få en stråledose fra technetium-99 i hummer tilsvarende denne "bakgrunnsdosen" i ett år, så måtte personen ha spist 150 tonn hummer....!

Altså, utslippene burde jo selvsagt egentlig være på null - La Hague i Frankrike har visst ikke utslipp av technetium-99, så det burde være fullt mulig for Sellafield óg...men vi må jo allikevel ikke miste hode og bli hysteriske uten å se på hva disse utslippene faktisk betyr, da, liksom 😉