Kategori: kjernekraft

På plakaten i dag står det egentlig ren forskningsdag, men det blir jo ofte andre ting som sniker seg inn - altså, har man deadlines så har man deadlines - og jeg har deadlines 😛 Dermed er det selvsagt fremdeles analyse, og et møte med veileder-Sunniva klokken ett som skal gjennomføres, men i tillegg så må jeg forberede meg til et viktig (og kjipt) møte i morgen, og "Sushi og Kjernekraft"-manus skal også leses inn i morgen, så disse må jobbes litt med. Dessuten så var det en tekst i Aftenposten Viten om thorium i går, som var litt vel "halleluja" (dessverre) som jeg har veldig lyst til å skrive litt om - hvis jeg bare klarer å finne tid...

Apropos Sushi og Kjernekraft: Jeg har nå vært hjemme like lenge som jeg var i Japan, men jeg merker at jeg fremdeles ikke har "landet", og siden jeg ennå ikke har delt den siste dagen der med dere, så kommer det noen snaps fra den her 🙂

9 hele dager ble det altså i Japan, pluss reisen nedover og reisen tilbake - 11 dager totalt vekk fra landet i nord, og ikke minst vesle-jenta <3 Den siste dagen vår i Japan ble brukt i Tokyo, på å "stresse" rundt og fikse de siste tingene som ennå ikke var helt i boks; det meste fikk vi til, men ikke alt, og sånn er det bare - man gjør så godt man kan, mer enn det er jo ikke mulig 😉

Vi kunne jo selvsagt ikke avslutte den fantastiske Japanreisen på noen annen måte enn med å synge karaoke (som jeg elsker!) - på ekte japansk vis, i vårt egne karaoke-rom <3<3<3 Hadde jeg hatt bilder eller video av meg selv skulle jeg gjerne lagt ut, men jeg har dessverre bare video av de andre, og jeg tror kanskje ikke de har så lyst til at jeg skal dele det 😛

Flyturen tilbake gikk veldig fint, og jeg sov nesten hele turen - deilig (så deilig som det kan få blitt å sove sittende i et trangt flysete). Nedover sov jeg jo nesten ingenting, så jeg tror kanskje trikset er å ha et alvorlig underskudd på søvn - da er det helt uproblematisk å sove i timevis.

Kjære alle fine søteste - nå er jeg faktisk tilbake i Norge igjen... Landet halv åtte i går kveld, men var ikke hjemme så lenge, da; for nå er jeg plutselig i Tromsø - fra deilig sol og sommertemperatur i Tokyo, til Oslo, til Tromsø med overskyet, snø og fire grader 😛 Selv om jeg er ferdig med Japan-reisen, i alle fall sånn rent fysisk (kommer til å ta laaang tid før jeg er mentalt ferdig med den reisen - hvis det i det hele tatt kommer til å skje 😉 ) vil jeg allikevel skrive om resten av turen (rakk jo dessverre bare til og med dag 6 mens jeg faktisk var der, fordi det var så sinnsykt travelt), og om noen dager har jeg også lyst til å lage en liten oppsummering og kanskje dele noen tips med dere. Høres det fint ut?

Dag nummer syv tilbrakte vi i Tokyo igjen, og var rundt omkring og gjorde mange "småopptak"; vi så på psycho-forsidene på bladene, spiste enorme mengder deilig sushi, og var på laundromat. "Brusautomatene", som fins absolutt overalt (ryktene sier de er på toppen av Mount Fuji, til og med), selger vann, grønn te, diverse kaffer (både kalde og varme), vin og øl - bla. Jeg testet også rosa glow-armbånd <3<3<3

Denne "dagen" startet med avreise fra hotellet klokken kvart over tolv (midnatt), og en kjøretur ut av byen. Klokken halv to startet vi på gåturen som skulle ta oss 600 høydemeter opp til toppen av mount Takao, der vi ville filme soloppgangen. Det var en tur der jeg hadde øyeblikk da jeg tenkte at "er dette egentlig en fryktelig god idé? Fire nordmenn ut i totalt mørke opp mot toppen av et fjell i Japan, der ingen er kjent, og en av rutene betegnes som "dangerous" om natten, fordi det er et bratt stup på den ene siden av stien/veien (vi gikk selvsagt ikke denne ruten, men endte allikevel opp på den, det siste stykket til toppen), med skilter hele veien opp der det var bilde av to aper; en liten, søt, og en stor sint, med japansk skrift under (advarsel?) ?!?".

Vi kom oss heldigvis til toppen av Takao, og vi fikk med oss skiftet fra totalt mørke, til lysning, til soloppgang - og det var rett og slett magisk 🙂

Det siste stykket ned fra mount Takao tok vi verdens skumleste kabeltrikk (kanskje ikke den skumleste, men i alle fall var den fryktelig fryktelig bratt), før det bar avgårde til mount Fuji. Igjen helt magisk; vi fant til og med et blomstrende kirsebærtre <3

I nitiden på kvelden var vi tilbake i Tokyo, og selv om vi hadde sovet litt i bilen (i følge Johann sovnet jeg foroverlent med siden av pannen dunkende inntil vinduet - det var antageligvis grunnen til at jeg våknet opp med armen helt våt av sikkel 😛 ) ble det en ganske lang dag - 19/20 timer fra vi forlot hotellet til vi var tilbake...ligge på latsiden kan man gjøre andre steder enn i Japan 😉

Dag 6 gikk turen til byen Nikko og det utrolige, vakre tempelet i skogen der. Det var igjen tog som måtte til, men en betydelig kortere tur denne gang, enn dagen før (1.5 timer, eller noe); som gjorde at vi kunne stå opp til normal tid - som allikevel ikke er så "normalt" når man har vært ute og natt filmet til klokken seks på morgenen 😛 

En nydelig dag var det uansett, og deilig for kropp og sjel å bevege seg vekk fra neonlys og farger og bråk, og ut i naturen, og vakker, gammel japansk arkitektur. Som "vanlig" deler jeg et bilderas fra dagen med dere, før jeg må slukke lyset her på hotellet i Tokyo - klar for en lang (den andre på denne turen 😉 ) natts søvn før den aller siste dagen i Japan...*rart*

God kveld fra Tokyo fineste hjertecupcakes <3 Dette er altfor sent, jeg vet, men jeg har liksom bestemt meg for at jeg VIL lage et lite blogginnlegg der jeg deler bilder fra dagene mine her nede hver dag, så da får det heller bare være at de kommer noe forsinket; dag 6 er egentlig over her i Japan, men dagens innlegg er om dag fire - sånn må det bare bli... Som et lite plaster på såret sender jeg også med en liten bildehilsen direkte fra hotellsengen her i Tokyo; i ekte Japan-posestyle - heeelt nylært 😛

Her er det "dessverre" så travle dager at det er veldig liten tid til å blogge - eller for å si det på en annen måte; vi utnytter virkelig tiden vi har her maksimalt - noe som jo er veldig fornuftig, da, slik at vi kommer hjem med mest mulig materiale, og kan lage et best mulig resultat 😉 Dag fire startet med at vi dro ut for å filme soloppgangen, men det var veldig disig og grått, så noen sol fikk vi ikke med oss. Det som derimot skjedde var at da vi akkurat var ferdig med morgenfilmingen, og hadde bestemt oss for å dra tilbake til hotellet slik at vi skulle få noen timers sammenhengende søvn (mer enn 1 time og 45 minutter, liksom) var at det begynte å riste. Naive nordmenn (og en svenske) som vi er, tenkte vi at vi syns det var rart at toget skulle lage sååå mye risting... Jeg tror nesten jeg må skylde på blandingen naive skandivaer, som dessuten har et stort underskudd på søvn, for at vikke klarte å legge sammen to og to - altså, vi sto på bakken, ved siden av en av de virkelig store skyskraperne, og toget får jo faktisk ikke bakken til å riste sånn - det var selvsagt et jordskjelv vi opplevde - noe vi fikk vite da vi kom tilbake til hotellet. Ikke helt sikker på hvor sterkt jordskjelvet var, i norske aviser sto det 6.1, men de sa 5 her i Japan (ut i fra det jeg muligens forstår av japansk TV 😉 ); men det var nok til at det ble sendt på TV flere ganger - og det var kraftig nok til at heisene ikke virket. Siden jeg følte meg desperat etter søvn endte det med at jeg gikk opp 22 etasjer, bare for å bli liggene i sengen og gruble, og vente på nye, kraftigere skjelv 😛 Sovnet til slutt etter at realist-Sunniva tro til og sa at jordskjelvet som rammet Japan i mars 2011 (det som utløste tsunamien, og skadet Fukushima-kratfverket) var 1000 eller 10 000 ganger kraftigere enn det jordskjelvet vi opplevde. Så jeg må vel nesten bare krysse det av på listen over ting å oppleve: jordskjelv i Tokyo *check* 😛

På kvelden denne fjerde dagen var på "Robot-show" - noe som rett og slett bare var insane, i mangel av andre ord. Det var bare helt ubeskrivelig, på alle mulige måter...etter dette kom omsider Jo og Christian og joinet oss her i Japan, og sammen avsluttet vi kvelden på et lite, lokalt spisested, i en veldig trang og spennende gate.

Nok prat, her er bideras fra den 4. dagen i Tokyo 😉